Spekteret og vennskap

[AnonymBruker]

Hei! 
jeg er har fått meg en ny venninne, vi har bare møttes et par ganger så kjenner henne ikke veldig godt enda. Hun er på spekteret et sted og har sagt rett ut at hun skjønner seg ikke helt på vennskap. Hun har ingen andre venner. Hun kan bli veldig intens, og det virker ikke som om hun ser på organisk utvikling av  vennskap på samme måte som meg. Hun kan f eks si «når vi blir bedre kjent kan vi tipse hverandre om bøker vi liker». 
 

Jeg ønsker innspill fra dere på spekteret! Hvordan opplever dere vennskap? Hva tenker du er hovedforskjellen på hvordan du og de som ikke er på spekteret opplever vennskap? Hvorfor og hvordan opplever du at vennskap avsluttes? Hva ønsker du av en venninne?

 

(vi er begge i 40 åra og gift)

Anonymkode: dc2d4...2b7

[AnonymBruker]

Beklager å si det, men her anbefaler jeg deg faktisk å bruke AI som rådgiver. Ikke KG. 

Har en mann som er på spekteret. Har brukt GROK som rådgiver. Det var game-changer.

Det anbefaler jeg fordi du får faktiske fakta om ulike varianter av autisme og erfaringer fra over alt på nettet og råd.... +++. 

Grok over ChatGPT fordi ChatGPT blir til slutt "full" og klarer ikke huske mer for deg. Grok kan mase om overbelastning men det er bare å spørre igjen til den svarer. 

Mye bedre verktøy enn dette forumet for dette temaet.

Anonymkode: c6d3a...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

det virker ikke som om hun ser på organisk utvikling av  vennskap på samme måte som meg. Hun kan f eks si «når vi blir bedre kjent kan vi tipse hverandre om bøker vi liker». 

Anonymkode: dc2d4...2b7

Men det er jo bra å bli bedre kjent med noen før man anbefaler bøker til vedkommende.

Anonymkode: 3e683...466

[Laraa]

Jeg er på spekteret og har både venner som ikke har autisme og de som har det.

Jeg føler meg trygg når folk kan akseptere de litt særegne sidene av meg uavhengig av om de selv er på spekteret eller ikke. At jeg kanskje ikke har A4 interesser og leser Goethe, Heimskringla og synes middelalderen er verdt å lære mer om. Ikke at det er noe jeg kaprer samtalene om, men man må i det minste akseptere at man har litt smale interesser uten å tenke at det noe galt eller rart på en negativ måte. 

Jeg liker dype samtaler der man snakker om hverandre, ser hverandre. En av mine nærmeste venniner har også autisme og jeg kjenner ingen som er så flink til driv i en samtalen. Oj hva skjedde egentlig videre? Hva, hvordan ble forholdet mellom deg og moren din etter det der? Fortell! Hvordan følte du deg da foreldrene dine ble skilt? Venninnen min  kan  være  ganske så ufiltrert med meg. Slikt blir det nære bånd av. Vi liker ikke å snakke om været eller at naboen punkterte bilen. Når vi møtes går vi rett på de litt større temaene, og jeg forstår at det kan virke litt too much for mange. Men det er genuin omsorg bak. Jeg liker det sånn 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! 
jeg er har fått meg en ny venninne, vi har bare møttes et par ganger så kjenner henne ikke veldig godt enda. Hun er på spekteret et sted og har sagt rett ut at hun skjønner seg ikke helt på vennskap. Hun har ingen andre venner. Hun kan bli veldig intens, og det virker ikke som om hun ser på organisk utvikling av  vennskap på samme måte som meg. Hun kan f eks si «når vi blir bedre kjent kan vi tipse hverandre om bøker vi liker». 
 

Jeg ønsker innspill fra dere på spekteret! Hvordan opplever dere vennskap? Hva tenker du er hovedforskjellen på hvordan du og de som ikke er på spekteret opplever vennskap? Hvorfor og hvordan opplever du at vennskap avsluttes? Hva ønsker du av en venninne?

 

(vi er begge i 40 åra og gift)

Anonymkode: dc2d4...2b7

Jeg er ikke autistisk selv, men hadde ei venninne som var det så kan svare ut i fra det. Vanlig at de ikke takler vennskap og ikke kan de sosiale kodene. Derfor har de svært få venner om noen i det hele tatt, da de liker seg best alene. Fikk også inntrykk av at man måtte enten være bestevenner eller så kunne man ikke være venner i det hele tatt. Tror de ofte avslutter et vennskap før de blir avvist selv. Mye overtenking og rare kommentarer. Og har ikke den beste evnen til å vise empati, selv om de nok gjerne føler de har masse empati. Så kan de fremstå veldig kalde. Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem. Da kan det gå, men det er vanskelig. De har ofte høye forventninger og kan bli veldig intenst. Vi er i 30 årene. 

Anonymkode: 87c39...817

[Laraa]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er ikke autistisk selv, men hadde ei venninne som var det så kan svare ut i fra det. Vanlig at de ikke takler vennskap og ikke kan de sosiale kodene. Derfor har de svært få venner om noen i det hele tatt, da de liker seg best alene. Fikk også inntrykk av at man måtte enten være bestevenner eller så kunne man ikke være venner i det hele tatt. Tror de ofte avslutter et vennskap før de blir avvist selv. Mye overtenking og rare kommentarer. Og har ikke den beste evnen til å vise empati, selv om de nok gjerne føler de har masse empati. Så kan de fremstå veldig kalde. Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem. Da kan det gå, men det er vanskelig. De har ofte høye forventninger og kan bli veldig intenst. Vi er i 30 årene. 

Anonymkode: 87c39...817

Alt dette vet du altså om autister og kan uttale deg så generelt om folk på spekteret basert på en uheldig erfaring med ei som ikke du var  kompatibel med? Jeg har en dårlig erfaring med ei tidligere venninne som er sterkt preget av en dårlig barndom og lot traumene med sinne som resultat gå over folk rundt seg. Skal jeg da liksom skygge banen når jeg blir kjent med noen med bagasje pga et menneske? Skal jeg ikke la folk med en diagnose eller helsetilstand engang få en sjanse? Det hadde vært utrolig lite innsiktsfullt og mangel på medmenneskelighet 

Endret 11 timer siden av Laraa

[Sparkling_Pink]

Jeg er kjempesosial, empatisk, intens og ville smeltet over kommentaren om å anbefale bøker - og trolig på spekteret. Jeg trenger folk og fellesskap og egentid. Du kan ikke vite hva folk trenger før du reelt har pratet i dybden om tema med de.

Jeg skjønner ikke spørsmålene ts stiller. Jeg aner ingenting om hvordan vennskap fungerer for andre. Jeg har ingen ønsker tilknyttet det at jeg er autistisk i vennskap og jeg har mange typer venninner. De fleste vennskap ebber ut fordi den andre ikke tar kontakt, ikke kommuniserer og oppfører seg som om jeg bare av meg selv burde skjønt noe. Jeg kan ikke ta ansvar for andres ting og har stort sett aldri kapasiteten og motet som skal til å ta tak i situasjoner alene. Så jeg skjønner at jeg ikke ser det andre mennesket igjen og så fortsetter jeg med livet mitt.

[AnonymBruker]

Laraa skrev (3 minutter siden):

Alt dette vet du altså om autister og kan uttale deg så generelt om folk på spekteret basert på en uheldig erfaring med ei som ikke du var  kompatibel med? Jeg har en dårlig erfaring med ei tidligere venninne som er sterkt preget av en dårlig barndom og lot traumene med sinne som resultat gå over folk rundt seg. Skal jeg da liksom skygge banen når jeg blir kjent med noen i samme situasjon pga et menneske? Tror ikke det...

Det er veldig rart at dere autister er veldig opptatt av å være det og ofte stolte av det. Samtidig er dere overhode ikke åpne for at andre kan ha noen negative erfaringer. Det er jo en diagnose tross alt. Ikke en superkraft. 

Anonymkode: 51ea5...ad2

[Laraa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er veldig rart at dere autister er veldig opptatt av å være det og ofte stolte av det. Samtidig er dere overhode ikke åpne for at andre kan ha noen negative erfaringer. Det er jo en diagnose tross alt. Ikke en superkraft. 

Anonymkode: 51ea5...ad2

Dere autister. Vi er altså en homogen gruppe med identiske meninger, holdninger og verdier?  Selvsagt kan man ha negative erfaringer med autister, selv jeg som har autisme, kjenner folk på spekteret jeg synes er helt pyton og både frekk og kjipe,men jeg har autister som mine nærmeste venner.

OG jeg svarer ei som sier: Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem.

Ganske skremmende om du synes det er akseptabelt å dømme en hel gruppe mennesker fordi X var dritkjip mot henne 

Endret 11 timer siden av Laraa

[AnonymBruker]

Laraa skrev (7 minutter siden):

Alt dette vet du altså om autister og kan uttale deg så generelt om folk på spekteret basert på en uheldig erfaring med ei som ikke du var  kompatibel med? Jeg har en dårlig erfaring med ei tidligere venninne som er sterkt preget av en dårlig barndom og lot traumene med sinne som resultat gå over folk rundt seg. Skal jeg da liksom skygge banen når jeg blir kjent med noen med bagasje pga et menneske? Skal jeg ikke la folk med en diagnose eller helsetilstand engang få en sjanse? Det hadde vært utrolig lite innsiktsfullt og mangel på medmenneskelighet 

Jeg skrev at jeg kan uttale meg utifra min erfaring med denne personen. Jeg svarte ts som trengte råd, ikke mitt problem at du tar dette personlig.  Det at du plasserer deg selv midt i problemstillingen og tror dette handler om deg var også mye av grunnen til at vi ikke var kompatible for et vennskap.. (Hun gjorde det samme) Det kan være vanskelig for en uten diagnose å være venn med en autist, og var det jeg ville få frem til ts. 

Anonymkode: 87c39...817

[Laraa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skrev at jeg kan uttale meg utifra min erfaring med denne personen. Jeg svarte ts som trengte råd, ikke mitt problem at du tar dette personlig.  Det at du plasserer deg selv midt i problemstillingen og tror dette handler om deg var også mye av grunnen til at vi ikke var kompatible for et vennskap.. (Hun gjorde det samme) Det kan være vanskelig for en uten diagnose å være venn med en autist, og var det jeg ville få frem til ts. 

Anonymkode: 87c39...817

Det begynte bra, men i det du begynner å omtale autister som en gruppe mennesker som om det er noe vi har felles, går det i nedoverbakke. 

Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem.

Biter ikke på hersketeknikker som: Det at du plasserer deg selv midt i problemstillingen og tror dette handler om deg var også mye av grunnen til at vi ikke var kompatible for et vennskap.. (Hun gjorde det samme)

[AnonymBruker]

Laraa skrev (2 minutter siden):

Det begynte bra, men i det du begynner å omtale autister som en gruppe mennesker som om det er noe vi har felles, går det i nedoverbakke. 

Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem.

Biter ikke på hersketeknikker som: Det at du plasserer deg selv midt i problemstillingen og tror dette handler om deg var også mye av grunnen til at vi ikke var kompatible for et vennskap.. (Hun gjorde det samme)

Så autister har ingenting felles? Det er ingenting som utgjør diagnosen som gjelder for alle? Da tenker jeg at det er en bullshit diagnose som dere finner på som unnskyldning 

Anonymkode: 51ea5...ad2

[Laraa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så autister har ingenting felles? Det er ingenting som utgjør diagnosen som gjelder for alle? Da tenker jeg at det er en bullshit diagnose som dere finner på som unnskyldning 

Anonymkode: 51ea5...ad2

Såpass ja...Tja, gratulerer. Tror du kanskje du får siste ordet. Det er ikke fordi jeg er enig eller synes du har noen vanvittig gode poeng eller at jeg er tom for argumenter, men av erfaring vet jeg at det er ganske håpløst og tungt å stå i diskusjon når det ikke finnes fnugg av noe å enes om. Da kan man heller gå stille ut og bruke tiden på noe mer fornuftig og oppbyggende. 

[AnonymBruker]

Jeg er autist og har kun nevrotypiske venner. Fant ut av autismen som 40-åring. 

Det vanskeligste for meg er at ikke alle forstår hvor fort jeg blir overstimulert og hvor mye tid jeg trenger på å hente meg inn igjen etter sosiale ting. 

Også hater jeg at folk ringer meg. Send heller en melding, så kan jeg ringe opp. Smalltalk er kjedelig, men et nødvendig onde. Samtaler med mening kan jeg ha i timesvis. Jeg elsker å snakke om særinteressene mine ( som varierer), men tåler godt at de sier ifra når det er nok. Jeg skjønner det er begrenset hvor lenge fugler eller kalmarunionen er interessant. 

Jeg liker å bli invitert med på ting, selvbm om jeg takker nei oftere enn ja. Det er godt å føle seg inkludert. Noen ganger må jeg avlyse avtaler pga ulike ting og de som forstår det, eller spør hvis de lurer på noe, er de jeg liker best. Ikke alltid jeg klarer å gjennomføre selv om jeg ønsker. 

Jeg kan virke følelsesmessig kald. Jeg påvirkes ikke av andres sorg eller tap og syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal te meg. Jeg er full av omsorg og empati og hvis jeg først bryr meg om deg, vil jeg gå igjennom ild for deg. 

Det beste nye bekjentskaper gjør for meg når de får vite jeg er autist, er å spørre om det er noe de trenger å gjøre for at jeg skal ha det bra. Da føler jeg meg trygg på å si ting underveis som det måtte komme. 

Det er også godt med venner som tåler stimming. Jeg stimmer ofte ute i store omgivelser, som byen, kjøpesenter, togstasjon, køståing, butikker, generelt der det er mye ytre stimuli. 

Jeg bruker også støydempende hodetelefoner på kino, teater, selskaper o.l. pga altfor høy lyd og mye støy i form av mange mennesker som snakker i ett rom. 

Anonymkode: cd535...abd

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei! 
jeg er har fått meg en ny venninne, vi har bare møttes et par ganger så kjenner henne ikke veldig godt enda. Hun er på spekteret et sted og har sagt rett ut at hun skjønner seg ikke helt på vennskap. Hun har ingen andre venner. Hun kan bli veldig intens, og det virker ikke som om hun ser på organisk utvikling av  vennskap på samme måte som meg. Hun kan f eks si «når vi blir bedre kjent kan vi tipse hverandre om bøker vi liker». 
 

Jeg ønsker innspill fra dere på spekteret! Hvordan opplever dere vennskap? Hva tenker du er hovedforskjellen på hvordan du og de som ikke er på spekteret opplever vennskap? Hvorfor og hvordan opplever du at vennskap avsluttes? Hva ønsker du av en venninne?

 

(vi er begge i 40 åra og gift)

Anonymkode: dc2d4...2b7

Man må ha noe felles eller iallefall noe som gjør at interaksjonen går litt av seg selv. Relasjonen og interaksjonen må være ekte. Si det du mener og men det du sier. Ikke tolk alt i verste mening, kjenn personen foran deg. Vær litt rause med hverandre og det er ofte liten vits i å forvente at vi følger sosiale normer men det betyr ikke at vi ikke bryr oss eller at vi ikke kan være gode venner. Ja, det kan bli intenst og det kan være slitsomt,  men her hjelper det jo veldig på om man er to likesinnede med en delt interesse. Forutsigbarhet er trygt og greit å forholde seg til. 

Mange autister presser seg for langt og får perioder der de forsvinner litt fra alt og alle.  Det er ikke personlig, men noen som prøver å overleve. I disse periodene kan all kontakt være vanskelig, samtidig kan det være flaut og vanskelig å ta opp igjen kontakten når man ser at man ikke har svart folk på lenge. Her hjelper det mye å møte forståelse istedet for forsømmelse. At man feks sender en melding og spør hvordan det går el istedet for å spørre om det er noe galt eller bare bli sur. 

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke autistisk selv, men hadde ei venninne som var det så kan svare ut i fra det. Vanlig at de ikke takler vennskap og ikke kan de sosiale kodene. Derfor har de svært få venner om noen i det hele tatt, da de liker seg best alene. Fikk også inntrykk av at man måtte enten være bestevenner eller så kunne man ikke være venner i det hele tatt. Tror de ofte avslutter et vennskap før de blir avvist selv. Mye overtenking og rare kommentarer. Og har ikke den beste evnen til å vise empati, selv om de nok gjerne føler de har masse empati. Så kan de fremstå veldig kalde. Skal du ha et vennskap med ei på spekteret må du ikke sammenlikne henne med dine andre venner og tenke at hun skal reagere og oppføre seg likt som dem. Da kan det gå, men det er vanskelig. De har ofte høye forventninger og kan bli veldig intenst. Vi er i 30 årene. 

Anonymkode: 87c39...817

Mange autister vil ikke nødvendigvis være alene. De trekker seg unna fordi de blir misforstått og dårlig behandlet. 

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (2 timer siden):

Mange autister vil ikke nødvendigvis være alene. De trekker seg unna fordi de blir misforstått og dårlig behandlet. 

Eller/også fordi det koster for mye for de å dekode sosiale spilleregler og leke normal. Det er for slitsomt. Relasjoner krever ofte for mye vedlikehold som igjen koster for mye.

Anonymkode: c6d3a...a82

[AnonymBruker]

Jeg har kun venner jeg virkelig liker, for det koster meg mye å være sammen med de. Både før, under og etter.

Jeg må oppføre meg normalt selv om jeg egentlig vil snakke om det jeg er ekstremt interessert i.

Men jeg ser verdien i vennskap og det er absolutt verdt det!

Det jeg ønsker er god stemning, latter og samhold.

Jeg trenger nedetid, og hvis det blir vanskelig så må jeg evaluere verdien av vennskapet.

 

Anonymkode: 6149c...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er autist og har kun nevrotypiske venner. Fant ut av autismen som 40-åring. 

Det vanskeligste for meg er at ikke alle forstår hvor fort jeg blir overstimulert og hvor mye tid jeg trenger på å hente meg inn igjen etter sosiale ting. 

Også hater jeg at folk ringer meg. Send heller en melding, så kan jeg ringe opp. Smalltalk er kjedelig, men et nødvendig onde. Samtaler med mening kan jeg ha i timesvis. Jeg elsker å snakke om særinteressene mine ( som varierer), men tåler godt at de sier ifra når det er nok. Jeg skjønner det er begrenset hvor lenge fugler eller kalmarunionen er interessant. 

Jeg liker å bli invitert med på ting, selvbm om jeg takker nei oftere enn ja. Det er godt å føle seg inkludert. Noen ganger må jeg avlyse avtaler pga ulike ting og de som forstår det, eller spør hvis de lurer på noe, er de jeg liker best. Ikke alltid jeg klarer å gjennomføre selv om jeg ønsker. 

Jeg kan virke følelsesmessig kald. Jeg påvirkes ikke av andres sorg eller tap og syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal te meg. Jeg er full av omsorg og empati og hvis jeg først bryr meg om deg, vil jeg gå igjennom ild for deg. 

Det beste nye bekjentskaper gjør for meg når de får vite jeg er autist, er å spørre om det er noe de trenger å gjøre for at jeg skal ha det bra. Da føler jeg meg trygg på å si ting underveis som det måtte komme. 

Det er også godt med venner som tåler stimming. Jeg stimmer ofte ute i store omgivelser, som byen, kjøpesenter, togstasjon, køståing, butikker, generelt der det er mye ytre stimuli. 

Jeg bruker også støydempende hodetelefoner på kino, teater, selskaper o.l. pga altfor høy lyd og mye støy i form av mange mennesker som snakker i ett rom. 

Anonymkode: cd535...abd

Hvordan kan du ha masse omsorg og empati samtidig som du ikke påvirkes av andres sorg eller tap ?? 

Dette er så typisk sånn jeg erfarer flere av dere ; null selvinnsikt,men dere tror dere har det.

Anonymkode: 20747...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan kan du ha masse omsorg og empati samtidig som du ikke påvirkes av andres sorg eller tap ?? 

Dette er så typisk sånn jeg erfarer flere av dere ; null selvinnsikt,men dere tror dere har det.

Anonymkode: 20747...4c9

Empati og perspektivtaking er to forskjellige ting. Autister har empati, men kan slite med perspektivtaking. 

Perspektivtaking: Den kognitive evnen til å forstå at andre har tanker, intensjoner, tro og følelser som er forskjellige fra ens egne (hjerne og logikk)

Empati: Den emosjonelle evnen til å føle med eller bli påvirket av andres følelser (hjerte og følelser)

Anonymkode: cc1ec...546