Flytte sammen pga økonomi

[AnonymBruker]

Kjæresten min mener vi bør/må flytte sammen pga den økonomiske situasjonen vi står i. 
Jeg ser argumentene med hvor mye vi ville spart med tanke på doble boutgifter, strøm osv, men jeg mener at økonomiske grunner aldri bør være grunnen til å ta den avgjørelsen. 
 

Vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har nå vært sammen i snart 1 år. Jeg elsker han og vet at jeg vil vi skal samle flokken etterhvert. Samtidig har 1 av barna utfordringer med dette forholdet og sliter fortsatt veldig med tanken om at pappa har funnet seg ny kjæreste. Rent økonomisk sliter vi litt begge to og vi ser at situasjonen fort kan eskalere med tanke på lån og utgifter. Vi har høye boutgifter, boligmarkedet her er dårlig og det er vanskelig å finne rimeligere sted å bo. Prisene er høye; rett og slett fordi det er så lite å velge i. Han mener nå at vi må finne noe sammen pga økonomien. Jeg mener vi burde vente fordi barnet hans sliter med vårt forhold. Barnet er 12 år. 

Det bør vel og nevnes at jeg liker å bo alene med barna de ukene jeg har de, og syns det er vanskelig å skulle «overgi» meg til en mann igjen.. selvom jeg nå har det trangt økonomisk. 

Jeg syns dette er kjempevanskelig. Når ville dere tenkt at det var greit å «overkjøre» 12-åringen og si at sånn blir det. Bør man i det hele tatt gjøre det? Og bør det økonomiske veie tyngre? Altså, situasjonen sånn den er nå vil gjøre det bare dyrere og dyrere og mer og mer vanskelig. Men allikevel.. jeg er redd både han og jeg på et tidspunkt vil angre på at det var det som gjorde at vi valgte å flytte sammen..

Anonymkode: ea9a2...059

[mamanodrama]

Man har aldri noen garantier i livet. Jeg ville flyttet sammen. En 12-åring kan snakkes med og vil etterhvert forstå mer og mer. Så lenge alle voksne har en grei relasjon og samarbeid, så burde det gå fint. 

Jeg blir derimot litt skeptisk på mannens iver til tross for tankene du har, som er fornuftige tanker. Hva sier han om barnet og hvordan barnets følelser skal ivaretas? Sørg i alle fall for at så mye som mulig av økonomi holdes ryddig og skriv for guds skyld en så vanntett samboerkontrakt som mulig. 

[Snok1]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ser argumentene med hvor mye vi ville spart med tanke på doble boutgifter, strøm osv, men jeg mener at økonomiske grunner aldri bør være grunnen til å ta den avgjørelsen.

Du har rett.

Dessuten: 12-åringens motstand mot forholdet vil rette seg mot deg, hen vil være lojal mot faren.

Ikke gå inn i dette.

Endret 3 timer siden av Snok1

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjæresten min mener vi bør/må flytte sammen pga den økonomiske situasjonen vi står i. 
Jeg ser argumentene med hvor mye vi ville spart med tanke på doble boutgifter, strøm osv, men jeg mener at økonomiske grunner aldri bør være grunnen til å ta den avgjørelsen. 
 

Vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har nå vært sammen i snart 1 år. Jeg elsker han og vet at jeg vil vi skal samle flokken etterhvert. Samtidig har 1 av barna utfordringer med dette forholdet og sliter fortsatt veldig med tanken om at pappa har funnet seg ny kjæreste. Rent økonomisk sliter vi litt begge to og vi ser at situasjonen fort kan eskalere med tanke på lån og utgifter. Vi har høye boutgifter, boligmarkedet her er dårlig og det er vanskelig å finne rimeligere sted å bo. Prisene er høye; rett og slett fordi det er så lite å velge i. Han mener nå at vi må finne noe sammen pga økonomien. Jeg mener vi burde vente fordi barnet hans sliter med vårt forhold. Barnet er 12 år. 

Det bør vel og nevnes at jeg liker å bo alene med barna de ukene jeg har de, og syns det er vanskelig å skulle «overgi» meg til en mann igjen.. selvom jeg nå har det trangt økonomisk. 

Jeg syns dette er kjempevanskelig. Når ville dere tenkt at det var greit å «overkjøre» 12-åringen og si at sånn blir det. Bør man i det hele tatt gjøre det? Og bør det økonomiske veie tyngre? Altså, situasjonen sånn den er nå vil gjøre det bare dyrere og dyrere og mer og mer vanskelig. Men allikevel.. jeg er redd både han og jeg på et tidspunkt vil angre på at det var det som gjorde at vi valgte å flytte sammen..

Anonymkode: ea9a2...059

Hold ut litt til som særboere. Økonomien vil gå seg til etter hvert. Snart er barna store nok til å tjene litt penger.

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet. Det høres ikke ut som du er klar og et år sammen er veldig lite. Hadde dere vært uten barn hadde det vært annerledes. Mye kan dukke opp etter kun et år

Anonymkode: 93c1e...560

[AnonymBruker]

Barna først. Alltid. De liker ikke å bo sammen med voksne som ikke er forelderen deres, sånn er det bare. Og ett år er altfor lite!!

Anonymkode: 9c2fe...da9

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt ventet.

Anonymkode: b002f...c8a

[Bella78]

Jeg ville ventet. Å ha vært sammen ett år er ikke lenge, hverfall ikke når det er barn i bildet. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet. 2 stykker, som har vært sammen kun kort tid, med litt skakk-kjørt økonomi, flere barn og ett av barna misliker forholdet. Joda, dette er dømt til å lykkes i samboerskap😅

Du er usikker på å flytte sammen og det er en grunn til det. Magefølelse er ikke bare en følelse, men en samling av erfaringer man har fått gjennom livet. Lytt til den og vent. 

Anonymkode: a8501...37f

[AnonymBruker]

Ville ha ventet jeg også. Ett år er kort tid, og jeg tror det vil slite på dere som par og barna å flytte sammen. Prøv heller å finne andre løsninger på de økonomiske utfordringene.

Anonymkode: 6d21a...ae7

[AnonymBruker]

Barna kommer først. 
 

Dersom han ikke har råd til å ta det hensynet bør han jobbe med det.

Anonymkode: 579fb...83b

[AnonymBruker]

Alt for tidlig og feil begrunnelse for å flytte sammen. 
 

Jeg er skilt selv med tre barn. Økonomien går så vidt rundt. Men ikke f… om jeg skal bo med en mann før barna er voksne (og kanskje ikke da heller - jeg mener det bidrar til å ødelegge forholdet). Av hensyn til både barna og meg selv.  

Anonymkode: d2005...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjæresten min mener vi bør/må flytte sammen pga den økonomiske situasjonen vi står i. 
Jeg ser argumentene med hvor mye vi ville spart med tanke på doble boutgifter, strøm osv, men jeg mener at økonomiske grunner aldri bør være grunnen til å ta den avgjørelsen. 
 

Vi har begge barn fra tidligere forhold. Vi har nå vært sammen i snart 1 år. Jeg elsker han og vet at jeg vil vi skal samle flokken etterhvert. Samtidig har 1 av barna utfordringer med dette forholdet og sliter fortsatt veldig med tanken om at pappa har funnet seg ny kjæreste. Rent økonomisk sliter vi litt begge to og vi ser at situasjonen fort kan eskalere med tanke på lån og utgifter. Vi har høye boutgifter, boligmarkedet her er dårlig og det er vanskelig å finne rimeligere sted å bo. Prisene er høye; rett og slett fordi det er så lite å velge i. Han mener nå at vi må finne noe sammen pga økonomien. Jeg mener vi burde vente fordi barnet hans sliter med vårt forhold. Barnet er 12 år. 

Det bør vel og nevnes at jeg liker å bo alene med barna de ukene jeg har de, og syns det er vanskelig å skulle «overgi» meg til en mann igjen.. selvom jeg nå har det trangt økonomisk. 

Jeg syns dette er kjempevanskelig. Når ville dere tenkt at det var greit å «overkjøre» 12-åringen og si at sånn blir det. Bør man i det hele tatt gjøre det? Og bør det økonomiske veie tyngre? Altså, situasjonen sånn den er nå vil gjøre det bare dyrere og dyrere og mer og mer vanskelig. Men allikevel.. jeg er redd både han og jeg på et tidspunkt vil angre på at det var det som gjorde at vi valgte å flytte sammen..

Anonymkode: ea9a2...059

Jeg ville aldri ha flyttet sammen i en slik situasjon pga økonomi (medmindre du er konk). Det er forøvrig typisk menn å mase om det. De er ofte opptatt av praktiske ting som økonomi, men skjønner lite av mellommennesklig finmekanikk.

Anonymkode: 0b943...f04

[Daria]

Jeg ville vært skeptisk til å flytte sammen med en mann som presset på for samboerskap etter under ett år, med økonomi som hovedargument. En mann som dessuten anså økonomi som et viktigere argument enn sitt eget barns følelser og trivsel, ville jeg tenkt nøye gjennom om jeg faktisk ønsket å være i et forhold med, særlig hvis jeg hadde barn selv.

Jeg har vært barnet - tenåringen - som opplevde å være mindre viktig enn den voksnes ønske om samboerskap. 30 år senere er det fortsatt sårt, og følgene det hadde for foreldre/barnforholdet var mer langvarige enn samboerskapet...

Endret 5 timer siden av Daria

[AnonymBruker]

Boligprisene er så høye at det fremover ikke vil være rom for å la tolvåringer få diktere hvordan man skal bo uansett. 

Ville tatt en besluning i forhold til hvor lenge du får det til å gå rundt for prisene går kun en vei og det er opp! Og verre skal det bli. 

Anonymkode: e5c2c...69e

[AnonymBruker]

Synes det er alt for tidlig å flytte sammen når man har barn.

Anonymkode: 5c0e6...27d

[AnonymBruker]

Vi ventet. Barnet mitt  var 15 år, men trengte tid. Vi var særboere og aksepterte det. I dag er hun 19, og alt går veldig bra. Men tiden var viktig. Å flytte sammen handler ikke bare om de voksne, men heme familien. Når barna ikke har ddt bra, så har heller ikke du det.

Anonymkode: 26e7c...30e

[Smi le]

Ikke flytt sammen. Vent noen år, og se hvordsn det går med forholdet videre. Et år er ingenting, mye kan skje det neste året. 

[AnonymBruker]

Altså..Dere har bare vært sammen 1 år og han vil flytte sammen allerede?! Jeg er også alenemor, og jeg har alltid hatt en regel om at en kjæreste aldri en gang møter barna mine før vi har vært i lag 1 år engang!! Og flytter ikke i lag før det har gått 3-4 år..Her kommer hensyn til barna først..men ser jeg er i mindretall i å praktisere det!

Anonymkode: 45d8e...72d

[Hololo]

mange som flytter sammen innen det første året og det har gått veldig fint, men når det er barn på begge sider involvert så tenke jeg at iallfall om de er større og bør involveres i beslutningen.

Er hovedårsak økonomi så blir det feil uansett, ikke flytt sammen før dere virkelig ønske det. Spesielt om det skal kjøpes noe sammen, kan skade økonomien mye mer om det ikke skulle funket, så bør vær en gjennomtenkt beslutning.