Savn etter barnefar/barnemor/eks

[AnonymBruker]

Savner dere eksen etter forholdet tok slutt og eventuelt hvis ikke, hvor lang tid gikk det før du var over ham/henne? 

Anonymkode: 3b77c...9df

[AnonymBruker]

Det er ikke veldig lenge siden identisk tråd?

Anonymkode: c76f0...86b

[AnonymBruker]

Jeg savner ham. Vi har begge gått videre. Vil ikke ha ham tilbake og tenker ikke på ham på den måten, men savner ham som den vennen han var. Vi har ikke kontakt lenger. Vi er begge glade i hverandre. Han har ny, jeg har ny. Men tenker på ham hver dag, lurer på om han har det bra. Det er det viktigste. Angrer på bruddet, ja men det hadde aldri funka i lengden uansett. Har det ikke bedre med min nye enn med eksen, bare annerledes. 

Anonymkode: a65ac...469

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. 

Anonymkode: 32cd6...8e3

[AnonymBruker]

Nei, men tar meg i da jeg vil fortelle eksen noe jeg har gjort eller er stolt over og så kommer jeg på at han er jo en eks….Vi var sammen fra jeg var 15 til 44, så hele ungdomstiden og tidlig voksentiden, så det er nok natuuat jeg gjør dette, vet ikke om noe annet. Men han var ikke noe god samtalepartner for meg, vi hadde ikke samme humor, veldig ulike og snakket forbi hverandre istedenfor med hverandre. Og så var vi ikke gode for hverandre heller, både jeg og han gjorde ting som førte til brudd tilslutt. Kjenner kun på sorg og tristhet i forhold til barna, at kjernefamilien er oppløst. Men savner det ikke, for jeg hadde det ikke bra mentalt sett. Gråt hver nyttårsaften mtp enda ett år til sammen med han. Så første nyttår som separert/skilt var en god nyttårsaften. Den beste på mange år.

Anonymkode: 3b209...58d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri savnet min eksmann og barnefar etter bruddet, men vi er gode venner. Det har vi vært hele tiden. 

Anonymkode: b5345...6f1

[AnonymBruker]

Nei, men det tok nok et par år før hun var ute av tankene i det daglige. Var jeg som avsluttet, men tungt likevel etter 20 år sammen.

Anonymkode: 6167a...8d9

[AnonymBruker]

Jeg savner ikke han som kjæreste, men jeg savner at familien var hel om det gir mening.

Anonymkode: a80d9...1ab

[AnonymBruker]

Det har gått tre år siden skilsmissen. Vi er veldig gode venner, likevel tar jeg meg selv i å savne «oss» mer og mer. Jeg prøver da å minne meg på at vi hadde det ikke bra sammen som par, og at jeg har et helt annerledes liv nå, som jeg ikke hadde hatt om vi fremdeles hadde vært sammen. Jeg føler liksom jeg har vokst som menneske disse årene, og at det nå kanskje kunne fungert igjen. Han har gått videre med ny partner. Jeg har ingen, så det er litt sårt. Vi har felles barn, så kan heller ikke kutte han ut av livet.

Anonymkode: 0aa39...6a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Savner dere eksen etter forholdet tok slutt og eventuelt hvis ikke, hvor lang tid gikk det før du var over ham/henne? 

Anonymkode: 3b77c...9df

Å herregud nei. Har 2 barnefedre. Ville heller dødt enn å vært sammen med de. Vold og overgrep er ikke noe særlig. Frysninger selv mange år etter. 

Anonymkode: 02a8c...8ba

[AnonymBruker]

Savner ikke livet med ham, men savner at han var praktisk anlagt så vi fant mye løsninger hjemme som jeg nå må betale noen for. Savner også humoren, vi lo veldig mye sammen.

Jeg er sammen med verdens beste nå, og ville aldri gått tilbake, men en "bakside" av all hans godhet er at han ikke klarer å være sarkastisk/ spydig med meg. Selv om jeg er veldig klar over at han aldri ville sagt noe stygt til meg så klarer han det ikke på spøk heller 😅 Det viser hans tvers gjennom gode natur, men jeg er vant til den typen humor og kan savne det innimellom- selv om jeg ikke savner eksen. 

Anonymkode: cf7a0...b12

[AnonymBruker]

Det er halvannet år siden for vår del.

Forholdet var preget av sjalusi og kontroll, og jeg var både isolert og et skall av meg selv på slutten. Jeg har det på alle måter bedre i dag, og jeg svaner han verken som en venn eller kjæreste, men jeg kjenner jo absolutt på savnet etter en "hel" familie.

Jeg har en kjæreste, men vi er ikke samboere. Familien min bor nært, og de stiller opp masse, men jeg føler ofte på det at jeg er alene med barn. Nå er jeg jo ikke nødvendigvis det, men likevel. Da savner jeg det å være to foreldre som er sammen om barna, opp- og nedturer. Når barna sovner kl 19 så kan jeg ikke ta en rask tur på butikken eller trene, og skal jeg møte venner så må de komme til meg. Så både praktisk og emosjonelt så er det jo et savn i å være to, men ikke et direkte savn etter barnefar som person.

Det stikker jo også når barna spør, savner pappa, sier at de ønsker å være sammen alle sammen osv. Det savnet går kanskje aldri helt over for dem, selv om det forhåpentligvis ikke er noe de vil føle på hele tiden, og jeg tenker det blir litt det samme for meg.

Anonymkode: 7ddbe...71e

[AnonymBruker]

Jeg savner eksen voldsomt, selv etter mange år. 

Men jeg vet også at det som jeg savner mest er det å være to, ha en felles familie, en felles slekt og en felles historie. (Var sammen med han hele mitt voksne liv) 

Jeg vet at en ny mann aldri kan hverken reparere eller erstatte de tingene jeg savner. Jeg har ikke ny kjæreste, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å få lyst på heller.. 

Anonymkode: cf5f4...3e1

[AnonymBruker]

Nei.

Jeg var ferdig med det ekteskapet lenge før jeg forlot det. Tok dermed null tid å være over min eks. 

Vi er fortsatt gode på å være foreldre sammen, og har dermed mye kontakt. 

 

Anonymkode: 0cc54...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

men tar meg i da jeg vil fortelle eksen noe jeg har gjort eller er stolt over

Hahha... Min eks ringer meg når noe har skjedd. Hvis han har oppnådd noe på jobb og lignende, så ringer han! Så glad og stolt. Han er far til barna. Jeg bare synes det er litt morsomt da. 

Det tok vel 2-3 år, og kanskje enda litt lenger før jeg var over sorgen. Han gikk først, angret, men da var det for sent. Han angret da jeg fant mannen min. 

Men nå er dette veldig lenge siden. Det er vel 20 år siden det ble slutt. Ungene er store. Men han ringer fremdeles når noe stort skjer  

Anonymkode: fe7bd...fe3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg savner ham. Vi har begge gått videre. Vil ikke ha ham tilbake og tenker ikke på ham på den måten, men savner ham som den vennen han var. Vi har ikke kontakt lenger. Vi er begge glade i hverandre. Han har ny, jeg har ny. Men tenker på ham hver dag, lurer på om han har det bra. Det er det viktigste. Angrer på bruddet, ja men det hadde aldri funka i lengden uansett. Har det ikke bedre med min nye enn med eksen, bare annerledes. 

Anonymkode: a65ac...469

Jeg har de samme følelsene for min eks, vi begge har godt videre. Jeg håper hun har de bra no. Hun var en kjempe person. Vi passet ikke i sammen som et par på grunn av avstand osv. av og til kunne jeg ønsket å høre om det går bra med hun for som en venn var hun fantastisk.

Anonymkode: 109ea...9d4

[AnonymBruker]

Aldri. Selvfølgelig synd at han ikke har klart å være en pappa for barnet vårt, men tivolionkel får være godt nok. 

Barnet vårt er helt perfekt på alle måter, og elsket av meg og mine herfra til evigheten. Barnet kommer til å kunne gjøre og bli akkurat det hen vil. Jeg elsker de gode skussmålene og den flotte personen hen er, og jeg vet med sikkerhet at far ikke har bidratt en tøddel, verken emosjonelt, praktisk eller økonomisk.  Aldri om han kan komme og si han har vært en del av barnets liv. Alle taler, merkedager, og all den tid barnet (som ikke er så liten lenger) mest sannsynlig blir å se i offentligheten de neste tiårene, far vet utmerket godt at han har bidratt med sperm og at det ikke gjør han til en far eller forbilde. 

Far er ikke til inspirasjon, men til skrekk og advarsel til hvordan man IKKE skal være far. 

Heldigvis er han noen andre sitt problem nå. Jeg/vi lever fredelige liv. Hos far er det fortsatt kaos, konflikter, mye penger, flotte jobber og verv, nye investeringer, reiser, osv osv osv. Alltid noe kaotisk på gang, konkurser, oppsigelser, konflikter innad i familien, plutselig snakker ikke de sammen, den og den kan ikke komme i bryllup osv. Jeg er så inderlig glad jeg er ute av det der. 

Anonymkode: 87c90...18d

[AnonymBruker]

Nei, var ferdig mentalt før bruddet.

Anonymkode: 4fcb2...534

[Mardina]

Savner overhodet ikke eksene mine. I hvert fall ikke den siste. Ekser er ekser av en grunn, tenker jeg. 

Tok meg et par uker å komme over han. Så gikk jeg videre i livet. 

[AnonymBruker]

Savner ikke barnas far nei, kunne aldri blitt sammen med han igjen. Vi samarbeider godt om barna. Thats it. 

Savner min siste eks som jeg ikke har barn med. Det forholdet var veldig intenst og det var mye greier. Trodde vi skulle klare å holde sammen, så det bruddet tok jeg tungt. Har ikke kjærlighetssorg lenger, men savner han og savner oss. Snart 2 år siden det ble slutt. 

Anonymkode: ab740...6c4