Vanskelig start på vgs

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er det?

Anonymkode: 79011...db9

Ja det er det 

Anonymkode: 885a4...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Er det?

Anonymkode: 79011...db9

Det er selvsagt ikke hyggelig å kjenne seg utenfor på en arbeidsplass, men det blir noe annerledes på skolen, der må du gå alene i friminutter, det er sosiale ting som du kanskje ikke får blitt med på, stadig skal det være gruppearbeider og lignende der du ikke finner noen å være med. Og det er unge og sårbare mennesker. De blir "stuck" i den situasjonen, og på videregående blir de da sammen med den gjengen de ikke går overens med i flere år. Det er ikke helt enkelt å skifte skole, finne en annen klasse osv.

Hvis jeg havnet i en jobb der jeg mistrivdes, ville jeg blitt der et år, og så søkt meg annen jobb. Blant voksne folk er det som regel alltid noen som man fungerer noenlunde bra med, det er vel ytterst sjelden at absolutt alle rotter seg sammen mot deg, slik som det kan skje i skolen. Barn og unge kan være fryktelig stygge mot hverandre, dessverre. Og skolene er altfor dårlige på å ta tak i problemet. Det er en større barriere for voksne folk i arbeidslivet å opptre likedan, der ser man helst enkeltpersoner som lager kvalme for andre, og ikke alle de ansatte. Bedriftene er tjent med å ha ansatte som presterer godt, og er derfor opptatt av trivsel blant sine ansatte. Mistrivsel kan generere økt sykefravær, og det ønsker man å unngå.

Anonymkode: a41ab...cb1

[NoaideBiehtar]

Jeg har gått tre ulike vgs og felles hvert år var: det tar hvertfall frem til høstferien å bli kjent og finne sin plass. Og plutselig har det blitt det beste året i mitt liv (helt til neste skoleår med ny skole og ny klasse 😅). Også på folkehøgskole gikk det til høsten før det ble bra. 

[Me0987]

Forstår at dette er sårt og vanskelig for dere begge, men gi det mer tid. To uker er ikke lenge.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med kontaktlærer eller miljøterapeut hvis klassen har det. Send en melding om at Jenny synes det er vanskelig å bli kjent med andre. 

Oppstarten er kaotisk for alle, ikke bare elever. Lærere/miljø skal også bli kjent med elevene, og med over 20 elever i klassen er det ikke alltid like lett å være obs på hver ting som gjelder elevene. Da setter vi pris på en melding. 

Og husk, det tar gjerne litt tid. Når vi kommer til høstferien blir nok alt bedre. 

Anonymkode: 1afc6...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvordan fikk du byttet skole etter så lang tid på vgs?

 

Anonymkode: f6993...d09

Jeg fikk god hjelp av rådgiver og en rektor som forsto. Sønnen min er veldig skoleflink, så det var ikke noe problem å skifte skole faglig sett. Men han sliter med mental helse og jeg var utrolig bekymret. Heldigvis møtte vi forståelse. 

Anonymkode: 249cb...678

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS?

Datteren min begynte på vgs nå i høst. Hun er litt sjenert og forsiktig i utgansgpunktet, og opplevde mye utestegning på ungdomsskolen. Hun så frem til ny, frisk start nå på vgs, og gikk "all-in" for å bli kjent med folk. Det gikk fint til å begynne med, men det ble veldig fort grupperinger, mange hadde grupperinger fra før av, og nå er hun blitt helt alene. Når friminutt og lunsj starter, løper folk avgårde for å få plass rundt bordet "sitt" i kantina sammen med sin gjeng. Ingen spør om hun vil være med, og når hun spør om å få være med eller sette seg med noen, får hun veldig ofte svaret at det ikke er plass. Mange samles i helgene, men hun kommer seg ikke inn i gruppene som samles heller.

Vi har hatt dialog med skolen siden før høstferien, og de har satt i gang tiltak, men det er så lite de kan gjøre når dette skjer i pausene. Hun har samtaler med rådgivere, kontaktlærer, helsesykepleier og nå etterhvert skolepsykolog. Hun må jo bare fortsette å ta inititav overfor andre, men nå er hun så sliten av dette at hun ikke orker å gjøre det heller. Det har blitt så ille at hun låser seg inne på do i mange av pausene, inkludert i lunsjen.  Det har  blitt en veldig ond sirkel, og hun må få hjelp til å komme seg ut av den.

Vi er inne på å bytte skole, men selv om det kan føles som en god løsning fordi hun kommer seg bort, så er det ikke sikkert at det er det. Men dette er så fortvilende. Vi kjenner henne nesten ikke igjen, og jeg begynner å bli oppriktig bekymret for langvarige virkninger. 

Anonymkode: 8e96f...cea

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt da jeg begynte på vgs for 15 år siden. Etter en uke eller to var det tydelig at jeg mistrives mye, jeg spiste lunsj sammen med rådgiver, og gråt hver dag på skolen. Heldigvis var rådgiver superhjelpsom og ringte rundt for å finne ledig plass til meg, så jeg byttet vgs. Fikk venner med en gang det andre stedet. 

Anonymkode: ce14a...87c

[AnonymBruker]

For meg var det motsatt. Jeg fikk mange venner allerede første uken. Så kom jeg på skolen etter å ha vært bortreist hele høstferien, og var plutselig helt utenfor det sosiale fordi jeg ikke hadde vært på en fest i høstferien. Klarte aldri å komme meg inn igjen etter det, så gikk tre år uten at noen ville være på gruppe, sitte ved siden av meg i timene eller være på lag i gymmen. 
 
Så jeg tenker at det ikke er så ille at hun ikke har fått venner iløpet av de første ukene, for det kommer til å gå seg til. 

Anonymkode: c8f6c...a73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan går det, TS?

Datteren min begynte på vgs nå i høst. Hun er litt sjenert og forsiktig i utgansgpunktet, og opplevde mye utestegning på ungdomsskolen. Hun så frem til ny, frisk start nå på vgs, og gikk "all-in" for å bli kjent med folk. Det gikk fint til å begynne med, men det ble veldig fort grupperinger, mange hadde grupperinger fra før av, og nå er hun blitt helt alene. Når friminutt og lunsj starter, løper folk avgårde for å få plass rundt bordet "sitt" i kantina sammen med sin gjeng. Ingen spør om hun vil være med, og når hun spør om å få være med eller sette seg med noen, får hun veldig ofte svaret at det ikke er plass. Mange samles i helgene, men hun kommer seg ikke inn i gruppene som samles heller.

Vi har hatt dialog med skolen siden før høstferien, og de har satt i gang tiltak, men det er så lite de kan gjøre når dette skjer i pausene. Hun har samtaler med rådgivere, kontaktlærer, helsesykepleier og nå etterhvert skolepsykolog. Hun må jo bare fortsette å ta inititav overfor andre, men nå er hun så sliten av dette at hun ikke orker å gjøre det heller. Det har blitt så ille at hun låser seg inne på do i mange av pausene, inkludert i lunsjen.  Det har  blitt en veldig ond sirkel, og hun må få hjelp til å komme seg ut av den.

Vi er inne på å bytte skole, men selv om det kan føles som en god løsning fordi hun kommer seg bort, så er det ikke sikkert at det er det. Men dette er så fortvilende. Vi kjenner henne nesten ikke igjen, og jeg begynner å bli oppriktig bekymret for langvarige virkninger. 

Anonymkode: 8e96f...cea

Leit å høre❤️

Skal ikke se bort ifra at det kan hjelpe å bytte skole. Vet om flere som har gjort det på grunn av sosiale saker på forrige skole

Anonymkode: 885a4...843

[AnonymBruker]

La jenta bytte skole.

Anonymkode: 25b11...aab

[Arkana]

Jeg tenker du må puste litt med magen. De første ukene av vgs var sønnen min mest med gamle venner. De gikk i ulike klasser, men var sammen i friminutter og storefri. Etter hvert ble han kjent med nye folk både fra egen klasse og andre klasser. Jeg tenker at datteren din kommer til å finne seg til rette etter hvert og finne seg nye venner. Vgs er en stor overgang for mange og det er mange som ikke kjenner noen og som synes det er vanskelig å bli kjent, men det går seg til.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2026 den 13.29):

 

Jeg har en datter som har begynt på vgs nå, og 2 uker inn har hun enda ikke blitt kjent med noen. 

Hun har virkelig anstrengt seg for å bli kjent med noen.  Hilser, tar initiativ, forsøker å starte samtaler osv, men alle andre kjenner flere og holder seg til «sin» gruppe. 

I dag kom hun gråtende hjem og vil ikke fortsette på tross av at det er en linje hun virkelig ønsker å gå på. 

Hun har historikk med mobbing, men har trivdes veldig godt de siste 2 årene og har gode venner fra ungdomsskolen. 

Problemet er at hun ikke fortsatte med noen av dem. 

Hvordan bør jeg forholde meg her ? 

Hun ønsker ikke å bytte klasse, men kanskje det likevel er lurt? 🤷‍♀️

Anonymkode: 52b28...9be

Korleis går det, TS? ❤️ 

Anonymkode: 79011...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg var det motsatt. Jeg fikk mange venner allerede første uken. Så kom jeg på skolen etter å ha vært bortreist hele høstferien, og var plutselig helt utenfor det sosiale fordi jeg ikke hadde vært på en fest i høstferien. Klarte aldri å komme meg inn igjen etter det, så gikk tre år uten at noen ville være på gruppe, sitte ved siden av meg i timene eller være på lag i gymmen. 
 
Så jeg tenker at det ikke er så ille at hun ikke har fått venner iløpet av de første ukene, for det kommer til å gå seg til. 

Anonymkode: c8f6c...a73

Nei det går seg virkelig ikke alltid til altså 

Anonymkode: 24f55...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2026 den 15.25):

Hvordan går det, TS?

Datteren min begynte på vgs nå i høst. Hun er litt sjenert og forsiktig i utgansgpunktet, og opplevde mye utestegning på ungdomsskolen. Hun så frem til ny, frisk start nå på vgs, og gikk "all-in" for å bli kjent med folk. Det gikk fint til å begynne med, men det ble veldig fort grupperinger, mange hadde grupperinger fra før av, og nå er hun blitt helt alene. Når friminutt og lunsj starter, løper folk avgårde for å få plass rundt bordet "sitt" i kantina sammen med sin gjeng. Ingen spør om hun vil være med, og når hun spør om å få være med eller sette seg med noen, får hun veldig ofte svaret at det ikke er plass. Mange samles i helgene, men hun kommer seg ikke inn i gruppene som samles heller.

Vi har hatt dialog med skolen siden før høstferien, og de har satt i gang tiltak, men det er så lite de kan gjøre når dette skjer i pausene. Hun har samtaler med rådgivere, kontaktlærer, helsesykepleier og nå etterhvert skolepsykolog. Hun må jo bare fortsette å ta inititav overfor andre, men nå er hun så sliten av dette at hun ikke orker å gjøre det heller. Det har blitt så ille at hun låser seg inne på do i mange av pausene, inkludert i lunsjen.  Det har  blitt en veldig ond sirkel, og hun må få hjelp til å komme seg ut av den.

Vi er inne på å bytte skole, men selv om det kan føles som en god løsning fordi hun kommer seg bort, så er det ikke sikkert at det er det. Men dette er så fortvilende. Vi kjenner henne nesten ikke igjen, og jeg begynner å bli oppriktig bekymret for langvarige virkninger. 

Anonymkode: 8e96f...cea

Leit å høre, men her må jo foreldrene ha feilet fullstendig. Vil ikke si at det var verdens beste miljø på min vgs, heller (begynnelsen av 2000-tallet), men folk var da voksne nok til å inkludere hverandre i friminuttene på skolen, og også i stor grad på fester. Og da snakker vi om den gangen skolen fokuserte mye mindre på det sosiale enn nå.

Anonymkode: 01e90...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2026 den 22.21):

Nei det går seg virkelig ikke alltid til altså 

Anonymkode: 24f55...3c4

Slik var det med mi, hu bytta skole og plutselig hadde hun venner. Det er rett og slett drit miljø noen steder og jeg tør å påstå at det ikke spiller så stor rolle hva skolens akademiske rykte er så lenge man trives. Det er viktigere. Bytt til neste år, anbefales sterkt. Har sikkert samme linje andre steder.

Anonymkode: a2f14...3b4