Gå til innhold

Attpåklatt eller ikke?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det høres egentlig ut som du har vært veldig fornøyd med familien på fire, men at det nå som barna er blitt større og hverdagen enklere har sneket seg inn en tanke om at kanskje familien likevel kunne vært tre barn. Og det er lett å romantisere det litt når man har glemt hvor krevende barseltiden faktisk var. Man husker kanskje mest hvor koselig det var med baby, trilleturer og den første tiden – men ikke nødvendigvis søvnmangelen, bleiene, sykdommer, lite frihet og følelsen av å være bundet til babyens behov. Og denne gangen kommer det akkurat når dere har begynt å få tilbake litt frihet.

Det kan bli en litt todelt familie – nesten som to familier i én. De store er på vei inn i en helt annen fase, med skole, venner, aktiviteter og etter hvert ungdomsliv, mens den minste er i baby- og småbarnsfasen. Hvordan passer dette med livet deres? Hvis dere elsker å reise, er aktive i ferier og liker at hele familien gjør ting sammen, gjør tre barn med sprik i alder dette vanskelig – særlig de første årene. Men med store søsken kan dere også dele dere mer: én voksen kan dra på tur med de store mens den andre er hjemme med minste.

Prøv å se for deg deg selv om 10 år – kanskje rundt overgangsalderen – og hvordan livet deres da kan se ut.

Hvis dere blir værende en familie på fire: Da er de to barna blitt rundt 20 og 17. Du har fått tilbake mye frihet, de er mer selvstendige, og kanskje har dere begynt å reise mer, prioritere dere selv og nyte en roligere fase. Du kan være i en fase hvor kroppen og hodet også er i endring – kanskje med mindre energi, søvnproblemer, hjernetåke som mange. Da kan det være ganske deilig å ha store, selvstendige barn og mer frihet til å ta vare på deg selv. Og selv om småbarnsfasen er over hjemme, kan du fortsatt få mye av den nærheten og gleden gjennom å være en engasjert tante, og etter hvert bestemor – med muligheten til å være tett på, men uten å ha hele hverdagsansvaret selv.

En ting jeg synes er viktig å skille mellom, er ønsket om en baby og ønsket om et nytt barn. Det er ikke nødvendigvis det samme. Man kan savne den lille babyen, graviditeten, nærheten, trilleturene og følelsen av å være så viktig for et lite menneske – og samtidig egentlig være ferdig med å få barn. Når man har glemt hvor krevende barseltiden var, kan det også være lett å lengte etter det fine man husker, og glemme alt det som fulgte med.

Et tredje barn vil naturlig nok flytte mye av fokuset tilbake til babyen. Ikke nødvendigvis fordi man elsker de eldste mindre, men fordi en baby krever oppmerksomhet på en helt annen og mer konstant måte. Man kan se for seg at de to eldste plutselig må vente mer, ordne mer selv og kanskje føle at den lille «tar» mye av mamma. 

Det viktigste er kanskje å være bevisst på at de eldste ikke trenger å bli de store som må forstå og klare seg selv hele tiden. De trenger fortsatt egentid med mamma og pappa, selv om behovene deres ikke er like akutte som babyens. En 11-åring kan jo se veldig stor ut ved siden av en baby, men følelsesmessig er det fortsatt et barn som trenger masse bekreftelse, nærhet og oppmerksomhet.

Så kanskje spørsmålet ikke bare er «har jeg lyst på en baby igjen?», men også: «Har jeg lyst til å være mamma til tre barn – med tre forskjellige behov, i tre forskjellige livsfaser?»

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...