Attpåklatt eller ikke?

[AnonymBruker]

Er straks 39 år og har to barn på 10 og 7. Før jeg fikk barn så jeg egentlig for meg tre, men etter to barn har jeg lenge vært veldig fornøyd med familien vår på fire og tenkt at det var nok.

Nå som barna begynner å bli større og hverdagen går litt enklere, har det sneket seg inn en tanke om at kanskje et tredje barn likevel ikke er helt uaktuelt. Jeg liker veldig godt å være mamma, og kjenner at jeg på mange måter ønsker å oppleve dette igjen. 

Samtidig er jeg usikker. Er 39 for gammelt? Blir aldersforskjellen for stor? Og hvordan er det å begynne på nytt når de to andre er såpass store?

Har noen vært i en lignende situasjon og valgt å få nr. 3 rundt 38–40 år? Hvordan opplevde dere det?

Anonymkode: 9b57d...537

[AnonymBruker]

Ja, aldersforskjellen blir for stor. Det kan gå fint, men det kan også ikke gå fint mtp godt søskenforhold. Jeg har fem og syv år opp til mine søsken, og vi har vokst opp sammen, men samtidig ikke. De to har et godt forhold i dag, mens jeg kan ikke si at jeg kjenner de så veldig godt, selv ikke i voksen alder. 

Anonymkode: 9cce7...95d

[AnonymBruker]

Ikke.

Anonymkode: ea596...fd6

[AnonymBruker]

Go for it hvis du føler det er rett 💕 

Kroppen din vet. Ikke kvinneguiden. 

Anonymkode: 05656...e23

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel. Men forskjellen er stor på barna. Du får en alenebarn nesten altså. Det er 7 år mellom meg og min søster. Hun har aldri vært ei søster for meg. Hun ble mere en ekstra mor. Hun var mye strengere enn mamma var. 

Anonymkode: a538c...d68

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å lese denne tråden. Det er noen som er i samme situasjon som deg, pg som du kanskje også har nytte av svarene til. https://forum.kvinneguiden.no/topic/1931503-få-baby-midt-i-40-åra/#comments

Anonymkode: 4f2bd...f55

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det. 
du sier hverdagen går enklere, men snart har kanskje barn på aktiviteter, det er dugnader, kamper, konserter, vennebesøk, henting på fester etc..

Anonymkode: 34faa...a34

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen er ikke for stor, men personlig synes jeg alderen din er for høy, nå er det ikke unormalt i disse dager så dette er mer en personlig mening.

Så må du tenke på om du virkelig ønske det, når de blir større så glemme man ofte at det er en del jobb med mindre barn.

Er dette noe du virkelig ønsker så kan du fort angre om du la vær, men synes du og mannen bør ta denne praten, ikke blir påvirket av det som skrives her, for dette er veldig individuelt.

Anonymkode: 8c1c8...ee7

[Bokormsen]

Aldersforskjellen gjør ingenting, men bare ikke forvent å få mye hjelp av søsken. De store kan nok bli litt sjalu i starten, men tror mest de kommer til å synes det er veldig gøy! Så lenge du har energi og overskudd til barnet så tror jeg det blir bra. Man er jo erfaren og er ikke like stressa og opphengt i at alt må være perfekt, så tredjemann er enklere.

Eneste aberet er at man blir litt isolert i spedbarnstiden, om du har nettverk med familier i samme situasjon, så vil du oppleve at de kan gjøre en del ting du/dere ikke kan bli med på første året/halvannet. Om du derimot trives i «baby bobla» er det jo null stress. Men så blir de jo fort to år og er bare med på lasset:)

Hadde lett fått fjerde om jeg ikke kjente at vi nok ikke har nok overskudd til å rekke alt vi vil da, men tre er perfekt, da er de en flokk og det er passelig kaotisk og koselig:)

[AnonymBruker]

Jeg fikk tredjemann rett etter fylte 40 og har to andre på 10 og 7 år, så veldig lik situasjon. Må si det er det beste vi har gjort! Elsker å ha en flokk, føler meg absolutt ikke for gammel, men snarere at det holder meg ung - og storesøsknene stortrives med baby i hus (er 6 mnd nå). Ikke opplevd noe sjalusi her, er bare veldig koselig å se omsorgen de har for lillebroren sin❤️ Hva slags forhold de vil få når de blir eldre er jo umulig å vite uansett. Man trenger ikke å være nære selv om man er tett i alder. Tror det har mye mer å si hva slags syn man har på familie når man vokser opp; her er vi opptatt av å ta vare på hverandre, skape hyggelige minner sammen og alltid være der for hverandre - og det tror jeg alle barna vil ta med seg videre i livet. 
Hvis dere ønsker et barn til ville jeg absolutt gjort det, uavhengig om folk her synes du er for gammel  

Anonymkode: 778d2...6aa

[AnonymBruker]

Jeg synes du er for gammel, men det er min mening. Du må gjøre det som kjennes best for dere. 

Anonymkode: 8034b...ce9

[AnonymBruker]

Jeg fikk en atpåklatt da de andre var 10 og 14. Jeg var da 38. 
 

Om jeg skulle levd hele livet mitt på nytt ville jeg ikke gjort akkurat dét i andre runde. 
Jeg var ikke for gammel, og jeg har kost meg helt voldsomt i både barsel og småbarnstiden. 

Men hun ble et enebarn da. Da hun var 10 år var begge søstrene flyttet hjemmefra. Nå er hun 15 år og helt ærlig, jeg hatt barn som må følges opp i 30 år, jeg føler meg ferdig med det samtidig som den eldste nå har giftet seg og jeg kan forvente å bli bestemor når som helst. 
Vi har også overgangsalder og tenåringshormoner samtidig 😅

Hun er en «enkel» unge heldigvis, smart og selvstendig. Ville ikke vært uten henne men hun kunne godt vært født da de andre jentene var 6 og 2 år 😄
 

 

Anonymkode: 6a6c2...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er straks 39 år og har to barn på 10 og 7. Før jeg fikk barn så jeg egentlig for meg tre, men etter to barn har jeg lenge vært veldig fornøyd med familien vår på fire og tenkt at det var nok.

Nå som barna begynner å bli større og hverdagen går litt enklere, har det sneket seg inn en tanke om at kanskje et tredje barn likevel ikke er helt uaktuelt. Jeg liker veldig godt å være mamma, og kjenner at jeg på mange måter ønsker å oppleve dette igjen. 

Samtidig er jeg usikker. Er 39 for gammelt? Blir aldersforskjellen for stor? Og hvordan er det å begynne på nytt når de to andre er såpass store?

Har noen vært i en lignende situasjon og valgt å få nr. 3 rundt 38–40 år? Hvordan opplevde dere det?

Anonymkode: 9b57d...537

"Nå som hverdagen er enklere". Endelig enklere. Endelig litt pusterom. La oss for all del være helt sikre på at det ikke skal være det. Hvorfor? 

Konsentrere deg om barna du har. Ikke hør på egoismen som skriker "enda ett barn!". Vær takknemlig for det du har. Er ingen garanti for at det går bra neste gang.

Anonymkode: 5157c...483

[AnonymBruker]

Vi fikk nr 3 når jeg var 39 og de to eldste var 10 og 7. De eldste er veldig stolte og mye gladere i den minste enn de er i hverandre.

Selvfølgelig er det noen utfordringer, men det syns vi det er verdt. 

Anonymkode: 328d4...06d

[AnonymBruker]

Jeg er snart 39 og har lyst på en tredje, mannen må bare bli helt sikker😅 Blir ikke attpåklatt, da. Men mine foreldre fikk yngstemann som attpåklatt da de var rett under og over 40. Som eldste søsken kan jeg varmt anbefale en attpåklatt, det var UTROLIG kjekt å ha en lillebror mens jeg var såpass stor at jeg skjønte mye mer og kunne delta mer enn da de andre søsknene mine ble født og vokste opp. Vi er også skikkelig gode venner som voksne😊

Anonymkode: b7548...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

"Nå som hverdagen er enklere". Endelig enklere. Endelig litt pusterom. La oss for all del være helt sikre på at det ikke skal være det. Hvorfor? 

Konsentrere deg om barna du har. Ikke hør på egoismen som skriker "enda ett barn!". Vær takknemlig for det du har. Er ingen garanti for at det går bra neste gang.

Anonymkode: 5157c...483

Jeg synes ikke du er for gammel ts.Helt vanlig å få barn rundt 40.

Men kanskje du og skal tenke på de barna du alt har. Hvordan blir det for dem å få en baby i familien nå som dere kan dra på litt spennende ferier til både storbyer og andre destinasjoner enn "syden" og bamseklubb. Nå kan dere gjøre morsomme ting sammen, dra på konserter, ta en helg på et hotell eller en vennetur til London

Og hva når eldste barnet ditt får egne barn mens du har en som fortsatt bor hjemme. Altså folk som får kull nr to eller har store aldersforskjeller skryter jo av at barna er limet i familien og at de store barna alsker småsøsken osv men ofte tror jeg at store barn som får småsøsken synes det er ganske krevende.

Anonymkode: dbd4b...7da

[AnonymBruker]

Min søster er syv år eldre. Det var veldig stas for henne da jeg var baby, men var vel ikke rukket å bli et år en gang før hun mistet interessen i meg.

Den dag idag har vi kontakt, men det er ikke noe nært søskenforhold. Det har det aldri vært..

Anonymkode: 94fe7...6d2

[AnonymBruker]

Ei venninne valgte å få barn da hun var 39. Hun angrer ikke på barnet sånn sett, men angrer på at hun fikk det da hun var såpass gammel. Hun fikk et krevende barn, hun selv var veldig sliten. Så gikk hun og faren fra hverandre og det ble ikke enklere av det. 

Om dere har en solid familie og ønsker et barn til og begge har helsa til det så kjør på. Dere blir mer slitne etterhvert som alderen sniker seg på dere også, men det kan jo godt være at dere takler det kjempebra.

Jeg syns ikke alderen din eller aldersforskjellen mellom søsknene blir for høy. 

 

Anonymkode: 6cf36...a4a

[AnonymBruker]

Jeg hadde og har et veldig godt forhold til mine mye yngre søsken. Men vår mor var mye yngre med siste barnet. Du får kjenne etter hva du ønsker. Selv er jeg 37 og veldig klar for livet med mine tenåringer. 

Anonymkode: 17a51...cad