Når fikk dere barn?

[AnonymBruker]

26, 31 og 34. Livet skjer, men skulle ønsket jeg var ca 29/30 på nr 2, og fikk sistemann rundt 32.

Merket det godt på skolestart til barna: med nr 1 var jeg en av de yngste, med nr 2 var jeg gjennomsnittlig like gammel som de fleste mødre, med nr 3 er jeg i det øvre sjiktet hva gjelder alder. Ikke at det spiller noen rolle, men kunne tenkt at man var et par-3 år yngre ved skolestart til sistemann ☺️

Anonymkode: abd44...8bf

[Urwa]

Var19,20,27 og 36. Veldig fornøyd. Spesielt med de jeg fikk tidlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

26, 31 og 34. Livet skjer, men skulle ønsket jeg var ca 29/30 på nr 2, og fikk sistemann rundt 32.

Merket det godt på skolestart til barna: med nr 1 var jeg en av de yngste, med nr 2 var jeg gjennomsnittlig like gammel som de fleste mødre, med nr 3 er jeg i det øvre sjiktet hva gjelder alder. Ikke at det spiller noen rolle, men kunne tenkt at man var et par-3 år yngre ved skolestart til sistemann ☺️

Anonymkode: abd44...8bf

Du bor ikke i Oslo! 😂

Anonymkode: 01b5b...f08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor gamle var dere når dere fikk barna deres? Er dere glad for at det ble slik det gjor?

Anonymkode: e7670...07b

21, fylte 22 en uke etter. Kan ikke si jeg angrer på det - hadde aldri hatt krefter til å få barn nå (35). 

Anonymkode: e683b...838

[AnonymBruker]

Ble gravid med et uhell da jeg var 23, fylte 24 før fødsel. Glad for det nå, vi fikk med vilje to til på rappen, og er gravid med nr fire nå. Skulle jeg planlagt det så hadde jeg nok ikke blitt gravid før nærmere 30-35, så jeg er veldig fornøyd med å ha blitt kastet ut i det. 

24

26

27

og nå neste år: 28

Anonymkode: 8d557...1e8

[AnonymBruker]

Var 23 og 28 år. Veldig glad for at jeg fikk de, mens jeg var ung og sprek. 

Anonymkode: f8bb4...cb9

[AnonymBruker]

36 og 39. Er selvfølgelig glad for at det ble som det ble, vi forsøkte fra vi var 30. Og i motsetning til mange andre her, så stortrivdes jeg i hele 20-årene som barnløs, og er veldig glad for at jeg ikke fikk barn med den første kjæresten min jeg hadde tidlig i 20-årene. Og vi stortrives nå, tidlig i 50-årene med tenåringer, det er supert å ha dem med på alle reiser og opplevelser vi ønsker, vi bor bra, tar fri når vi ønsker det. Fordelen med å få barn sent, er at vi var veldig godt etablerte som individer, som par og som familie da de kom, og også karrieremessig og økonomisk, bolig og livsstil som passet. Verken småbarnstid eller tenåringstid var/er noe stress.

Anonymkode: 4e407...b38

[AnonymBruker]

Jeg var 37, mannen 47. Det ble perfekt for oss. Jeg var veldig psyk i tenårene og 20 årene. Kom meg på bena. Var stabil i mange år, før jeg turde å få barn. Det gikk veldig fint- og jeg er så takknemlig. 

Anonymkode: 4e276...4a0

[AnonymBruker]

37. Veldig fornøyd med det. Siden vi fikk tvillinger, var det ekstra fint å re godt etablert og ha god råd. Siden vi ikke har familie i nærheten har det vært vanskelig å finne tid og krefter til å kjøpe masse brukt og å selge alt som fortsatt er brukbart fortløpende. Og vi måtte/må ha dobbelt av nesten absolutt alt.

Anonymkode: d0d42...cf5

[tussi84]

Når jeg var 36 og 40 år. Glad for at jeg har fått dem, men kunne ønske de hadde kommet rundt 10 år tidligere, så jeg hadde hatt mer energi + muligheten for evt et til. Dessverre var jeg ufrivillig barnløs mange år, så det var det som gjorde at det ble sånn. Aldersmessig så innser jeg at kommer til å være 60 år når yngste er 20,  og blir jeg evt bestemor så  skjer ikke det før 70 årene vil jeg anta. Så jeg kommer ikke til å få mange år med barnebarn og hvor vidt jeg klarer å holde følge med dem/leke med dem eller bidra med  så mye barnepass i den alderen er jeg usikker på. 

[Wonders]

Var 34 og 36. Elsket å vente, for livet blir totalt endevendt i alle retninger, kropper blir helt på bærtur og alt går i barn de neste 10 årene, om du skal se skikkelig på det. Ikke sikkert man får et funksjonsfriskt barn heller, så glad jeg hadde alt på stell. Trygg og god i meg selv. Ville aldri byttet, jeg var bare ikke moden før da. 

 

Alles vei er forskjellig, og ingen gjør noe feil, man lærer og tilpasser seg. For meg var ventetiden nydelig. Var ikke så gira på unger osv. Så når det først ble aktuelt, er jeg takknemlig for at det gikk så fint som det gikk. Da var barna skikkelig etterlengtet. 

Endret 12. august av Wonders

[AnonymBruker]

26 og 27 😊 Helt perfekt tid for min del, voksen og ferdig med utdannelse. Nå er jeg i midten av 40-årene med unge voksne barn.  Jeg tenker det er fordeler og ulemper med alt, og noen ting må man bare ta som det kommer. Noen får barn tidlig, noen seint. 

Anonymkode: e0d32...3ce

[AnonymBruker]

21,24 og 28. aldri angret ett sekund på at jeg fikk barn tidlig. Er 40 år nå og det er så fantastisk å ha store barn når man ennå er ung. Fikk de to første mens vi studerte. Hadde alt det økonomiske på stell veldig tidlig i livet, noe som selvsagt gjorde det enklere å få barn tidlig. Forstår det er vanskelig for veldig mange

Anonymkode: b5a54...486

[Tjoheiii]

27, 29, 31 (og får fjerde og siste på nyåret når jeg er 33). Har vært en perfekt alder for oss å få barn, vi rakk å reise masse, ta mastergrader og få stabil økonomi før vi begynte å formere oss og er fortsatt ikke gamle når barna vokser til  

[AnonymBruker]

35. Skulle gjerne vært 3-4 år yngre, men slik ble det ikke. Har alltid drømt om 2-3 barn, men mannen synes det holder med 1 og vil ikke ha fler. 39 nå og innser at det trolig forblir ett barn. Takknemlig for det barnet jeg har da ❤️

Anonymkode: 7398d...224

[AnonymBruker]

Klarte endelig å finne en mann som var snill mot meg da jeg var 33. Nå 35 og vi har fått vårt første barn. 

Anonymkode: 8036f...7e5

[AnonymBruker]

21 år når første kom. 23 med nr to. Nei jeg angrer ikke. Jeg er 45 år og begge har flytta ut. Så elsker nå at jeg starta tidlig. Men jeg synes det var tøft når barna var små ja. Men det trur jeg at jeg har syntes hvis jeg har starta senere å. Den tidsklemma var heftig i en periode. 

Anonymkode: 7765b...712

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har alltid ønsket å bli mor tidlig, men er usikker på hva som er for tidlig og ikke. Vil du fortelle hva du gjorde som gravid 17-åring, og så igjen som 22 åring? Hvordan løste dere det?

Anonymkode: e7670...07b

Jeg var alene om omsorgen da jeg var 17. Jeg greide meg greit, hadde overgangsstønad.   Da jeg var 22 så løste vi det med at jeg tok permisjon fra studiet, men tok likevel 1 eksamen (han tok ulønnet perm en dag i uka). Med de 3 siste så tok han all permisjon med de 2 eldste av de, så tok jeg alt med siste. 

Jeg vil ikke anbefale å gå for mange barn tidlig, slik jeg gjorde. Selv om jeg fullførte graden min, så ble jeg diskriminert på jobbmarkedet etterpå pga at jeg hadde 4 barn mellom 0 og 5 år. Jeg ble også diskriminert som gravid (vedtak fra likestillingsnemnda).  Jeg måtte få meg helgestilling i helsevesenet, og der ble jeg yrkesskadet, og er nå ufør pga det. Så livet var ikke så snilt mot meg egentlig. 

Sånn generelt vil jeg anbefale at du får fast stilling før du får barn, evt at du kanskje bare får 1 eller 2 mens du studerer,  og ikke 4 slik jeg fikk. 

Anonymkode: 79722...43a

[AnonymBruker]

35 og 37, Helt perfekt for meg.

Anonymkode: 1cb18...7e2

[AnonymBruker]

22, 24 og 30 år. 
Synes egentlig det har vært fint uansett alder. Var akkurat ferdig med bachelorgrad ved første, hadde jobbet i studier så hadde helt ok økonomi. Koste meg kanskje mest med minste, men tror ikke det handlet om alder, men mer at det var siste og at de to andre var noen år eldre slik at jeg hadde mer «tid» til yngste. 

Anonymkode: dad0e...844