AnonymBruker Skrevet 2. september #1 Skrevet 2. september Hva er egentlig vanlig å akseptere når det gjelder mannens behov for å sette sine egne behov først? Jeg er helt for at man skal være raus med hverandre og kunne gi hverandre litt egentid, men jeg føler det eskalerer helt her. Mannen insisterer på at han skal dra på treningstimer flere ganger i uken, hvor han da blir borte over flere timer. Jeg blir da sittende alene med 2-åring og en liten baby fra middagstid og gjennom legging. Jeg har forsøkt og si at jeg ikke synes dette er ålreit og at det hadde vært fint om han la det til etter leggetid så jeg ikke blir stående med alt alene. Men nei, disse timene er viktige og bare til de tidspunktene. Dette er hva vi står i nå, men hans behov er gjenganger gjennom tiden. Det er ikke lenge siden vi fødte vårt andre barn, og siden det skjedde på natten så la han seg til å sove mens jeg var i fødsel. Senere måtte jeg overtale han til å sove med meg på barsel.. han mente det var best å dra hjem og sove siden han ikke fikk bidratt så mye uansett. Når jeg ser tilbake på det føles det så sårt at det ble sånn. Har mange flere eksempler om jeg skal begynne ramse opp.. har ikke turt å snakke med familie og venner om dette, fordi vet de vil dømme han… men det kan da ikke være normalt at det skal være sånn? Skal sies at han stiller opp på andre måter og tar ansvar for andre ting. Anonymkode: c4d70...9fa 1 15
Sofakona Skrevet 2. september #2 Skrevet 2. september Du må bare være stengt...han ha blitt far ..er barna eller trening mer viktig??? Han jo an jo trene 2 ganger i uka og legging gjør dere enhver dag. Men var han slik ned nr 1 og så? Satt seg selv først...tok han våken netter? Bytte bleier? Fikk du alene rid da? 7 1
alfathealfa Skrevet 2. september #3 Skrevet 2. september Når er han raus med deg? Får du egentid, eller er hans «gave» til deg at han hjelper til? Jeg tenker ikke at man trenger å ha det helt likt eller det samme. Men spørsmålet er vel om dere er partnere som er gjensidig rause med hverandre, om dere deler på ansvaret og begge får tid for seg selv? Hvis han jobber fullt og i tillegg er borte flere timer flere ganger i uka for sin egen hobby, så kan jeg vanskelig se hvordan regnestykket går opp for at den «rausheten» er i et partnerskap? Hva med oppgaver i husholdningen? Er det noe dere har et felles ansvar for, eller er det noe du gjør i tillegg til en to-åring og baby, og så har han fri når han kommer hjem fra noen timer med hobbyen sin? Jeg tenker vel ikke det er vanlig og normalt i den generasjonen som har små barn nå. Men det er nok noen som har det sånn. Spørsmålet er vel hva du vil ha. Er det slik du vil ha det - og hvis nei - kan du få det du ønsker med denne partneren? Hvis det også er «nei», hva er da det du vil gå for? Du bestemmer hvordan du vil ha det. 12 3
AnonymBruker Skrevet 2. september #4 Skrevet 2. september Høres ut som faren til mine barn. Vi er skilt nå. Han skjønte ikke hvorfor jeg gikk. Anonymkode: 899af...3f9 17 2
AnonymBruker Skrevet 2. september #5 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Høres ut som faren til mine barn. Vi er skilt nå. Han skjønte ikke hvorfor jeg gikk. Anonymkode: 899af...3f9 Omg er du meg?! Anonymkode: b29ab...b7f 3 1
AnonymBruker Skrevet 2. september #6 Skrevet 2. september Sofakona skrev (14 minutter siden): Du må bare være stengt...han ha blitt far ..er barna eller trening mer viktig??? Han jo an jo trene 2 ganger i uka og legging gjør dere enhver dag. Men var han slik ned nr 1 og så? Satt seg selv først...tok han våken netter? Bytte bleier? Fikk du alene rid da? Litt vanskelig hele leggeopplegget alene, fordi det er så forskjellig behov med 2 åring og en liten baby.. jeg tar jo med baby bare jeg skal på butikken, for far mener at baby trenger meg og puppen så han er ikke komfortabel med å ha baby alene. ja, han har alltid vært litt sånn. Våkennetter nei?? Haha. Det har aldri skjedd. Søvnen hans er jo så viktig😅 bleier tar han heldigvis, de få timene han er hjemme og barna er våkne.. Anonymkode: c4d70...9fa 1
Sofakona Skrevet 2. september #7 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Litt vanskelig hele leggeopplegget alene, fordi det er så forskjellig behov med 2 åring og en liten baby.. jeg tar jo med baby bare jeg skal på butikken, for far mener at baby trenger meg og puppen så han er ikke komfortabel med å ha baby alene. ja, han har alltid vært litt sånn. Våkennetter nei?? Haha. Det har aldri skjedd. Søvnen hans er jo så viktig😅 bleier tar han heldigvis, de få timene han er hjemme og barna er våkne.. Anonymkode: c4d70...9fa Og slikt har han holdt på siste 3 årene??? 8 1 1
Hmmmmmm Skrevet 2. september #8 Skrevet 2. september Du snakker ikke om det til familie fordi du er skamfull over at du finner deg i det. Bare tull at du spør oss om dette. Sett ned foten eller så pakker du sakene dine og sørger for at han har ungene 50% av tiden. Det fins ikke noe i mellom! 14 1 8
AnonymBruker Skrevet 2. september #9 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Høres ut som faren til mine barn. Vi er skilt nå. Han skjønte ikke hvorfor jeg gikk. Anonymkode: 899af...3f9 Samme. I tillegg til at han ikke hadde noen forståelse av at jeg ikke klarte sex med en jeg følte sviktet meg og barna fullstendig. Anonymkode: 0fa86...a46 10 4 1
AnonymBruker Skrevet 2. september #10 Skrevet 2. september alfathealfa skrev (6 minutter siden): Når er han raus med deg? Får du egentid, eller er hans «gave» til deg at han hjelper til? Jeg tenker ikke at man trenger å ha det helt likt eller det samme. Men spørsmålet er vel om dere er partnere som er gjensidig rause med hverandre, om dere deler på ansvaret og begge får tid for seg selv? Hvis han jobber fullt og i tillegg er borte flere timer flere ganger i uka for sin egen hobby, så kan jeg vanskelig se hvordan regnestykket går opp for at den «rausheten» er i et partnerskap? Hva med oppgaver i husholdningen? Er det noe dere har et felles ansvar for, eller er det noe du gjør i tillegg til en to-åring og baby, og så har han fri når han kommer hjem fra noen timer med hobbyen sin? Jeg tenker vel ikke det er vanlig og normalt i den generasjonen som har små barn nå. Men det er nok noen som har det sånn. Spørsmålet er vel hva du vil ha. Er det slik du vil ha det - og hvis nei - kan du få det du ønsker med denne partneren? Hvis det også er «nei», hva er da det du vil gå for? Du bestemmer hvordan du vil ha det. Er vel litt som du sier ja, at hans «gave» er å hjelpe til.. han tar søppel, noen ryddesjauer her og der og helt grunnleggende ting, samt 2-åringen med barnehagelevering siden jeg er våken med baby gjennom natten. Men alle de større tingene som klesvask, organisering, vasking av bad, «prosjektledelse» av barn osv. står jo på meg.. han jobber fullt så det er jo ikke mange timene som går til oss utenom jobb og hans fritid da nei.. jeg har per nå ingen alenetid, skulle gjerne fått tatt meg en dusj, men her er jeg alene med baby klistret på meg. Anonymkode: c4d70...9fa 10
Sofakona Skrevet 2. september #11 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Er vel litt som du sier ja, at hans «gave» er å hjelpe til.. han tar søppel, noen ryddesjauer her og der og helt grunnleggende ting, samt 2-åringen med barnehagelevering siden jeg er våken med baby gjennom natten. Men alle de større tingene som klesvask, organisering, vasking av bad, «prosjektledelse» av barn osv. står jo på meg.. han jobber fullt så det er jo ikke mange timene som går til oss utenom jobb og hans fritid da nei.. jeg har per nå ingen alenetid, skulle gjerne fått tatt meg en dusj, men her er jeg alene med baby klistret på meg. Anonymkode: c4d70...9fa Gratulere du har nå 3 barn... 12 2
AnonymBruker Skrevet 2. september #12 Skrevet 2. september Det nytter ikke å argumentere. Du må forlate huset. Han må kjenne det på kroppen. Anonymkode: c8372...6d5 13 4
AnonymBruker Skrevet 2. september #13 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Høres ut som faren til mine barn. Vi er skilt nå. Han skjønte ikke hvorfor jeg gikk. Anonymkode: 899af...3f9 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Omg er du meg?! Anonymkode: b29ab...b7f AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Samme. I tillegg til at han ikke hadde noen forståelse av at jeg ikke klarte sex med en jeg følte sviktet meg og barna fullstendig. Anonymkode: 0fa86...a46 Fortell gjerne mer om deres erfaring🙈 og hvordan dere har det nå Anonymkode: c4d70...9fa 1
AnonymBruker Skrevet 2. september #14 Skrevet 2. september Hmmmmmm skrev (7 minutter siden): Du snakker ikke om det til familie fordi du er skamfull over at du finner deg i det. Bare tull at du spør oss om dette. Sett ned foten eller så pakker du sakene dine og sørger for at han har ungene 50% av tiden. Det fins ikke noe i mellom! AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Det nytter ikke å argumentere. Du må forlate huset. Han må kjenne det på kroppen. Anonymkode: c8372...6d5 Tja, det er jo ikke akkurat så enkelt å bare pakke sakene og forlate huset når vi har 2 barn… Anonymkode: c4d70...9fa
Ibot Skrevet 2. september #15 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Jeg er helt for at man skal være raus med hverandre og kunne gi hverandre litt egentid, Gir han det samme til deg? 7 1
AnonymBruker Skrevet 2. september #16 Skrevet 2. september Du har tre barn. Anonymkode: 22e69...d17 5 2
Sofakona Skrevet 2. september #17 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Tja, det er jo ikke akkurat så enkelt å bare pakke sakene og forlate huset når vi har 2 barn… Anonymkode: c4d70...9fa Du trenger jo ikke forlate imorgen..men dere trenger å skille dere...han vil være singel...du e bare en grei ting å ha nå som gir han mat, hus og sex innimellom kanskje. Du må rett og slett sette deg ned å si at du vil skille deg og dere må finne løsninger på flytte etc Dette er ikke noe du vil at dine barn skal vokse opp med 10 1 2
Maleficenta Skrevet 2. september #18 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Hva er egentlig vanlig å akseptere når det gjelder mannens behov for å sette sine egne behov først? Jeg er helt for at man skal være raus med hverandre og kunne gi hverandre litt egentid, men jeg føler det eskalerer helt her. Mannen insisterer på at han skal dra på treningstimer flere ganger i uken, hvor han da blir borte over flere timer. Jeg blir da sittende alene med 2-åring og en liten baby fra middagstid og gjennom legging. Jeg har forsøkt og si at jeg ikke synes dette er ålreit og at det hadde vært fint om han la det til etter leggetid så jeg ikke blir stående med alt alene. Men nei, disse timene er viktige og bare til de tidspunktene. Dette er hva vi står i nå, men hans behov er gjenganger gjennom tiden. Det er ikke lenge siden vi fødte vårt andre barn, og siden det skjedde på natten så la han seg til å sove mens jeg var i fødsel. Senere måtte jeg overtale han til å sove med meg på barsel.. han mente det var best å dra hjem og sove siden han ikke fikk bidratt så mye uansett. Når jeg ser tilbake på det føles det så sårt at det ble sånn. Har mange flere eksempler om jeg skal begynne ramse opp.. har ikke turt å snakke med familie og venner om dette, fordi vet de vil dømme han… men det kan da ikke være normalt at det skal være sånn? Skal sies at han stiller opp på andre måter og tar ansvar for andre ting. Anonymkode: c4d70...9fa Treningen er hans måte å rømme på. Han velger seg bevisst de tidspunktene nettopp for å slippe å bidra med legging. Og ikke di da DERE fødte deres barn. Spesielt ikke når han overhodet ikke var noe hjelp og støtte for deg under fødsel eller på barsel. 9 9
AnonymBruker Skrevet 2. september #19 Skrevet 2. september I realiteten er du allerede mer eller mindre alenemor. Du er svært alene i dette forholdet, Ts! Han du bor sammen med, han er en superegoist. Siden han har vært slik alltid, så har det faktisk ingen hensikt å prøve å få dette forholdet til å fungere. Du har allerede forsøkt. Du har snakket med ham. Han ler av deg når du ber ham ta eget barn av og til på natten - for hans søvn er viktigere enn både din og barna. På samme måte som hans egentid, hans trening, hans fritid, hans hvile også er langt viktigere enn deg og barna. Dette er en mann som ikke bryr seg om deg eller ungene. Det beste du kan gjøre er å gå fra ham, for blir du i dette forholdet vil du miste deg selv og slite deg ut på han som faktisk utnytter deg og viser at han ikke bryr seg. Du har to barn nå - ikke mist deg selv! Snakk med familien din og din nærmeste venninne(r) i morgen. Og så organiserer du deg og får hjelp fremover. Fra og med i morgen: ikke vask hans klær, heller ikke treningsklær (så kan han lukte surt på treningssenteret ), ikke rydd etter ham (bare samle opp alt rotet hans i en sekk eller lignende), spis med deg og toåringen før han kommer hjem fra jobb, så får han ordne seg middag selv. Ikke skift på senga hans. I det hele tatt - ikke gjør noe som helst som han som en voksen mann burde tatt ansvar for selv. Blir han sur - bare si at det ikke er ditt problem, du har mer enn nok med å være mor til hans barn og ta ansvar for dem 24/7 til å ville være hans mor også. Og kom deg ut! Ring familievernkontoret i morgen for mekling. Denne mannen har så lite omsorg og respekt for deg at det ikke har noen hensikt å forsøke å oppdra ham! Og når han er så egoistisk, så er det etter all sannsynlighet også bare et lite tidsspørsmål før han også er utro. For en mann som holder på slik han gjør, han elsker deg ikke. Uten respekt og omtanke både i ord og handling er det ingen kjærlighet - han viser ikke noe av dette. ❤️ Anonymkode: 02e6a...a36 10 1 6
AnonymBruker Skrevet 2. september #20 Skrevet 2. september AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Hva er egentlig vanlig å akseptere når det gjelder mannens behov for å sette sine egne behov først? Jeg er helt for at man skal være raus med hverandre og kunne gi hverandre litt egentid, men jeg føler det eskalerer helt her. Mannen insisterer på at han skal dra på treningstimer flere ganger i uken, hvor han da blir borte over flere timer. Jeg blir da sittende alene med 2-åring og en liten baby fra middagstid og gjennom legging. Jeg har forsøkt og si at jeg ikke synes dette er ålreit og at det hadde vært fint om han la det til etter leggetid så jeg ikke blir stående med alt alene. Men nei, disse timene er viktige og bare til de tidspunktene. Dette er hva vi står i nå, men hans behov er gjenganger gjennom tiden. Det er ikke lenge siden vi fødte vårt andre barn, og siden det skjedde på natten så la han seg til å sove mens jeg var i fødsel. Senere måtte jeg overtale han til å sove med meg på barsel.. han mente det var best å dra hjem og sove siden han ikke fikk bidratt så mye uansett. Når jeg ser tilbake på det føles det så sårt at det ble sånn. Har mange flere eksempler om jeg skal begynne ramse opp.. har ikke turt å snakke med familie og venner om dette, fordi vet de vil dømme han… men det kan da ikke være normalt at det skal være sånn? Skal sies at han stiller opp på andre måter og tar ansvar for andre ting. Anonymkode: c4d70...9fa Uff! Har inntrykk av at dette er veldig vanlig. Mannfolk som trener på kveldstid i ukedagene, spiller golf eller fisker på søndager og drar på jakt om høsten. Det virker som at de tror det er så mye lettere for mor å være alene med barna enn hva det er for dem selv. De samme mennene oppfører seg som om de gjør kona en mye større tjeneste når de er sammen med sine egne barn mens hun gjør andre ting, fordi ungene blir helt sønderknust av at mor er borte. Mennene sender gjerne kona 600 SMSer og ringer 100 ganger hvis hun er borte i to dager. Mennene skjønner heller ingenting av at sexlysten til kona har dalt. Mennene er tross alt flinke til å programmere robotgressklipperen, robotstøvsugeren og til å tømme oppvaskmaskinen. Anonymkode: 7c39b...732 11 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå