Partner med rusproblem

[AnonymBruker]

got2go skrev (2 minutter siden):

Hvorfor akkuratt i 5 år? Hvorfor sette antall år som kriterie? Det er ikke slik en avhengighet fungerer.

Jeg sa for eksempel. Ts kan velge 5 mnd, 2 år, 5 år eller 10 år. 
 

Det er for å se at han faktisk holder seg rusfri over tid, og at han gjør det for seg selv - ikke fordi kjæresten hans ber han om det. 
 

Hvis rusfrihet skal lykkes MÅ DET komme innenfra, ikke som et påbud fra en sint kjæreste. 
 

Det er ikke slutt fordi kjærligheten er slutt, men pga rusproblemer. Er kjærligheten der etter rusfrihet over lang tid, kan man alltids bli sammen igjen. Hvis begge parter vil. 
 

Men å opprettholde forholdet med tynnslitt tillit OG rusproblemer er bare trøbbel og det går mest utover TS - ikke mannen. 

Anonymkode: 86e81...0e1

[Hensatt]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg sa for eksempel. Ts kan velge 5 mnd, 2 år, 5 år eller 10 år. 
 

Det er for å se at han faktisk holder seg rusfri over tid, og at han gjør det for seg selv - ikke fordi kjæresten hans ber han om det. 
 

Hvis rusfrihet skal lykkes MÅ DET komme innenfra, ikke som et påbud fra en sint kjæreste. 
 

Det er ikke slutt fordi kjærligheten er slutt, men pga rusproblemer. Er kjærligheten der etter rusfrihet over lang tid, kan man alltids bli sammen igjen. Hvis begge parter vil. 
 

Men å opprettholde forholdet med tynnslitt tillit OG rusproblemer er bare trøbbel og det går mest utover TS - ikke mannen. 

Anonymkode: 86e81...0e1

Så du mener ts skal sette livet sitt på pause i flere år frem til han eventuelt blir rusfri? 

Jeg mener hun enten må velge å bli og støtte han gjennom det eller gå og ikke se seg tilbake. Er man sammen med en rusmisbruker er det et livslangt prosjekt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for at du deler av egne erfaringer og konkrete tips. Må være så tøft å stå i❤️ 

han sier han har kontaktet psykolog og vært på et par timer der og at han har klart å slutte fordi han innser hva han er iferd med å miste.  Men jeg har forstått at rusproblemer er veldig vanskelig å komme ut av, spesielt uten profesjonell behandling og jeg er usikker på om psykolog er nok. 
 

-ts

Anonymkode: 846de...f69

Han må på rusbehandling.

At han påstår at han har sluttet, og går til psykolog er nok bare løgn.

Anonymkode: 0111f...c31

[SPOCA]

Problemet er at han har løyet og du ikke kan stole på det han sier. Og da ville all tillit bli brutt for min del. 

Jeg hadde gått, en som lyver, bryter tillit og i tillegg er rusavhengig, vil trenge mye hjelp.

Jeg var selv sammen med en slik mann. Han skal ha det at han kuttet alkoholen tvert, og fikk hjelp, men han løy heller ikke da jeg fant ut av det. Dvs, han løy jo i en den grad at han hadde prøvd å skjule det, men var helt åpen da jeg spurte rett ut. Jeg valgte å bli en lengre periode etter dette. Vi er ikke lenger sammen, men det går ganske bra med ham i dag etter god behandling. Han klarte det også uten meg, og det skal han være stolt av.

Ts: du kan ikke redde ham, han må ville det selv. Klarer du å stole på han? Hvis ikke, hva er vitsen da? Tilliten i forholdet er brutt, og det vil neppe bli det samme igjen. Dessuten er spørsmålet er om rus faktisk er noe du ønsker å måtte forholde deg til.

Selv fant jeg meg en rusfri mann som heller ikke drikker alkohol, da jeg orker ikke å ha rus i mitt liv, overhodet. Men, det er meg. Du må gjøre det som er best for deg.

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med rus både privat og på jobb.

Jeg hadde garantert flyttet fra mannen. Særlig fordi vi barn. Rusproblemer innebærer ustabilitet og utrygghet. En rusmisbruker blir hovedpersonen i familien. 

Anonymkode: 75219...b84

[AnonymBruker]

Vil han bli rusfri eller er det bare snakk? Folk som sliter med rus/alkohol lyver så de tror det selv. Er han villig til å oppsøke hjelp hos lege eller andre helseinstanser? Det er vanskelig å gå når man sitter der år etter år og ender opp som medavhengig.. 

Anonymkode: 18ef9...63f

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått, og da og grunnet alle løgnene. For du kan jo ikke stole på han. 
 

Begge mine foreldre var alkoholikere, og nå er det andre i familien som er det. Har og hatt venner med rusproblemer. Og felles for de er at de lyver, og de har dårlig selvinnsikt. Og de har sluttet i perioder, men ikke klart det. 

Anonymkode: 060e3...6f5

[AnonymBruker]

Opplevd det samme ja. Han ble rusfri han, og var «rusfri» etter det. Ikke verdt tiden.. dessverre min erfaring. Jeg har fått varige mén på sjela mi etter det forholdet. Anbefaler ikke. 

Anonymkode: c785d...17e

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 552a9...af6

[AnonymBruker]

Min erfaring er at svært få klarer det. Mine foreldre var rusmisbrukere og de sluttet ikke før barnevernet ble koblet inn da jeg var liten. Her var det snakk om alkohol, piller og sterkere saker (heroin på det verste). De har nå holdt seg rusfrie i over 40 år så det går jo. Begge måtte i avrusning med detox og det hele. Men kjenner til flere tilfeller hvor det er utallige tilbakefall og bare lovnader som brytes hele tiden. Bla en venninne hvor mannen bare drikker og sier han skal slutte. NÅ har han endelig sluttet. Så sprekker han etter to dager og hun finner han full hjemme med barna

Anonymkode: cbbfa...420

[AprilLudgate]

Her er det bare å gå.

Om han trenger konfrontasjon på å si at han har sluttet så er det løgn.

[AnonymBruker]

Jeg står i det samme. Jeg avslørte ham, en mann på over 50 rusavhengig, ikke til fest, men for å fungere i hverdagen. Det er snakk om tabletter som han har stjålet der han har funnet (i medisinskapet til venner og familie) og kjøpt på gata. Tror ikke han har fått mer av legen. Vi står i stampe nå, fordi jeg har konfrontert han og han nekter å søke hjelp, nekter for at det er et problem. Han har en jobb som absolutt ikke harmonerer med rusbruk, så det bekymrer meg også. Nå er det mye opp til ham, jeg har sagt jeg er tilgjengelig for støtte, men om han fortsetter i samme spor kommer det til å gå dårlig, ikke bare med forholdet, men også med ham. 
Mange som ber deg avslutte forholdet her, ja det kan jeg forstå. Men tenk deg om, du som ber om det. Hadde du forlatt en du elska som sliter med rus, avhengighet, som setter seg selv i fare vær dag? Om det var sønnen eller datteren din, hadde du forlatt vedkommende da også? 
Jeg kommer ikke til å sjekke om jeg får noe svar i denne tråden da dette er et åpent sår for meg nå. Greier ikke kritikken. Det eneste rådet jeg kan gi til ts er dessverre: ikke stol på partneren din nå, han lyver. 

Anonymkode: 7e760...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mange som ber deg avslutte forholdet her, ja det kan jeg forstå. Men tenk deg om, du som ber om det. Hadde du forlatt en du elska som sliter med rus, avhengighet, som setter seg selv i fare vær dag? Om det var sønnen eller datteren din, hadde du forlatt vedkommende da også? 
Jeg kommer ikke til å sjekke om jeg får noe svar i denne tråden da dette er et åpent sår for meg nå. Greier ikke kritikken. Det eneste rådet jeg kan gi til ts er dessverre: ikke stol på partneren din nå, han lyver. 

Ja, men han setter jo henne også i fare. Jeg tror jo hun hjelper med å gå. Hun trenger ikke gå for alltid, men si at hun gir han 6 måneder, og hun skal vente. Hvis han enda driver med rus da, så er det over. Men HUN skal ikke være der og legge til rette. Hun skal ikke gå og plukke opp restene hver dag, for det hjelper han bare å fortsette. Det hjelper ikke han! Det er en bjørnetjeneste. 

Og hvem skal bry seg som deg og henne? Hvem skal sørge for at DU holder hodet over vann? ...der du sitter i konstant beredskap, og blir knust gang på gang. 

Ja, jeg har satt foten ned for et barn som ruste seg. DVS, en ung voksen. Jeg sa: I dette huset ruser vi oss ikke. Du har et valg, og det er at hvis du skal bo her, så må du slutte å ruse deg. Vi skal støtte, hjelpe, men du må ta et valg nå. Da flyttet hun ut. Jeg fant henne igjen 14 dager etterpå, helt knust og ja... Hjertet mitt var helt ødelagt, men DA var hun klar for å legges inn, og hun hadde ordnet seg plass selv. MO-ung Stavanger. Så ikke noe for voksne, men for unge voksne. De reddet henne. Hun reddet seg selv, og jeg hjalp. Så kunne det gått helt andre veien. Men alternativet er jo ikke å fortsette å ruse seg og lyve. 

En mann er noe annet. Jeg kan elske en mann, men som mor- så setter jeg ungene før alt. Og jeg tror de fleste gjør lurt i å aldri sette en mann foran alt. For det er bare å ødelegge seg selv. En mann skal alltid fortjene deg. Han skal være en partner, og ikke et blylodd som trekker deg ned. For det hjelper ingen, verken han eller deg. Og ingen- heller ikke han, kommer til å takke deg. Du ødelegger både hans og ditt liv.  Det er min filosofi. 

Anonymkode: 8dc3e...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg står i det samme. Jeg avslørte ham, en mann på over 50 rusavhengig, ikke til fest, men for å fungere i hverdagen. Det er snakk om tabletter som han har stjålet der han har funnet (i medisinskapet til venner og familie) og kjøpt på gata. Tror ikke han har fått mer av legen. Vi står i stampe nå, fordi jeg har konfrontert han og han nekter å søke hjelp, nekter for at det er et problem. Han har en jobb som absolutt ikke harmonerer med rusbruk, så det bekymrer meg også. Nå er det mye opp til ham, jeg har sagt jeg er tilgjengelig for støtte, men om han fortsetter i samme spor kommer det til å gå dårlig, ikke bare med forholdet, men også med ham. 
Mange som ber deg avslutte forholdet her, ja det kan jeg forstå. Men tenk deg om, du som ber om det. Hadde du forlatt en du elska som sliter med rus, avhengighet, som setter seg selv i fare vær dag? Om det var sønnen eller datteren din, hadde du forlatt vedkommende da også? 
Jeg kommer ikke til å sjekke om jeg får noe svar i denne tråden da dette er et åpent sår for meg nå. Greier ikke kritikken. Det eneste rådet jeg kan gi til ts er dessverre: ikke stol på partneren din nå, han lyver. 

Anonymkode: 7e760...ea9

Ja, jeg hadde gått. Jeg har sett for mange bli ødelagt ved å bli i slike forhold.

Barn har man ansvar for så lenge de er umyndige. Følelsesmessig har man som regel følelsen av ansvar hele livet. Jeg hadde gått veldig langt for å støtte barn som var rusavhengige, men jeg hadde tidlig søkt hjelp for å ikke bli medavhengig til rusen, og jeg hadde satt grenser.  Har vært tett på noen som måtte gjøre dette, og det var forferdelig for dem. Men alternativet var å fortsette i rollen som medavhengig, noe som egentlig betyr at man bidrar på en måte som gjør at den rusavhengige ikke trenger ta ansvar for egen helse, ikke trenger søke hjelp, og det vil forlenge rusmisbruket, rusmisbruket vil ikke bare øke problemene som ligger bak rusmisbruket, men det vil også påføre rusmisbrukeren langt større avhengighet, økonomiske problemer, helseproblemer, sosiale problemer m.m. Jeg ville gjort alt jeg kunne for å skaffe barnet hjelp, og å støtte på måter som ikke gjorde meg medavhengig. Og å ikke gjøre mer ville nok ha ødelagt noe i meg det også, men å være medavhengig til rusmisbruk forlenger og øker bare lidelsen, og sjansen for at vedkommende kommer seg ut av rusmisbruket minsker.

Siden jeg selv har et yrke som er uforenelig med rusbruk, så hadde jeg varslet både mannens lege og arbeidsgiver hvis han hadde et slikt yrke også. Alternativet er at man ved å unnlate å melde fra faktisk setter andre personers liv og helse i fare. Enda så vanskelig det vil være, så vil det faktisk gi mannen større sjanse for å komme seg ut av rusmisbruket, enn om man ikke gjør det. Varsler man, da MÅ han ta tak i eget rusmisbruk for at det ikke skal få langt verre konsekvenser. Bare det at en rusmisbruker kjører bil er også mer enn grunn nok til å varsle hans lege om rusmisbruket. Jeg hadde blitt ødelagt hvis mannen i rus skadet eller drepte et annet menneske, bare fordi jeg ikke tørte å varsle om rusmisbruket hans! 

Ser man på straffeloven har alle borgere også en plikt til å melde fra når det er reell fare for skade på andres liv eller helse, når det å melde fra kan forebygge slik skade. 

Jeg ville heller hatt en mann som var blitt eks og forbannet på meg, et barn som kuttet meg ut og var forbanna på meg, enn et barn som endte med å skade eller ta livet av noen fordi jeg unnlot å varsle. Om de selv velger å skade eller ta livet av seg selv, det kan jeg ikke styre. Men jeg kan varsle lege og ev. andre myndigheter som både kan hjelpe dem og beskytte dem fra å skade andre.

 

Jeg håper du finner styrke til å varsle din manns fastlege og andre som må få vite mtp. din manns yrke. 

Hans sjanser for å komme seg ut av rusen minskes jo lenger tid det går før rette instanser blir varslet og kan hjelpe ham. 

Blir det tøft - ja, garantert. Han må kanskje avruses, han må kanskje sykemeldes og på rehabilitering, kanskje mister han jobben, går ned i inntekt. Men det er slik det må være når han er der han er nå. Å bidra til å skjule hans misbruk vil bare gjøre hans fall mange ganger større. Gjør han fatale feil på jobb, så kan han fort havne mange år i fengsel, om han var ruset da det skjedde. Forårsaker han større skade pga. bilkjøring i ruspåvirket tilstand, da risikerer han det samme, tar han noens liv eller lemlester dem pga. ruskjøring, gjelder det samme. 

Kan han leve med å ha skadet noen for livet eller drept noen? Hva om det var et barn eller en nybakt mor eller far? Hva om det var egne barn?

Kan du leve med slike følger, om det skjedde og du visste at du valgte å ikke varlse de som må vite om hans rusmisbruk?

 

Jeg ser at du sier du ikke vil se etter svar. Men jeg tror du trenger å prate med noen selv! Det virker som om du er i sjokk fremdeles. Det er tydelig at du vet hva du må gjøre. Men det virker også som om du kanskje blir manipulert av mannen til å ikke varsle?  Det er ikke bare mannen din som taper på dette. Du taper også på dette, ev. unger taper på dette. Jeg vil tro du også er i en form for sorgprosess, for du mister også det livet du trodde du/dere hadde.  Men dere alle kan komme til å tape mye, mye mer, om mannen ender med å skade eller ta livet av noen i jobb eller i trafikken.

Søk hjelp for din egen del! Snakk med legen din, snakk med en psykolog! 

Din manns arbeidsplass kan kontakte Akan for hjelp rundt hvordan de som arbeidsgiver kan hjelpe din mann. Og saken vil være mye bedre for din mann hvis arbeidsgiver får vite om hans rusmisbruk tidlig!

❤️

Anonymkode: f7f00...186

[AnonymBruker]

Hensatt skrev (19 timer siden):

Så du mener ts skal sette livet sitt på pause i flere år frem til han eventuelt blir rusfri? 

Jeg mener hun enten må velge å bli og støtte han gjennom det eller gå og ikke se seg tilbake. Er man sammen med en rusmisbruker er det et livslangt prosjekt.

Nei. Jeg sier jo at hun skal gå, herregud.

Anonymkode: 86e81...0e1

[AnonymBruker]

Kanskje du kan begynne å ruse deg også?

Anonymkode: 74d4d...9d7

[Purple_Pixiedust]

Jeg er rusavhengig selv, og holder meg singel. Hvis du skal bli i forholdet så må du vite at han har lagt alle kortene på bordet. Han kan ikke fortsette å lyve til deg. Det er en forutsetning for at tilliten kan bygges opp igjen. Hvis det er sant at han har begynt hos psykolog så er jo det bra. Da vil jeg foreslå at du blir med på en time for å få hjelp til å snakke ut om dette her og kanskje veiledes i hvilke krav du skal stille til han. 

Så er det slik at tilbakefall er dessverre en del av prosessen for de fleste som faktisk klarer å bli varig rusfri. Det er noe du nesten må ta høyde for. Men han skal (!) da være ærlig om sprekken. Ikke lure og lyve. Det kan bli en krevende prosess og du må bestemme deg for om du vil være der og støtte han på veien han sånn smått har begynt. Veldig mange klarer dessverre ikke å bli varig rusfri, men sjansen er i hvertfall større hvis man har en god støttespiller i livet sitt. Uten at du skal føle på noe ansvar. Det er helt greit og forståelig om du velger å gå. Men å bli og ta denne kampen sammen med han på sidelinjen kan også i beste fall styrke forholdet mellom dere to. 

Lykke til med avgjørelsen din. 

Hvis rusproblemet er alvorlig så bør han vurdere å søke seg inn i rusbehandling. Men vit at bare 20% er rusfri to år etter endt rusbehandling. 

[Lorieen]

Det er bare du som vet hva du er i stand til å stå i, men for meg hadde alle former for rus vært en total dealbreaker, og forholdet hadde vært over i det sekundet jeg oppdaget det. 

[AnonymBruker]

Jeg var nylig i et forhold med en som har slitt med rusproblemer tidligere. Jeg sa at han måtte velge mellom rusen og meg, og han valgte meg. Og det gikk greit i noen år, men det kom etterhvert fram at han hadde brukt rusmidler ved noen få anledninger, og jeg klarte ikke tilgi han for å ha løyet. Jeg avsluttet forholdet, og nå er han tilbake med rus hver dag. Jeg er lettet over at vi ikke fikk et barn sammen, selv om jeg virkelig elsket han og det var vanskelig å gi slipp. Lytt til intuisjonen din. ❤️

Anonymkode: 36881...2b3