Spekteret og vennskap

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Empati og perspektivtaking er to forskjellige ting. Autister har empati, men kan slite med perspektivtaking. 

Perspektivtaking: Den kognitive evnen til å forstå at andre har tanker, intensjoner, tro og følelser som er forskjellige fra ens egne (hjerne og logikk)

Empati: Den emosjonelle evnen til å føle med eller bli påvirket av andres følelser (hjerte og følelser)

Anonymkode: cc1ec...546

Ja. Min autistiske kjæreste er veldig følsom og empatisk men perspektivtakingen er helt på bærtur. 

Empatien hans kommer mest når han blir forklart hvorfor jeg er lei meg. Han blir lei seg med meg fordi jeg er lei meg (følelsene mine er viktige for han), men ikke fordi han lever seg inn i situasjonen min nødvendigvis. 

Hvis noen dør forstår han ikke nødvendigvis hvorfor andre er triste, fordi for han er det fakta at alle dør ("og hva så") men han forstår teorien om at andre er lei seg fordi de var glade i de. Han føler det bare ikke selv. 

Anonymkode: c6d3a...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

Hvis noen dør forstår han ikke nødvendigvis hvorfor andre er triste, fordi for han er det fakta at alle dør ("og hva så") men han forstår teorien om at andre er lei seg fordi de var glade i de. Han føler det bare ikke selv. 

Anonymkode: c6d3a...a82

Det høres dyssosialt ut? Kan noen på spekteret bekrefte at dette en gjennomgående?

Anonymkode: dc2d4...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det høres dyssosialt ut? Kan noen på spekteret bekrefte at dette en gjennomgående?

Anonymkode: dc2d4...2b7

Vedkommende har vært i lang utredning og er autist. Er ikke noe annet magisk (eller mer psykopatisk) enn det. 

Anonymkode: c6d3a...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så autister har ingenting felles? Det er ingenting som utgjør diagnosen som gjelder for alle? Da tenker jeg at det er en bullshit diagnose som dere finner på som unnskyldning 

Anonymkode: 51ea5...ad2

Denne personen er veldig vrang og kranglete. Helt lik min erfaring med en annen autist. Det er ingen poeng i å prøve å ha en diskusjon gående, da alt man sier i følge henne er en hersketeknikk som hun visstnok ikke biter på. Jeg vet ikke om det er et vanlig problem for autister at de er paranoide og tar alt i verste mening, men det er i hvertfall den erfaringen jeg har med en annen autist og også denne personen du svarer. Det er grunnen til at hun ikke får flere svar fra meg, bruker heller tiden på folk det går an å ha en saklig diskusjon med 😀

Anonymkode: 87c39...817

[Laraa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne personen er veldig vrang og kranglete. Helt lik min erfaring med en annen autist. Det er ingen poeng i å prøve å ha en diskusjon gående, da alt man sier i følge henne er en hersketeknikk som hun visstnok ikke biter på. Jeg vet ikke om det er et vanlig problem for autister at de er paranoide og tar alt i verste mening, men det er i hvertfall den erfaringen jeg har med en annen autist og også denne personen du svarer. Det er grunnen til at hun ikke får flere svar fra meg, bruker heller tiden på folk det går an å ha en saklig diskusjon med 😀

Anonymkode: 87c39...817

Det er ganske spesielt å bruke autisme som en slags forklaring på at noen er vrang, kranglete, paranoid og ute av stand til å føre en saklig diskusjon – særlig når grunnlaget ditt ser ut til å være at du har hatt en dårlig erfaring med to autister. To personer er ikke akkurat et statistisk grunnlag for å konkludere med at dette er typisk for autister.

At du opplever noen som vanskelig å diskutere med, er helt greit. Men det er et ganske langt sprang derfra til å antyde at årsaken er autisme, og videre til å beskrive autister som mennesker som «tar alt i verste mening». Det sier egentlig mer om hvor raskt du går fra en konkret personkonflikt til en generalisering om en hel gruppe.

Og når du samtidig presenterer din egen vurdering av personen som den objektive sannheten – «hun er vrang», «hun er paranoid», «hun tolker alt som hersketeknikk» – blir det nesten litt ironisk å bruke «saklig diskusjon» som argument for å avslutte samtalen. 😀

[AnonymBruker]

Det var derfor jeg anbefalte AI som rådgiver og ikke KG. Autisme er et enormt spekter. Og å eks. si "kan noen andre autister her bekrefte at dette stemmer" blir som å si "kan andre menn si om det stemmer at menn liker å bruke neglelakk". Folk er veldig forskjellig. Alle er ulike, noen har noe felles, andre ikke, noen er slik, andre absolutt ikke. Autister er ikke en homogen gruppe, identiske mennesker som alle kan stemme i at "ja jeg er nøyaktig slik". Blir farlig å skulle stemple alle like. 

Føler denne tråden sykeliggjør autister mer enn å hjelpe til med noe. 

Anonymkode: c6d3a...a82

[Laraa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var derfor jeg anbefalte AI som rådgiver og ikke KG. Autisme er et enormt spekter. Og å eks. si "kan noen andre autister her bekrefte at dette stemmer" blir som å si "kan andre menn si om det stemmer at menn liker å bruke neglelakk". Folk er veldig forskjellig. Alle er ulike, noen har noe felles, andre ikke, noen er slik, andre absolutt ikke. Autister er ikke en homogen gruppe, identiske mennesker som alle kan stemme i at "ja jeg er nøyaktig slik". Blir farlig å skulle stemple alle like. 

Føler denne tråden sykeliggjør autister mer enn å hjelpe til med noe. 

Anonymkode: c6d3a...a82

Kvinneguiden er desverre ikke stedet å utsette seg selv for hvis du har autisme, er ufør, har kronisk sykdom som ME, aleneomsorg for barn eller kommer fra et annet land. Det er en magnet på folk som sitter med fasiten og oppfører seg som om de har doktorgrad i psykologi eller samfunnsvitenskap, men formulerer seg som en 13 åring i trassalderen.

Det finnes dessverre *sett in passende adjektiv * folk uten medmenneskelighet og forståelse som forsøpler hver eneste tråd med  tankegods jeg hadde håpet forsvant etter andre verdenskrig. Trodde ikke det fantes slike holdninger lengre  men de liker å samle seg her 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det høres dyssosialt ut? Kan noen på spekteret bekrefte at dette en gjennomgående?

Anonymkode: dc2d4...2b7

Jeg er også sånn, selv om jeg føler med folks følelser når jeg er rundt dem og jeg er veldig bevisst på andres opplevelse av dødsfall. Jeg føler mer sorg for de som er i sorg, hvis det gir mening. Jeg har vondt av hvor vondt de har det, og jeg ønsker å hjelpe eller støtte. 

Men akkurat døden er noe så logisk over, at akkurat det har jeg ingen problemer med å takle og fordi det er absolutt. Det kan ikke endres! Min behandler sier at det er et ganske vanlig perspektiv for autister å ha når det gjelder døden, både sin egen og andres. 

Men når jeg har opplevd dødsfall selv, så blir jeg jo trist. Jeg gråter alene, men aldri i begravelser. Jeg føler på følelser, det er ikke sosiopat jeg er, men jeg trenger space for å slippe det ut hvis jeg vil gråte. Ellers skjer det for mye rundt meg og folkemengder er så stressende.

I etterkant av mennesker som har gått tapt, så tenker jeg ofte på dem med nostalgi og kjærlighet. En feiring av dem i tankene, mer enn en sorg. Jeg opplever mer sorg over mennesker man mister mens de fremdeles lever, som da foreldre skiltes eller brudd med steforeldre. Omplassering av dyr man ønsket å beholde. 

Sorg over mishandling av dyr og barn, eller mennesker generelt. Sorg over folk som behandles urettferdig. 

Jeg vet ikke om dette ble mer forklarlig, men det er iallfall mine tanker. Behandler mener at mye av dette er nokså typisk for mange høytfungerende autister. 

Anonymkode: 7ffa3...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan kan du ha masse omsorg og empati samtidig som du ikke påvirkes av andres sorg eller tap ?? 

Dette er så typisk sånn jeg erfarer flere av dere ; null selvinnsikt,men dere tror dere har det.

Anonymkode: 20747...4c9

Fordi empati deles inn i 3 ulike typer; kognitiv, affektiv og somatisk. Les deg gjerne opp. 

Jeg har kongnitiv empati, jeg forstår jo hvorfor folk er lei seg, jeg bare kjenner ikke den samme tristheten i kroppen. Jeg skjønner logikken, men tar det ikke inn på samme måte som mange andre.  Jeg er den du vil ha ved siden av deg i en akutt krisesituasjon, da jeg holder hodet kaldt hvor andre freaker ut. 

Min ene niese er somatisk empatisk og hun tar inn alt av andres følelser og kjenner det selv. Hun sliter fryktelig med å filtrere og ikke ta inn all elendighet i verden. Hun er også autist, med en annen empatitype enn meg. Likevel prøver vi å være nysgjerrige og forstå hverandre og andre, ikke bare se på andres måte å være på med kritiske øyne. Et lite tips på veien der. 

Anonymkode: cd535...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det høres dyssosialt ut? Kan noen på spekteret bekrefte at dette en gjennomgående?

Anonymkode: dc2d4...2b7

Denne kommentaren viser forresten også hvor mye manglende kunnskap det er om autisme.

Jeg synes slike tråder er bra for å forhåpentligvis gi mer kunnskap til mennesker som ikke forstår. Men selvsagt, det er lurt å ha en annen sparrepartner som er mer kunnskapsrik hvis det blir mange sprikende svar og vanskelig å filtrere sant fra stigma.  

Anonymkode: 7ffa3...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er også sånn, selv om jeg føler med folks følelser når jeg er rundt dem og jeg er veldig bevisst på andres opplevelse av dødsfall. Jeg føler mer sorg for de som er i sorg, hvis det gir mening. Jeg har vondt av hvor vondt de har det, og jeg ønsker å hjelpe eller støtte. 

Men akkurat døden er noe så logisk over, at akkurat det har jeg ingen problemer med å takle og fordi det er absolutt. Det kan ikke endres! Min behandler sier at det er et ganske vanlig perspektiv for autister å ha når det gjelder døden, både sin egen og andres. 

Men når jeg har opplevd dødsfall selv, så blir jeg jo trist. Jeg gråter alene, men aldri i begravelser. Jeg føler på følelser, det er ikke sosiopat jeg er, men jeg trenger space for å slippe det ut hvis jeg vil gråte. Ellers skjer det for mye rundt meg og folkemengder er så stressende.

I etterkant av mennesker som har gått tapt, så tenker jeg ofte på dem med nostalgi og kjærlighet. En feiring av dem i tankene, mer enn en sorg. Jeg opplever mer sorg over mennesker man mister mens de fremdeles lever, som da foreldre skiltes eller brudd med steforeldre. Omplassering av dyr man ønsket å beholde. 

Sorg over mishandling av dyr og barn, eller mennesker generelt. Sorg over folk som behandles urettferdig. 

Jeg vet ikke om dette ble mer forklarlig, men det er iallfall mine tanker. Behandler mener at mye av dette er nokså typisk for mange høytfungerende autister. 

Anonymkode: 7ffa3...718

Takk for at du klarte å forklare det bedre enn meg og forsvare min kjæreste sin opplevelse av verden.

Jeg er mer som beskrevet over meg. Jeg adopterer andres smerte og sorg. Alle er forskjellige. 

Anonymkode: c6d3a...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er også sånn, selv om jeg føler med folks følelser når jeg er rundt dem og jeg er veldig bevisst på andres opplevelse av dødsfall. Jeg føler mer sorg for de som er i sorg, hvis det gir mening. Jeg har vondt av hvor vondt de har det, og jeg ønsker å hjelpe eller støtte. 

Men akkurat døden er noe så logisk over, at akkurat det har jeg ingen problemer med å takle og fordi det er absolutt. Det kan ikke endres! Min behandler sier at det er et ganske vanlig perspektiv for autister å ha når det gjelder døden, både sin egen og andres. 

Men når jeg har opplevd dødsfall selv, så blir jeg jo trist. Jeg gråter alene, men aldri i begravelser. Jeg føler på følelser, det er ikke sosiopat jeg er, men jeg trenger space for å slippe det ut hvis jeg vil gråte. Ellers skjer det for mye rundt meg og folkemengder er så stressende.

I etterkant av mennesker som har gått tapt, så tenker jeg ofte på dem med nostalgi og kjærlighet. En feiring av dem i tankene, mer enn en sorg. Jeg opplever mer sorg over mennesker man mister mens de fremdeles lever, som da foreldre skiltes eller brudd med steforeldre. Omplassering av dyr man ønsket å beholde. 

Sorg over mishandling av dyr og barn, eller mennesker generelt. Sorg over folk som behandles urettferdig. 

Jeg vet ikke om dette ble mer forklarlig, men det er iallfall mine tanker. Behandler mener at mye av dette er nokså typisk for mange høytfungerende autister. 

Anonymkode: 7ffa3...718

I forhold til døden, er det forskjell på hvordan det skjer? F eks en eldre person som sovner inn etter et langt liv vs en tragisk ulykke eller annet hvor unge mennesker med hele livet foran brått blir revet vekk? Mtp på at det er logisk. 
 

Ikke ment som kritikk, oppriktig spørsmål. 

Anonymkode: 4da7b...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I forhold til døden, er det forskjell på hvordan det skjer? F eks en eldre person som sovner inn etter et langt liv vs en tragisk ulykke eller annet hvor unge mennesker med hele livet foran brått blir revet vekk? Mtp på at det er logisk. 
 

Ikke ment som kritikk, oppriktig spørsmål. 

Anonymkode: 4da7b...58b

Kan svare for mannen min (som jeg skrev om og er årsaken til dette spesifikke temaet). Det spiller ingen rolle.

Men han ville hatt mer trøbbel dersom barna eller jeg døde. Men det er pga. tilknytningen, ikke logikk. Men ikke andre familiemedlemmer eller bekjentskaper.

Anonymkode: c6d3a...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I forhold til døden, er det forskjell på hvordan det skjer? F eks en eldre person som sovner inn etter et langt liv vs en tragisk ulykke eller annet hvor unge mennesker med hele livet foran brått blir revet vekk? Mtp på at det er logisk. 

Ikke ment som kritikk, oppriktig spørsmål. 

Anonymkode: 4da7b...58b

Nei, ikke egentlig. Det er like trist uansett, for alle liv er like mye verdt og da stiller det likt, bare at man er mer mentalt/følelsesmessig forberedt ved førstnevnte. 

Det blir dog flere ulike lag med sorg ved sistnevnte. Sorg over drømmene man vet de håpet på å oppfylle, familie de kanskje ville stiftet osv. Jeg tenker da på de ved alle store milepæler, om at det ville vært fint om de også hadde fått oppleve dette. Men majoriteten av tankene også der, er mer feiring av dem i tankene enn tristhet. 

Unntaket er ved sterk urett. Ved mord, ved overgrep, ved manipulasjon, kontroll, bedrageri etc - da føler jeg på sinne og sorg i et intenst sammensurium, for da var det ikke en ulykke. Ulykker kan skje hvem som helst, hvor som helst. Kriminalitet og smrte påført fra andre, er et aktivt valg noen har tatt. Det er noe jeg aldri kan klare å begripe, så det sliter jeg med, men jeg føler ikke det er direkte sorg på samme vis? Kanskje er det det, jeg er ikke den beste til å definere følelser av åpenbare grunner. 

Anonymkode: 7ffa3...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det høres dyssosialt ut? Kan noen på spekteret bekrefte at dette en gjennomgående?

Anonymkode: dc2d4...2b7

Det er det ikke. 

Det er ikke en av tingene alle på autismespekteret opplever og håndterer på samme måte. Det finnes egentlig veldig lite som ér det. Derav spektrum. Noen kan være langt fra en slags "normal" - i den grad det finnes - på noe, andre på helt andre ting. 

 

 

Anonymkode: dbce4...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2026 den 18.16):

Så autister har ingenting felles? Det er ingenting som utgjør diagnosen som gjelder for alle? Da tenker jeg at det er en bullshit diagnose som dere finner på som unnskyldning 

Anonymkode: 51ea5...ad2

Det er faktisk ikke slik at alle autister på planeten har noe til felles ut over at vi er på SPEKTERET diagnosen rommer. 
Tenk deg et miksebord med flere hundre spaker som alle er justerbare, noen fra 0-3, noen kanskje fra 0-20. Alle autister er ulikt instillt så ingen er helt like. Variasjonen er enorm.

Eksempelet over var en metafor forresten, et begrep vi autister vistnok ikke forstår, bruker eller mestrer. Så stemmer ikke det da for alle fordi igjen, det er et spekter.

Btw, skal jeg dømme alle nevrotypiske fordi du går rett i forsvar og ikke tåler å diskutere uten å kalle en hel diagnose for bullshit og påstår alle autister bruker den som unnskyldning?

Anonymkode: 8588d...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2026 den 17.41):

Jeg er ikke autistisk selv, men hadde ei venninne som var det så kan svare ut i fra det. Vanlig at de ikke takler vennskap og ikke kan de sosiale kodene. Derfor har de svært få venner om noen i det hele tatt, da de liker seg best alene. Fikk også inntrykk av at man måtte enten være bestevenner eller så kunne man ikke være venner i det hele tatt. Tror de ofte avslutter et vennskap før de blir avvist selv. Mye overtenking og rare kommentarer. Og har ikke den beste evnen til å vise empati, selv om de nok gjerne føler de har masse empati. Så kan de fremstå veldig kalde. Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem. Da kan det gå, men det er vanskelig. De har ofte høye forventninger og kan bli veldig intenst. Vi er i 30 årene. 

Anonymkode: 87c39...817

Jeg er autist og kjenner meg ikke igjen i det v hele tatt i det du beskriver. Håper ikke noen tenker slik om meg

Anonymkode: 0c823...a70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.8.2026 den 17.41):

Jeg er ikke autistisk selv, men hadde ei venninne som var det så kan svare ut i fra det. Vanlig at de ikke takler vennskap og ikke kan de sosiale kodene. Derfor har de svært få venner om noen i det hele tatt, da de liker seg best alene. Fikk også inntrykk av at man måtte enten være bestevenner eller så kunne man ikke være venner i det hele tatt. Tror de ofte avslutter et vennskap før de blir avvist selv. Mye overtenking og rare kommentarer. Og har ikke den beste evnen til å vise empati, selv om de nok gjerne føler de har masse empati. Så kan de fremstå veldig kalde. Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem. Da kan det gå, men det er vanskelig. De har ofte høye forventninger og kan bli veldig intenst. Vi er i 30 årene. 

Anonymkode: 87c39...817

Du snakker kun ut i fra hva du opplevde og hva du observerte. Ikke ut i fra hennes ståsted. Jeg synes ikke ditt bidrag er særlig godt. 

I det minste beskriver jeg ut i fra min mann sitt ståsted, fordi vi har snakket mye om det å være annerledes og hvordan han oppfatter verden og alt mulig rart. Jeg har også en fot innenfor spekteret selv. 

Å lese det du skriver er som å la en som ikke tåler melk teste forskjellige typer melk. Blir helt feil.

Anonymkode: c6d3a...a82