Vil ikke ta gu

[Mardina]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg fikk sånn post i Digipost om å ta livmorhalsprøve. Kan ikke huske å ha tatt det etter min andre fødsel, for jeg hadde ikke noe plager. Yngste ble født for fem år siden og jeg takket nei til fysisk 6 ukers kontroll. Med første for ni år siden, tok jeg en, og der var alt normalt. 

Jeg har kraftig angst mot det området der nede, og jeg bruker ikke tampong eller fører noe opp i kjeden, heller ikke egne fingre eller mannens fingre . Samleie går greit. Men ingenting annet kan komme borti uten at jeg blir uvel.

Jeg måtte ta en undersøkelse pga vi hadde problemer med å bli gravid og jeg hadde doblet dosen med vival som jeg hadde fått utskrevet, men synes ikke det fungerte i det hele tatt fordi jeg husker alt og jeg gråt. 

Hørt man kan ta hjemmetest ? Men den er visst ikke like dekkende? 

Er klar over at man kan få narkose eller annen sedasjon, har noen fått dette ? Eller finnes det noe bedre enn vival ? Ønsket mitt er at jeg ikke kjenner noenting der nede . Jeg liker ikke å være avkledd nedentil. 

 

Anonymkode: feefb...499

Har nettopp vært hos gynekolog selv og som deg, så har jeg utsatt og utsatt det. Bare tanken på det gjorde meg uvel. 

Men så viste det seg at det ikke var så "farlig" som jeg trodde likevel. Selve undersøkelsen tar under en halvtime og det er ikke vondt. LITT ubehagelig, men ikke vondt. Jeg hadde med meg kjæresten og holdt han i hånden når gynekologen holdt på der nede. Det var en stor trygghet for meg. Hadde nok vært verre for meg, om han ikke hadde vært med. Da jeg synes sånne ting er et herk å gjøre. 

MEN, det er viktig å gjøre det. Alternativet er at du KAN få livmorhals-kreft og det er i hvert fall ikke et bedre alternativ. 

Undersøkelsen tok ca. 15 minutter på meg og det var som sagt ikke vondt. Gynekologen jeg var hos var attpåtil kjempehyggelig og forklarte rolig og bra hva han skulle gjøre. Så alt i alt, så var det faktisk ikke så skummelt som jeg trodde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjære deg TS, jeg forstår at det ligger noe traumatisk bak.

Jeg måtte av andre grunner utføre en GU på sykehus, og pga tidligere opplevelser gruet jeg meg veldig. Jeg var ærlig om at dette var vanskelig for meg å gjennomføre pga ting jeg har opplevd, og de forstod meg veldig godt. De forberedte meg godt. De så at det allerede ble vanskelig da jeg måtte legge beina i bøylene. De forsikret meg hele veien at jeg kunne si stopp, de spurte flere ganger om jeg var sikker. Jeg svarte mens jeg gråt. De forklarte hvert eneste steg de gjorde på underveis. Det viste seg veldig raskt at GU ikke var gjennomførbart, og de henviste meg til narkose. Det var litt ventetid, men for meg var det riktig alternativ. jeg opplevde meg ivaretatt og forstått. Dette var for noe annet enn livmorhalsprøve, jeg vet ikke om man kan få narkose for kun en prøve, og jeg vet ikke om man må forsøke vanlig GU først.

for litt siden oppstod det en akutt situasjon der jeg måtte gjennomføre normal GU. Det var veldig vanskelig for meg, men jeg klarte det. Det var ikke lett for gynekologen i det hele tatt fordi jeg var hysterisk, spente meg og ja… hun hadde virkelig ingen lett jobb. Mannen min var med og holdt meg i hånda, det var en trygghet for meg. Etter den undersøkelsen på legevakten ble jeg sendt videre til sykehus, og de måtte ta ny GU med bedre utstyr (innvendig ultralyd), og det var like jævlig, men jeg klarte det også. De avdekket problemet og jeg ble hastet videre til kirurgisk avdeling der jeg fikk narkose. 
 

alt går om det er akutt, men mye kan også gå så lenge du blir møtt med omsorg, forståelse og respekt❤️

jeg ønsker deg masse lykke til

Anonymkode: 583cc...97b

Du er modig, det må føles ut som en seier for deg at du har gjennomført ❤️ ønsker deg alt godt ❤️ 

Jeg har vært hos gynekolog faktisk noen ganger før jeg fikk barn fordi jeg sliter med cyster også (selvsagt ), og sist gang fordi vi slet med å bli gravid. Det var grining hver gang. Gynekologene var bare kjempe hyggelige og rolige mennesker, men jeg har problemer med berøring. Hele området ved åpningene er et stort nei for meg, jeg sliter feks med hemoroider. De må faktisk bare være der. For dit er det ingenting som skal. 

Og jeg var hatt noen kjipe opplevelser med voldtekter og diverse, men det er denne angsten og sensitiviteten i det området, og fordi det er så uvant og ekkelt at jeg blir helt psykotisk. Og når de bruker det verktøyet til å jekke opp skjedeåpningen... Da føler jeg meg helt forferdelig 😭

Jeg har null kunnskap om underliv, hvorfor det kjennes ut som det gjør, og hvorfor det er så ekkelt. Skjønner ikke hvorfor en snakker om nytelse og begjær og romantikk når det er så fysisk avstøtende, og kun et redskap for å få barn .. 

Dette er en liten rant fra meg, jeg er frustrert fordi disse åpningene byr jo på en hel haug av problemer. Det som er interessant er jo at på øgler, blir åpningen omtalt som kloakken. 

Håper jeg kan få noe som roer ned hele meg. 

Tusen takk for gode ord fra deg ❤️

Anonymkode: feefb...499

[AnonymBruker]

Hei TS! 

Det er valgfritt å ta livmorhalsprøve, og du kan ta hjemmetesten som er like sikker når det gjelder å fange opp om du har hpv-viruset. Kun legen kan se om du har celleforandringer, men som fastlegen min sa, de tester hovedsakelig for HPV nå uansett.

Ta hjemmetesten med god samvittighet! 

https://www.fhi.no/kreft/kreftscreening/livmorhalsprogrammet/hpv-hjemmetest/

Anonymkode: 4f69f...fed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ble seksuelt misbrukt av min bror når jeg var mindre, har angst for at noen skal komme å ta på meg nedentil uansett om de er gynekolog eller ei . Men frykten for kreft er enda større da det er flere i familien som har hatt livmorhalskreft 🫣 

Anonymkode: 95e65...582

Mens jeg derimot som ble misbrukt av min far frykter celleprøven mer enn livmorhalskreft.

Anonymkode: 47042...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg fikk sånn post i Digipost om å ta livmorhalsprøve. Kan ikke huske å ha tatt det etter min andre fødsel, for jeg hadde ikke noe plager. Yngste ble født for fem år siden og jeg takket nei til fysisk 6 ukers kontroll. Med første for ni år siden, tok jeg en, og der var alt normalt. 

Jeg har kraftig angst mot det området der nede, og jeg bruker ikke tampong eller fører noe opp i kjeden, heller ikke egne fingre eller mannens fingre . Samleie går greit. Men ingenting annet kan komme borti uten at jeg blir uvel.

Jeg måtte ta en undersøkelse pga vi hadde problemer med å bli gravid og jeg hadde doblet dosen med vival som jeg hadde fått utskrevet, men synes ikke det fungerte i det hele tatt fordi jeg husker alt og jeg gråt. 

Hørt man kan ta hjemmetest ? Men den er visst ikke like dekkende? 

Er klar over at man kan få narkose eller annen sedasjon, har noen fått dette ? Eller finnes det noe bedre enn vival ? Ønsket mitt er at jeg ikke kjenner noenting der nede . Jeg liker ikke å være avkledd nedentil. 

 

Anonymkode: feefb...499

Hvis du fremdeles var så redd at du gråt burde du nok hatt høyere dose eller et sterkere medikament. Ja, det finnes sterkere ting du kan få enn Vival og ofte vil doseendring kunne hjelpe. Hvis angsten er veldig sterk må medisinen også være det. Du fikk sikkert litt virkning, men ikke nok. Hvis du snakker med fastlegen din og forteller hvordan det var forrige gang vil dere kunne finne ut av noe som fungerer sammen.

Anonymkode: 02918...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du er modig, det må føles ut som en seier for deg at du har gjennomført ❤️ ønsker deg alt godt ❤️ 

Jeg har vært hos gynekolog faktisk noen ganger før jeg fikk barn fordi jeg sliter med cyster også (selvsagt ), og sist gang fordi vi slet med å bli gravid. Det var grining hver gang. Gynekologene var bare kjempe hyggelige og rolige mennesker, men jeg har problemer med berøring. Hele området ved åpningene er et stort nei for meg, jeg sliter feks med hemoroider. De må faktisk bare være der. For dit er det ingenting som skal. 

Og jeg var hatt noen kjipe opplevelser med voldtekter og diverse, men det er denne angsten og sensitiviteten i det området, og fordi det er så uvant og ekkelt at jeg blir helt psykotisk. Og når de bruker det verktøyet til å jekke opp skjedeåpningen... Da føler jeg meg helt forferdelig 😭

Jeg har null kunnskap om underliv, hvorfor det kjennes ut som det gjør, og hvorfor det er så ekkelt. Skjønner ikke hvorfor en snakker om nytelse og begjær og romantikk når det er så fysisk avstøtende, og kun et redskap for å få barn .. 

Dette er en liten rant fra meg, jeg er frustrert fordi disse åpningene byr jo på en hel haug av problemer. Det som er interessant er jo at på øgler, blir åpningen omtalt som kloakken. 

Håper jeg kan få noe som roer ned hele meg. 

Tusen takk for gode ord fra deg ❤️

Anonymkode: feefb...499

Hei igjen. 
det er vondt å lese (og forstå) at det du har vært gjennom har vært så forferdelig at det har fått så voldsomme konsekvenser for deg. 
 

Jeg er selv livredd for den greie de stikker inn og åpner opp, jeg får vondt i underlivet bare jeg tenker på den. Heldigvis er det svært sjelden man i løpet av livet må forholde seg til den og til GU. Du sier du sliter med ditt eget underliv i dagliglivet også. Det må vært vondt og vanskelig for deg. Jeg klarer å forholde meg til mitt eget underliv, og jeg har et godt sexliv med mannen min. Det tok dog lang tid før jeg ble trygg nok på ham, og han kjenner meg godt nok til å vite når det ikke fungerer. Han forstår det faktisk før jeg forstår det selv. Vi har perioder vi ikke har sex i det hele tatt fordi kroppen stresser. Selvom jeg ikke har traumer i dagliglivet så utløser stress generelt vansker med sex. Jeg blir veldig berøringsøm og får smerter. Mannen min ser godt på meg når jeg har det slik. Når vi har sex berører jeg heller ikke eget underliv, men han gjør det, og jeg nyter det. faktisk vil jeg si at jeg har et godt sexliv, om enn noe begrenset i perioder. Jeg får orgasmer med mannen min.

det jeg vil frem til er at kanskje du med tiden kan oppleve et mer normalt forhold til eget underliv du også. Jeg har for lengst akseptert at det stopper her for min del, men jeg er fornøyd med utviklingen min. Det tok tid. Jeg fikk hjelp, ikke av sexolog (det var ganske grusomt), men av barnslig psykolog. Vi snakket ikke om overgrepene i det hele tatt, vi snakker kun om meg og hvordan jeg takler det vonde jeg har opplevd. Mine (uhensiktsmessige) strategier, hvordan det påvirker og begrenser meg i dag, hva jeg ønsker osv. Det tok laaaang tid, og i en liten stund ble det definitiv verre for det ble bedre, men jeg ser tilbake på det og tenker at det var verdt det. Jeg håper du en gang kan få kjenne på det samme❤️
 

Anonymkode: 583cc...97b