Rekkehus

[AnonymBruker]

Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her.

Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo.

Anonymkode: 869b8...fd4

[AnonymBruker]

Du har da alt det der også i en enebolig. Det kan være mye verre i eneboliger, fordi en del mener de kan gjøre hva de vil, uansett. Har hatt mer plager av enebolignaboer, de som bor tett har oftere hatt litt mer vett på å ta hensyn til andre. 

Anonymkode: 6723e...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har da alt det der også i en enebolig. Det kan være mye verre i eneboliger, fordi en del mener de kan gjøre hva de vil, uansett. Har hatt mer plager av enebolignaboer, de som bor tett har oftere hatt litt mer vett på å ta hensyn til andre. 

Anonymkode: 6723e...f43

Ser poenget ditt. Men deler man vegger så er man jo fysisk tettere på. I mitt barndomshjem pratet vi bare med naboer om vi møttes i gata. Man ser liksom ikke hverandre hele tiden,ved inngangsdøren,i hagen, på terrassen, ved garasjene, ved søppeldunken etc 

Anonymkode: 869b8...fd4

[AnonymBruker]

Vi har kjøpt splitter nybygd rekkehus. Det er mellomrom mellom husene så man hører ikke naboene inne bare ute. Vi har tenkt å bare bo der i noen få år vi får nedbetalt hele huset ganske fort med arv så selger vi det får fortjeneste og kjøper større tomt da barna er større 😄 jeg gleder meg til å bo l rekkehus med to små barn jeg bryr meg ikke om naboene  jeg tåler veldig masse mer enn dem fleste er så vant med det nå etter å ha bodd tett på andre. Blir uansett mer befriende der enn her jeg bor nå  med nabo over meg i et boretslag👍 er takknemlig jeg!

Anonymkode: 04b40...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her.

Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo.

Anonymkode: 869b8...fd4

Leier dere?

Anonymkode: 04b40...125

[AnonymBruker]

Jeg eier rekkehus der vi kun deler 1/2 vegg og har veranda bort fra hverandre  Hagen er på samme plan, men husene står skrått i rekke. Det er helt perfekt

Anonymkode: 13919...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her.

Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo.

Anonymkode: 869b8...fd4

Skjønner at det er slitsomt.

Jeg bor også i rekkehus, også oppvokst i enebolig med stor hage. Har tenkt mang en gang at eneste grunnen til at jeg har trives såpass godt i rekkehus i ti år nå, er at de nærmeste naboene er kjempehyggelige, smidige og ikke-invaderende. Vi hilser, og noen ganger prater vi, men jeg kan være ute og være "i fred". Verandaen er skjerma, og hagen er ganske godt skjerma.

Anonymkode: 9b5ec...608

[AnonymBruker]

Bor i rekkehus på enden. Nikker til naboen om vi begge er ute i hagen, men ingen småprat. Småpraten med naboene er hvis jeg treffer de ved postkassene eller når vi måker snø eller klipper hekk. 

Anonymkode: 1b107...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg eier rekkehus der vi kun deler 1/2 vegg og har veranda bort fra hverandre  Hagen er på samme plan, men husene står skrått i rekke. Det er helt perfekt

Anonymkode: 13919...82a

Har sett disse som er skrått i rekke,det er veldig smart. Spiller ganske stor rolle, som en annen nevnte så har det noe å si om balkong er side om side eller oppdelt. Hagen vår er veldig synlig for alle som går forbi men jeg planlegger å plante litt langs gjerdet for skjerming. Utrolig slitsomt å alltid føle at man sitter på utstilling....som sagt så er naboene snille, men er litt slitsomt at man alltid må si hei eller prate når man kanskje bare vil luke i et bed eller klippe gress i fred og etter en lang dag.

Anonymkode: 869b8...fd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har sett disse som er skrått i rekke,det er veldig smart. Spiller ganske stor rolle, som en annen nevnte så har det noe å si om balkong er side om side eller oppdelt. Hagen vår er veldig synlig for alle som går forbi men jeg planlegger å plante litt langs gjerdet for skjerming. Utrolig slitsomt å alltid føle at man sitter på utstilling....som sagt så er naboene snille, men er litt slitsomt at man alltid må si hei eller prate når man kanskje bare vil luke i et bed eller klippe gress i fred og etter en lang dag.

Anonymkode: 869b8...fd4

Det trenger ikke ta mange årene før du har fått skjerma plassen bedre. En liten agnbøkhekk, f.eks., den kan holdes smal og skjermer godt. Et espalier med klatreplante på. Litt levegg, om det er innenfor hva vedtektene tillater. Oppstamma prydtre i bakken eller krukke som kan stikke opp forbi levegg og dermed skjerme enda litt mer, uten at selve leveggen blir veldig høy og dominerende.

Anonymkode: 9b5ec...608

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det andre enn meg som synes det er en slitsom boform? Jeg gledet meg sånn til å eie egen bolig og dette var det vi hadde råd til. Vi gikk for hus fordi vi trodde vi kunne få barn og området er barnevennlig,så har vi hund i tillegg. Huset er innholdsrikt og hagen er nydelig men føler meg så kvalt her.

Men jeg klarer ikke å slappe av.er alltid naboer som skal slå av en prat over gjerdet eller når man sitter på terrassen hører man naboen går inn eller ut. Jeg er oppvokst i enebolig med stor hage så jeg synes rekkehus er kvelende. Så går jeg med dårlig samvittighet for naboene er bare hyggelige så jeg føler meg som grinchen....synes leilighetslivet var mer privat...og tar meg i å drømme om en leilighet med balkong som vender bort fra andres. Eller et lite hus på landet lang til nærmeste nabo.

Anonymkode: 869b8...fd4

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du har da alt det der også i en enebolig. Det kan være mye verre i eneboliger, fordi en del mener de kan gjøre hva de vil, uansett. Har hatt mer plager av enebolignaboer, de som bor tett har oftere hatt litt mer vett på å ta hensyn til andre. 

Anonymkode: 6723e...f43

Så konklusjonen blir derfor at det kommer an på nabolaget, ikke boformen 🙂 

[AnonymBruker]

Jeg bor i rekkehus, og elsker det. Men bor i enden, og til uteplassen min hvor terrassen er, så er det ikke noe innsyn fra naboer. Så der har jeg fred og ro. Jeg har bodd her siden barna var små, og har elsket det at de alltid hadde noen å leke med, og at vi foreldre ble godt kjent og. Jeg har planer om å bo her resten av livet.

Jeg har og bodd i enebolig og i blokk. Og jeg trives best i rekkehus. 

Anonymkode: b916f...0fb

[Tauriela]

Vi  bodde i rekkehus noen år, og vi hatet det. Åpen gressplen med barn som sprang rundt og naboer på hver side som stod å prata med hverandre over vår veranda. Alltid folk rett utafor stuevinduet liksom. Var koselig i starten, men det ble altfor intenst for oss. ADLRI merenrekkhus på oss, da bor jeg heller i blokk!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg eier rekkehus der vi kun deler 1/2 vegg og har veranda bort fra hverandre  Hagen er på samme plan, men husene står skrått i rekke. Det er helt perfekt

Anonymkode: 13919...82a

Jeg bor også i rekke hvor boligene står skrått. Uteplassene er i tillegg veldig godt skjermet. Når jeg ikke har råd til enebolig i ønsket område, er dette det mest perfekte jeg kunne valgt (har vært på visning på utallige rekkehus og tomannsboliger, dette er det eneste som jeg hadde lyst på, nettopp pga god skjerming og skråstilling

Anonymkode: 9232e...fea

[AnonymBruker]

Vi bodde i rekkehus i 5 år og aldri igjen! Bare bråk med høyttrykksspylere gjennom hele dagen, inkludert røde dager, ved finvær. Siden husene stod så tett, smalt lyden veggimellom. Var aldri mulig å sitte ute og kose seg. Innsyn alle veier, og naboer som tok seg til rette på tomten vår og brukte den som fellesområde uansett hva vi gjorde for å gjerde det inn. Naboer som bygget på vår side og ble truende da vi ga beskjed om at de måtte holde seg innenfor grensa.

Siden vi var på enden, var det også vanlig å sette opp partytelt vegg i vegg med soverommet vårt. Selv om huset var nytt, var det ikke lydisolert den veien. Da vi sa ifra om at kanskje de kunne ha fest bare i helgene og ikke på hverdagene ble vi utsatt for offentlig uthenging.

Vi har aldri trivdes bedre enn i enebolig på stor tomt langt vekk fra naboene. Aldri, aldri, ALDRI med rekkehus!!

Anonymkode: b8774...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Vi bodde i rekkehus i 5 år og aldri igjen! Bare bråk med høyttrykksspylere gjennom hele dagen, inkludert røde dager, ved finvær. Siden husene stod så tett, smalt lyden veggimellom. Var aldri mulig å sitte ute og kose seg. Innsyn alle veier, og naboer som tok seg til rette på tomten vår og brukte den som fellesområde uansett hva vi gjorde for å gjerde det inn. Naboer som bygget på vår side og ble truende da vi ga beskjed om at de måtte holde seg innenfor grensa.

Siden vi var på enden, var det også vanlig å sette opp partytelt vegg i vegg med soverommet vårt. Selv om huset var nytt, var det ikke lydisolert den veien. Da vi sa ifra om at kanskje de kunne ha fest bare i helgene og ikke på hverdagene ble vi utsatt for offentlig uthenging.

Vi har aldri trivdes bedre enn i enebolig på stor tomt langt vekk fra naboene. Aldri, aldri, ALDRI med rekkehus!!

Anonymkode: b8774...8b8

Det her høres jo grusomt ut. Jeg har bodd i 2 forskjellige rekkehus. Og aldri opplevd noe lignende. Stille og rolig, og min hage er privat, ingen går på den. 

Anonymkode: b916f...0fb

[AnonymBruker]

Bor også i rekkehus og hater det. Føler meg kvelt og innesperret. Uteplassen har jeg gitt opp, det er for masse innsyn (naboer nekter mer skjerming) og konstant stank av sigaretter og grill og unger som skriker hele dagen. 

Naboene står og snakker med hverandre tvers over uteplassen min (!)

Tv, musikk, skraping av stoler, barn som leker og skriker og alle mulige lyder gjennom veggen, fra morgen til natt. Jeg bruker alltid støydempende headset eller ørepropper inne. 

Legg til sosial overvåkning (ser bilen din har stått parkert en stund nå, har du ikke vært på jobb? Er ikke hunden din veldig mye inne? Jeg ser dere spiser en del pizza?)

Håper jeg kan flytte snart. Drømmer også om enebolig. 

Anonymkode: 74c4d...ef0

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i både terrassehus (ikke helt rekkehus, men blir jo det samme), blokk og enebolig. I blokka bodde jeg i 1.etg med egen inngang, så slapp å gå gjennom oppgangen og sånt. Har helt klart trivdes best i enebolig. Bor litt avsides til, men likevel ikke langt til nærmeste store tettsted med kjøpesenter, restauranter og ellers alt man trenger. Har ingen naboer tett innpå, nærmeste er ca 80 m unna. Syns det er digg å slippe naboer tett innpå, unger som skriker, naboer som stikker nesa si i alt man gjør osv. 

Anonymkode: cf3f4...db7

[AnonymBruker]

Ts her. Ser folk har ulike erfaringer. Kommer jo veldig ann på naboene og måten rekkehuset er laget, samtidig som hva man er vant til.

Vi er heldige med at huset ikke er lytt innvendig,hører aldri noe,kanskje et dunk en sjelden gang. Men kan f.eks høre samtalen til folk som går nedenfor i gata hvis vi har kjøkkenvinduet oppe. Vi er heldige med at naboen som har barn sjelden bruker hagen, så der traff vi jackpot. Den andre naboen er mer nysgjerrig av seg og kommenterer en del ting som andre her nevner,på en dårlig dag syns jeg det er drit irriterende andre dager tenker jeg at det ikke er noe vondt ment. Tror det meste bunner i at jeg er en veldig privat person. Husker moren min oppdro oss til å være stille og ta hensyn til naboer så det sitter nok litt i ryggmargen at jeg ikke helt kan slappe av ute. Men bikkja elsker hagen da så det er koselig😊

Tror ikke vi blir boende her i 20år men skal prøve å gjøre det beste utav tiden vi har og prøve å gjøre hagen litt mer privat vertfall. Man må vel kanskje eie et par boliger i livet for å finne ut av hva man trives med. Som student leide vi bare slitne leiligheter og savnet en balkong eller uteplass,nå vet jeg at privatliv er viktigere enn f.eks str på boligen.

Anonymkode: 869b8...fd4

[Perle]

Rekkehus er for meg värre enn å bo i blokk eller bygård. I en leilighet er man anonym, men i rekkehusfelt går det ikke an å slappe av. Er vokst opp villaströk, med store hager og hekker og selv dette husker jeg at jeg jeg ikke likte mtp "naboer over hekken", eller plenkipping og grillos. 

Innså til slutt, etter ungdoms og unge voksne år i diverse borettslag (derv rekkehus), at jeg må bo fritt i en villa med 300 meter til naboen.

Hadde dog ikke orket å bo i "gokk" med en halvtime til sentrum, men slik vi bor nå, bor vi på i en åstopp med skogbryn og blåbärlyng, ohg enger. Nabohusene  spredt rundt, der vi SER dem, men man kan gå å hente posten i fred. Fr oss og inn til skole bykjernen er det sju minutter med bil, så man er ikke i ödemarken. 

Har tenkt på når jeg blir gammel og ikke evner å vedlikeholde en så stor eiendom lenger,, at jeg vill ha en bygårdsleighet med altan. Skal ALDRI mer inn et borettslag med firedeltehus, eller rekkehus igjen. 

Er supersoial når jeg er UTE, men hjemme, vill jeg väre ifred. Å ikke kunne gå ut på plenen, hente posten eller kaste söppel uten og måtte "slå av en prat", tar livslysten fra meg.

Lekeplasser, ungeskrik, loddsalg, dugnadshelvte likeså. 

(og ja, jeg har barn i barneskolealder)

 

Endret 9. august av Perle
Altfor mange skiveleifer......