Utenstengt av vennegjeng

[Crazydoglady]

Enten det har skjedd noe (ifølge dem) eller man bare glir fra hverandre så tenker jeg det går litt for det samme. Det er kjipt. Særlig når en faller av og alle de 3 andre går videre sammen. Samtidig så er det nå bare sånn i blant. Folk forandrer seg, eller de var kanskje aldri aærlig gode venner sånn egentlig. Selv om det kanskje virket sånn før. Kanskje har kjemien forandret seg. Interesser, prioriteringer. Hvem vet. Jeg tenker uansett at det ikke skal være så vanskelig å omgås venner og man skal heller ikke behøve å bekymre seg så mye for å ta opp ting viss man er i en trygg relasjon. Så jeg tenker at dette "vennskapet" har gått sin gang og at det er på tide å bruke energien sin på andre og bedre venner. Har disse 3 andre en felles platform/hobby el hvor de holder kontakten og ting blir avtalt på sparket dem i mellom sånn tilfeldig som du går glipp av fordi du ikke deler den interessen? Noen ganger så skjer jo ting uten at det er med overlegg eller noe. Vi er feks en gjeng som spiller mye på kveldene. Her droppes det tilfeldige innfall titt og stadig som ikke nødvendigvis når ut til alle andre i vennegruppa. Og vi som bruker tid på å spille sammen hver dag å sitter der å skravler og "er sammen" får jo mye bedre kontakt enn de som.har hoppet av feks. Hele gjenher har adhd og er sårlig på planlegging m.m. så det er jo egentlig veldig tilfeldig hvilke avtaler som dukker opp og hvem som er tilstede når det skjer. Ellers er det jo også andre faktorer som har dere barn i samme alder/som går godt sammen? Har dere like interesser? Jeg er en stor tilhenger av at det er rom for alle og sier veldig sjeldent nei, særlig når det er en gjeng der alle kjenner hverandre.  Det spiller ingen rolle om det er lenge siden sist eller ikke osv, så lenge folk går over ens så er alle velkomne her. Men sånn er det ikke alle som tenker dessverre.  Har selv mistet mange venner oppigjennom pga dårlig form og at jeg blir for kjedelig eller det blir for sjeldent man treffes i perioder og dette er folk jeg vet har satt pris på mitt selvskap også. Men ting må liksom være etter deres pipe ellers er det ikke rom. Da får det bare være tenker jeg, men det er like kjipt hver gang. 

[Kanel1]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2026 den 13.40):

Jeg har mann, ingen av dem. De kjenner min mann ganske godt, men han er aldri med når det er oss fire. 

Anonymkode: 63a4d...56d

De er single og det er ikke du. Mulig det er forklaringen. Det er jo ganske naturlig at de drar på ferie sammen. De antar vel at du vil på ferie med mannen din? Det er ganske vanlig at vennskap endrer seg når det kommer mann og eventuelt barn inn i bildet for en av partene. Man har jo totalt ulike livssituasjoner. Det endrer seg kanskje igjen når de etablerer seg. 

[AnonymBruker]

Dette finner du kun ut av ved å spørre én eller flere av de. Her kan det være noe veldig uskyldig bak.

 

 

Anonymkode: 4654c...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2026 den 11.10):

Jeg er (var?) del av en venninnegjeng på fire, hvor jeg hadde kjent de andre i alt fra 7-15 år. Vi bor i nærheten av hverandre, og var sammen flere ganger i uken. Det siste halvannet året har de sklidd mer og mer unna; jeg blir ikke invitert med på ting lengre, og når jeg tar initiativ så er de positive og vil, men avlyser alltid en etter en. Jeg vet at de er mye sammen uten meg, både da jeg ofte ser dem ute sammen, samt via oppdateringer på sosiale media. De var blant annet på ferie sammen de to siste årene, samt feiret nyttår sammen. Jeg var ikke invitert. Det er hyggelig stemning når vi treffes, og det har ikke vært noe konflikter. Vi er i midten av 40-årene.

Det er veldig sårt for meg, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Hadde det vært en konflikt hadde jeg kunne ta dette opp, men det har ikke skjedd noe, så jeg lurer på om jeg rett og slett ikke er like viktige for dem som de er for meg, og at jeg er på den kjipe siden av vennskap som bare glir over grunnet livet. 

Anonymkode: 63a4d...56d

Hei
Mann 40 her, så er kanskje ikke så sammenlignbart. Jeg tenker at du bare kan la det skli helt bort.
Jeg har vært på begge sider av denne situasjonen. Men i mine tilfeller har det mer med personlighet å gjøre enn forsett. Jeg hadde en gruppe som jeg var en del av, men der var jeg for passiv og falt til slutt av. Andre tilfeller avskriver jeg folk som ikke oppfører seg. Selv om det ikke er direkte mot meg. Da har jeg bare sklidd vekk. De gangene jeg har prøvd, men ikke fått respons, så lar jeg bare det også dø ut. Ikke vits å springe etter noen som ikke vil. Typisk om man har sånn felles meldingsgrupper så er det plutselig lite aktivitet og egentlig bare du som skriver. Da lukter det ny chat uten deg lang vei, og du er den eneste som henger i den gamle.

Jeg tenker ikke så mye på det. Folk er generellt idioter (meg selv inkludert) som er opptatt med seg selv. De er jo selv hovedpersonen i sin egen historie. Det er lit sårt først, men det går over. 

Ut fra det du skriver tenker jeg du sitter på svaret selv. Du er den "voksne" her og du kan egentlig bare tre ut av det hele. Bruk energien din på folk som gjengjelder den. Hold kontakten med hun ene som svarer deg om du vil, og bare trekk deg una de andre som driver med drama. 

Anonymkode: 36d6d...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2026 den 13.44):

Jeg hjalp ikke hun ene med en sak hun mente at jeg burde hjelpe henne med. Svarte som sant var at "det skulle jeg gjerne gjort, men akkurat den helgen er jeg bortreist". Hun mente jeg burde avlyse turen min for å hjelpe henne. Dette er egentlig det eneste jeg kan tenke på som "har skjedd". Det er over ett år side, etter dette forandret alt seg.  Så kanskje de er "mean girls"   Et eksempel er at om jeg skriver noe må chatten vår, ser jeg at alle har sett det, men som oftest er det kun en som gidder å svar. Om noen andre skriver, svarer som oftest alle. Asså, dette er ungdomsskolenivå. Litt sprøtt å skrive det ut sånn som dette, da ser jeg hvordan det er

 

Anonymkode: 63a4d...56d

De har ikke respekt for deg, og du er for dårlig til å stå opp for deg selv. 
Da blir dessverre dette konsekvensen. 
 

Du kunne tatt opp ting for lenge siden, som at du også ønsket å bli invitert med på nyttårsaften. Utfallet her kunne blitt at du ble invitert med neste gang, eventuelt kunne du fått svar på hva problemet var. 
 

Hvordan har du reagert når de flere ganger avlyser avtaler da? Er dette noe du ønsker å fortsette med videre? 
 

For meg høres det ut som du bare har en venn igjen i den gruppen. Og da burde du droppe kontakten med resten og fokusere på vennskapet med denne ene i stedet. 
 

Det er trist når man vokser i fra hverandre eller vennskap tar slutt av ulike grunner. Men sånn som ting er nå fører dette bare til at du blir såret og lei deg over tid. Slett de du ikke er venn med lenger fra sosiale medier, så slipper du å se dem mer. Så jobber du med å utvide nettverket ditt 

Anonymkode: 384bb...0e6

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2026 den 11.10):

Jeg er (var?) del av en venninnegjeng på fire, hvor jeg hadde kjent de andre i alt fra 7-15 år. Vi bor i nærheten av hverandre, og var sammen flere ganger i uken. Det siste halvannet året har de sklidd mer og mer unna; jeg blir ikke invitert med på ting lengre, og når jeg tar initiativ så er de positive og vil, men avlyser alltid en etter en. Jeg vet at de er mye sammen uten meg, både da jeg ofte ser dem ute sammen, samt via oppdateringer på sosiale media. De var blant annet på ferie sammen de to siste årene, samt feiret nyttår sammen. Jeg var ikke invitert. Det er hyggelig stemning når vi treffes, og det har ikke vært noe konflikter. Vi er i midten av 40-årene.

Det er veldig sårt for meg, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Hadde det vært en konflikt hadde jeg kunne ta dette opp, men det har ikke skjedd noe, så jeg lurer på om jeg rett og slett ikke er like viktige for dem som de er for meg, og at jeg er på den kjipe siden av vennskap som bare glir over grunnet livet. 

Anonymkode: 63a4d...56d

Det har jo tydeligvis skjedd masse, du har blitt eksludert fra det som har skjedd! Dette hadde jeg tatt opp med de i plenum! Si at du ser jo de er ofte sammen, at de reiser på ferie sammen osv, hvorfor blir du alltid utelatt? 

[AnonymBruker]

Jeg tipper dette handler mye om at du er i parforhold mens de er single. Jeg er voksen og uten partner og barn, og akkurat som vennene mine med partner og/eller barn søker mot likesinnede, gjør jeg det samme. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan være venner med folk i en annen livssituasjon, men det er naturlig å finne sammen med de som er like. Mine single venner har mer tid, bruker mer penger på å spise ut, har tid til vin en torsdag eller fellesmiddag en mandag, de har tid til å bruke en hel lørdag på kunstutstilling, og trenger gjerne en partner for ferie. De er mer tilgjengelig rett og slett, og når man er mer sammen trives man mer sammen, og da er det også mer naturlig å bare være med hverandre. Hvis jeg ringer en singel venninne og spør om hun er med på fjelltur etter jobb, så kan hun svare med en gang ja eller nei. De i parforhold må høre men mannen, diskutere litt med han, kan ikke ta en eneste avgjørelse uten at mannen er involvert, og da gidder man ikke altså. Det kan også handle om at du har endret deg etter du gikk inn i et parforhold, noen blir altså så usigelig kjedelige at det er helt ufattelig. Eller det kan være du har noe med personligheten din som de andre er lei av, ref en over som var dominerende uten å vite om det. Uansett får du aldri svar uten å ta initiativ, enten spørre hvorfor du aldri blir invitert med, eller selv invitere og si at du savner å være med dem, og så snakke om det når dere møtes. 

Anonymkode: 0c9d4...7ab

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de er mean girls. De ekskluderer deg for å styrke samholdet i den gjenværende gruppen. I tillegg til at du er i forhold og de er singel. 
 

Fokuser heller på de andre vennene dine og la disse, særlig de to «harde» gli bort. 
 

 

Anonymkode: 42707...a85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2026 den 13.40):

Jeg har mann, ingen av dem. De kjenner min mann ganske godt, men han er aldri med når det er oss fire. 

Anonymkode: 63a4d...56d

Du er i et forhold og har tre single venninner og reagerer på at de single holder sammen, drar på singelferie og feirer singelnyttår?

Dere er i ulik livssituasjon, det er forklaringen. 

Anonymkode: 29ad8...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du er i et forhold og har tre single venninner og reagerer på at de single holder sammen, drar på singelferie og feirer singelnyttår?

Dere er i ulik livssituasjon, det er forklaringen. 

Anonymkode: 29ad8...d19

Men sånn vil det alltid være, noen venninner er single, skilt, i forhold, gift, og så videre. Jeg har venninner som er single, men vi omgås likevel, går ut og spiser, går turer, på kino, møtes hjemme hos hverandre. Så kan noen i venneflokken finne på ting uten at alle er med, men det betyr ikke at man ikke er samlet neste gang man møtes.

Stor forskjell på at man alltid er utestengt, og at man ikke er med av og til.

Anonymkode: 02419...b51

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du er i et forhold og har tre single venninner og reagerer på at de single holder sammen, drar på singelferie og feirer singelnyttår?

Dere er i ulik livssituasjon, det er forklaringen. 

Anonymkode: 29ad8...d19

Jeg tror også dette kan være en del av forklaringen. Jeg har liknende erfaringer med motsatt fortegn - da jeg var den eneste single i gjengen, falt jeg fort utenfor mye. Uten at jeg nødvendigvis tror det var så veldig bevisst fra de andre, jeg passet nok bare ikke inn i det de gjorde lenger.

[cafflatte]

Tror svaret er at du er i forhold.  Jeg har selv venninner som både er single og i forhold og jeg må innrømme at jeg trives best med de som er i samme livssituasjon som meg. Da har man noe til felles.  

At du ikke blir invitert på nyttårsaften er sikkert de trot du tilbringer med mannen og barna. Blir kanskje litt kleint med familie + 3 single venninner.  Husker selv når jeg var single så var det lite hyggelig å tilbringe tid med par.

Dette gir dem ingen rettigheter på å utestenge deg og avlyse avtaler. Jeg hadde droppet vennskapet, det blir ikke bedre. Ikke skriv  noe mer i chatten. Bruk tid med venner som vil være sammen med deg. 

 

[AnonymBruker]

Daria skrev (7 minutter siden):

Jeg tror også dette kan være en del av forklaringen. Jeg har liknende erfaringer med motsatt fortegn - da jeg var den eneste single i gjengen, falt jeg fort utenfor mye. Uten at jeg nødvendigvis tror det var så veldig bevisst fra de andre, jeg passet nok bare ikke inn i det de gjorde lenger.

Dette er min erfaring også, bare at her var den utløsende årsaken min (ufrivillige) barnløshet. Etter hvert ble jeg den eneste i gjengen uten barn og ble på sett og vis "stemt ut" (for å bruke en sjargong fra reality-TV). Svært vondt, men de var i det minste ærlige med meg.

Vi er godt voksne og de forsøkte å ta opp kontakten igjen da barna hadde flyttet ut, men det var ikke så interessant for meg. 

Anonymkode: c4ca0...b87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er min erfaring også, bare at her var den utløsende årsaken min (ufrivillige) barnløshet. Etter hvert ble jeg den eneste i gjengen uten barn og ble på sett og vis "stemt ut" (for å bruke en sjargong fra reality-TV). Svært vondt, men de var i det minste ærlige med meg.

Vi er godt voksne og de forsøkte å ta opp kontakten igjen da barna hadde flyttet ut, men det var ikke så interessant for meg. 

Anonymkode: c4ca0...b87

Å fy fader for noen forferdelige mennesker. Én ting om du falt litt i glemmeboken og de tok seg i det. En helt annen ting at de stemte deg bevisst ut.

Må være utrolig kjipt. På avstand er det så klart good riddance, dette er elendige mennesker, men du var jo ikke på avstand den gangen. Godt du er det nå. 

Anonymkode: b549d...f52

[AnonymBruker]

Så mange som kutter ut venner som ikke er i samme livssituasjon som en selv. Er det virkelig greit? Jeg har selv mann og barn nå, men det har aldri stoppet meg fra å ha kontakt med vennene mine som er single. Om det er en eller annen bekjent så er det ikke så nøye. Men om man etter rundt 10 år som venner skal kutte en ut fordi den personen har fått seg kjæreste. Det er skikkelig dårlig gjort. 

Høres ikke ut som det er dette som skjer med ts. Er kanskje mer en misforståelse. Jeg ville også hørt med én av de. 

Anonymkode: 1ce45...b12

[AnonymBruker]

"Venninnene" dine høres kvalmende og barnslige ut, single eller ei 🤮

Anonymkode: 2a293...888