Samboer utsetter barneønsket

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og min samboer har vært et par i 3 år og har det veldig fint sammen. Jeg er 34 år og han 38. Vi har reist på flere eventyr sammen, har god lidenskap og mye gode felles venner. Vi har kjøpte en større leilighet sammen som vi nylig har flyttet inn i. Planen var å starte opp prøvingen med å få barn, men så sier samboer at han ikke er klar likevel og at han trenger tid til å erfare seg selv som kjæreste og og mer flyt i ny hverdagen. Jeg er hans første kjæreste. Jeg har sluttet på prevenasjon for et år siden og han er ansvarlig for dette (har sagt at jeg er klar så han må stå ansvarlig). Han slurver en del med prevensjonen, så han kan han ikke være livredd for barn, virker mest som at han ikke tør å ta en endelig avgjørelse og overlater ting til tilfeldighetene. Han er omsorgsfull og vi deler arbeidsoppgaver på en god måte, så jeg er ikke redd for at han ikke vil stille opp. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 8c5a5...b12

[AnonymBruker]

Ikke klar for barn allikevel = jeg er blitt usikker på forholdet 

Stort sett.

Anonymkode: acfb3...812

[AnonymBruker]

Han er klar for barn, bare ikke med deg.... dessverre

Anonymkode: 9aea9...614

[AnonymBruker]

Høres ut som han blir pappa snart.

Anonymkode: 4dc29...4fc

[Ibot]

Han virker umoden. Om han dessuten slurver med prevensjon, hvilke tanker har han om du blir gravid og han «ikke er klar»? Spør ham om det. Og hvilke tanker har du om dette, ikke minst… Det kan ikke skure og gå på denne måten. Du må ha en avklaring, dere må bli enige, og dersom han ikke vil ha barn må han slutte umiddelbart med å ha ubeskytta sex. Du må dessuten få muligheten til å finne en mann som tør før du blir for gammel, dersom det er sånn at han skal feige ut.

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere må snakke sammen, det kan være alt fra kalde føtter til at han oppriktig ikke ønsker det. Det er liksom en ting å ønske det i teorien, til at det faktisk virkelig sksl skje. Jeg hadde en venninne som fikk panikk når hun ble gravid, selv om de hadde prøvd lenge og til og med tatt kontakt for utredning. Hun fikk fullstendig hetta, og vurderte seriøst abort. Når hun fikk summet seg gikk det jo over. 

Anonymkode: ee3c4...b48

[AnonymBruker]

Trenger tid til å erfare seg som kjæreste - etter tre år??  Hm.. dette hadde vært et slag i magen for meg må jeg si.  Kan jo hende at alvoret i det hele plutselig gikk opp for han, men allikevel... her må det enten en god prat til, eller så får du bare la ting skje og blir du gravid ja da er det jo ikke noe problem? .... 

Anonymkode: ee6e2...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hei.

Jeg og min samboer har vært et par i 3 år og har det veldig fint sammen. Jeg er 34 år og han 38. Vi har reist på flere eventyr sammen, har god lidenskap og mye gode felles venner. Vi har kjøpte en større leilighet sammen som vi nylig har flyttet inn i. Planen var å starte opp prøvingen med å få barn, men så sier samboer at han ikke er klar likevel og at han trenger tid til å erfare seg selv som kjæreste og og mer flyt i ny hverdagen. Jeg er hans første kjæreste. Jeg har sluttet på prevenasjon for et år siden og han er ansvarlig for dette (har sagt at jeg er klar så han må stå ansvarlig). Han slurver en del med prevensjonen, så han kan han ikke være livredd for barn, virker mest som at han ikke tør å ta en endelig avgjørelse og overlater ting til tilfeldighetene. Han er omsorgsfull og vi deler arbeidsoppgaver på en god måte, så jeg er ikke redd for at han ikke vil stille opp. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 8c5a5...b12

Jeg hadde avsluttet forholdet og fått barn på egenhånd.

 

Dette er ikke en mann jeg ville fått barn med og hatt delt omsorg med i 18-19 år.

 

Hvis mannen ikke har funnet seg selv, eller funnet ut av hvem han er i nesten av alder av 40 år - så gjør han det aldri.

Anonymkode: 28f6c...903

[AnonymBruker]

Han er 38 år gammel og har ikke vært kjæreste med noen før dere ble sammen for tre år siden. Da kan jeg godt forstå at han trenger en del tid på at tanken skal modne. Der du tydeligvis har vært sikker på barneønsket lenge, har ikke han tenkt like mye på det. 

Men når det er sagt: han må bestemme seg snart! 

Anonymkode: c286a...20c

[AnonymBruker]

Min gode venninne var passert 30, hadde en mann hun hadde vært sammen med i 10 år. De hadde det bra. Hus ferdig pusset opp, stabile gode jobber, begge klare på at de ønsket barn. Så fikk hun helt babyfeber og var klar for å ha baby i går. Og han ble da stressa. Ikke fordi han ikke ønsket, men forsi han følte på et press og han ønsket at prosessen skulle være hyggelig. Hun ble frustrert, han følte mer press, hun ble mer frustrert. Når de fikk snakket skikkelig så forstod hun hva han egentlig følte på og roet presset litt. 2 mnd senere var de gravide. 

 

Å skulle starte prøving på ekte er skummelt, selv når man vil. Og mens kvinner ofte ser for seg at det kan ta lang tid ser menn ofte for seg å få beskjed om positiv test i morgen. 

Hva din kjæreste tenker er umulig for oss å si, du må rett og slett snakke med han med åpenhet og nysgjerrighet. 

Anonymkode: cbba5...6e2

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i tre år, har vært samboere allerede, har opplevd mye sammen disse tre årene, mange felles venner, og dere har akkurat kjøpt en større leilighet og skulle begynne å prøve seriøst på å få barn...

Og han unnskyldning for å ikke få barn at "han trenger tid til å erfare seg selv som kjæreste og og mer flyt i ny hverdagen".

Da står du igjen med det faktum at enten har han ikke vært ærlig med deg tidligere - eller han er det ikke nå.

Uansett svar på dette er han tydeligvis en mann du ikke kan stole nok på.

 

Jeg hadde gitt ham én sjanse til å være 100 % ærlig med deg - for det er han ikke nå!

 

Skal jeg tippe har han nå kalde føtter fordi du er den eneste kjæresten han har hatt. Og så har han begynt å få tanker om at kanskje han kan finne en annen, at han vil ha mer "erfaring" med damer før han slår seg til ro og livet blir "seriøst".

At en voksen mann på 38 år, som har vært kjæreste med deg i tre år, vært samboer med deg allerede - han trenger selvfølgelig ikke "tid til å erfare seg selv som kjæreste og mer flyt i ny hverdagen". Dette er bare tull av ham, og han ønsker å tro at du er så dum at du skal tro på ham. 

En mann du skal få et planlagt barn med, han bør du ha et minimumskrav til - at han er ærlig med deg. Det er ikke denne mannen. Om han ikke har erfart seg selv som kjæreste nok etter tre år - da er han egentlig ikke veldig interessert i dette forholdet.

Anonymkode: c45bc...63f

[AnonymBruker]

Du har ikke tid til å vente. Starte skikkelig prøving nå eller avslutt forholdet.

Anonymkode: 42bbd...e20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min gode venninne var passert 30, hadde en mann hun hadde vært sammen med i 10 år. De hadde det bra. Hus ferdig pusset opp, stabile gode jobber, begge klare på at de ønsket barn. Så fikk hun helt babyfeber og var klar for å ha baby i går. Og han ble da stressa. Ikke fordi han ikke ønsket, men forsi han følte på et press og han ønsket at prosessen skulle være hyggelig. Hun ble frustrert, han følte mer press, hun ble mer frustrert. Når de fikk snakket skikkelig så forstod hun hva han egentlig følte på og roet presset litt. 2 mnd senere var de gravide. 

 

Å skulle starte prøving på ekte er skummelt, selv når man vil. Og mens kvinner ofte ser for seg at det kan ta lang tid ser menn ofte for seg å få beskjed om positiv test i morgen. 

Hva din kjæreste tenker er umulig for oss å si, du må rett og slett snakke med han med åpenhet og nysgjerrighet. 

Anonymkode: cbba5...6e2

Menn har all tid i verden til å få barn.

Det har ikke kvinner. 
 

Menn må slutte å oppføre seg som at det er fullstendig urimelig av kvinner at de ønsker å prøve å få barn når de er i 30-årene. 
 

Folk må også slutte å tro at fertilitetsproblemer er noe som vil kunne ramme alle andre enn dem

Anonymkode: 28f6c...903

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok også stilt et ultimatum. Du er 34, TS, det er ikke ungt. Om 5-6 år er vinduet for barn mest sannsynlig lukket. 

Hvis dere gjør det slutt bør du overveie å få barn på egenhånd om du virkelig vil ha det. Så kan en ny kjæreste evt adoptere de senere.

En på 38 som aldri har hatt kjæreste og som får kalde føtter? Han har problemer med å binde seg. 

Anonymkode: 58c68...fee

[AnonymBruker]

Hm

Her er det litt fram og tilbake. Du har sluttet med prevensjon og er klar sier du. Ansvaret ligger nå på han. Du ubevisst presser han litt føler jeg. Og han vil kanskje ikke planlegge slike ting. Det blir på en måte kunstig fordi det er skapt en forventning fra deg. Kjenner meg litt igjen. Blir litt vanskelig når noen presser meg opp i et hjørne eller forventer noe jeg ikke er helt klar for. I tillegg er jeg lite glad i å planlegge hele tiden, liker heller at ting blir tatt litt på sparket eller kommer som en overraskelse (positiv eller negativ). Når noen skal planlegge alt hele tiden, tar det vekk litt av spenningen og det liker jeg også dårlig. Kanskje han er slik ? 
Dessuten har dere nettopp flyttet sammen og kanskje han trenger tid til å lande. Presser du han for mye, ja det kan gå gale veien. 
Siden han stresser så mye med prevensjonen også kan tyde på at han er delt: skal han gi etter for deg eller skal han hoppe i det eller hva. 
 

Dere må ta en skikkelig prat. 

Anonymkode: 61a93...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Menn har all tid i verden til å få barn.

Det har ikke kvinner. 
 

Menn må slutte å oppføre seg som at det er fullstendig urimelig av kvinner at de ønsker å prøve å få barn når de er i 30-årene. 
 

Folk må også slutte å tro at fertilitetsproblemer er noe som vil kunne ramme alle andre enn dem

Anonymkode: 28f6c...903

Helt enig med deg. Og man skal absolutt ikke akseptere å vente og vente i den alderen. 

Poenget mitt var at menn ofte har helt annet referanseverk for hvordan de tenker, og at en faktisk skikkelig samtale er det man må ta for å vite hva nøyaktig han tenker på. Noenganger er ikke den reelle årsaken det man får fortalt først. Og at slikt kan dukke opp selv når man har vært sammen i mange år og begge vil og er positive, når den ene plutselig kjenner at det er på tide mens den andre ikke har vridd hodet dit helt enda. Og så er det jo sånn at man må forholde seg til det han sier. Er han klar på at det ikke er aktuelt nå så er det helt rimelig å si at da må vi avslutte så jeg kan få barn nå. Det er helt rimelig med ultimatum om dette i den alderen om alle realiteter er tydelig på bordet. Det bare virket som at det ikke var helt tydelig her. 

Anonymkode: cbba5...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig med deg. Og man skal absolutt ikke akseptere å vente og vente i den alderen. 

Poenget mitt var at menn ofte har helt annet referanseverk for hvordan de tenker, og at en faktisk skikkelig samtale er det man må ta for å vite hva nøyaktig han tenker på. Noenganger er ikke den reelle årsaken det man får fortalt først. Og at slikt kan dukke opp selv når man har vært sammen i mange år og begge vil og er positive, når den ene plutselig kjenner at det er på tide mens den andre ikke har vridd hodet dit helt enda. Og så er det jo sånn at man må forholde seg til det han sier. Er han klar på at det ikke er aktuelt nå så er det helt rimelig å si at da må vi avslutte så jeg kan få barn nå. Det er helt rimelig med ultimatum om dette i den alderen om alle realiteter er tydelig på bordet. Det bare virket som at det ikke var helt tydelig her. 

Anonymkode: cbba5...6e2

Du skriver at noen ganger er ikke den reelle årsaken det man først får fortalt...

Vel, det første Ts ble fortalt var at han også var klar for å begynne å starte prøvingen seriøst etter at de hadde flyttet inn i sin nye, større leilighet.

Nå, etter at de har flyttet inn i leiligheten, da kommer han plutselig med en hel annen historie, om at han først må få erfare seg selv som kjærest... selv om han altså har vært kjæresten og samboeren til Ts i tre år allerede...

Hvor mange versjoner skal Ts vente på før hun ev. får sannheten?

 

En mann på nesten 40 år som er så umoden, så usikker, og kommuniserer så elendig, han er ikke et godt farsemne, ikke et godt partneremne. Siden han også føler han selv etter tre år som kjæreste med Ts, fremdeles ikke har fått erfare "seg selv som kjæreste", da må man bare anta at han har en god del tanker om hvordan han selv vil være som kjæreste med andre, siden han aldri har vært sammen med andre enn Ts.

Han er uansett ikke ærlig med henne, for den forklaringen han nå har gitt, den er ikke logisk og ikke troverdig.

Anonymkode: c45bc...63f

[AnonymBruker]

Du mener dere er klar fordi dere har opplevd eventyr og har felles venner? Det er jo han som gir mening her som vil teste hvordan hverdagen i samme hus fungerer. Det er hverdagen som betyr noe, ikke ferier og felles venner.

Anonymkode: fa0bd...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du mener dere er klar fordi dere har opplevd eventyr og har felles venner? Det er jo han som gir mening her som vil teste hvordan hverdagen i samme hus fungerer. Det er hverdagen som betyr noe, ikke ferier og felles venner.

Anonymkode: fa0bd...d16

Hun skriver at de har kjøpt en større leilighet, dvs. de har vært samboere allerede før denne større leiligheten.

Anonymkode: c45bc...63f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du mener dere er klar fordi dere har opplevd eventyr og har felles venner? Det er jo han som gir mening her som vil teste hvordan hverdagen i samme hus fungerer. Det er hverdagen som betyr noe, ikke ferier og felles venner.

Anonymkode: fa0bd...d16

Ingenting han gjør, gir mening. Han har overtatt ansvar for prevensjon og bruker dette - innimellom...samtidig som han sier de ikke kan få barn nå. De kommer jo til å bli foreldre....

Anonymkode: 4dc29...4fc