If you really knew me...

[SteinOgVann34]

Hei,

Jeg er ny her. Jeg er ikke helt sikker på om og hvordan jeg skal bruke denne dagboken ennå. Jeg er kvinne, uten mann og barn, jeg har katter. Jeg liker psykologi og visdom. Jeg er åpen, ærlig og direkte og folk er ikke alltid vant til det. Men jeg sier aldri noe med dårlige intensjoner. Du ser det kanskje ikke med en gang, men det jeg sier er alltid for å hjelpe. Jeg lærer kinesisk for moro skyld. Noen ganger kan jeg dele veldig tilfeldige ting som ikke alltid har (mye) å gjøre med det jeg kanskje har sagt eller skrevet tidligere. Vær forsiktig med å trekke konklusjoner. Sjekk om det du tenker er riktig.

Still gjerne spørsmål hvis du lurer på noe. Jeg håper å finne likesinnede og få litt støtte og lærerike og positive reaksjoner.

[SteinOgVann34]

Går du ofte forbi et hus eller ser du ofte en person som du har alle slags meninger og tanker om, uten å kjenne menneskene i huset eller kjenne personen? Har du noen gang opplevd å få mer informasjon om disse menneskene senere eller møte dem, og at du oppdaget at situasjonen var veldig annerledes enn det du trodde?

Mange har mange tanker og meninger om meg, eller fordommer. Og de blir ikke kjent med meg. Men de har stygge kommentarer. De vil ikke bli kjent med meg. De dømmer, de "vet" allerede hvordan jeg er. Eller de tenker at jeg er dum og naiv. Spoiler:

Spoiler

Det er jeg ikke. Snarere tvert imot.

Jeg er veldig annerledes enn folk tenker. Noen ganger tenker jeg at når jeg blir gammel og dør og historiene begynner å komme ut, at det er først da folk vil se meg og forstå hva jeg gjorde og hvorfor. Men da er det for sent. Det hjelper meg ikke noe hvis folk står på graven min og gråter eller ber om unnskyldning.  Jeg kan ikke tvinge folk til å se meg. Jeg kan ikke bruke masse energi på folk som behandler meg så dårlig. Men samtidig gjør det vondt.