Hjertesukk, ensom

[AnonymBruker]

Hei, jeg kjenner meg igjen - lurer på om du vil bli kjent med meg ? Voksen snill dame 🙂

Anonymkode: 73418...8f5

[AnonymBruker]

Du trenger en venn 🥰

En person som du trives med, dere kan snakke sammen på telefonen og møtes en gang i uka for eksempel. 

Det er også viktig å ha noe å se frem til. Bestill en tur. Kino. Forestilling. Hva som helst 🥰

Anonymkode: 02c95...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vet ikke hva jeg vil med dette.

Tror jeg bare trenger å si det høyt.

Jeg er så mye alene.

Og jeg er ensom.

Jobb: I kontorlandskap. Innesperret i headsett. De andre rundt er også det.

Jeg har også en del hjemmekontor. For hva er poenget med å reise til jobben når ingen snakker med hverandre.

Etter jobb: Er så sliten at jeg ikke orker noe. VvHusarbeid renner over.

Helgene: Er så sliten av arbeidsuken at jeg ikke orker noe.

Jeg er ofte helt alene fra fredag til mandag. 

Har ingen venner i hverdagen lenger. For de har sklidd ut i livets travelhet. Barn, barnehage, partner, jobb.

Kanskje jeg er heldig om jeg får sett de noen ganger i året.

De har som regel ikke tid, og man må avtale møter mange måneder i forveien. Og disse møtene blir gjerne avlyst.

Jeg kan gå en helt uke uten å snakke med noen. 

Jeg føler sjelen min dør.

Visner bort.

At jeg egentlig ikke eksisterer.

Under pandemien var alt fokus på de eldre og ensomme. Vi unge enslige voksne ble helt glemt. Familien besøkte de eldre hele tiden. Mens jeg satt alene i mitt hjem med hjemmekontor. Jeg måtte ta initiativ om det skulle bli noe. Ofte kunne det ikke blir noe fordi man ikke kunne ha flere nærkontakter.

I nesten fire år var jeg helt alene. Hele dagen. Året rundt. Jeg så kanskje venner eller familie 1-2 dager i måneden. Etter pandemien forventet alle at alt er som før. Men inni meg føles det som jeg er 90 år. Jeg føler meg frakoblet. 

Jeg vet dette høres deprimerende ut. Og det er det. Livet føles tomt.

Jeg prøver ikke å fremstå som et offer .

Jeg prøver bare å si: dette er mitt liv.Det er sikkert flere som meg. Jeg aner ikke om jeg noen gang kan bli tilkoblet igjen. Jeg slet psykisk før pandemien. Men alle årene i isolasjon har endret meg på cellenivå. Jeg har forsøkt å sosialisere meg, nye hobbyer, date osv. Men det er like tomt. Jeg blir nesten mer ensom av det.

Ensom alene. Mer ensom med andre.

 

Anonymkode: 784d1...c3f

Hvor gammel er du? 

Anonymkode: 01768...ca6

[AnonymBruker]

Tror det kan hjelpe på overskuddet og sosialiseringen om du trener litt i alle fall. Fellestimer på treningssenter, eller en annen aktivitet der du treffer noen og samtidig får opp formen litt. Tror det vil hjelpe på overskuddet. 

Synes det er fortvilende å høre hvor respektløse folk er som avlyser avtaler rett før og som ikke kan si at dette var kanskje ikke det jeg så etter etter et treff. 

Anonymkode: 660a7...c8e

[Hxndyman]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, jeg kjenner meg igjen - lurer på om du vil bli kjent med meg ? Voksen snill dame 🙂

Anonymkode: 73418...8f5

Hadde jeg vært ts hadde jeg stått på dørstokken din for lenge siden....

🤔..Eller Nei...hvordan skulle det skjedd når alle ensomme skriver med anonymbruker.?. og i  tillegg ikke svarer på spm fra en tvers igjennom hyggelig dame som du..,?

Tror jeg vet svaret på hvorfor disse kvinnene er ensomme...og kommer til å forbli det.

[AnonymBruker]

Hva jobber du med siden du har headset hele dagen? Jeg sitter også i landskap men der snakker vi sammen. Om jeg trenger ro kan jeg finne et kontor eller ha hjemmekontor. De dagene jeg har hjemmekontor henter jeg meg inn. Kan sove litt lenger og ta pauser hvor jeg legger meg litt nedpå. Har ikke dårlig samvittighet. Alternativet er at jeg blir utbrent eller deprimert. De dagene jeg har hjemmekontor har jeg også overskudd til å gjøre ting etter jobb. Gjør litt forskjellig. Går på kurs i noe kreativt, deltar i en organisert aktivitet, går på kino eller trener. Trener du? Vil anbefale det for å få opp energinivået!

Anonymkode: 8dc3e...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2026 den 0.06):

[…]

Samfunnet har mistet noe. Jeg tror Millenium generasjon mistet noe grunnleggende rundt kjærlighet.

Da jeg var yngre, ville ingen forpliktelser seg til meg. Alle ville ha casual. Friends with benefits . Jeg var en man lå med. The Game var Bibelen hos guttene. Det var ikke mangel på oppmerksomhet, men det var noen som ønsket noe dypere. Nå er jeg eldre, og nå vil ingen ha en kvinne som straks går ut på dato. 

 

Anonymkode: 784d1...c3f

Nei, nei, nei… dere er "seksuelt frigjorte", må du forstå!

Det eneste spesielle med millennials er at dere var de første som fikk teknologien som gjorde feministenes seksuelle frigjøringsprosjekt fullt ut gjennomførbart.

Endelig ble vi kvitt disse "undertrykkende" gamle ideene om å møte noen i ung alder, forelske seg og stifte familie sammen.

Ble det ikke en fantastisk ny verden?

Anonymkode: e313d...e62