Alene hele livet

[Leppeblomst]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det enkle og vanskelige svaret er jo så klart at de som hadde mange venner på skolen lettere finner seg en partner - fordi de har en stor omgangskrets.

De fleste møter sin partner gjennom felles bekjente, på fest, gjennom fritidsaktiviteter og så videre, der ute i det virkelige liv. 

Anonymkode: 002f9...fc6

Det stemmer ikke i 2026, er det datingapper som gjelder.

Endret mandag kl. 12:38 av Leppeblomst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det sies at før en kan få kjæreste, må en lære elske seg selv og trives med seg selv og eget selskap. Jeg har vært alene hele livet omtrent. På grunnskolen hadde jeg ikke venner, ikke videregående heller. Satt hjemme hver dag etter skolen og i helger. TIlbrang tiden foran tvskjermen og data. Noen ganger ute og syklet. 

Jeg elsket å være alene og jeg elsker fortsatt å være alene. Liker eget selskap. Når var ungdom hadde jeg ikke problem, da var jeg mer i dette tankesettet at en må lære elske seg selv og trives i eget selskap ,følge egen lidenskap for å møte en potensiell partner. Jeg begynte med hobby og trivdes i årevis med en hobby jeg gjorde, men jeg møtte aldri noen. 

Jeg er nå snart 40 år, kvinne. Fortsatt alene og har vært singel hele livet. Jeg har møtt noen opp gjennom årene, men connection var over etter en måned omtrent med alle. Den første dømte meg som annerledes fordi han så at jeg på sosiale medier ikke hadde venner. Den andre bare gikk over eller sluttet få melding og det var kanskje noe dømming der og på at jeg ikke hadde venner. Jeg hadde en annen å, men det er ikke mulig møte eller bli sammen med for bor på andre siden av kloden. Er det meg eller hva gjør jeg galt som ikke har klart å tiltrekke meg rett person som varer? Hvordan få venner?

Jeg har på en annen side observert at de som hadde mange venner på grunnskolen og vgs, de har funnet seg partner, blitt gifte og fått barn allerede i 20 årene. Hvorfor er det ikke sånn for de at de måtte lære seg trives i eget selskap før de klarte treffe på en partner?

Er det kanskje noe skjult grunn, som at jeg egentlig ikke har lært å trives alene og elske meg selv? Hva gjøre for å elske meg selv? Jeg bidrar en del på wikipedia og holder på med prosjekter og lage ting som jeg finner på, noe jeg har gjort i over 15 år nå. Jeg elsker lage ting og prosjekter jeg finner på, men selv om jeg trives i eget selskap, treffer jeg fortsatt ingen partner og forsåvidt heller ingen venner. Jeg har kommet i kontakt med noen online relasjoner som kan kalles nettvenner, men de føles ikke ut som så nære og det er vanskelig holde nettvenner vedlike om aldri kan være fysisk med de. Kontakten sklir ut og nettrelasjoner blir et nettmøte kun for slå av litt tid og dele tanker. Fordi veiene våre krysset for et lite øyeblikk.

 

Anonymkode: b5cf9...764

Hvis det å være sosial er slitsomt og lite givende for deg så har du svaret ditt. 

Anonymkode: 6c087...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du tar feil. Jeg er en person folk ønsker å omgås og som er svært dyktig sosialt, mennesker er slitsomme. Har du hørt ordet introvert, tidligere? Sosiale settinger er utmattende, jeg kan være verdens mest utadvendte og jeg er faktisk ikke dramatisk på det viset du anklager meg for. Jeg er alltid rolig, hever aldri stemmen og ter meg alltid fattet. Jeg har heller ikke noe til overs for respektløse, uhøflige, frekke, fravær av kurtuasi -folk. Jeg trenger ikke slike. 

Anonymkode: cea3f...6ad

Her fremstår du bare hoven og verken sympatisk eller sosialt dyktig. 

Ser også at du liker å lufte et godt ordforråd, men jeg ville fokusert mer på hvordan man omgås folk enn hvilke flotte ord man bruker. 

Anonymkode: 3745c...0b6

[Leppeblomst]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er en person folk ønsker å omgås og som er svært dyktig sosialt,

Anonymkode: cea3f...6ad

Men det er du jo ikke, du har ingen venner, har aldri hatt det. Ønsker deg både det og partner. 
 

Ser flere har nevnt autisme, det var ærlig tatt det første jeg tenkte og. Du har låst deg på noen fikse ideer om at du ikke har parter fordi du ikke har venner, og at du er unormalt stygg. Ingen av disse faktorene er grunnen til at du ikke får til det sosiale.
Uansett om du er på spekteret eller ikke så burde det første målet ditt være å se på de relasjonene du har hatt og mistet fra nye perspektiver. Hva var det egentlig som skar seg, og hvilken rolle hadde du i det. Både irl og på nett. Det er du som er fellesnevneren.

 

[AnonymBruker]

Anonymkode: cea3f...6ad er ikke ts

Anonymkode: e3da4...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Du tar feil. Jeg er en person folk ønsker å omgås og som er svært dyktig sosialt, mennesker er slitsomme. Har du hørt ordet introvert, tidligere? Sosiale settinger er utmattende, jeg kan være verdens mest utadvendte og jeg er faktisk ikke dramatisk på det viset du anklager meg for. Jeg er alltid rolig, hever aldri stemmen og ter meg alltid fattet. Jeg har heller ikke noe til overs for respektløse, uhøflige, frekke, fravær av kurtuasi -folk. Jeg trenger ikke slike. 

Anonymkode: cea3f...6ad

Hvorfor svarer du som om du er ts? Tråden handler ikke om deg. Og om du bruker to forskjellige ab’er er ikke det lov!

 

Og ellers om du er ts bekreftet du jo bare alt jeg skrev i innlegget mitt med dette svaret, ser du ikke det selv? 

Anonymkode: fcf5c...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvis det å være sosial er slitsomt og lite givende for deg så har du svaret ditt. 

Anonymkode: 6c087...14d

Jeg synes ikke det er slitsomt å være sosial, er bare at har ingen være sosial med. Jeg prøver bli kjent med noen på nett og sosialisere på nett. Det fungerer til en grad, men føler aldri kommer noen vei med det og kontakten sklir ut før en ikke har kontakt mere. Fleste i dag møtes over internett og apper.

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du høres ut som en venninne av meg. 
Er du i kontakt med dine egne følelser? Ser du andre på et følelsesmessig plan? 
Kan du sette mennesker foran å tvi holde på egne planer og logistikk? 
Interesserer du deg for mennesker? 

Anonymkode: 557bd...949

Ja vil si jeg er i kontakt med egne følelser. 
Jeg kan sikkert virke kald fordi er en stille person og hadde selektiv mutisme før som gjorde ikke snakket og kan fortsatt være litt påvirket av det. Mange tolker de med selektiv mutisme som kalde personer, at de ikke har følelser og egne tanker siden de bare stort sett er stille. 

Jeg er veldig interessert i mennesker. Følger med på en rekke influencere og ser programmer som har om mennesker og leser artikler om mennesker.

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er nok en veldig liiiiiiten grad autisme i så fall,virker ikke helt Rain Man på skrivingen heller da. 

Tipper heller Schizoid.

Anonymkode: 2d1ef...d3f

Ja jeg har selektiv mutisme, så en liten grad av autisme er det nok.
Jeg er ikke schizoid. Schizoide ønsker å være alene og ikke ha noe sosiale relasjoner, selv ikke være del av familie. Jeg ønsker ikke være alene. Jeg vil ha venner og være del av familie. Ha familie, er bare at ingen ønsker å ha noe med meg å gjøre.

Folk på forumer må slutte å diagnosere og anta diagnoser på andre. Takk for å synes skrivingen min er dårlig.  

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det gjør ikke jeg heller. Er så langt fra et gjennomsnittsmenneske man kan komme tror jeg, men alle har NOE ved seg og møter man noen det klaffer med så ser de det i deg. 

Du virker veldig opphengt i enkelte ting, låser deg i emner og oppfattelser. Hvis det du snakker om når du møter noen er alle dine særeste sider, for så å bli forundret når folk trekker seg vekk så er det ikke så rart du ikke kommer videre. 

Du må bli gradvis kjent. Finne utav humoren til de andre. Stille spørsmål, og svare åpent selv- men uten å utlevere alle problemene. Og som noen over her skrev, kanskje du skulle hatt noen samtaler med noen for å finne litt ut av hvordan du skal forholde deg til andre? Det er lenge å være utenfor alt sosialt fra du er 10 år. Spiller ingen rolle hvor godt du liker å være alene, det å være sosial må øves på. 

Anonymkode: 3745c...0b6

Jeg snakker ikke så mye om alle mine særeste sider. Er lenge siden møtt noen at nesten ikke husker nå. Sist gang var rundt 2011, men da snakket jeg ikke så mye fordi slet vel med selektiv mutisme. Og på folkehøgskole snakket jeg heller ikke så mye, pga selektiv mutisme, så ble veldig stille da. Men svarte når ble spurt om noe og når det føltes naturlig si noe, som ble sagt i fellesskap.

Det er ingen andre i mitt liv og jeg møter jo heller ingen andre, så hva og hvilke humor er det å finne ut av. Jeg snakker av og til med mental helse chatt, det er det jeg har, selv om de i den chatten ofte er på å avslutte samtalen og mye sånt. Psykolog eller noe sånt får jeg ikke, er avvist hos dps og aner ikke hvordan ellers få psykolog og tør ikke noe privat psykolog. Det er også dyrere, og om skal hjelpe meg må jeg vel ha over en lang periode som kan bli veldig dyrt med privat psykolog. Jeg er uførtrygdet i tillegg og har aldri hatt en fast jobb i mitt liv. 

Det sosiale er vanskelig øves på om ikke har noen øve på, om eneste har er mental helse chatter og de en klarer å komme i kontakt via nettet som kun blir online relasjoner.

TS

Anonymkode: b5cf9...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor svarer du som om du er ts? Tråden handler ikke om deg. Og om du bruker to forskjellige ab’er er ikke det lov!

 

Og ellers om du er ts bekreftet du jo bare alt jeg skrev i innlegget mitt med dette svaret, ser du ikke det selv? 

Anonymkode: fcf5c...b96

Jeg tolket det ikke som at Anonymkode: cea3f...6ad svarer som meg? 

I tråder med anonym er det vanskelig se forskjell på personer. Det var nok ikke meningen at anonymkode 6ad skulle se ut som meg, men kan hende 6ad også trengte å få ut noen tanker så det er greit for meg 

TS

Anonymkode: b5cf9...764

[Leppeblomst]

Leppeblomst skrev (46 minutter siden):

Men det er du jo ikke, du har ingen venner, har aldri hatt det. Ønsker deg både det og partner. 
 

Ser flere har nevnt autisme, det var ærlig tatt det første jeg tenkte og. Du har låst deg på noen fikse ideer om at du ikke har parter fordi du ikke har venner, og at du er unormalt stygg. Ingen av disse faktorene er grunnen til at du ikke får til det sosiale.
Uansett om du er på spekteret eller ikke så burde det første målet ditt være å se på de relasjonene du har hatt og mistet fra nye perspektiver. Hva var det egentlig som skar seg, og hvilken rolle hadde du i det. Både irl og på nett. Det er du som er fellesnevneren.

 

Dette var ment til ts

[Vaermina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er nok en veldig liiiiiiten grad autisme i så fall,virker ikke helt Rain Man på skrivingen heller da. 

Tipper heller Schizoid.

Anonymkode: 2d1ef...d3f

Sitter dere her og analyserer + setter diagnoser på ts? Lider dere av noe selv? 🙄

Jeg gremmes. For 2-3 år siden var det ikke så mye snakk om sånt, nå skriver de det overalt. Her inne, på sider som dukker opp på facebook etc; oooohyea she's on THA SPECTRE allright!!!

Veldig fin trend altså. Ser det minst en gang daglig, at noen blir analysert til autisme. Hvorfor er dette så populært?? 😂

Har dessverre ingen råd, ts. Men dette er irriterende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tolket det ikke som at Anonymkode: cea3f...6ad svarer som meg? 

I tråder med anonym er det vanskelig se forskjell på personer. Det var nok ikke meningen at anonymkode 6ad skulle se ut som meg, men kan hende 6ad også trengte å få ut noen tanker så det er greit for meg 

TS

Anonymkode: b5cf9...764

Det var jo veldig snillt å skrive. 
 

Har du lyst til å ha en endring? Prøve å være mer sosial å finne ut hva det er som foregår der ute? Er jo trist om du ikke får oppleve det, om det er noe du kunne ha likt. Når du falt av så tidlig blir det kanskje vanskelig å se for seg hva du går glipp av?

Det med å trives i eget selskap er jo en fin ting, men dette er bekymringen min når noen går til alle som er alene og påstår at ansvaret ligger på at de ikke er perfekte nok i oppførsel, og isolerer dem med dumme råd. 
De vet ikke hvor mye du lytter, de vet ikke at du forblir der. De tenker så mye på hva de selv gjør og hva som er lett for dem eller deres behov, at de ikke har vurdert hva du kan risikere å miste om du tar dem på ordet. 
 

Kjærlighet og vennskap er så mye. Alle har sikkert ting vi må lære, men folk flest er uperfekte i møte med omgivelsene og ja, får være med. Også fordi de bare fortsetter å møte opp å ta plassen sin. Det er en løgn at man må lære å elske seg selv for å få venner. Mange ulike scenarioer finns. Alle er ikke sånn at elsker du ikke deg gjør ikke de heller, det er faktisk en ganske usosial egenskap for dem det gjelder å ha 😅 Men de er der uansett. Kyniske folk har venner, sjenerte folk har venner. 
 

Møt opp igjen ☺️ Vanskelig å vite hvor noen ganger da, men man må lete etter de stedene. 

Anonymkode: 74c97...41f

[AnonymBruker]

Leppeblomst skrev (54 minutter siden):

Dette var ment til ts

Sannheten er vel at egentlig har jeg ikke hatt noen relasjoner (venner) og de jeg hadde som barn var vel mer bare som lekekamerater fordi gikk samme skole og bodde i samme område. Jeg har aldri hatt typisk bestevenn eller nære venner. Sto bare ved vegg i friminutter. Så jeg vet ikke hva som skar seg utifra tidligere relasjoner. 

Tidligere relasjoner er bare øvrige familiemedlemmer eller bekjente via foreldre sine venners barn man såvidt bittelitt hadde kontakt med, som kanskje nå også har snudd ryggen til meg nå fordi de har sett nå hvor rar jeg er?

Anonymkode: b5cf9...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sannheten er vel at egentlig har jeg ikke hatt noen relasjoner (venner) og de jeg hadde som barn var vel mer bare som lekekamerater fordi gikk samme skole og bodde i samme område. Jeg har aldri hatt typisk bestevenn eller nære venner. Sto bare ved vegg i friminutter. Så jeg vet ikke hva som skar seg utifra tidligere relasjoner. 

Tidligere relasjoner er bare øvrige familiemedlemmer eller bekjente via foreldre sine venners barn man såvidt bittelitt hadde kontakt med, som kanskje nå også har snudd ryggen til meg nå fordi de har sett nå hvor rar jeg er?

Anonymkode: b5cf9...764

Tørr du å ringe noen og bare høre hvordan det står til med dem? Bare lurer, for kanskje du må ta noe initiativ, for folk kan fort havne i egen boble av hverdagslivet. 

Anonymkode: 74c97...41f

[AnonymBruker]

Vaermina skrev (45 minutter siden):

Sitter dere her og analyserer + setter diagnoser på ts? Lider dere av noe selv? 🙄

Jeg gremmes. For 2-3 år siden var det ikke så mye snakk om sånt, nå skriver de det overalt. Her inne, på sider som dukker opp på facebook etc; oooohyea she's on THA SPECTRE allright!!!

Veldig fin trend altså. Ser det minst en gang daglig, at noen blir analysert til autisme. Hvorfor er dette så populært?? 😂

Har dessverre ingen råd, ts. Men dette er irriterende.

Alle som er litt annerledes blir i dagens tid antatt er på spektret som autist. Tror det er mer en unnskyldning fra enkelte, bare så de kan fremstå profesjonell og slippe ta noe ansvar selv på hva en selv kan gjøre i sitt nærmiljø, på de som er litt annerledes. Kanskje de selv er en som ofte eksluderer og liker skylde på diagnose som skal gjøre de mindre lik noen de ikke liker.
 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var jo veldig snillt å skrive. 
 

Har du lyst til å ha en endring? Prøve å være mer sosial å finne ut hva det er som foregår der ute? Er jo trist om du ikke får oppleve det, om det er noe du kunne ha likt. Når du falt av så tidlig blir det kanskje vanskelig å se for seg hva du går glipp av?

Det med å trives i eget selskap er jo en fin ting, men dette er bekymringen min når noen går til alle som er alene og påstår at ansvaret ligger på at de ikke er perfekte nok i oppførsel, og isolerer dem med dumme råd. 
De vet ikke hvor mye du lytter, de vet ikke at du forblir der. De tenker så mye på hva de selv gjør og hva som er lett for dem eller deres behov, at de ikke har vurdert hva du kan risikere å miste om du tar dem på ordet. 
 

Kjærlighet og vennskap er så mye. Alle har sikkert ting vi må lære, men folk flest er uperfekte i møte med omgivelsene og ja, får være med. Også fordi de bare fortsetter å møte opp å ta plassen sin. Det er en løgn at man må lære å elske seg selv for å få venner. Mange ulike scenarioer finns. Alle er ikke sånn at elsker du ikke deg gjør ikke de heller, det er faktisk en ganske usosial egenskap for dem det gjelder å ha 😅 Men de er der uansett. Kyniske folk har venner, sjenerte folk har venner. 
 

Møt opp igjen ☺️ Vanskelig å vite hvor noen ganger da, men man må lete etter de stedene. 

Anonymkode: 74c97...41f

Når jeg har laget denne posten og skriver om saker, så er vel det et tegn i seg selv at jeg har lyst på endring, men synes det er vanskelig?

Det er vanskelig i min aldersgruppe akkurat nå, fordi de fleste er opptatt med barneoppdragelse, mannen sin og jobb. Jeg er uførtrygdet, aldri jobbet i en fast jobb og ingen barn. Folk på min alder er mest opptatt familien sin og har stort sett ikke tid eller ønske om noe annet eller bli kjent med nye.

Ja, tror mange gir råd utifra sine egne erfaringer. De har erfart selv at andre ikke liker snakker om sære ting ved seg selv, men jeg har aldri vært en sånn person som snakker mye om meg selv. Jeg sier egentlig altfor lite. Kanskje spør jeg spørsmål til andre, men har lite komme med selv om eget liv fordi jeg ikke har så mye i eget liv, som er interessant for adnre. Snakker ofte bare i korte setninger når er om meg selv.

Jeg vet dessverre ikke hvor møte opp lengre. Har verken skole eller jobb nå. Jeg prøver å komme i kontakt og være kontaktsøkende over sosiale medier, delta i grupper, osv. Litt er bedre enn ingenting.

Det er kanskje bare sånn at noen er ment være alene, som en annen skrev her. De fleste i dag er sosiale i spill og sosiale medier, selv om jeg ikke har møtt noen i spill heller. Det virker lett for andre klarte møte noen og få venner i spill, men ikke meg. 

Anonymkode: b5cf9...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tørr du å ringe noen og bare høre hvordan det står til med dem? Bare lurer, for kanskje du må ta noe initiativ, for folk kan fort havne i egen boble av hverdagslivet. 

Anonymkode: 74c97...41f

Hvem skal jeg ringe? Jeg har ingen ringe og har ikke telefonnummer heller. Jeg har aldri vært så nær noen. 

TS

Anonymkode: b5cf9...764

[AnonymBruker]

De fleste kvinner i din posisjon ville antakeligvis gått på tinder og valgt seg ut en mann. Sier ikke at det er det rette eller at du skal gjøre dette, men det er altså hva mange andre ville gjort i din situasjon 

Anonymkode: e3da4...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg er ikke autist. Er allerede utredet for det og nådde ikke opp til kriteriene. Slutt tolk alle som autister bare fordi ser ut ha problemer alltid være alene. Det er mange grunner til at årsaken kan være sånn, uten at må være autist. 

Men jeg hadde selektiv mutisme en form for taleangst i oppveksten som sikkert fortsatt påvirker meg og gjør det vanskelig treffe noen. Selektiv mutisme er ikke samme som autist.

TS

Anonymkode: b5cf9...764

Kanskje ikke, men noe er det...

Anonymkode: 9a891...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alle som er litt annerledes blir i dagens tid antatt er på spektret som autist. Tror det er mer en unnskyldning fra enkelte, bare så de kan fremstå profesjonell og slippe ta noe ansvar selv på hva en selv kan gjøre i sitt nærmiljø, på de som er litt annerledes. Kanskje de selv er en som ofte eksluderer og liker skylde på diagnose som skal gjøre de mindre lik noen de ikke liker.
 

Når jeg har laget denne posten og skriver om saker, så er vel det et tegn i seg selv at jeg har lyst på endring, men synes det er vanskelig?

Det er vanskelig i min aldersgruppe akkurat nå, fordi de fleste er opptatt med barneoppdragelse, mannen sin og jobb. Jeg er uførtrygdet, aldri jobbet i en fast jobb og ingen barn. Folk på min alder er mest opptatt familien sin og har stort sett ikke tid eller ønske om noe annet eller bli kjent med nye.

Ja, tror mange gir råd utifra sine egne erfaringer. De har erfart selv at andre ikke liker snakker om sære ting ved seg selv, men jeg har aldri vært en sånn person som snakker mye om meg selv. Jeg sier egentlig altfor lite. Kanskje spør jeg spørsmål til andre, men har lite komme med selv om eget liv fordi jeg ikke har så mye i eget liv, som er interessant for adnre. Snakker ofte bare i korte setninger når er om meg selv.

Jeg vet dessverre ikke hvor møte opp lengre. Har verken skole eller jobb nå. Jeg prøver å komme i kontakt og være kontaktsøkende over sosiale medier, delta i grupper, osv. Litt er bedre enn ingenting.

Det er kanskje bare sånn at noen er ment være alene, som en annen skrev her. De fleste i dag er sosiale i spill og sosiale medier, selv om jeg ikke har møtt noen i spill heller. Det virker lett for andre klarte møte noen og få venner i spill, men ikke meg. 

Anonymkode: b5cf9...764

Du er ikke ment å være alene. Selv om det er vanskelig. 

Har du snakket med en psykolog om det at det ikke er lett med venner? Nå har du hatt selektiv mutisme og jeg vet jo ikke hvor mye det enda påvirker deg, så beklager om jeg gir deg råd som er vanskelige.
 

Men noen du kan snakke med ser deg, å da kan du fortelle om konkrete ting hvor du håpet at her ville jeg bli kjent med noen, men ble ikke det. Så kan de hjelpe deg dekode forholdet i rundt om det er noe? Å du kan også snakke med noen du stoler på nær deg om du vil? Alt trenger ikke sies i dag heller. Jeg håper du vet at du er verdt å bli sett. Å at du kan bli lyttet til du også. 

Vi er i veldig lik situasjon men jeg har ocd som stanset meg og gjorde jeg falt ut etter vgs. Hadde kjæreste lenge. Men på resten, temaene rundt hvordan du er i møte med andre hvor man har så lite å si fordi man har et tomt liv og kanskje bærer på skam? Det å ikke vite hvor man skal møte opp og at det ikke føles ut som en naturlig inngang noen steder. Du er flink som prøver på nett. Er det på Discord osv du prøver? Har bestilt gaming headsett og cam i håp om å kanskje finne venninner på nett. Men tenker jo at nett ikke er nok for noen, å jeg håper du finner noe fysisk også.

Vet ikke hvorfor du er ufør nå. Det er ment som et mulig tips, selvom det ikke høres ut sånn først? Hvem vet. Jeg var kjempe heldig for jeg har en nær slektning hvor jeg kan jobbe gratis hos han, på et vis gjennom nav men også helt uten en plan. Så jeg får forholde meg til psyken uten ytre press. Å det har hjulpet noe å bare eksistere rundt andre selv om jeg er mer stille. Over tid kan det føles litt mer naturlig her og der å dele noe, men om man kvier seg så er det jo kjempe sårt. Og det er en prosess jeg heller ikke er på andre siden av, å ofte tøft også. Kanskje hvem man havner sammen med kan både løse ting fortere eller gjøre ting verre. Det er ingen jeg kan bli venninne med på min jobb, eller kjæreste for den del, så selv om det har åpnet verden litt, er jo enda neste steg vanskelig. Men jeg håper du ikke gir opp å at du finner noe vei inn. Å ikke ta mine vansker som dine, deler for å trygge. 

Om det er helt uaktuelt for deg å ha en jobb, så må du ikke ta dette som et press. Å jeg sier til deg noe jeg ikke turte selv, men jeg håper du tørr om du ikke allerede har gjort. Kanskje du skal innrømme for nav at du er veldig ensom, å om de har noen råd til hvor du kan dra for å møte folk? Kanskje ulike steder. For problemet er jo å det å se inngangen, for de er ikke synlige som du også opplever. Tenker når det kommer til fysiske plasser. For det fysiske er noe helt annet enn å kun være på nett også. Men det er litt stress 😅 Det er noen eldre menn som er kjempe hyggelige. Men de vil tulle med meg, å jeg blir helt blank i tankene og har ingen respons som er flaut. Mye sånne ting som kanskje folk rundt står helt støtt i, som gjør at det er lett å trekke seg unna. Å det å kjenne OI jeg har en stor indre mur det er vanskelig å se for seg å la falle.

Kjenner du på sånne ting?

Er ikke rette person sikkert til å gi deg råd, men vit du er ikke alene i å kjenne på en håpløshet og ensomhet og frykt også for å forbli alene.

Å at jeg syns du virker som en veldig hyggelig person. 

Anonymkode: 74c97...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er ikke ment å være alene. Selv om det er vanskelig. 

Har du snakket med en psykolog om det at det ikke er lett med venner? Nå har du hatt selektiv mutisme og jeg vet jo ikke hvor mye det enda påvirker deg, så beklager om jeg gir deg råd som er vanskelige.
 

Men noen du kan snakke med ser deg, å da kan du fortelle om konkrete ting hvor du håpet at her ville jeg bli kjent med noen, men ble ikke det. Så kan de hjelpe deg dekode forholdet i rundt om det er noe? Å du kan også snakke med noen du stoler på nær deg om du vil? Alt trenger ikke sies i dag heller. Jeg håper du vet at du er verdt å bli sett. Å at du kan bli lyttet til du også. 

Vi er i veldig lik situasjon men jeg har ocd som stanset meg og gjorde jeg falt ut etter vgs. Hadde kjæreste lenge. Men på resten, temaene rundt hvordan du er i møte med andre hvor man har så lite å si fordi man har et tomt liv og kanskje bærer på skam? Det å ikke vite hvor man skal møte opp og at det ikke føles ut som en naturlig inngang noen steder. Du er flink som prøver på nett. Er det på Discord osv du prøver? Har bestilt gaming headsett og cam i håp om å kanskje finne venninner på nett. Men tenker jo at nett ikke er nok for noen, å jeg håper du finner noe fysisk også.

Vet ikke hvorfor du er ufør nå. Det er ment som et mulig tips, selvom det ikke høres ut sånn først? Hvem vet. Jeg var kjempe heldig for jeg har en nær slektning hvor jeg kan jobbe gratis hos han, på et vis gjennom nav men også helt uten en plan. Så jeg får forholde meg til psyken uten ytre press. Å det har hjulpet noe å bare eksistere rundt andre selv om jeg er mer stille. Over tid kan det føles litt mer naturlig her og der å dele noe, men om man kvier seg så er det jo kjempe sårt. Og det er en prosess jeg heller ikke er på andre siden av, å ofte tøft også. Kanskje hvem man havner sammen med kan både løse ting fortere eller gjøre ting verre. Det er ingen jeg kan bli venninne med på min jobb, eller kjæreste for den del, så selv om det har åpnet verden litt, er jo enda neste steg vanskelig. Men jeg håper du ikke gir opp å at du finner noe vei inn. Å ikke ta mine vansker som dine, deler for å trygge. 

Om det er helt uaktuelt for deg å ha en jobb, så må du ikke ta dette som et press. Å jeg sier til deg noe jeg ikke turte selv, men jeg håper du tørr om du ikke allerede har gjort. Kanskje du skal innrømme for nav at du er veldig ensom, å om de har noen råd til hvor du kan dra for å møte folk? Kanskje ulike steder. For problemet er jo å det å se inngangen, for de er ikke synlige som du også opplever. Tenker når det kommer til fysiske plasser. For det fysiske er noe helt annet enn å kun være på nett også. Men det er litt stress 😅 Det er noen eldre menn som er kjempe hyggelige. Men de vil tulle med meg, å jeg blir helt blank i tankene og har ingen respons som er flaut. Mye sånne ting som kanskje folk rundt står helt støtt i, som gjør at det er lett å trekke seg unna. Å det å kjenne OI jeg har en stor indre mur det er vanskelig å se for seg å la falle.

Kjenner du på sånne ting?

Er ikke rette person sikkert til å gi deg råd, men vit du er ikke alene i å kjenne på en håpløshet og ensomhet og frykt også for å forbli alene.

Å at jeg syns du virker som en veldig hyggelig person. 

Anonymkode: 74c97...41f

Tenk at jeg spurte deg som har opplevd selektiv mutisme om du kjenner på det å ikke kunne ha noe å si. Jeg er en idiot, unnskyld. 

Anonymkode: 74c97...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ateist. Fordi det krever visdom og emosjonell intelligens. 

Anonymkode: cea3f...6ad

LOL

Anonymkode: 70fb8...edd