Utroskap, hva tenker du?

[AnonymBruker]

Ingen av oss kunne vært det og ingen av oss har opplevd det. Det er ting forbeholdt visse typer. 

Anonymkode: 6efd8...890

[AnonymBruker]

Nei og nei

Anonymkode: 2680f...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har vært, men kunne ikke gjort det igjen.

Samboeren er jeg trygg på, men skal aldri si aldri..

Anonymkode: 1bbfc...e31

Mot din nåværende samboer eller en tidligere samboer? Vet han om det?

Anonymkode: c7afa...e49

[AnonymBruker]

Jeg trodde han hadde gode verdier og holdninger, og visste at han elsket meg høyt, så nei jeg trodde ikke han ville være utro. At han var 100% klar over hva han da kunne miste, og absolutt ikke ville miste det, så hadde et bevisst forhold til hvilke grenser han da ikke måtte trå over. 

Nå er vi separert på grunn av at han likevel lot seg friste. Jeg såret og ikke lenger trygg på ham. Han likevel den som er mest knust i situasjonen, fordi han vet at han skapte den. 

Jeg hadde rett i at han elsket meg (elsker meg) svært høyt, og absolutt ikke ville miste meg og familielivet. Jeg tok feil angående hvor bevisst han da vernet om å ikke miste meg. Han lot seg likevel friste. 

Så nå er vi begge i et mentalt helvete, hvor han trygler og ber, og vil gjøre ALT, mens jeg mener han har ødelagt alt. Jeg kan prøve terapi og alt det der, men tillit som er mistet er det fryktelig vanskelig å få tilbake. Jeg er ikke sikker på om det er mulig nå. Det vil uansett ikke bli som før. 

Anonymkode: df5f5...74a

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro. Og han han vært utro. 
 

Han vet ikke om mine utroskap, men jeg vet om hans. Jeg har forståelse for det og har tillgitt. Ville ønsket det samme tilbake (men mest sannsynlig ikke fått det🙃).

Uansett så er fordelen min. 

Anonymkode: 8d499...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kunne du vært utro, eller tror du mannen/kona/samboer/kjæreste kunne vært utro mot deg?

Anonymkode: f4510...a19

Hva er utgangspunktet her. Lykkelig forhold som kun har vart i underkant av 5 år eller snakker vi om 10 år + med kommunikasjonsvansker og sex og samliv problematikk. Det er nyanser som er vært å se på når slike ting blir diskutert. 

Anonymkode: 6ef0e...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er utgangspunktet her. Lykkelig forhold som kun har vart i underkant av 5 år eller snakker vi om 10 år + med kommunikasjonsvansker og sex og samliv problematikk. Det er nyanser som er vært å se på når slike ting blir diskutert. 

Anonymkode: 6ef0e...d34

var egentlig bare et generelt spm. Jeg (ts) har vært utro mot eksmannen min, jeg tok lett på det fordi forholdet ikke var godt og vi hadde ikke sex/kyssing/nærhet de siste 7 årene av 13 års langt forhold. Jeg hadde ikke dårlig samvittighet. 

Er gift på nytt nå og utroskap er så uaktuelt som det kan få blitt. Vært sammen i bare 7 år, men det føles så uvirkelig å være det nå. "alle" sier jo "en gang utro, alltid utro" men jeg kjenner meg ikke igjen i det. 

Anonymkode: f4510...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg trodde han hadde gode verdier og holdninger, og visste at han elsket meg høyt, så nei jeg trodde ikke han ville være utro. At han var 100% klar over hva han da kunne miste, og absolutt ikke ville miste det, så hadde et bevisst forhold til hvilke grenser han da ikke måtte trå over. 

Nå er vi separert på grunn av at han likevel lot seg friste. Jeg såret og ikke lenger trygg på ham. Han likevel den som er mest knust i situasjonen, fordi han vet at han skapte den. 

Jeg hadde rett i at han elsket meg (elsker meg) svært høyt, og absolutt ikke ville miste meg og familielivet. Jeg tok feil angående hvor bevisst han da vernet om å ikke miste meg. Han lot seg likevel friste. 

Så nå er vi begge i et mentalt helvete, hvor han trygler og ber, og vil gjøre ALT, mens jeg mener han har ødelagt alt. Jeg kan prøve terapi og alt det der, men tillit som er mistet er det fryktelig vanskelig å få tilbake. Jeg er ikke sikker på om det er mulig nå. Det vil uansett ikke bli som før. 

Anonymkode: df5f5...74a

Er det ikke mulig med tilgivelse?

Anonymkode: e25bd...332

[AnonymBruker]

«Kan» man være utro? Det kommer an på hva som menes med «kan». Selvfølgelig «kan» mange være utro i den forstand at viljen og moralen kan svikte i et svakt øyeblikk akkurat som i andre situasjoner der fristelsen er sterk eller dømmekraften svekket; et feiltrinn i fylla eller i et øyeblikks tankeløshet. Det er det som kalles «den menneskelige faktor». Hvis man mener «kan» i betydningen hva man anser som etisk holdbart, er det nok ytterst få som ville svare ja.

Anonymkode: fee77...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kunne du vært utro, eller tror du mannen/kona/samboer/kjæreste kunne vært utro mot deg?

Anonymkode: f4510...a19

Jeg har vært utro mot andre før, men ikke notorisk. Det var på vei ut av døende forhold med psykisk vold.

Jeg kommer aldri til å være utro mot min partner fordi han er bare god mot meg uansett hvor jævelig livet er. Vi kjente hverandre veldig lenge før vi ble sammen og den respekten jeg har for han som menneske er noe helt for seg selv. 

Han vil aldri være utro fordi det er noe han hater med hele seg. 

Anonymkode: bf546...f6f

[AnonymBruker]

Var notorisk utro som ung. Nå er jeg gift, og kunne aldri falt meg inn. Ikke for mannen heller.

Anonymkode: 2e05b...4aa

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro tidligere, så det er vel mulig at det skjer igjen. Per nå har jeg dog ingen partner eller planer om å skaffe meg en. Og verden går sin gang! 

Anonymkode: 583a9...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Per nå har jeg dog ingen partner eller planer om å skaffe meg en. 

Anonymkode: 583a9...cc3

Det er nok best.

Anonymkode: c7afa...e49

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at mannen min aldri ville vært utro på meg. Vi har vært sammen i 20 og er fortsatt keene på hverandre 🥰 vi er stort sett sammen 24/7 bortsett fra i arbeidstid og han jobber kun med menn. Så ja jeg hadde merket det om han plutselig var utro. 
 

jeg ville ikke vært den personen som opplevde utroskap.

jeg vill heller ikke vært utro mot mannen, kjenner jeg ikke har behov eller interesse for andre.

det jeg iallefall garantert ikke vill vært er elskerinnen til noen. Akkurat de synes jeg så synd på (jeg synes det er trist), at de fine flotte fantastiske damene skal gå rundt å være den utro mannen sitt andrevalg og føle seg som et førstevalg når han har tid til å sende en melding eller komme på besøk, hvor han sier, gjør og skriver ting han (sikkert mener at han mener) men aldri gjør noe utav. Mannen har ikke ryggrad. Hadde han hatt det hadde han gått fra kona på dagen eller førgan valgte å være utro. 
 

for meg er utro menn mitt største turn-off, og jeg skjønner ikke hvem som tenner på det fordi det er så «hennelig» og «spennende», jaja. 
 

det samme mener jeg om damer som velger p være utro mot mannen også. Dame uten klasse, lavmål og tragisk. 
 

jeg forstår at folk gjør det, men dere lurer kun dere selv. 

 

Anonymkode: 9a37e...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det ikke mulig med tilgivelse?

Anonymkode: e25bd...332

Jo det gikk ganske fort til og med. Jeg var forvirret og i sjokk, så en merkelig kombinasjon av raseri og fortvilelse/sorg, så begynte jeg å tenke utover krisetanker og mer rasjonelt, sinnet gled av meg, og jeg kunne egentlig ganske lett tilgi. 

Det som er vanskelig er å igjen tro på ham, stole på ham, ha respekt for ham og å ikke føle skam over å bli sett med ham. Jeg vet ikke hvem som vet, og er ikke lenger stolt og glad ved å gå ved hans side. Han er ingen mann å være stolt av og glad over lenger. Han er bare nok en dust som tenkte med pikken heller enn hodet. Som ødela alt han selv ønsket og ønsker fremdeles. 

Så tilgitt ham har jeg, men han er ikke den samme for meg lenger, og jeg vet ikke hvordan fikse det, eller om det er mulig. Jeg tror ikke alt det jeg nevner er mulig å fikse.

Jeg er ikke lenger sint, og mitt vennskap kan jeg tilby. Dog ikke engang et slikt vennskap hvor man virkelig tror og stoler på hverandre. Mer slik overfladisk hyggelig. 

Vennskap er heller ikke nok for ham. 

For barnas skyld har jeg sagt ja til terapi, men godt mulig det vil bli like mye at han må forstå at det han ødela ikke kan fikses. 

Vi kan på sett og vis kanskje bli et par igjen, men ikke i det forholdet vi hadde. Det vil bli kaldere, mindre tillit, mindre respekt og mer et rasjonelt valg angående å holde sammen for det vi har sammen enn for oss. Jeg vet ikke om det er nok for meg. Da blir vi ett av de parene jeg har vært glad for at vi ikke var. For vi hadde tillit, kjærlighet og lidenskap.

Borte!

Han valgte alt det bort for et knull. Hvordan er det mulig å respektere? 

Anonymkode: df5f5...74a

[Jdz]

Jeg var utro én gang, som en ren "hevn" for at eks-kona hadde vært utro mot meg. Har aldri følt meg så ussel og patetisk som jeg gjorde etterpå, selv om jeg hadde en "god grunn". Kommer aldri til å være utro igjen og jeg har heller ingen grunn til å tro at min nåværende partner kommer til å være utro mot meg, vi stoler 110% på hverandre.

[AnonymBruker]

Utroskap er jo kun et problem om man har et tullete og naivt syn på det å være i et relasjonelt eksklusivt parforhold, og tror at det må innebære seksuell eksklusivitet. Oftest fordi folk har såpass lavt selvbilde og knytter sin verdi og seksualitet til at det kun skal være de som tenner sin partner. Man ser jo på statistikk over samlivsbrudd at denne samlivsformen ikke fungerer spesielt godt.  

Anonymkode: d07d9...861

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (19 timer siden):

Har vært utro i tidligere forhold, og partner har det samme.

Jeg har også vært med kjærester som har vært utro, og for å være ærlig så har ikke det vært katastrofer i mitt liv. 

Nei, du er jo utro selv så det skulle tatt seg ut om verden din raste da det samme ble gjort mot deg… 

Anonymkode: e6d1a...659

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2026 den 9.10):

Nei, du er jo utro selv så det skulle tatt seg ut om verden din raste da det samme ble gjort mot deg… 

Anonymkode: e6d1a...659

Jeg har vært utro, men jeg er enig. Man kan faktisk ha dette perspektivet og leve et godt liv.

Endret 29. august av Snok1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Utroskap er jo kun et problem om man har et tullete og naivt syn på det å være i et relasjonelt eksklusivt parforhold, og tror at det må innebære seksuell eksklusivitet. Oftest fordi folk har såpass lavt selvbilde og knytter sin verdi og seksualitet til at det kun skal være de som tenner sin partner. Man ser jo på statistikk over samlivsbrudd at denne samlivsformen ikke fungerer spesielt godt.  

Anonymkode: d07d9...861

Også åpne forhold har regler man må bli enige om og forholde seg til. 

Om man ikke takler å ha avtaler å forholde seg til er det best å være singel. 

Du har sikkert også grenser for hva som er greit for deg. 

Anonymkode: df5f5...74a