Attpåklatt eller ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg synes ikke du er for gammel ts.Helt vanlig å få barn rundt 40.

Men kanskje du og skal tenke på de barna du alt har. Hvordan blir det for dem å få en baby i familien nå som dere kan dra på litt spennende ferier til både storbyer og andre destinasjoner enn "syden" og bamseklubb. Nå kan dere gjøre morsomme ting sammen, dra på konserter, ta en helg på et hotell eller en vennetur til London

Og hva når eldste barnet ditt får egne barn mens du har en som fortsatt bor hjemme. Altså folk som får kull nr to eller har store aldersforskjeller skryter jo av at barna er limet i familien og at de store barna alsker småsøsken osv men ofte tror jeg at store barn som får småsøsken synes det er ganske krevende.

Anonymkode: dbd4b...7da

Hæ tuller du? Man må man da ikke til syden på bamseklubber fordi man har barn😳 man kan fint dra på storbyturer med babyer også 

Anonymkode: b3a19...720

[AnonymBruker]

Vi har attpåklatt, hvor det er 7 år opp til nestemann og enda flere år til de andre. 

Det har gått utrolig bra. De store har hele tiden tatt godt vare på minsten. Vi har vært tydelige på at minste også skal inkluderes og at de skal finne på ting sammen alle sammen.  

Minste kan selvfølgelig og skal heller ikke være med på alt, men de store gjør jo heller ikke alt sammen. 

Så jeg tenker kjør på. Attpåklatt er fantastisk.  God tid og masse erfaring gjør ting mye enklere.  

Anonymkode: 93e4d...d69

[AnonymBruker]

Så lenge du er innstilt på at sistemann kommer til å vokse opp på en helt annen måte og kommer til å få et annerledes forhold til søsknene sine i forhold til hva slags forhold de eksisterende har. Det er også veldig lett å behandle sistemann mye mer generøst- noe som kan utvikle seg negativt i mer voksen alder. Har sett flere eksempler på dette. Jeg hadde sett annerledes på det dersom dere kun hadde en fra før, kan fort bli litt av samme problematikken der selvsagt, men allikevel på en annen måte. 
 

jeg personlig hadde aldri gått for det. 

Anonymkode: 0a1bf...dda

[AnonymBruker]

Jeg var 38. Eldste var 14 og yngste var 9, og der var han plutselig. Spiralen hadde falt ut og jeg hadde ikke merket det. Et par runder hadde vi, men abort ble feil da vi ikke hadde noen knagger til å forsvare det med. 
Barna har et godt forhold, de har jo fått hjelpe mye til å laget seg gode relasjoner  pga det, de passer godt på lillebror. 
Leser at noen mener jeg var for gammel men verken følte eller føler meg som det, enkleste barnet jeg har hatt med en rolig mamma som tok livet med ro, var flere på min alder på barselgruppene og det blir mer vanlig å få barn i voksen alder enn hva det var før. Har aldri angret og hadde jeg vært noen år yngre så hadde jeg gått for nr 4;) 

 

Anonymkode: 6790b...e32

[AnonymBruker]

Du er alt alt for gammel og det blir en rar sammensetning av familien som vil begrense dere masse de nærmeste 10-15 årene. Du burde slå det fra deg. Kjenner flere som trodde det var en lur ting og gjøre og jeg ser jo at de angrer enormt ofte fordi det begrenser de og de er blitt foreldre alt for sent i livet igjen. Om 10 år har du ikke overskuddet som trengs lenger.

Anonymkode: 6e242...f94

[solsolsol]

Svogeren min er attpåklatt med 10,11,13 og 15 år opp til storesøsknene sine, han er kjempenær alle søskenene, og den eneste i flokken som faktisk er venn med alle. Vi har fem, ikke veldig stor aldersforskjell mellom "kullene", men vi ser at det ikke er sånn at de som er nærest i alder er de som har de næreste relasjonene. Om jeg kunne sagt en ideell aldersforskjell ville jeg sagt åtte år. Og den dårligste- to år. Men selvfølgelig er det personavhengig, og ikke noe man kan planlegge den ene eller den andre veien. 

Jeg synes det er deilig å ha ungene spredt, de to eldste har flyttet ut, men har allikevel god kontakt med søsken. Tipper egentlig at småsøsknene er grunnen til at de kommer innom så ofte som de gjør. 

 

[AnonymBruker]

Kjør på tenker jeg. 
Vi har 6 år mellom nr 2 og 3, litt mindre, men har vært perfekt. Føler ikke vi har måttet tilpasse noe, reiser på ferie alle sammen. 
 

Har selv en søster som er 11 år yngre, har like godt forhold til henne som søster som er tett på min alder. 

Anonymkode: 46ab7...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hæ tuller du? Man må man da ikke til syden på bamseklubber fordi man har barn😳 man kan fint dra på storbyturer med babyer også 

Anonymkode: b3a19...720

Eh ja.

Men da er den lille med på turen og alle som har hatt med en smårolling i storby vet at det er stress. Jeg prøver bare og si at forskjellige aldre har ulike behov.

Anonymkode: dbd4b...7da

[AnonymBruker]

Har søsken som er 10-12 år eldre enn meg. Jeg var mer eller mindre alenebarn. De hadde en hel barndom uten meg, jeg var alene. Min mor var 39, min far var litt over 40. Jeg synes de var altfor gamle og min mor er sprek altså. Hadde aldri i verden fått en attpåklatt, da hadde jeg heller fått to. Ser svært lite positivt med det. Det er faktisk skikkelig ensomt. 

Anonymkode: 874e0...dbd

[Banamamama]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har søsken som er 10-12 år eldre enn meg. Jeg var mer eller mindre alenebarn. De hadde en hel barndom uten meg, jeg var alene. Min mor var 39, min far var litt over 40. Jeg synes de var altfor gamle og min mor er sprek altså. Hadde aldri i verden fått en attpåklatt, da hadde jeg heller fått to. Ser svært lite positivt med det. Det er faktisk skikkelig ensomt. 

Anonymkode: 874e0...dbd

Jeg har to brødre som er 8 og 10 år eldre enn meg,  og vi er veldig gode venner.  De har inkludert meg i mye og vært gode storebrødre.  De har til og med kranglet med meg, som søsken gjør.  

Mine foreldre var også godt voksne da de gikk meg, men det har jeg aldri tenkt på. De har fulgt meg opp på alle områder.  

 

[Irja]

Jeg hadde ikke gjort det, og da tenker jeg ikke på alderen din. Nå begynner barna dine å bli store og selvstendige. Nyt det.

[Tjoheiii]

39 år er ikke for gammelt🫶🏼 hvis du har ork til det så gå for det😃

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det. Jeg gikk for attpåklatten. Men det "ødela" dynamikken i familien litt, minste var så liten når de andre var så store og selvstendige. De interesserte seg ikke for det samme, og det gjorde at vi voksne litt mer måtte dele oss. Det ble ikke som jeg hadde tenkt nei..

Anonymkode: 12029...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2026 den 15.39):

Du er alt alt for gammel og det blir en rar sammensetning av familien som vil begrense dere masse de nærmeste 10-15 årene. Du burde slå det fra deg. Kjenner flere som trodde det var en lur ting og gjøre og jeg ser jo at de angrer enormt ofte fordi det begrenser de og de er blitt foreldre alt for sent i livet igjen. Om 10 år har du ikke overskuddet som trengs lenger.

Anonymkode: 6e242...f94

Forble stort tull , herregud 

Anonymkode: b3a19...720

[AnonymBruker]

For attpåklatten sin skyld; ikke gjør det. 

Jeg har 2 søsken som er 11 og 14 år eldre enn meg. Foreldrene mine fikk meg da de var 36 og 40 år gamle, og jeg har siden jeg kan huske vært veldig bevisst og flau over å ha gamle foreldre i forhold til mine klassekamerater. 

Min far døde da jeg var 23 år, og min mor fikk demens og havnet på aldershjem i en alder av 67/68 år. 

Som en annen skriver over her - det er ensomt å være attpåklatt. Både med barndommen man har "alene", og at man kan miste sine foreldre "tidlig" i forhold til sine søsken. 

Anonymkode: 15aaf...753

[AnonymBruker]

Helt uavhengig av din alder og situasjon. Selv er jeg en attpåklatt med 8 og 10 år forskjell fra de to eldste - og det er noe jeg aldri ville gjort mot egne barn. Da hadde jeg i såfall prøvd å skaffe meg to tette. 

Anonymkode: 66969...4ec

[AnonymBruker]

Orker du bleier, våkne netter og en nyfødt og en i puberteten? 
Hvis ja kjør på

Anonymkode: 66a25...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

For attpåklatten sin skyld; ikke gjør det. 

Jeg har 2 søsken som er 11 og 14 år eldre enn meg. Foreldrene mine fikk meg da de var 36 og 40 år gamle, og jeg har siden jeg kan huske vært veldig bevisst og flau over å ha gamle foreldre i forhold til mine klassekamerater. 

Min far døde da jeg var 23 år, og min mor fikk demens og havnet på aldershjem i en alder av 67/68 år. 

Som en annen skriver over her - det er ensomt å være attpåklatt. Både med barndommen man har "alene", og at man kan miste sine foreldre "tidlig" i forhold til sine søsken. 

Anonymkode: 15aaf...753

Man har aldri garanti på hvor lenge foreldre levere uansett . 

Anonymkode: b3a19...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2026 den 17.50):

Jeg liker veldig godt å være mamma, og kjenner at jeg på mange måter ønsker å oppleve dette igjen. 

Dette utsagnet stikker for meg. Jeg var storesøsteren som fikk et nytt søsken som 12 åring, og det preget mitt liv. For foreldrene mine trodde seg også ferdig med å være foreldre for meg, og vendte all oppmerksomhet mot den nye babyen. Jeg var jo «så stor». 
 

Du ER mamma. Hvis lengselen din handler om å ha baby igjen, så varer det jo bare kort tid og så har du tre barn. 
 

Det der klinger dårlig. Kos deg med de barna du har. En baby tar mye oppmerksomhet bort fra de barna du allerede har. Om tanken er at de skal hjelpe til, så fortjener de bedre. 

Anonymkode: 27c2c...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Man har aldri garanti på hvor lenge foreldre levere uansett . 

Anonymkode: b3a19...720

Men man har en garanti på at man mister foreldrene sine mange år yngre enn søskenene sine. Jeg er eldst i søskenflokken, og er smertelig klar over at min yngste bror ikke kommer til å ha friske og raske foreldre slik vi andre har hatt. Foreldrene våre var 30 år når de fikk meg, 32 år med nestemann. Minstemann kom til når de var 45 år. 

Nå er vi eldste i slutten av 30-årene, pg har hatt foreldre som har kunnet hjelpe oss med flytting, oppussing, pass av barn(ebarn for dem) og slikt. Minstemann er ikke ferdig med å studere, og ene foreldren vår har hatt slag. Man har nemlig heller ingen garanti for å leve frisk og lenge selv om man var "sprek i 40årene". De er straks 70 år, og minstemann må hjelpe dem mer enn de hjelper ham. Vi eldre søsken må trå til som en slags bonusforeldre for ham. 

Mine barn skal slippe det, og vi kommer ikke til å få et høyt ønsket tredjebarn på grunn av vår opplevelse. Vi har fylt hjertene våre med de to fine barna vi har,  vært avlastningshjem i perioder, og sørget for å ha et åpent hus der barna han ha med venner hjem. Man har heller ingen garanti for at et tredje barn er friskt.

Anonymkode: 4f2bd...f55