Mann som setter sine egne behov foran alt..

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Tja, det er jo ikke akkurat så enkelt å bare pakke sakene og forlate huset når vi har 2 barn… 

Anonymkode: c4d70...9fa

Lettere å være alene med to enn tre barn da...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tja, det er jo ikke akkurat så enkelt å bare pakke sakene og forlate huset når vi har 2 barn… 

Anonymkode: c4d70...9fa

Jo....han gjør jo det? 

Anonymkode: c8372...6d5

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Lettere å være alene med to enn tre barn da...

Tenkte mer at han kunne være aleine med 2.

Anonymkode: c8372...6d5

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenkte mer at han kunne være aleine med 2.

Anonymkode: c8372...6d5

Tror ikke ts vil gi fra seg barna da.... Tenker de kan dele 50/50 ja... Eller ikke med babyen da. Den er for liten for 50/50. MEN. Hadde jeg vært i ts situasjon hadde jeg ikke turt 50/50. Hadde vært redd barna ikke ble godt nok ivaretatt hos far. Tror ikke han slutter å være egoist etter de blir skilt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Tja, det er jo ikke akkurat så enkelt å bare pakke sakene og forlate huset når vi har 2 barn… 

Anonymkode: c4d70...9fa

Virker som det er du som har 2 barn, ikke dere. Han har meldt seg ut av familien. 

Det blir lettere for deg å være alene med 2 barn når du vet at det bare er deg, da lager du egne rutiner og alt går lettere fordi du slipper å tenke og ønske at mannen også var der for å bidra. Som hadde vært normalt om denne mannen hadde vært interessert.

Har du et godt forhold til foreldrene dine, søsken eller en god venn/venninne? Snakk med noen allerede i morgen. Få litt støtte fra omgivelsene dine og de som er glad i deg og barna dine. Og så sier du i fra til mannen at du ønsker å skilles fordi du heller vil være alene med barna enn å ha han sånn kvartveis tilstede. Du er lei av å prøve å få han med på å dra lasset.

Anonymkode: d6656...3b1

[AnonymBruker]

Du må bare ta rennfart  og klikke på den mannen !  Hvorfor i all verden har han fått lov til å holde på sånn ? 
Men han gjør jo det fordi han kommer unna med det dessverre . 
Bruk styrken til å ta et oppgjør istedenfor å bruke den til å holde ut den dritten du får,

Anonymkode: adb28...b72

[AnonymBruker]

Min mann trente masse han å. Men han tok det før ungene våkna om morgen også trengte han etter dem hadde lagt seg om kvelden. Så det gikk aldri utover familien as. Min drev på med triatlon. Så han la ned masse tid på det. Og han dro med seg ungene på ting i helgene slik at jeg fikk tid til å gjøre det jeg hadde behov for da. For meg så passet det perfekt. Men jeg hadde ikke godtatt at han prioriterte seg selv mens jeg hadde måttet ta alt her hjemme og barna. Så du må sette grenser du å. Du skal ikke slite deg ut. 

Anonymkode: 94c30...ad1

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er egentlig vanlig å akseptere når det gjelder mannens behov for å sette sine egne behov først? Jeg er helt for at man skal være raus med hverandre og kunne gi hverandre litt egentid, men jeg føler det eskalerer helt her. Mannen insisterer på at han skal dra på treningstimer flere ganger i uken, hvor han da blir borte over flere timer. Jeg blir da sittende alene med 2-åring og en liten baby fra middagstid og gjennom legging. Jeg har forsøkt og si at jeg ikke synes dette er ålreit og at det hadde vært fint om han la det til etter leggetid så jeg ikke blir stående med alt alene. Men nei, disse timene er viktige og bare til de tidspunktene.

Dette er hva vi står i nå, men hans behov er gjenganger gjennom tiden. Det er ikke lenge siden vi fødte vårt andre barn, og siden det skjedde på natten så la han seg til å sove mens jeg var i fødsel. Senere måtte jeg overtale han til å sove med meg på barsel.. han mente det var best å dra hjem og sove siden han ikke fikk bidratt så mye uansett. Når jeg ser tilbake på det føles det så sårt at det ble sånn. Har mange flere eksempler om jeg skal begynne ramse opp.. har ikke turt å snakke med familie og venner om dette, fordi vet de vil dømme han… men det kan da ikke være normalt at det skal være sånn? Skal sies at han stiller opp på andre måter og tar ansvar for andre ting. 

Anonymkode: c4d70...9fa

Uff, jeg føler jeg blir sint og irritert på dine vegne når jeg leser innlegget ditt. Dette går jo ikke an?! Hvis jeg var deg hadde jeg tatt en alvorsprat med mannen og sagt at dette ikke går i lengden. Han må avlaste deg når under legging og ikke minst tilbringe tid med egne barn! Og det at han sovnet/ville hjem å sove under fødsel er helt bak mål. Jeg hadde aldri i livet tolerert det der. 
 

Nei, ikke normalt at det skal være sånn. Min mann gjorde sitt ytterste for å avlaste meg etter fødsel, han tok f.eks en del av våkenettene selvom han jobbet. Han hentet og leverte eldste i barnehagen mens jeg var hjemme med yngste i permisjonstiden. Det å dra på lange treningsøkter midt i ungenes leggetid er uaktuelt flere ganger i uka. Men helt greit å dele på kveldene der, at han f.eks får to kvelder i uka, så får du to der du kan gjøre dine ting. 

[AnonymBruker]

Slike ting må man snakke høyt og åpent om. Eneste du skal være flau over er at du fortsatt er sammen med han.

Han trenger en kraftig realitetssjekk. Han lever som en singel barnløs mann.

Riv av plasteret og si det som det er.

Anonymkode: 82586...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er egentlig vanlig å akseptere når det gjelder mannens behov for å sette sine egne behov først? Jeg er helt for at man skal være raus med hverandre og kunne gi hverandre litt egentid, men jeg føler det eskalerer helt her. Mannen insisterer på at han skal dra på treningstimer flere ganger i uken, hvor han da blir borte over flere timer. Jeg blir da sittende alene med 2-åring og en liten baby fra middagstid og gjennom legging. Jeg har forsøkt og si at jeg ikke synes dette er ålreit og at det hadde vært fint om han la det til etter leggetid så jeg ikke blir stående med alt alene. Men nei, disse timene er viktige og bare til de tidspunktene.

Dette er hva vi står i nå, men hans behov er gjenganger gjennom tiden. Det er ikke lenge siden vi fødte vårt andre barn, og siden det skjedde på natten så la han seg til å sove mens jeg var i fødsel. Senere måtte jeg overtale han til å sove med meg på barsel.. han mente det var best å dra hjem og sove siden han ikke fikk bidratt så mye uansett. Når jeg ser tilbake på det føles det så sårt at det ble sånn. Har mange flere eksempler om jeg skal begynne ramse opp.. har ikke turt å snakke med familie og venner om dette, fordi vet de vil dømme han… men det kan da ikke være normalt at det skal være sånn? Skal sies at han stiller opp på andre måter og tar ansvar for andre ting. 

Anonymkode: c4d70...9fa

Slik var det med min ex mann og. Egoismen leve lenge. 
Trening foran alt og hans tid var hans tid🙄

Derav ex. 

Anonymkode: 05d44...228

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden få barn og opptil flere ganger med sånne forvokste guttunger som ikke takler voksent ansvar...? 

Anonymkode: 93283...c48

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Tror ikke ts vil gi fra seg barna da.... Tenker de kan dele 50/50 ja... Eller ikke med babyen da. Den er for liten for 50/50. MEN. Hadde jeg vært i ts situasjon hadde jeg ikke turt 50/50. Hadde vært redd barna ikke ble godt nok ivaretatt hos far. Tror ikke han slutter å være egoist etter de blir skilt.

Nei...jeg mener ikke flytte fra ham! Chill.

Mente, gjøre akkurat som ham: ta tid for seg selv utenfor huset der partner har ansvar for barna. Hvorfor kan ikke HUN trene? Hun er tom i rehabilitering etter fødsel, i motsetning til ham.

Anonymkode: c8372...6d5

[AnonymBruker]

Dere er vel to som har valgt å få barn sammen, så får han også ta sin del av oppgavene!!! Og du bør sette ned foten nå, slutt på ego oppførsel. Barnas behov kommer foran treningen hans, den får han ta når barna sover eller før de står opp! Hans søvn er viktigere enn din?!? Seriøst?!? Når får du tatt igjen fortapt søvn egentlig? For en dott du har fått barn med!!! 

Anonymkode: e45d2...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Omg er du meg?! 

Anonymkode: b29ab...b7f

Twins 

Anonymkode: 899af...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

Fortell gjerne mer om deres erfaring🙈 og hvordan dere har det nå

Anonymkode: c4d70...9fa

Jeg har det veldig mye bedre.  Det ble mye mindre jobb for meg med ungene når jeg ble alene og i tillegg har jeg sånn ca annen hver helg for meg selv alene. Det var alt han orket å ha de. Men det er mye mer hjelp enn han noen gang gadd å gi når vi var gift.

Anonymkode: 899af...3f9

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Tja, det er jo ikke akkurat så enkelt å bare pakke sakene og forlate huset når vi har 2 barn… 

Anonymkode: c4d70...9fa

Det gjelder alle. Du er ikke et unikum med to unger. Start planleggingen og forlat. Neste år sitter du i egen bolig og nyter livet uten drama fra en han!

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei...jeg mener ikke flytte fra ham! Chill.

Mente, gjøre akkurat som ham: ta tid for seg selv utenfor huset der partner har ansvar for barna. Hvorfor kan ikke HUN trene? Hun er tom i rehabilitering etter fødsel, i motsetning til ham.

Anonymkode: c8372...6d5

Hun får jo ikke så lett mulighet til det. Da må hun på et vis klare å komme hdn i forkjøpet med å rekke å komme seg ut før han stikker 

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig dessverre. Helt likt med min eks. Stilte ikke opp før, under eller etter fødsel, engasjerte seg mest i seg og sitt, lagde seg selv mat uten å spørre om andre var sultne, tok seg lange dusjer og pauser på do uten å spørre meg om mine behov, spilte til langt på natt og lot meg ta all nattevåk og husarbeid, organisering og alt annet falt på meg. Forsøkte i årevis å få han på banen, men da jeg avsluttet skulle han plutselig skjerpe seg. Han gjør litt mer nå, men veldig i perioder og ikke i nærheten av hva som kreves. Jeg håper han behandler neste dame bedre. 

Anonymkode: 2ae74...f1b

[AnonymBruker]

Å være sammen med en mann som dette gjør livet ekstremt vanskelig, fu føler kanskje på tyngden av å ta deg av de små barna alene, huset og alt, men hovedtingen som suger energien din er faktisk ham. Hjernen din slår hjul i å prøve å forstå at han ikke er en del av hverdagen din, samtidig som du må inkludere og tenke på ham når du legger opp dine dager og tar avgjørelser. 

Du tenker på ham og tar ham med i betraktning, men han gjør ikke det for deg, og ikke ungene sine heller.

Hvis du hadde bodd alene med de barna så hadde det vært tøft ja, men også veldig mye lettere fordi du hadde ikke måtte ha kontroll på en som bor der men ikke bryr seg i tillegg. Ensomheten i slike forhold er noe helt spesielt hardt. 

Anonymkode: 0676c...263

[AnonymBruker]

Du har en baby, et småbarn og en tenåring. Nei, dette er ikke greit, TS. Og det må du si til ham og så må du si at livet med barn ikke kan være bare på hans premisser. Du er dausliten og legging er vanskelig - trening kan vente. Og så kan du jo passende pakkebilen på dagtid og dra mens han er på trening om ting ikke bedrer seg - ikke si ifra hvor dere er.

Så får du se når han reagerer. Dra hjem til foreldrene dine en stund, så kan han kjenne på hvordan det er å bli forlatt.

Anonymkode: 3aca1...5ad