Far til barnet og jeg er uenige

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enten må jeg skrive under eller ikke. Hun rådet oss til å tenke nøye gjennom før vi skrev under på dette, nettopp fordi det er lang, tung prosess for barnet. Da må jeg være ærlig å takke nei. Ts 

Anonymkode: 497ce...fae

Det er enda lengre og tyngre prosess for barnet å gå med ADHD uten å få hjelp. Noen ganger må man ta litt tunge valg for at baren skal få det bedre på sikt...

Har selv to barn som har vært igjennom utredning for ADHD og er heller ikke enig i at det var så veldig tung prosess. 

Et barn trenger ikke ha synlig tegn over alt for at det skal være ADHD, min ene f.eks kamuflerte alt på skolen med slapp det løs hjemme. Det er også noen som nesten ikke har synlige tegn utad overhode, men har et kaos inni seg. Mitt andre barn som har ADHD så jeg ikke tegnene før sent, jeg kunne rett og slett ikke nok om det og trodde ADHD var det samme som konstant urolig, gjøre ugagn, skravle non stopp osv men det er så mye mer.

 

Anonymkode: b5823...e2f

[Frøken79]

Støtter deg 100%. Takk nei. Det er klart at dette kan være belastende for et barn og bli dratt igjennom. Men dersom du tenkte at barnet har ADHD hadde det vært verdt det. 

Tenker du kan vri på det ovenfor far. Hvorfor viser barnet slike tegn hos far? Kanskje han ikke har det så bra der. Kanskje blir han ikke sett og hørt? Hvordan er hans forhold til ny samboer og barn?

Snakk med sønnen din og spør hvordan han trives der. 

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg reagerer på at du virker mer opptatt av den såkalte merkelappen «ADHD» enn av å være villig til å få ham utredet.

Anonymkode: a7555...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Barnet er 10 år og skolen har ikke merket noe som helst til ADHD? Da har han ikke ADHD, altså.

 

Anonymkode: 52020...100

Dette er så feil. Her ble adhd avdekket først som 14-åring. Når man ikke er hyperaktiv så er det mye mindre synlig for andre. Det finnes nok av tilfeller hvor det ikke avdekkes før de er voksne. 

Anonymkode: 4a059...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Med sånne ting som dette så følg fagfolk og det utredningen viser. IKKE magefølelsen. 

Ádhd utrending er ikke så ingrepende og belastende ( jeg har selv gått gjennom det da jeg var barn). Hvis du har rett i din antagelser og barnet ikke har adhd så vil utredningen vise dette. Da kan du si til far se hva var det jeg sa. Men ikke ta fra sønnen din mulighetter til å få hjelpen han trenger dersom det skulle vise seg at han har diagnosen.

Anonymkode: ba3a7...61d

Problemet ligger mer at han ikke prater med vanlig stemme hos far, ikke ADHD'n. Han sier han har perioder med mye energi, men har ikke de typiske trekkene til ADHD. 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg må si at jeg reagerer på at du virker mer opptatt av den såkalte merkelappen «ADHD» enn av å være villig til å få ham utredet.

Anonymkode: a7555...502

Jeg kan ikke som mor skrive under på en henvisning til ABUP for videre utredning når jeg selv ikke merker noe til det? Det er flere tiltak man kan bruke som vil laste barnet mindre. Idag er det en lang prosess å gå gjennom utredning jo, ingen kan påstå det ikke er det. Hun ba meg tenke nøye gjennom dette og sier ikke dette for ingenting. 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemet ligger mer at han ikke prater med vanlig stemme hos far, ikke ADHD'n. Han sier han har perioder med mye energi, men har ikke de typiske trekkene til ADHD. 

Anonymkode: 497ce...fae

De «typiske» trekkene til ADHD er nok ikke de trekkene du tror. Som forelder er man ofte ganske blind på egne barn, og heldigvis kan det være andre rundt som plukker opp disse tegnene, inkl fars nye kone. Er jo helt natta av deg å nekte utredning, hva er du så redd for? 

Anonymkode: c04cd...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan ikke som mor skrive under på en henvisning til ABUP for videre utredning når jeg selv ikke merker noe til det? Det er flere tiltak man kan bruke som vil laste barnet mindre. Idag er det en lang prosess å gå gjennom utredning jo, ingen kan påstå det ikke er det. Hun ba meg tenke nøye gjennom dette og sier ikke dette for ingenting. 

Anonymkode: 497ce...fae

Jo det kan du. For man kan fort se seg blind på eget barn og bør da høre på hva andre sier og ta det til seg. En utredning skader ingen, å droppe det kan det.

Ja det er en lang prosess med utredning, men det er ingen tung prosess. Den er lang nettopp for en skal ta det rolig og ikke stresse noen, samtidig som de er nøye. Den er alt annen en tung den er heller litt kjedelig siden de gjør det så forsiktig. 

Anonymkode: b5823...e2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kan ikke som mor skrive under på en henvisning til ABUP for videre utredning når jeg selv ikke merker noe til det? Det er flere tiltak man kan bruke som vil laste barnet mindre. Idag er det en lang prosess å gå gjennom utredning jo, ingen kan påstå det ikke er det. Hun ba meg tenke nøye gjennom dette og sier ikke dette for ingenting. 

Anonymkode: 497ce...fae

Jeg skjønner det, men det at du er så opptatt av den såkalte merkelappen og velger å trekke det frem på den måten i innlegget, gjør jo at folk reagerer.

Anonymkode: a7555...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg kan ikke som mor skrive under på en henvisning til ABUP for videre utredning når jeg selv ikke merker noe til det? Det er flere tiltak man kan bruke som vil laste barnet mindre. Idag er det en lang prosess å gå gjennom utredning jo, ingen kan påstå det ikke er det. Hun ba meg tenke nøye gjennom dette og sier ikke dette for ingenting. 

Anonymkode: 497ce...fae

Hvilke tiltak kan man bruke som vil hjelpe? Og hvorfor tror du det kanskje er nødvendig med noen tiltak, men ikke utredning?
Og tror du ikke på far, viser ikke barnet noen tegn til at noe er galt hos far? Kunne ikke barnet trengt noe hjelp eller tiltak når det er hos far da?
Og hvis en slik utredningssamtale(r) vil være så belastende for barnet at du heller vil utsette barnet for økt og kanskje varig konflikt mellom foreldrene, er det tegn på at det er noe litt vanskelig for barnet som han kunne trengt hjelp med? Du tror det blir en så stor belastning, burde ikke det sjekkes i seg selv? 

Hvis han ikke har ADHD eller andre konkrete7diagnostisake utfordringer, så vet du det, og far må lete etter andre svar og andre løsninger. Det betyr jo ikke at barnet ikke har noen utfordringer (hos far), men dere to foreldre er i hvert fall ikke i konflikt over det.

Anonymkode: 0175c...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skjønner det, men det at du er så opptatt av den såkalte merkelappen og velger å trekke det frem på den måten i innlegget, gjør jo at folk reagerer.

Anonymkode: a7555...502

Nå er det veldig mange foreldre som er ivrige etter den merkelappen, jeg tror det heller er unntaksmessig at de ikke er det.

Jeg hadde som mor fulgt min egen erfaring og intuisjon ang eget barn, og hadde ikke bedt om utredning for et barn jeg mente ikke hadde symptomer.

Anonymkode: 14e30...a1d

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enten må jeg skrive under eller ikke. Hun rådet oss til å tenke nøye gjennom før vi skrev under på dette, nettopp fordi det er lang, tung prosess for barnet. Da må jeg være ærlig å takke nei. Ts 

Anonymkode: 497ce...fae

Det er og en lang og tung prosess å gå igjennom ungdomstiden og hele det voksne livet med udiagnotisert ADHD. Og som voksen er det vesentlig vanskeligere å få den diagnosen enn på barneskolen/ungdomsskolen.

Og ADHD er ikke bare knyttet til aktivitet/hyperaktivitet å gjøre. Nå er det blitt en samlebetegnelse som inneholder flere undergrupper.

[Elle Melle]

Men hva er det du kommuniserer med helsesøster og skolen om da, om han ikke har utfordringer?

Hvilke utfordringer har han i hverdagen, når du ikke er der? Hva må du fikse og passe på, og hva fikser han selv? 

Når man utredes, undersøker de også om barnet har andre sosiale belastninger som gir de samme symptomene, så hvis det er utrygghet hos far, på skolen eller lignende som er problemet så vil man jo finne ut av det. Det er ikke alt som ligner ADHD som er ADHD, og det vet BUP.

Og så er det alltid en god ide å lese seg opp på ting, å finne god info om ADHD. Det høres ikke ut som om ditt bilde av hvordan det arter seg er utfyllende nok.

https://www.adhdnorge.no/brosjyrer/nar-dirigenten-svikter

 

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (40 minutter siden):

Det er og en lang og tung prosess å gå igjennom ungdomstiden og hele det voksne livet med udiagnotisert ADHD. Og som voksen er det vesentlig vanskeligere å få den diagnosen enn på barneskolen/ungdomsskolen.

Og ADHD er ikke bare knyttet til aktivitet/hyperaktivitet å gjøre. Nå er det blitt en samlebetegnelse som inneholder flere undergrupper.

Poenget her, som jeg prøver å få frem iallefall, er at han ikke viser tegn til ADHD verken hjemme hos meg eller på skolen. Helsesøster har pratet med han også. Hun ser en sjenert gutt som prater lite. Hva som skjer i huset hos faren hans, er ikke lett for meg å si, men for å få han utredet må tilfellene skje andre plasser også - ikke bare hos far. Skjønner? 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

Her må vi heller finne årskaen til hvorfor han ikke prater hjemme hos far. Da er ikke utredning for ADHD løsningen. Ts

Anonymkode: 497ce...fae

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Poenget her, som jeg prøver å få frem iallefall, er at han ikke viser tegn til ADHD verken hjemme hos meg eller på skolen. Helsesøster har pratet med han også. Hun ser en sjenert gutt som prater lite. Hva som skjer i huset hos faren hans, er ikke lett for meg å si, men for å få han utredet må tilfellene skje andre plasser også - ikke bare hos far. Skjønner? 

Anonymkode: 497ce...fae

Det er rart. For det er ganske vanlig at de fleste barn har noen/flere av de samme tegnene som ADHD diagnoseres etter, i varierende og ulik grad av påvirkning.

Og jeg lurer egentlig på hva som er frykten med å gå igjennom en slik utredning? Om du virkelig er redd for at prosessen er tung og vil påvirke barnet deres så er det vel greit å faktisk be om en forklaring på hva denne prosessen faktisk innebærer - i stede for å anta?

[AnonymBruker]

Det er også slik at om du blir henvist til BUP for en ADHD utredning, så vil de i første omgang screene for "alle" psykiske lidelser, fra angst, spiseforstyrrelse, autisme og adhd. (da er det gjennom utspørring av foreldre, ikke barnet). Så det er ikke slik at om ADHD er det eneste som blir undersøkt. 

Anonymkode: 1d48b...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kan ikke som mor skrive under på en henvisning til ABUP for videre utredning når jeg selv ikke merker noe til det? Det er flere tiltak man kan bruke som vil laste barnet mindre. Idag er det en lang prosess å gå gjennom utredning jo, ingen kan påstå det ikke er det. Hun ba meg tenke nøye gjennom dette og sier ikke dette for ingenting. 

Anonymkode: 497ce...fae

mitt tantebarn hadde en mor som deg, i dag er han voksen og utenfor arbeidslivet fordi han i følge mamma`n ikke trengte hjelp fordi hun ikke merket noe til problemen.. Og han sier selv at han skulle ønske han fikk bedre hjelp tidligere, ikke at mor nektet, byttet skole osv osv det ville vært en langt mindre smertefull prosess om han fikk hjelp fra starten enn det han nå står i som voksen. At du tviholder på en "tenk næye gjennom" som om det betyr "si nei" er skremmende fra utsiden for noen som har sett dette gjennom mange år.. Siden du unngår å svare på HVORFOR du ikke vil så er det tydelig at dine behov og ønsker er viktigere enn barnets. 
I verste fall fører ikke utredningen til annet enn at du får bekreftet at det ikke var et behov, men i beste fall HVIS der er et behov vil barnet ditt lettere få hjelen det trenger. 

Anonymkode: 13ddf...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er også slik at om du blir henvist til BUP for en ADHD utredning, så vil de i første omgang screene for "alle" psykiske lidelser, fra angst, spiseforstyrrelse, autisme og adhd. (da er det gjennom utspørring av foreldre, ikke barnet). Så det er ikke slik at om ADHD er det eneste som blir undersøkt. 

Anonymkode: 1d48b...d27

Dette er helt sant. Jeg har en gutt som går igjennom ADHD-utredning nå, vi har holdt på i litt over et år alt.

Først screening på skolen, der PPT var innom en rekke ganger og snakket med, observerte og ga barnet tester. Vi foreldre og barnets lærere fylte også ut en rekke spørreskjemaer. Når PPT hadde "konkludert med" at det var noe galt med barnet, ble vi sendt videre til fastlegen for å bestille henvisning til BUP, og så sendt inn i løypa hos BUP. Foreløpig har vi foreldre brukt minst 10 timer hver på å fylle ut skjemaer, og vi har hatt 5 møter med BUP (enten med eller uten barnet), alle på rundt 2-3 timer. Dette kommer i tillegg til møtene med PPT i forkant. Vi har planlagt ytterligere 2 møter med BUP i løpet av den neste måneden.

Så jeg skjønner godt at man vegrer seg for å starte med denne prosessen, den tar MYE tid og ALT skal sjekkes og utelukkes. Heldigvis er barnet mitt skoleflink, for han har mistet en god del skoletimer på grunn av dette.

 

Anonymkode: 52020...100

[AnonymBruker]

Jeg har utredningskompetanse for adhd.

det du beskriver TS, er ikke unormalt.

du skriver at du ikke merker tegn til adhd. De færreste vet hva «tegn på ADHD» er og hvordan det utarter seg. Adhd er veldig mye mer enn de fleste tror, og det er veldig ulikt fra person til person, det er nettopp derfor man gjennomfører tester, samtaler, kartlegging og anamnese i utredningsprosessen.

veldig ofte er det den forelderen med ny partner og nye barn som først mistenker adhd. Det er fordi barnet med adhd ikke alltid klarer å tilpasse seg, eller selvregulere i situasjoner som krever at barnet nettopp tilpasser seg andres behov. I hjemmet der det kun er én annen voksen og ingen andre barn, så trenger ikke barnet dette i like stor grad, fordi den voksne lettere kan tilpasse seg barnet. I et hjem med flere mennesker/barn, er det ofte flere regler og mindre sligringsmonn, derfor kommer tegnene på adhd tydeligere frem i disse hjemmene. I tillegg har foreldre med flere barn også et større sammenligningsgrunnlag på hva som er aldersadekvat atferd/ferdigheter. 
 

Jeg har opplevd dette flere ganger, far og stemor beskriver et helt annet barn enn (alene)mor gjør, og det er helt normalt. Barn oppfører seg annerledes på ulike arenaer. Det handler om arenaene, og ikke om egnethet som forelder. Veldig, veldig ofte ender det opp med en adhd diagnose som mor har vært blind for. Mor har sett et aldersadekvat barn, fordi i hennes hjem er det færre regler og grenser fordi det ikke er nødvendig. Mor har større kapasitet og mulighet for å tilrettelegge slik at barnet ikke støter på de samme utfordringene barnet gjør på andre arenaer. Det er vel og bra, men når barnet møter verden mangler det verktøy for å håndtere vanskelighetene det møter på. Far og stemor ser utfordringene og står i disse på «deres dager» fordi hjemmet/arenaen inneholder andre komponenter som gjør at adhd symptomene blir tydeligere. 
 

jeg sier ikke at dette er tilfelle med ditt barn, men dette er faktisk ganske vanlig. 

Anonymkode: 243da...cdc