Far til barnet og jeg er uenige

[AnonymBruker]

Far og jeg skilte oss for 5år siden, barnet er 10år og vært mest boende hos meg. Far har ny kone med hennes barn, jeg har ingen ny. De to siste årene har barnet pratet med annen stemme hos faren, ikke hos meg, her er det vanlig stemme og føler han er seg selv 100%. Faren ser svært mye aktivitet samt denne stemmen som endrer seg og mener fullt ut at barnet har ADHD, noe jeg IKKE mener. Han har mye energi, men hvilken gutt har ikke det i denne alderen? Faren tror at det kan gå utover ungdomstiden for sønnen vår om ikke vi prøver å få han henvist til ABUP. Vi tok derfor tak og ringte legen (jeg måtte bare samarbeide på best mulig måte), så ikke jeg skal få på meg at jeg ikke gidder eller andre klager.

Vi var i hver sin tlf samtale med ABUP og hun mente på at vi må tenke oss nøye om før vi går ut i denne prosessen. Det var andre tiltak som var mye mildere enn utredningen selv. De kunne vare ett år, stadige samtaler med psykisk helse, hjemme-besøk og kontroller. Jeg vet gutten min er sensitiv for dette og tror det vil ødelegge mer enn det vil gjøre godt. Jeg tenker på hans beste, ikke det å få "på han en merkelapp ADHD". 

Så jeg kommer ikke til å skrive under på henvisning og vil nok få kraftig kritikk av far. 

Hva kan jeg gjøre? Burde han være enda mer her? Han er sammenhegende 9 dager her og 5 sammenhengende hos far.

-Har samarbeidet med helsesøster, lærere osv for lengst. 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

Det er sikkert kona hans som mener dette. 

Anonymkode: 7c454...b1b

[AnonymBruker]

Barnet er 10 år og skolen har ikke merket noe som helst til ADHD? Da har han ikke ADHD, altså.

 

Anonymkode: 52020...100

[AprilLudgate]

Om barnet har ADHD så er utredningen veldig viktig.

Men: hva mener du med «annen stemme»? 
 

Har du eller far tegn til adhd? Og hva ser skolen? 

Endret 9 timer siden av AprilLudgate

[AnonymBruker]

Uten å mene så mye annet, høres den beskrivelsen av en ADHD-utredning mest ut som et forsøk på å få mindre å gjøre...

Det er ikke noe hjemmebesøk. Det tar sin oftest nærmere tre måneder, ikke et år (om det gjør det, er det dårlig praksis og et kapasitetsproblem). Det innebærer noen samtaler med foreldre, gjerne en skoleobservasjon og et par treff med barnet. En haug skjemaer til voksne rundt barnet. Virkelig ikke spesielt belastende.

Hva ser skolen og hva tenker gutten selv? 

Anonymkode: 58b03...0ba

[Frøken79]

Stå på ditt. Hva tenker fastlegen og helsesøster? Er det noen du kan lene deg på og som støtter din mening? 

[AnonymBruker]

Tenker at det absolutt ikke skader å få en utredning, og at det kan være enda mer belastende å potensielt ha udiagnostisert ADHD enn å gå gjennom et halvår med samtaler. Forøvrig hørtes det overdrevet ut, den beskrivelsen du fikk av utredningen.

Det at du nekter barnet en utredning vil komplisere forholdet mellom deg og den andre forelderen, og det vil også kunne ødelegge forholdet mellom deg og ditt barn.

Tenk gjennom om du tilrettelegger på en annen måte for barnet enn det far gjør. Kan det hende at det er med på å "mildne symptomer" og skape litt mer orden i et adhd-hode? 

Anonymkode: 5a920...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er sikkert kona hans som mener dette. 

Anonymkode: 7c454...b1b

Det er det jeg har fått høre via andre. Tror ikke han ville hatt denne meningen om ikke hun var i huset. Ser for meg bråk og krangel nå som jeg ikke skriver under, men jeg må gå etter min intuisjon og følelse. Ikke andre sin. 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt om verken hjemmebesøk eller stadige samtaler med psykisk helse i forbindelse med ADHD-utredning. Vi er i mølla nå med en på samme alder og har hatt kartlegginssamtale med foreldre (30 min), legebesøk (1 t), evnetester (2 t), foreldreintervju (1 t) og det planlegges skoleobservasjon. Det har hvert fall ikke vært noe belastende for barnet her. Om barnet er tatt opp hos BUP er det beskrevet mer enn «annerledes stemme hos far» i henvisningen. 

Anonymkode: 2fe91...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det jeg har fått høre via andre. Tror ikke han ville hatt denne meningen om ikke hun var i huset. Ser for meg bråk og krangel nå som jeg ikke skriver under, men jeg må gå etter min intuisjon og følelse. Ikke andre sin. 

Anonymkode: 497ce...fae

Nei. Med sånne ting som dette så følg fagfolk og det utredningen viser. IKKE magefølelsen. 

Ádhd utrending er ikke så ingrepende og belastende ( jeg har selv gått gjennom det da jeg var barn). Hvis du har rett i din antagelser og barnet ikke har adhd så vil utredningen vise dette. Da kan du si til far se hva var det jeg sa. Men ikke ta fra sønnen din mulighetter til å få hjelpen han trenger dersom det skulle vise seg at han har diagnosen.

Anonymkode: ba3a7...61d

[AnonymBruker]

Det du kan si til de som utreder er at han har lite til ingen symptomer hos deg. Be de ta høydefor at det kan være noe hos far som gjør at han får symptomer som bare kan være reaksjoner på ting og ikke trenger å være adhd. Forkalr dertte nøye til de som utreder men ikke sett deg imot selve utredningen.

Anonymkode: ba3a7...61d

[Imposta]

Hva sier skolen da? Du sier jo at du samarbeider med lærere og helsesøster. Det har jo mye å si om hvordan skolen oppfatter han i forhold til ADHD og konsentrasjon. En ADHD diagnose vil jo ikke fikse problemet, men hjelpe til med tiltak om han for eksempel sliter med konsentrasjon og uro på skolen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Barnet er 10 år og skolen har ikke merket noe som helst til ADHD? Da har han ikke ADHD, altså.

 

Anonymkode: 52020...100

Nå er ikke skolen ekspert på dette akkurat.

Min  var mye urolig på skolen både før og etter 10 år, men i følge skolen var det iallfall ikke ADHD så det trengte vi ikke gå videre med. Under utredning hos BUP åpnet han seg og det var tydelig ADHD. 

Utredningen var verken tung eller belastende og gutten fikk et nytt liv etterpå. Ble mye roligere da det ble mye letter å skille ut uroen fra ADHD'n og takle den. 

ADHD er en styrke hvis man vet å bruke den rett, men da må man vite. Å droppe utreding fordi en redd for at det skal bli tungt eller for man er redd for stempel, er bare dumt og en diger bjørnetjeneste på sikt.

Anonymkode: b5823...e2f

[AnonymBruker]

erfaringsmessig vil jeg tro at på sikt er det bedre med en utredning enn å nekte.. 

Anonymkode: 13ddf...ac1

[AnonymBruker]

Vi var henvist til BUP for utredning i våres. To foreldresamtaler. En evnetest. En samtale med skolen. Der stoppet det opp for å gjøre en evaluering. Om det på dette tidspunktet mistenkes at barnet har en diagnose vil prosessen gå videre, om det blir avklart at barnet ikke oppfyller kritereiene blir utredningen avsluttet. Dette er sikkert noe ulikt fra BUP til BUP, men i første omgang er ikke utredningen i seg selv så voldsom.

Jeg synes du bør tenke deg litt om. Om barnet oppfører seg veldig annerledes hos far så kan det ligge noe bak dette. Kanskje maskerer det bedre hos deg, fordi der er det bare dere to, så lettere å ikke bli overveldet? Om du nekter utredelse nå vil dette bli tema gang på gang på gang, mens om du tar det nå vil du kunne si "men BUP falt jo ned på at det ikke var noe..."

Anonymkode: 1d48b...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Barnet er 10 år og skolen har ikke merket noe som helst til ADHD? Da har han ikke ADHD, altså.

 

Anonymkode: 52020...100

Nei fordi han er veldig sjenert. Han kan være litt ukonsentrert til tider men ikke høy aktivitet, nei. 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

erfaringsmessig vil jeg tro at på sikt er det bedre med en utredning enn å nekte.. 

Anonymkode: 13ddf...ac1

Han har ikke synlige trekk til ADHD hos meg, så hvorfor skal det være bedre da? Abup fortalte at det kunne virke motsatt hos noen, siden det blir mye samtaler med nye folk og hjemme besøk. Det kan påvirke barnet på en negativ måte, spesielt hos sensitive og sjenerte barn som han er.  

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Forkalr dertte nøye til de som utreder men ikke sett deg imot selve utredningen.

Enten må jeg skrive under eller ikke. Hun rådet oss til å tenke nøye gjennom før vi skrev under på dette, nettopp fordi det er lang, tung prosess for barnet. Da må jeg være ærlig å takke nei. Ts 

Anonymkode: 497ce...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har ikke synlige trekk til ADHD hos meg, så hvorfor skal det være bedre da? Abup fortalte at det kunne virke motsatt hos noen, siden det blir mye samtaler med nye folk og hjemme besøk. Det kan påvirke barnet på en negativ måte, spesielt hos sensitive og sjenerte barn som han er.  

Anonymkode: 497ce...fae

fordi du og far vil havne i en konflikt rundt dette hvis du nekter og det er like skadelig om ikke mer enn en evt utredning, og i beste fall legges ballen helt død ved at utredningen konkluderer med at du hadde rett, det var ikke ADHD.. (om det ikke er slik at du egentlig er redd for en diagnose?) 

Anonymkode: 13ddf...ac1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Enten må jeg skrive under eller ikke. Hun rådet oss til å tenke nøye gjennom før vi skrev under på dette, nettopp fordi det er lang, tung prosess for barnet. Da må jeg være ærlig å takke nei. Ts 

Anonymkode: 497ce...fae

utredning er IKKE en "lang og rung prosess for barnet" - tvert imot. merkelig uttalelse fra en fagperson egentlig. OG tro meg, jeg vet at dette kan virke skremmende, men til syvende og sist er en utredning en form for "to streker under svaret" som kan gi barnet en bedre hverdag på sikt uten at du og far eskalerer i konflikt. Dessuten kan man fint starte med en såkallet "undringsutredning" og utover i prosesen kan også utredningen avsluttes hvis det viser seg hensiktsmessig å konkludere tidlig med at det ikke er behov for videre oppfølging. 
Hva er du mest redd for som får deg til å ville nekte? 

Anonymkode: 13ddf...ac1