Vanskelig start på vgs

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som har begynt på vgs nå, og 2 uker inn har hun enda ikke blitt kjent med noen. 

Hun har virkelig anstrengt seg for å bli kjent med noen.  Hilser, tar initiativ, forsøker å starte samtaler osv, men alle andre kjenner flere og holder seg til «sin» gruppe. 

I dag kom hun gråtende hjem og vil ikke fortsette på tross av at det er en linje hun virkelig ønsker å gå på. 

Hun har historikk med mobbing, men har trivdes veldig godt de siste 2 årene og har gode venner fra ungdomsskolen. 

Problemet er at hun ikke fortsatte med noen av dem. 

Hvordan bør jeg forholde meg her ? 

Hun ønsker ikke å bytte klasse, men kanskje det likevel er lurt? 🤷‍♀️

Anonymkode: 52b28...9be

[AnonymBruker]

Hun kan da ikke bytte klasse etter to uker?! 

Anonymkode: e0e80...855

[AnonymBruker]

Oi, her tror jeg mor (du) må puste med magen. 2 uker er ingenting, hun må nesten gi det litt tid for å bli kjent med folk.

Anonymkode: 0604f...aba

[AnonymBruker]

Dere må puste med magen 14 dager er ikke mye. Så på sønnen gikk der fort 2 mnd før en så de fikk en del nye venner.

Yngste beit tennene sammen de 2 årene ho gikk på vgs. For var eneste skolen i fylket som hadde linje den veien ho gikk. Ho var den som ikke hadde noe av de samme hobbyen som de andre de drev med fotball og håndball, våres drev med skytting,jakt og bil.  Fikk noen ho prater med men ingen som ble venner ho var sammen med på fritiden. Så var glad ho hadde skytterlaget og bilklubben ho er med i

Anonymkode: 4bc45...081

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som henne, begynte på en videregående hvor alle andre i klassen kom fra to skoler. Så alle trodde jeg kom fra den andre og tok da ikke kontakt. Jeg er heller ikke den som kommer og tar et rom, så det gikk veldig seigt. 

Men det går seg til, jeg fikk etterhvert flere venner og en greit skoletid. Men husker fremdeles hvor trått det var i starten, og det var lite gøy. Hun må bare gi det tid og bruke enhver anledning det kommer naturlig til å prøve å bli bedre kjent.

 

Anonymkode: d0bd2...a50

[Daisy-love]

Min første dag på videregående så var vi fire jenter som endte i gangen sammen. Vi kjente ingen i klassen og var fra fire ulike kommuner. Vi ble en gjeng det året, før vi ble delt opp året etter. (Hun ene holdt jeg kontakten med videre)

Veldig tilfeldig, og vennskapene var ikke satt på to uker. Det tok tid. 

En venninne av meg fra ungdomsskolen fikk flest venner i en av parallellklassene og byttet senere over til den aktuelle klassen. 

Jeg har også en historie med mobbing, og det var tøft på videregående også, men jeg valgte å bli på den linjen jeg ønsket, og prøvde å ha venner annet sted. 

Slutte bør hun ikke, og mange skoler har at en må vente til etter høstferien før en eventuelt får bytte klasse. Ikke sikkert det går om det er fulle klasser. 

Mitt beste råd er å stå i det litt til. Fortsette å ta initiativ. Gjerne se etter noen som har få, eller kanskje noen som gjerne tar med seg en ekstra i gjengen. Vi er mange som gjerne gjør det. 

Mange er usikre når de begynner på videregående og søker da først det som er trygt, altså folk de kjenner fra før, før de blir litt varmere i trøya og utvider sirkelen. Det tar normalt oftest mer enn to uker. 

Jeg skjønner det er tøft, men hun må bare prøve litt til, og kanskje det løsner 💛

[AnonymBruker]

Jeg har mange som henne. Bytte klasse er ikke et alternativ hos oss. Ta kontakt med lærer, send en mail og be om en samtale. Det er ikke sikkert det er helt sånn din ungdom opplever det. Hennes følelse er selvsagt reell, men det kan hende at lærer opplever det annerledes. Nå i oppstarten bruker vi mye tid på å få satt klassen, denne jobben foregår helt til høstferien. Vi får ikke gjort noe med noe vi ikke vet. 

Anonymkode: 56e7e...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg har en datter som har begynt på vgs nå, og 2 uker inn har hun enda ikke blitt kjent med noen. 

Anonymkode: 52b28...9be

Slik er nu livet. Hva skal du gjøre når hun begynner i arbeidslivet og ikke får venner på egenhånd? Hvordan kan du "redde" henne da? 

Anonymkode: bc5ed...bc0

[AnonymBruker]

Uff, du har all min medfølelse. Min datter begynte nylig på en helt ny skole der hun ikke kjente noen. Flyttet vekk fra hjemmet for å gå på den linjen i tillegg. Første dagen var hun helt på gråten for hun synes det var så forferdelig. Men nå har hun iallfall blitt kjent med noen. Også håper jeg at det går seg mer og mer til. Men jeg forstår veldig godt fortvilelsen din for det gikk skikkelig inn på meg når hun gråt i telefonen. Jeg håper det ordner seg for jenta di! Jeg synes rådet om å ta kontakt med læreren var et godt råd. Kanskje de har noen tiltak de kan sette inn.

Anonymkode: 27116...291

[AnonymBruker]

Min datter har også nå begynt på videregående. I hennes klasse er det en jente som har fått bytte klasse for å kunne gå sammen med noen venninner. Det var ukomplisert.

Ta dette opp med klasselærer eller med rådgiver på skolen. Bedre å ta det opp nå enn å vente, se det an osv. mens jenta bruker all sin kapasitet på å grue seg, prøve, vente, gråte osv. enn å kunne bruke kapasitet på å lære, være ungdom og ha det fint. Tidlig-innsats gjelder ikke bare de små barna, men å identifisere og hjelpe barn og unge tidlig, uansett alder.

Anonymkode: 43e58...950

[AnonymBruker]

Avtal møte med rådgiver på skolen og prat om dette. Min sønn byttet skole fordi han mistrivdes så sterkt og det hjalp utrolig godt på ❤️ Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere og ikke ventet 3-4 mnd.

Du kjenner ditt barn best og vet hva som er riktig her. 

Anonymkode: 249cb...678

[AnonymBruker]

To uker er virkelig ingenting. Jeg sier ikke at følelsen hennes er reell, men det er mye nytt og rart i starten for de fleste. Det betyr ikke at det er krise, og det bør du heller ikke bygge opp under. Det er helt normalt å både grue seg til ting iblant, og at det tar litt tid før det "løsner". Hun virker for å ha en fin tilnærmingsmåte, så støtt henne i det i stedet. 

Anonymkode: f24bc...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

Jeg har en datter som har begynt på vgs nå, og 2 uker inn har hun enda ikke blitt kjent med noen. 

Hun har virkelig anstrengt seg for å bli kjent med noen.  Hilser, tar initiativ, forsøker å starte samtaler osv, men alle andre kjenner flere og holder seg til «sin» gruppe. 

I dag kom hun gråtende hjem og vil ikke fortsette på tross av at det er en linje hun virkelig ønsker å gå på. 

Hun har historikk med mobbing, men har trivdes veldig godt de siste 2 årene og har gode venner fra ungdomsskolen. 

Problemet er at hun ikke fortsatte med noen av dem. 

Hvordan bør jeg forholde meg her ? 

Hun ønsker ikke å bytte klasse, men kanskje det likevel er lurt? 🤷‍♀️

Anonymkode: 52b28...9be

Har det på samme måte. Og ikke noe de kan gjøre for å bytte på skolen. Det var visst så forbanna vanskelig! (problemet er ikke at de ikke kalrer å bli kjent med folk men ike mulig med de som er i klassen uten å gå innpå hvorfor).

Anonymkode: f6993...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Avtal møte med rådgiver på skolen og prat om dette. Min sønn byttet skole fordi han mistrivdes så sterkt og det hjalp utrolig godt på ❤️ Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere og ikke ventet 3-4 mnd.

Du kjenner ditt barn best og vet hva som er riktig her. 

Anonymkode: 249cb...678

Hvordan fikk du byttet skole etter så lang tid på vgs?

 

Anonymkode: f6993...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Slik er nu livet. Hva skal du gjøre når hun begynner i arbeidslivet og ikke får venner på egenhånd? Hvordan kan du "redde" henne da? 

Anonymkode: bc5ed...bc0

Veldig stor forskjell på skole og arbeidslivet da

Anonymkode: 885a4...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Veldig stor forskjell på skole og arbeidslivet da

Anonymkode: 885a4...843

Er det?

Anonymkode: 79011...db9

[AnonymBruker]

Har du lest dette, TS?
https://www.nrk.no/buskerud/skolestart-pa-ungdomsskolen_-slik-forebygges-utenforskap-blant-nye-elever-1.17996008

Anonymkode: 79011...db9

[AnonymBruker]

Det er en god idé å ta kontakt med kontaktlærer, rådgiver eller en annen voksen hun har tillit til. Mange skoler har også miljøarbeidere osv som nettopp har til oppgave å sørge for det sosiale miljøet, også i friminutt osv. Vet dere om deres skole har det?

Når det er sagt, er vgs en litt ny verden på mange måter. Eller en mye større verden. Det kan gå litt trått i starten. Etterhvert kan de finne venner ikke bare i andre klasser, men også på andre skoler (i strøk hvor det er flere vgs i samme område). Eleven her hadde venner på flere skoler i ulike byer (!). Veldig rart for oss voksne at barnet fikk venner spredt over et så stort område (ble endel kjøring, også). Det kan være litt rart for ungdommen også. De har kanskje tanker om at vennene skal være i klassen, og så kan de være i andre klasser. Så er det noen ganger sånn at når man leter etter flokken sin, så legger man mest merke til den gjengen der som kjenner hverandre og står der og har det gøy. Man legger ikke så merke til de ungdommene som også er på leit etter flokken sin. Noen ganger kan det å se i en annen retning forløse noe.

Skolen kan mye lettere gjøre en jobb for det sosiale miljøet i klassen og på skolen om de vet om det. Det er noe en skole (som virker) vil være opptatt av, fordi skolen vet hvor viktig miljøet er for læring. Det trenger ikke rettes direkte til henne, det kan også være gruppeinndeling og aktiviteter i timene.

Synes hun er kjempetøff som er så god på å ta initiativ. En fin egenskap. Jeg er sikker på at det blir lagt merke til. Kanskje av noen som tenker at det der hadde jeg aldri turt.

Anonymkode: 544cf...4bd

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er veldig utadvendt og hyggelig, hun har alltid hatt lett for å bli kjent med folk.

Men det første året hennes på videregående var ikke som hun hadde forestilt seg, hun fant ingen som hun ble kjent med, alle var i mindre klikker (kjente hverandre fra før). Hun ble gående mye alene.

For å slippe å måtte gå sammen med den gjengen videre, tok hun heller opp igjen det første året i ny klasse. Der fant hun mange som hun ble kjent med, og hun stortrivdes.

Datteren din må se hvordan det går. Det vil som regel gå seg til, og trivselen blir bedre, men hvis hun fortsetter å mistrives kan det være en ide enten å bytte skole, eller å ta første året om igjen i en ny klasse. Ofte vil de på samme "trinn" følge hverandre videre, så da blir det dumt hvis man ikke finner noen å være med.

Anonymkode: a41ab...cb1

[minister-mio]

Det tar ofte mer enn to uker å bli kjent