AnonymBruker Skrevet 22. august #1 Skrevet 22. august Jeg er foreløpig bare 35 uker på vei, men min mor har akkurat fått vite at hun har en alvorlig sykdom som kan ta livet av henne. Om noen uker skal hun på utredning hos en ny spesialist, og mulig operasjon. Jeg kjenner at dette påvirker meg veldig og jeg er bekymret over babyen… hvis min mor skulle gjennomgå en stor operasjon og potensielt miste livet så vet jeg ikke hvordan jeg kunne klart å komme meg videre. Nå høres jeg sikkert dramatisk ut, men jeg klarer ikke spise/drikke god og ligge bare å gruer meg til hver gang hun ringer. Jeg er bekymret for baby… noen erfaring? skal snakke med jordmor på mandag.. Anonymkode: b543a...971
Sofakona Skrevet 22. august #2 Skrevet 22. august Om du føder nå vil du jo få for tidelig født baby og det er ikke alltid bra det heller. Min ble født 37 og møtte ligge 1 uke på sykehus med mye tilsyn. Og ettertid ble også vanskelig til hun ble 7 mnd. Jeg gikk ned 30 kg da jeg gikk gravid sist og fikk ikke keisersnitt eller noe Babyen din har det nok bra, viktig er at du får i deg veske. Om ikke så kan du bli lagt inn og få den i armen. Jeg mistet pappa med min første, jeg gikk 9 mnd gravid mens han hadde kreft . Han døde 1 mnd etter mitt barn bør født. Det er kjempe tøff og ingen kan fortelle hvordan veien eventuelt blir . Men har du mann? Familien rundt deg? Om din mor dør så må du bare kjenner på følelsen, og huske at du da eventuelt er på vei til å bli mor .. eller kanskje blitt mor om noen uker. Og rett og slett ta den en dag av gangen 2 1
AnonymBruker Skrevet 22. august #3 Skrevet 22. august Tviler på at de vil indusere på bakgrunn av mors ønske i uke 35. Tipper de vurderer induksjon tidligst uke 37 og selv da er det avhengig av kapasitet på fødeavdelingen, og mange flere som kommer lengre frem i køen. Dessverre. Hør med jordmor om det finnes psykologtjeneste på helsestasjonen din,evt få fastlegen til å henvise deg, det er viktig å få snakket om det du føler og bekymrer deg for. Anonymkode: 8b702...8e5 2 1
Melus Skrevet 23. august #4 Skrevet 23. august Jeg verken tror eller håper det er mulig å bli indusert i uke 35 av de årsakene. Jeg forstår veldig godt at det er tøft for deg, men barnet ditt har det absolutt best i magen en stund til! Jeg har et barn født i uke 35, og selv om mange tror det er helt risikofritt og trygt å bli født da, så er det ikke det for alle. 5 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. august #5 Skrevet 24. august Er det slik at du er blitt psykisk syk på grunn av påkjenningen? Anonymkode: 33de9...d2a 1
AnonymBruker Skrevet 24. august #6 Skrevet 24. august Du må bare puste med magen, og ta en dag av gangen. Babyen tar det den trenger av næring, og så må du rett og slett ta deg litt sammen for å få spist. Jordmor kan berolige deg. om noen uker vet du mer om din mor, fram til det må du bare leve som normalt. Anonymkode: f3c9a...fa3 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. august #7 Skrevet 24. august For din egen del ville jeg nok gått svangerskapet ut. I stedet for å muligens oppå det her ha en baby på nyfødtintensiven. Håper ting går seg til for deg ❤️ Anonymkode: 0d2d9...377
AnonymBruker Skrevet 24. august #8 Skrevet 24. august Vil det være bedre om du ligger innlagt på sykehuset med et prematurt barn? Uansett, så vil babyen være godt beskyttet i magen, Den tar den næringen den trenger selv om du ikke spiser noe særlig. håper det går fint mad mammaen din! Anonymkode: a75e8...232 3
AnonymBruker Skrevet 24. august #9 Skrevet 24. august Her må du fakrisk ta kontakt med lege/jordmor og snakke med de. Du får ikke igangsatt tidlig fødsel fordi du er lei deg. Babyen får det som trengs. Anonymkode: e79ff...522 2
AnonymBruker Skrevet 25. august #10 Skrevet 25. august Babyen trenger du ikke å bekymre deg for så lenge den er i magen. Eventuelle konsekvenser for prematur fødsel vil gi deg mange flere konsekvenser i flere år enn din mors sykdom. dessverre er sykdom og død ofte en del av livet. Det trenger du ikke å utsette babyen din for med vilje iallefall. Og så må du bare takle at livet gav deg drittkort akkurat nå når du burde vært på det lykkeligste. ta en prat med lege/jordmor om bekymringene dine. Men dette handler nok mer om den egen psykiske helse enn at barnet ikke har det bra. Anonymkode: 15626...79a 2
AnonymBruker Skrevet 25. august #11 Skrevet 25. august De kommer ikke til å igangsette deg i uke 35(!!) på det grunnlaget. Vil du påføre barnet ditt eventuelt livslange problemer, helt unødig? Du må bestemme deg for å spise og drikke. Du hjelper ingen, aller minst din mor, om du kjører deg selv i grøfta. Hvis du ikke spiser og drikker går det ut over deg selv lenge før det går ut over barnet. Skjønner at dette er tøft, men jeg foreslår at du snakker med jordmor og helst også psykolog, de pleier å ha tilbud om det gratis) på helsestasjonen. Anonymkode: 2ccb2...e39 2
AnonymBruker Skrevet 25. august #12 Skrevet 25. august Så du ønsker å bli satt igang siden din mor er alvorlig syk. Du vet blir du satt igang nå får du ikke være med din mor, du blir selv innlagt. Pluss det kan bli komplikasjoner. Fikk barn selv i uke 34 og lå da 4 uker på sykehuset før vi fikk dra hjem Anonymkode: 23893...930 1
AnonymBruker Skrevet 25. august #13 Skrevet 25. august Vannet mitt gikk i uke 35, og jeg fikk maserier. Jeg fikk antibiotika intravenøst først, også var planen å reise hjem og ta det i tablettform. Så lenge baby hadde det bra så var det ikke et alternativ å sette meg i gang før jeg kom inn i uke 37, for før det er det å regne som prematurt. Hadde det vært nødvendig for baby så hadde de selvsagt gjort det. men det var det ikke. "Heldig" for meg så fødte jeg uten igangsetting like før uke 36. Det var jo det jeg håpet på, for jeg syntes det var grusomt kjipt å lekke fostervann hele tiden, men uke 36 er tidlig for babyen. Hun var så liten og gul, stakkars. Vi hadde flere runder i lyskasse, og selv om det ble lettere for hver runde så var det ikke drømmestarten på babytilværelsen. Det er helt naturstridig å legge babyen sin naken og alene i en kasse når alt du ønsker er å holde de tett, men det er sånn det er å få premature barn. Siden hun var gul og slapp så var det vanskelig å få til amming, for hun fikk ikke sugetak og sovnet i forsøket hele tiden, samtidig som de må ha muye mat. Jeg ammet, pumpet, ga morsmelk på flaske og mme på flaske...Ikke kunne vi ta henne med hjem med det første heller. Yngste er født like før uke 38, og de to ekstra ukene i magen utgjorde en hel verden av forskjell. Ingen pustehjelp, ingen lyskasse, ingen pumping og klar til å reise hjem med en gang. Hvis det er reell fare for babyen så setter man selvfølgelig i gang, men det aller beste for babyen er å få vokse seg ferdig i magen din. Anonymkode: 6d8f3...af7 1
AnonymBruker Skrevet 25. august #14 Skrevet 25. august Her må du faktisk bare ta deg sammen, og sørge for å få i deg nok mat og drikke! Du kommer ikke til å bli igangsatt så tidlig på dette grunnlaget. Det du evt kan få er å bli lagt inn for å få i deg intravenøs væske. Jeg hadde en så alvorlig omgangssyke en måned før fødsel at jeg måtte ha næring på sykehuset i noen dager. Da baby ble født en måned senere hadde han kjempelavt blodsukker, på 0,5... (det skal ligge på minimum 2,6). Anonymkode: 50765...0fd
AnonymBruker Skrevet 25. august #15 Skrevet 25. august AnonymBruker skrev (1 time siden): Så du ønsker å bli satt igang siden din mor er alvorlig syk. Du vet blir du satt igang nå får du ikke være med din mor, du blir selv innlagt. Pluss det kan bli komplikasjoner. Fikk barn selv i uke 34 og lå da 4 uker på sykehuset før vi fikk dra hjem Anonymkode: 23893...930 Godt poeng. Hvis moren til TS er døende så vil ikke tiden bli noe bedre med en prematur baby. Det beste må være å fokusere på å holde seg frisk ved å få i seg mat, og tilbringe tid med moren sin uten en prematur baby med potensielle komplikasjoner. Anonymkode: 6d8f3...af7
AnonymBruker Skrevet 25. august #16 Skrevet 25. august Blir ganske sjokkert, TS, over hva du ønsker bare fordi din mor er syk og skal opereres. Håper det handler om uvitenhet rundt hva prematur fødsel er, og hva babyen din må gjennomgå. Baby har det absolutt best i magen, og tar det den trenger der. Du kan fint tvinge i deg næringsrikt drikke og mat om nødvendig, ærlig talt. Anonymkode: 8e0aa...ab1
AnonymBruker Skrevet 25. august #17 Skrevet 25. august Vær heller glad for at barnet fremdeles er i magen. Det er mye tøffere å takle næres sykdom hvis du i tillegg har en nyfødt å ta vare på med alt det innebærer av våkennetter, hyppig mating, magesmerter og uro. Og skulle den vært prematur i tillegg..... Anonymkode: 4f06d...2cd 1
AnonymBruker Skrevet 25. august #18 Skrevet 25. august Jeg er også sjokkert over at du vil påføre barnet ditt potensielt livsvarige mén (ja, det er forsket på dette og selv det å være bare litt prematur har konsekvenser) uten at det er noen som helst medisinske grunner til det. Vi forstår alle veldig godt hvor tøft dette er, men nå må du faktisk være så voksen at du tenker på barnet ditt og livet det har foran seg og ikke bare deg selv. Anonymkode: f9346...dd6
AnonymBruker Skrevet 1. september #19 Skrevet 1. september Må bare avklare for alle her- Nei jeg er IKKE dum nok til å be om igangsettelse NÅ! Mente bare generelt tidligere, ikke nå, ikke neste uke. Men hvis psyken blir så dårlig at det er fare for barnet, så kan man bli igangsatt litt for sa jordmor. Så jeg følges tett opp… Men takk til de som svarte på en god måte ♥️ -ts Anonymkode: b543a...971
AnonymBruker Skrevet 1. september #20 Skrevet 1. september hvis du i det hele tatt blir igangsett så har det overhode ingen ting med at moren din er syk. Anonymkode: cbf01...ffa
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå