AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #1 Skrevet 16 timer siden Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her. Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo. Anonymkode: 869b8...fd4
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #2 Skrevet 16 timer siden Du har da alt det der også i en enebolig. Det kan være mye verre i eneboliger, fordi en del mener de kan gjøre hva de vil, uansett. Har hatt mer plager av enebolignaboer, de som bor tett har oftere hatt litt mer vett på å ta hensyn til andre. Anonymkode: 6723e...f43
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #3 Skrevet 16 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du har da alt det der også i en enebolig. Det kan være mye verre i eneboliger, fordi en del mener de kan gjøre hva de vil, uansett. Har hatt mer plager av enebolignaboer, de som bor tett har oftere hatt litt mer vett på å ta hensyn til andre. Anonymkode: 6723e...f43 Ser poenget ditt. Men deler man vegger så er man jo fysisk tettere på. I mitt barndomshjem pratet vi bare med naboer om vi møttes i gata. Man ser liksom ikke hverandre hele tiden,ved inngangsdøren,i hagen, på terrassen, ved garasjene, ved søppeldunken etc Anonymkode: 869b8...fd4
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #4 Skrevet 16 timer siden Vi har kjøpt splitter nybygd rekkehus. Det er mellomrom mellom husene så man hører ikke naboene inne bare ute. Vi har tenkt å bare bo der i noen få år vi får nedbetalt hele huset ganske fort med arv så selger vi det får fortjeneste og kjøper større tomt da barna er større 😄 jeg gleder meg til å bo l rekkehus med to små barn jeg bryr meg ikke om naboene jeg tåler veldig masse mer enn dem fleste er så vant med det nå etter å ha bodd tett på andre. Blir uansett mer befriende der enn her jeg bor nå med nabo over meg i et boretslag👍 er takknemlig jeg! Anonymkode: 04b40...125
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #5 Skrevet 16 timer siden AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her. Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo. Anonymkode: 869b8...fd4 Leier dere? Anonymkode: 04b40...125
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #6 Skrevet 12 timer siden Jeg eier rekkehus der vi kun deler 1/2 vegg og har veranda bort fra hverandre Hagen er på samme plan, men husene står skrått i rekke. Det er helt perfekt Anonymkode: 13919...82a
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #7 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (8 timer siden): Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her. Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo. Anonymkode: 869b8...fd4 Skjønner at det er slitsomt. Jeg bor også i rekkehus, også oppvokst i enebolig med stor hage. Har tenkt mang en gang at eneste grunnen til at jeg har trives såpass godt i rekkehus i ti år nå, er at de nærmeste naboene er kjempehyggelige, smidige og ikke-invaderende. Vi hilser, og noen ganger prater vi, men jeg kan være ute og være "i fred". Verandaen er skjerma, og hagen er ganske godt skjerma. Anonymkode: 9b5ec...608
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #8 Skrevet 8 timer siden Bor i rekkehus på enden. Nikker til naboen om vi begge er ute i hagen, men ingen småprat. Småpraten med naboene er hvis jeg treffer de ved postkassene eller når vi måker snø eller klipper hekk. Anonymkode: 1b107...8d3
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #9 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg eier rekkehus der vi kun deler 1/2 vegg og har veranda bort fra hverandre Hagen er på samme plan, men husene står skrått i rekke. Det er helt perfekt Anonymkode: 13919...82a Har sett disse som er skrått i rekke,det er veldig smart. Spiller ganske stor rolle, som en annen nevnte så har det noe å si om balkong er side om side eller oppdelt. Hagen vår er veldig synlig for alle som går forbi men jeg planlegger å plante litt langs gjerdet for skjerming. Utrolig slitsomt å alltid føle at man sitter på utstilling....som sagt så er naboene snille, men er litt slitsomt at man alltid må si hei eller prate når man kanskje bare vil luke i et bed eller klippe gress i fred og etter en lang dag. Anonymkode: 869b8...fd4
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #10 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Har sett disse som er skrått i rekke,det er veldig smart. Spiller ganske stor rolle, som en annen nevnte så har det noe å si om balkong er side om side eller oppdelt. Hagen vår er veldig synlig for alle som går forbi men jeg planlegger å plante litt langs gjerdet for skjerming. Utrolig slitsomt å alltid føle at man sitter på utstilling....som sagt så er naboene snille, men er litt slitsomt at man alltid må si hei eller prate når man kanskje bare vil luke i et bed eller klippe gress i fred og etter en lang dag. Anonymkode: 869b8...fd4 Det trenger ikke ta mange årene før du har fått skjerma plassen bedre. En liten agnbøkhekk, f.eks., den kan holdes smal og skjermer godt. Et espalier med klatreplante på. Litt levegg, om det er innenfor hva vedtektene tillater. Oppstamma prydtre i bakken eller krukke som kan stikke opp forbi levegg og dermed skjerme enda litt mer, uten at selve leveggen blir veldig høy og dominerende. Anonymkode: 9b5ec...608
Mezzosoprena Skrevet 4 timer siden #11 Skrevet 4 timer siden AnonymBruker skrev (12 timer siden): Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her. Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo. Anonymkode: 869b8...fd4 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Du har da alt det der også i en enebolig. Det kan være mye verre i eneboliger, fordi en del mener de kan gjøre hva de vil, uansett. Har hatt mer plager av enebolignaboer, de som bor tett har oftere hatt litt mer vett på å ta hensyn til andre. Anonymkode: 6723e...f43 Så konklusjonen blir derfor at det kommer an på nabolaget, ikke boformen 🙂
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #12 Skrevet 4 timer siden Jeg bor i rekkehus, og elsker det. Men bor i enden, og til uteplassen min hvor terrassen er, så er det ikke noe innsyn fra naboer. Så der har jeg fred og ro. Jeg har bodd her siden barna var små, og har elsket det at de alltid hadde noen å leke med, og at vi foreldre ble godt kjent og. Jeg har planer om å bo her resten av livet. Jeg har og bodd i enebolig og i blokk. Og jeg trives best i rekkehus. Anonymkode: b916f...0fb
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå