Flytte sammen pga økonomi

[AnonymBruker]

Å flytte sammen etter 1 år, er alt for tidlig. Spesielt da det ene barnet sliter med det. Så jeg hadde ventet. 

Anonymkode: a712f...408

[AnonymBruker]

Jeg hadde absolutt ventet. Synest ikke 1 år er så lenge sammen og særlig når det er barn involvert som ikke liker kjæresten. Kan være det ikke er kjæresten heller som er problemet, men situasjonen.

Anonymkode: 0fe82...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kjæresten min mener vi bør/må flytte sammen pga den økonomiske situasjonen vi står i. 
Jeg ser argumentene med hvor mye vi ville spart med tanke på doble boutgifter, strøm osv, men jeg mener at økonomiske grunner aldri bør være grunnen til å ta den avgjørelsen. 
 

Vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har nå vært sammen i snart 1 år. Jeg elsker han og vet at jeg vil vi skal samle flokken etterhvert. Samtidig har 1 av barna utfordringer med dette forholdet og sliter fortsatt veldig med tanken om at pappa har funnet seg ny kjæreste. Rent økonomisk sliter vi litt begge to og vi ser at situasjonen fort kan eskalere med tanke på lån og utgifter. Vi har høye boutgifter, boligmarkedet her er dårlig og det er vanskelig å finne rimeligere sted å bo. Prisene er høye; rett og slett fordi det er så lite å velge i. Han mener nå at vi må finne noe sammen pga økonomien. Jeg mener vi burde vente fordi barnet hans sliter med vårt forhold. Barnet er 12 år. 

Det bør vel og nevnes at jeg liker å bo alene med barna de ukene jeg har de, og syns det er vanskelig å skulle «overgi» meg til en mann igjen.. selvom jeg nå har det trangt økonomisk. 

Jeg syns dette er kjempevanskelig. Når ville dere tenkt at det var greit å «overkjøre» 12-åringen og si at sånn blir det. Bør man i det hele tatt gjøre det? Og bør det økonomiske veie tyngre? Altså, situasjonen sånn den er nå vil gjøre det bare dyrere og dyrere og mer og mer vanskelig. Men allikevel.. jeg er redd både han og jeg på et tidspunkt vil angre på at det var det som gjorde at vi valgte å flytte sammen..

Anonymkode: ea9a2...059

Jeg synes det er et stort rødt flagg ved kjæresten din at han ikke tar mer hensyn til sitt eget barns følelser.

Jeg synes også det er et rødt flagg ved han at det faktisk er du som "ser" barnet hans. Du ser barnet ditt mer enn han gjør.

I praksis setter han personlig økonomi framfor barnet sitt. Handlingene hans viser at penger er viktigere enn hvordan ungen hans har det? Hvilke verdier har han egentlig? Dere har vært sammen et år, men viser han de verdiene du ønsker i en mann?❤️

Jeg har brent meg på en mann før.  Han kunne framstå gavmild og raus,  men viste stor egoisme når det kom til stykket.  Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer kritisk og lagt mer merke til de "indre verdiene" hans og hva atferden hans faktisk viste, men jeg var forelsket og i en rosa boble.

Anonymkode: 81a50...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjæresten min mener vi bør/må flytte sammen pga den økonomiske situasjonen vi står i. 
Jeg ser argumentene med hvor mye vi ville spart med tanke på doble boutgifter, strøm osv, men jeg mener at økonomiske grunner aldri bør være grunnen til å ta den avgjørelsen. 
 

Vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har nå vært sammen i snart 1 år. Jeg elsker han og vet at jeg vil vi skal samle flokken etterhvert. Samtidig har 1 av barna utfordringer med dette forholdet og sliter fortsatt veldig med tanken om at pappa har funnet seg ny kjæreste. Rent økonomisk sliter vi litt begge to og vi ser at situasjonen fort kan eskalere med tanke på lån og utgifter. Vi har høye boutgifter, boligmarkedet her er dårlig og det er vanskelig å finne rimeligere sted å bo. Prisene er høye; rett og slett fordi det er så lite å velge i. Han mener nå at vi må finne noe sammen pga økonomien. Jeg mener vi burde vente fordi barnet hans sliter med vårt forhold. Barnet er 12 år. 

Det bør vel og nevnes at jeg liker å bo alene med barna de ukene jeg har de, og syns det er vanskelig å skulle «overgi» meg til en mann igjen.. selvom jeg nå har det trangt økonomisk. 

Jeg syns dette er kjempevanskelig. Når ville dere tenkt at det var greit å «overkjøre» 12-åringen og si at sånn blir det. Bør man i det hele tatt gjøre det? Og bør det økonomiske veie tyngre? Altså, situasjonen sånn den er nå vil gjøre det bare dyrere og dyrere og mer og mer vanskelig. Men allikevel.. jeg er redd både han og jeg på et tidspunkt vil angre på at det var det som gjorde at vi valgte å flytte sammen..

Anonymkode: ea9a2...059

IKKE FLYTT SAMMEN! Hør på deg selv.

Anonymkode: f2370...451

[AnonymBruker]

«Mener nå vi må flytte sammen pga økonomien» - Hva hvis dere ikke hadde møtt hverandre, da måtte dere jo klart dere økonomisk alene uansett? Høres nesten ut som han vil ha hjelp med økonomien sin og trenger en som han kan bo med så han får det litt lettere økonomisk. Hvis det er et avstandsforhold kan jeg kanskje skjønne det- lettere å bo sammen enn å dra flere timer hver vei på besøk til hverandre. Men er det i nærheten så synes jeg det er best å ikke flytte sammen så tidlig når man har barn. Klarer han seg ikke alene økonomisk så er det ikke en lur ide å flytte sammen med noen  etter kun et år,for å dele utgiftene. 

Anonymkode: 53563...30c

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen kun pga økonomi, iallefall ikke så tidlig i forholdet. Om dere var barnløse er det helt innafor å flytte sammen innen ett år, det hadde jeg og min kjæreste også gjort om vi var barnløse. Vi har begge barn, og venter derfor 6 år med å flytte sammen til barna er voksne og har flyttet hjemmefra. Kjipt for oss voksne, men mye bedre for barna. 

Anonymkode: 973f9...5b8

[AnonymBruker]

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg kjenner i magen at alle svarene som sier «ikke gjør det» er det som samsvarer med mine egne tanker og følelser. Jeg har gjort de grepene jeg kan for å lette det økonomiske her hjemme, trives i boligen og syns det er godt å bo for meg selv og. Jeg er tilfreds med at vi bor hver for oss, eneste «bekymringen» min er økonomien og hvordan det blir fremover. Men som nevnt i første innlegg, for meg blir det helt feil å ta en så stor avgjørelse kun pga det. 

Dette skaper jo en del diskusjoner og siden det er jeg som sitter trangest i det økonomisk kjenner jeg og på at det legges litt på meg. At han mener jeg ikke vil klare meg i lengden og at han kan forsørge meg/oss (og at jeg nærmest er dum for ikke å ta muligheten.) Da mister jeg litt troen på at jeg skal klare det selv og. 

Men jeg kommer til å stå fast på at det ikke blir riktig nå. Jeg vil jo ikke at forholdet skal ryke, men gjør det det fordi jeg ikke går i mot min egen magefølelse så er det vel ikke meninga at det skal vare heller. Eller noe sånn. 

Anonymkode: ea9a2...059

[Smi le]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg kjenner i magen at alle svarene som sier «ikke gjør det» er det som samsvarer med mine egne tanker og følelser. Jeg har gjort de grepene jeg kan for å lette det økonomiske her hjemme, trives i boligen og syns det er godt å bo for meg selv og. Jeg er tilfreds med at vi bor hver for oss, eneste «bekymringen» min er økonomien og hvordan det blir fremover. Men som nevnt i første innlegg, for meg blir det helt feil å ta en så stor avgjørelse kun pga det. 

Dette skaper jo en del diskusjoner og siden det er jeg som sitter trangest i det økonomisk kjenner jeg og på at det legges litt på meg. At han mener jeg ikke vil klare meg i lengden og at han kan forsørge meg/oss (og at jeg nærmest er dum for ikke å ta muligheten.) Da mister jeg litt troen på at jeg skal klare det selv og. 

Men jeg kommer til å stå fast på at det ikke blir riktig nå. Jeg vil jo ikke at forholdet skal ryke, men gjør det det fordi jeg ikke går i mot min egen magefølelse så er det vel ikke meninga at det skal vare heller. Eller noe sånn. 

Anonymkode: ea9a2...059

Dette hadde jeg ikke gått på. «Forsørge» deg? Og du mister troen på deg selv? Jaha?🤔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg kjenner i magen at alle svarene som sier «ikke gjør det» er det som samsvarer med mine egne tanker og følelser. Jeg har gjort de grepene jeg kan for å lette det økonomiske her hjemme, trives i boligen og syns det er godt å bo for meg selv og. Jeg er tilfreds med at vi bor hver for oss, eneste «bekymringen» min er økonomien og hvordan det blir fremover. Men som nevnt i første innlegg, for meg blir det helt feil å ta en så stor avgjørelse kun pga det. 

Dette skaper jo en del diskusjoner og siden det er jeg som sitter trangest i det økonomisk kjenner jeg og på at det legges litt på meg. At han mener jeg ikke vil klare meg i lengden og at han kan forsørge meg/oss (og at jeg nærmest er dum for ikke å ta muligheten.) Da mister jeg litt troen på at jeg skal klare det selv og. 

Men jeg kommer til å stå fast på at det ikke blir riktig nå. Jeg vil jo ikke at forholdet skal ryke, men gjør det det fordi jeg ikke går i mot min egen magefølelse så er det vel ikke meninga at det skal vare heller. Eller noe sånn. 

Anonymkode: ea9a2...059

Bra! Og blir din situasjon verre kan dere jo flytte sammen da. 

Pass på at du da ikke blir hushjelp og koordinator for alt, fort gjort hvis han bidrar mer økonomisk.

Anonymkode: b54a5...521

[AnonymBruker]

Smi le skrev (20 timer siden):

Dette hadde jeg ikke gått på. «Forsørge» deg? Og du mister troen på deg selv? Jaha?🤔

Ja, altså økonomisk. Jeg er jo stressa over situasjonen og at jeg ikke skal få det til å gå rundt om ting blir enda dyrere. Og jo oftere jeg hører at du kommer ikke til å klare deg alene, jo mindre får jeg jo troen på at jeg skal få det til. 

Anonymkode: ea9a2...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, altså økonomisk. Jeg er jo stressa over situasjonen og at jeg ikke skal få det til å gå rundt om ting blir enda dyrere. Og jo oftere jeg hører at du kommer ikke til å klare deg alene, jo mindre får jeg jo troen på at jeg skal få det til. 

Anonymkode: ea9a2...059

Men dersom han ikke var i bildet, så hadde du jo måttet få det til på et vis? Så da kan du jo klare det nå også 😊 

Anonymkode: 5f8cd...480

[Daria]

Så han snakker ned deg ned, bryter ned selvtilliten fin, vil gjøre deg avhengig av ham. Jeg ser stadig flere grunner til å definitivt ikke flytte sammen...