Dere som var singel til barna ble store

[AnonymBruker]

Jeg er 38år og har 3 barn på 10, 12 og 17. Bestemt meg nå for å bo her, muligens være singel også (om ikke noe helt utrolig dukker opp) til barna er store. Minsten som nettopp ble 10år er veldig sensitiv for nye mennesker og liker ikke godt endringer. Så tenker jeg, vil jeg gå glipp av mye? Mi venninne mener jeg kan gå glipp av den store kjærligheten..

Jeg har venner med kjæreste og når barna er hos far kam det være litt ensomt. Er jo stort sett hjemme. 

Jeg tror og håper det kommer en tid senere ❤️ jeg gruer meg alltid til barna skal til far, men lei av å gråte. Prøver å finne det positive. 

Vi leier her i et nokså stort hus og om to år er barna mine alt store og klarer seg selv. Vil alltid huske tilbake på minnene vi hadde her, bodd her siden det ble slutt med barnefar for 4 år siden.

Tidene forandres, vemodig eller ei. For meg er det vemodig. 

Andre som har gått gjennom akkurat dette? 

Anonymkode: 963ba...78b

[AnonymBruker]

Det er nok lettere å få en av de attraktive mennene som 38-åring enn som 46-åring f.eks. Såpass realistisk må man vel være? Men mann kan du få når som helst i livet

Anonymkode: d3168...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er nok lettere å få en av de attraktive mennene som 38-åring enn som 46-åring f.eks. Såpass realistisk må man vel være? Men mann kan du få når som helst i livet

Anonymkode: d3168...de3

Syntes det er vanskelig å få kjæreste-relasjon, men å få datet attraktive menn er veldig enkelt. Bare synd mange av de ikke vil i forhold. 

Anonymkode: 963ba...78b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er nok lettere å få en av de attraktive mennene som 38-åring enn som 46-åring f.eks. Såpass realistisk må man vel være? Men mann kan du få når som helst i livet

Anonymkode: d3168...de3

Det er det jo ikke. En attraktiv 38 år gammel mann vil selvsagt vanligvis heller ha en 38 år gammel kvinne, men innen ts er 46 er den samme mannen også 46, og dersom han er oppegående, noe som er nødvendig å være for å ansees som attraktiv, vikl ha jo da heller ha en på 46 enn på 38.

Og tvert i mot vil jeg si at det blir lettere og lettere å være ansett som attraktiv jo eldre man blir, fordi de fleste lar seg selv forfalle og ese ut, og bare ved å trene og spise sunt og ha definerte muskler og flat stram mage er man da mer attraktiv enn 99 % av de andre på sin alder.

Anonymkode: 924bb...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er det jo ikke. En attraktiv 38 år gammel mann vil selvsagt vanligvis heller ha en 38 år gammel kvinne, men innen ts er 46 er den samme mannen også 46, og dersom han er oppegående, noe som er nødvendig å være for å ansees som attraktiv, vikl ha jo da heller ha en på 46 enn på 38.

Og tvert i mot vil jeg si at det blir lettere og lettere å være ansett som attraktiv jo eldre man blir, fordi de fleste lar seg selv forfalle og ese ut, og bare ved å trene og spise sunt og ha definerte muskler og flat stram mage er man da mer attraktiv enn 99 % av de andre på sin alder.

Anonymkode: 924bb...497

Det er færre av de attraktive mennene som er single i slutten av 40-årene enn i slutten av 30-årene. Og uavhengig av magemuskler så vil de være høye, kraftig bygd og med høy selvtillit osv.

Anonymkode: d3168...de3

[AnonymBruker]

Ts her, selv med ganske godt trent kropp, er det vanskelig å finne kjærligheten. Har ingenting å si føler jeg. De aller fleste er opptatt og på Tinder er det de samme ansiktene omtrentlig hele tiden🫣

Anonymkode: 963ba...78b

[AnonymBruker]

Hei ts! Jeg kan relatere meg til det du skriver. Jeg ble også skilt med tre barn da de var i barne-/ungdomsskolealder. Det er ganske mange år siden nå. Jeg bestemte meg vel egentlig ikke for å forbli singel, men jeg har aldri jaget etter en ny partner. Med full jobb, venner og alt rundt de tre barna, har jeg egentlig ikke savnet å ha ytterligere et menneske i flokken min. Det har føltes som det har vært fullt nok som det er.

Selvsagt har jeg innimellom savnet en armkrok og noen som setter meg høyest og gir meg omsorg, men samtidig ser jeg at de som reetablerer seg med barn ofte kaver og stresser en del. De skal jo få alle puslespillbitene til å passe, men det lar seg liksom ikke gjøre.

I stedet har jeg valgt å være takknemlig for det jeg har. Barna er bunnplanken i livet mitt og de gir meg mening, glede og kjærlighet hver dag. Jeg har en utrolig tett og god relasjon til dem, noe jeg verdsetter høyt nå som de er på vei ut i voksenverden.

Kanskje jeg møter noen nå når de forlater redet, kanskje ikke? Jeg lar det uansett ikke frata meg gleden over livet og takknemlighet over det jeg har. Selv om vi blir foret gjennom media, film og bøker at meningen med livet er å møte drømmeprinsen, er det ikke sikkert at det er sant i ditt liv. 

Ønsker deg alt godt! K50

Anonymkode: aa793...ecd

[AnonymBruker]

Jeg ble også skilt i starten av 40 - årene da barna var på alder med med dine TS. Jeg har konkludert med at det aldri vil være mulig å få inn en tredje-person i livet i barna på nåværende tidspunkt uansett. Vi er for tette i vår lille boble, og det er ikke plass til noen mann her. Ikke er man spesielt attraktiv med denne bagasjen heller, uavhengig av utseende.

Om 8 - 10 år,  når barna har flyttet så kanskje det er rom for en ny partner. Da er jeg ikke så stedbunden lenger heller, for markedet her er tynt for å si det sånn….

Anonymkode: 16cde...aa5

[AnonymBruker]

Jeg ventet til yngste gikk på vgs. og jeg var da over 40. Er på ingen måte godt trent eller flat mage og estetisk attraktiv, men jeg har et hode som fungerer godt og jeg fant den beste mannen jeg kunne ønsket meg; en skarp, kunnskapsrik og talentfull, aktiv og veldig omsorgsfull voksen mann som lager mat og rydder og kjøper blomster, og som sier at han elsker meg flere ganger om dagen. Poenget; fungerer man sammen trenger man ikke være i 30-årene og tynn. 

Anonymkode: 5bf51...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er færre av de attraktive mennene som er single i slutten av 40-årene enn i slutten av 30-årene. Og uavhengig av magemuskler så vil de være høye, kraftig bygd og med høy selvtillit osv.

Anonymkode: d3168...de3

De mest attraktive mennene tenker som TS, at det er en tid og sted for alt og at når man er nyskilt med mindreårige barn er det de som gjelder.

Anonymkode: 0482c...9a3

[AnonymBruker]

Hva med å ha en kjæreste - men ikke bo sammen? Og når barna er hos faren så har man mye tid sammen alene. Må ikke være alt eller ingenting at enten gifter man seg eller så er man singel resten av livet.

Anonymkode: 832c9...530

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel siden yngste ble født. Dvs 16 år siden. 
Har hatt korte relasjoner noen ganger, men da jeg er 100% alene med barna fungerte det aldri. 
Min yngste var også som din yngste, og det måtte jeg ta hensyn til. Det orket ikke de mennene jeg møtte og det ble krangling fordi jeg satte barnas behov foran dem. 
Heller singel enn å være i lag med en eller annen tulling…! 
Men øyner et håp nå snart. Yngste er ute av redet om få år og da skal jeg faktisk gjøre en innsats for å møte en god mann. 
Tror aldri akkurat det er for sent 😃

Anonymkode: 596b2...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva med å ha en kjæreste - men ikke bo sammen? Og når barna er hos faren så har man mye tid sammen alene. Må ikke være alt eller ingenting at enten gifter man seg eller så er man singel resten av livet.

Anonymkode: 832c9...530

Absolutt, og det er en ting jeg har ønsket meg, men mye skal klaffe, og det er fremdeles en ny puslespillbrikke som skal passe inn i et puslespill med allerede mange brikker. (Jeg er den som skrev #7.)

Jeg hører på en podcast som heter Relasjonspodden med Dora Thorhallsdottir og Kjersti Idem. Der forklarer Kjersti hvorfor hun nylig har avsluttet et kjæresteforhold. Og hun har «bare» to barn.

Jeg sier ikke at man ikke skal slå til hvis man treffer noen som det er fullklaff med, det drømmer jeg om selv også, men det er ikke sikkert det er noe å jage etter. Det er ikke nødvendigvis et nytt menneske i livet som er lykken når livet er sånn som ts beskriver her.

Anonymkode: aa793...ecd

[AnonymBruker]

Jeg var det yngste barnet, som var veldig sensitiv og hadde vanskelig for endringer. Vi bodde fulltid hos min ene forelder. Jeg tenker tilbake med stor takknemlighet over at forelderen min ventet med å finne seg en kjæreste til jeg var voksen. (For et barn er de ti årene fra hen er ti til tjue lenge. For en voksen, går/føles de samme årene mye raskere.) 

Anonymkode: 34a7f...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var det yngste barnet, som var veldig sensitiv og hadde vanskelig for endringer. Vi bodde fulltid hos min ene forelder. Jeg tenker tilbake med stor takknemlighet over at forelderen min ventet med å finne seg en kjæreste til jeg var voksen. (For et barn er de ti årene fra hen er ti til tjue lenge. For en voksen, går/føles de samme årene mye raskere.) 

Anonymkode: 34a7f...b76

Åh dette var fint å lese. Jeg er den som skrev #7, og mitt yngste barn flytter nå i høst. H*n er også sensitiv, og har bare bodd hos meg de siste årene. Nå kjenner jeg at det valget jeg har tatt har vært enda riktigere. Takk! 🤗

Anonymkode: aa793...ecd

[Irja]

Tenker at du burde være åpen og se hva som skjer. Hvis du finner en mann, så trenger dere trenger ikke involvere barna tidlig i forholdet eller flytte sammen på mange år / aldri.

Ta ting som det kommer. Ikke bestem deg for å utelukke kjærligheten. 

[AnonymBruker]

Nettdating og denslags har statistisk relativt lav sannsynlighet for en varig relasjon (jada, noen er det). Godt beskrevet i teorien om Buridans esel. 😄

Finner du noen, kan man fint holde det utenfor hjemmet som kjærester og særboere. Vet flere som velger det, også noen som giftet seg og levde særbo. Av seniorer er det mange som foretrekker det også uten hjemmeboende barn. Det fjerner alle de hverdagslige konfliktene om toalettseter, skittentøy og hvemerdetsintur.

Min erfaring er at når man blir såpass voksen er man mindre interessert. Det skal mer til at man gidder å gå på akkord. Man vil gjerne ha en å ha det hyggelig med, for all del. Men man setter ikke himmel og jord i bevegelse for det. Så finner du en du vil ha som kjæreste kan man være åpen for det uten at det trenger å være en samboer, stefar eller felles husholdning.

Ellers tok jeg den beslutningen du vurderer, og ungene er nå på vei ut. Har ikke angret et sekund. 

Anonymkode: 9ed29...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei ts! Jeg kan relatere meg til det du skriver. Jeg ble også skilt med tre barn da de var i barne-/ungdomsskolealder. Det er ganske mange år siden nå. Jeg bestemte meg vel egentlig ikke for å forbli singel, men jeg har aldri jaget etter en ny partner. Med full jobb, venner og alt rundt de tre barna, har jeg egentlig ikke savnet å ha ytterligere et menneske i flokken min. Det har føltes som det har vært fullt nok som det er.

Selvsagt har jeg innimellom savnet en armkrok og noen som setter meg høyest og gir meg omsorg, men samtidig ser jeg at de som reetablerer seg med barn ofte kaver og stresser en del. De skal jo få alle puslespillbitene til å passe, men det lar seg liksom ikke gjøre.

I stedet har jeg valgt å være takknemlig for det jeg har. Barna er bunnplanken i livet mitt og de gir meg mening, glede og kjærlighet hver dag. Jeg har en utrolig tett og god relasjon til dem, noe jeg verdsetter høyt nå som de er på vei ut i voksenverden.

Kanskje jeg møter noen nå når de forlater redet, kanskje ikke? Jeg lar det uansett ikke frata meg gleden over livet og takknemlighet over det jeg har. Selv om vi blir foret gjennom media, film og bøker at meningen med livet er å møte drømmeprinsen, er det ikke sikkert at det er sant i ditt liv. 

Ønsker deg alt godt! K50

Anonymkode: aa793...ecd

Takk for at du delte og kjenner deg igjen! Ja jeg tenker jo at jeg ikke har hastverk, men ettersom jeg har vært i forhold i helt fra 19-32år så var det uvant å bli alene. Én ting er når jeg har de tre barna mine, elsker å kam benytte meg fullt ut med de. Slipper jeg å angre på det i senere tid. Tenk å angre på at man ikke brukte tid på de og heller valgte kjæresten, ofte blir man blind på kjærligheten. 

Men så er det jo det da, er livredd for sitte alene for alltid. Når minsten blir 14-15, så antar jeg at fotball/gaming er livet og at han trenger meg litt mindre enn nå. Så det hadde vært fint å finne noen i den tiden der. Jeg vil ikke være alene i dette huset, leie her når de vokser til og flytter ut. Som pensjonist er jeg også redd for å sitte alene, selvom det er over 30år til😅

Er nok ei som trives best i forhold, men akkurat nå velger jeg å være her for alle mine tre, da spesielt de to på 10 og 12år. Eldste seg jeg nesten ikke, så aktiv med venner. 

En tid for alt 🥰👍

Anonymkode: 963ba...78b

[AnonymBruker]

Det er jo mer utrygt når en tenker på dagens dating, som er tinder. Å fremmede menn, sex kulturen, hvor få som er seriøse, hvor mye man må ta en sjanse i blinde.

Men mamma var på din alder da hun ble sammen med stefaren min. Å livet vårt har sikker vært fint, men vi har jo ikke vært det samme uten han.

Nå var vi barna godt kjent med han fra før, men vi hadde jo våre ting, som jeg var faktisk et sensitivt barn. Pass på at han er en trygg mann for dere alle, så går det nok bra ☺️ 

Anonymkode: 84da9...929

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ventet til yngste gikk på vgs. og jeg var da over 40. Er på ingen måte godt trent eller flat mage og estetisk attraktiv, men jeg har et hode som fungerer godt og jeg fant den beste mannen jeg kunne ønsket meg; en skarp, kunnskapsrik og talentfull, aktiv og veldig omsorgsfull voksen mann som lager mat og rydder og kjøper blomster, og som sier at han elsker meg flere ganger om dagen. Poenget; fungerer man sammen trenger man ikke være i 30-årene og tynn. 

Anonymkode: 5bf51...b6e

Nydelig å høre!❤️

Nei jeg skal si deg det at det frister ikke å ha en kropp som skal se perfekt ut til enhver tid. Fordi om jeg er slank, (avhengig av trene pga leddgikt), men ikke alvorlig, bare en liten grad. Så jeg må løpe daglig og trener styrke også. Det jeg videre vil si er at det føles vanskeligere å finne en seriøs partner når man finner menn som er så kroppsfiksert. Det er kanskje disse jeg har funnet, enten på treningssenter eller på Tinder. 

Jeg vil og alle andre må være den de er. Kropp og utseende skal ikke telles som det viktigste. Kjemi og sterk kjærlighet til personen man er med er det jeg vil finne. Håper det dukker opp noe seriøst og godt☺️

Anonymkode: 963ba...78b