Barn som deler rom

[AnonymBruker]

Vanlig for mange å dele rom med søsken  

En venn av sønnen+bror på 12/14 år deler lite rom - selv om begge foreldre bor sammen og har helt normal inntekt. Fordi: Oslo i dyr bydel hvor en 4roms går for minst 10-12 mill. Minst.

Ingen med vanlig inntekt har råd til å bo her alene med barn. 
 

Ei venninne av meg med barn på ca samme alder som dine kjøpte 3roms, hun og tjener normalt godt.

Hun vil ikke ha råd til noe annet før hun evt får samboer eller endel millioner i arv. 

Anonymkode: f8781...8e2

[AnonymBruker]

Det mest vanlige er at barna dør hvert sitt og den voksne sover på stuen 

Anonymkode: 2c28e...766

[AnonymBruker]

Har to barn. To soverom. Minstemann og jeg deler rom, eldstemann har eget rom. Sparer til større 3-roms, men får nok ikke råd til 4-roms i Oslo. Uaktuelt å flytte ut av skoledistriktet

Anonymkode: 4af5a...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei.

Jeg er skilt og har to barn – en gutt på snart 8 år og en jente på 3. Da barnefar og jeg gikk fra hverandre, var en leilighet med to soverom det eneste jeg hadde økonomi til å kjøpe. Barna har delt rom siden da, og de trives faktisk godt med det. Det barnet som har besøk har «førsteretten» på å leke på rommet, og ved en eventuell overnatting flytter det andre barnet inn til meg. Samtidig vet jeg at det kommer en tid hvor de vil ønske hvert sitt rom, og det bekymrer meg veldig.

Problemet er at jeg ikke ser noen enkel løsning. Å kjøpe en bolig med tre soverom har jeg ikke råd til, og det er også veldig dyrt å bygge på. I området jeg bor er det dessuten få boliger med tre soverom som ikke koster 4-5 millioner, så det føles risikabelt å selge i håp om at noe nytt dukker opp i tide.

Jeg har til og med tenkt tanken på å sove på en sovesofa i stua, slik at barna kan få hvert sitt rom. Samtidig kjenner jeg at det gjør litt vondt å tenke på å gi opp mitt eget private rom. Det føles nesten egoistisk å si..

Det jeg egentlig sliter mest med, er skammen. Jeg skammer meg over at barna mine ikke har hvert sitt rom, over at jeg ikke har råd til en større bolig, og over at sovesofa kanskje blir den eneste løsningen. Disse tankene tar mye plass, og noen ganger føler jeg nesten at jeg har mislyktes som mor.

Samtidig vet jeg jo, rent rasjonelt, at et eget soverom ikke avgjør om barn har det godt, eller om man er en god forelder. Barna mine er trygge, har det de trenger og virker fornøyde. Likevel er det vanskelig å ikke sammenligne seg med andre, og føle at «alle andre» får det til.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje bare å høre fra andre som har vært eller er i en lignende situasjon. Hvordan løste dere det? Gikk det bra? I min omgangskrets føler jeg meg ganske alene om dette, da ingen er i en lignende situasjon, og det hadde vært fint å høre at jeg ikke er den eneste.

Anonymkode: bf15a...ad3

Ja, det er egoistisk. Barna har motsatt kjønn og for stor aldersforskjell til at de kan dele rom en evighet. Alle jeg kjenner som er i din situasjon sover på sovesoafa i stua så barna får hvert sitt rom når de blir for store - men per nå ville jeg tenkt at løsningen er at minste sover med deg og eldste får eget, så snart han ber om det. Definitivt ikke at du prioriterer din egentid over barna 😵‍💫

Skjønner ikke hva det er å skamme seg over å ikke ha råd til bolig med hele TRE soverom - som sagt, kjenner mange som ikek har det. Men de deler da enten med yngste, eller sover i stua når også yngste blir for stor for det.

Om det er en trøst ønsket min å sove med meg til hun var nesten 12, og innen den tid har jo din eldste sannsynlig flyttet ut så kanskje må du aldri sove i stua...

Anonymkode: c8562...a59

[AnonymBruker]

Ikke lag dette til et stort problem ts. Nå kan de dele så lenge begge er fornøyd. Og når eldste ønsker eget rom så kan du og yngeste dele rom noen år(det største) slik at yngste har rommet og du sover der. Eventuelt at du lager en alkove i stua .  Dette kan jo ligge flere år frem ti tid og innen den tid kan du både ha flyttet,arvet og eller fått deg ny partner. Hvem vet.

Anonymkode: 357f8...69f

[AnonymBruker]

Kommer jo an på romløsning hos deg, men går det an å smelle opp en lettvegg og lage et soverom i stua? Da får alle soverom og man kan sitte å se på tv på ditt soverom evnt. 

Anonymkode: 7882e...633

[AnonymBruker]

Jeg ville laget en løsning nå for årene frem til datteren begynner på skolen, og så vurdert da om man skal gjøre ytterligere endringer (eller om økonomi/livssituasjon  åpner for en større leilighet).

Vurder ulike løsninger, feks må ikke klær, seng og leker være på samme rom.

Kan barnerommet ha helveggs garderobeskap slik at alle klærne (også dine) er der? Så blir det plass til en sovealkove på ditt rom til datteren? Og et hjørne med fine skap til hennes leker i stuen? Glassdører der det er ting som også ser fint ut / bøker, og store pene kurver til resten av lekene hennes? 

Bruk gjerne AI (chatGPT eller lignende), ta bilder og be om forslag til løsninger. 

Hvis far har mer plass, vurder om noen plasskrevende ting / leker kan være hos ham. 

Naboen min har to småskolebarn alene annenhver uke. Uken med barn sover hun i stuen, uken uten barn rydder hun raskt det ene soverommet slik at det blir hennes rom. Seng og oppbevaring er tilpasset slik at dette går fint.

Anonymkode: eb59a...30d

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og kun to soverom. De har fått det største rommet som de deler. Eneste er at yngste sover ikke i sengen sin han sover med meg (han er fem år ). Jeg eier ikke leilighet engang. Men det går. Mulig jeg kjøper en sovesofa en gang eller flytter dobbelsenga ut i stua. 

Anonymkode: 11820...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2026 den 19.13):

Samtidig vet jeg jo, rent rasjonelt, at et eget soverom ikke avgjør om barn har det godt, eller om man er en god forelder.

Anonymkode: bf15a...ad3

Man kan være en god forelder uten å ha eget soverom. Du kan sove på stua.

Anonymkode: 288df...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2026 den 19.36):

Flere av mine deler rom og vil ikke bytte til eget

Anonymkode: e9e15...dd5

Gutten blir om noen år 16 og vil se porno under dyna, ikke veldig stas med ei søster på 11 år på rommet da.

Anonymkode: 316e9...50e

[AnonymBruker]

Hei, TS her. 😊

Først og fremst, tusen takk for alle de fine kommentarene, oppmuntrende ordene, deling av egne erfaringer og gode tips. ❤️

Jeg har vurdert påbygg lenge, men det vil koste rundt 800 000 kroner. Selv om det øker verdien på boligen, er jeg usikker på om jeg får investeringen tilbake ved et salg. Jeg må også ha medlåntaker, og månedskostnadene blir høyere enn jeg er komfortabel med. Jeg ønsker ikke en økonomi hvor jeg må tenke meg om to ganger før jeg kjøper en avokado. 😅

Jeg har også en ny partner, men vi har to barn hver og bor i ulike skolekretser. Derfor ønsker vi ikke å flytte sammen ennå. Barna er små, og vi vil at de skal få bli boende der de har venner og tilhørighet. Det kan bli aktuelt om noen år.

Etter mye måling og grubling tror jeg faktisk jeg har funnet en løsning. Det største soverommet kan trolig deles i to, slik at begge barna får hvert sitt lille rom. De blir ikke store, men med en plassbygd køyeseng blir det likevel god gulvplass. Klær kan de ha i kommoder på vaskerommet, så rommene kan brukes mest mulig til lek og søvn.

Løsningen er ikke perfekt. Det ene rommet får ikke eget vindu, og man må gå gjennom det ene rommet for å komme til det andre. Men kanskje er det likevel verdt det, hvis det gir dem følelsen av å ha noe som er sitt eget. Da kan jeg også kjøpe meg noen år, til økonomien kanskje tillater et påbygg, eller til kjæresten min og jeg er klare for å flytte sammen.

Det er kanskje ikke drømmeløsningen, men bare tanken på at de kan velge farge på sitt eget rom, lukke døra og ha en liten plass som er deres, føles egentlig ganske fin. ❤️

Anonymkode: bf15a...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei, TS her. 😊

Først og fremst, tusen takk for alle de fine kommentarene, oppmuntrende ordene, deling av egne erfaringer og gode tips. ❤️

Jeg har vurdert påbygg lenge, men det vil koste rundt 800 000 kroner. Selv om det øker verdien på boligen, er jeg usikker på om jeg får investeringen tilbake ved et salg. Jeg må også ha medlåntaker, og månedskostnadene blir høyere enn jeg er komfortabel med. Jeg ønsker ikke en økonomi hvor jeg må tenke meg om to ganger før jeg kjøper en avokado. 😅

Jeg har også en ny partner, men vi har to barn hver og bor i ulike skolekretser. Derfor ønsker vi ikke å flytte sammen ennå. Barna er små, og vi vil at de skal få bli boende der de har venner og tilhørighet. Det kan bli aktuelt om noen år.

Etter mye måling og grubling tror jeg faktisk jeg har funnet en løsning. Det største soverommet kan trolig deles i to, slik at begge barna får hvert sitt lille rom. De blir ikke store, men med en plassbygd køyeseng blir det likevel god gulvplass. Klær kan de ha i kommoder på vaskerommet, så rommene kan brukes mest mulig til lek og søvn.

Løsningen er ikke perfekt. Det ene rommet får ikke eget vindu, og man må gå gjennom det ene rommet for å komme til det andre. Men kanskje er det likevel verdt det, hvis det gir dem følelsen av å ha noe som er sitt eget. Da kan jeg også kjøpe meg noen år, til økonomien kanskje tillater et påbygg, eller til kjæresten min og jeg er klare for å flytte sammen.

Det er kanskje ikke drømmeløsningen, men bare tanken på at de kan velge farge på sitt eget rom, lukke døra og ha en liten plass som er deres, føles egentlig ganske fin. ❤️

Anonymkode: bf15a...ad3

Bare husk at det ikke er godkjent soverom uten vindu 

Anonymkode: 91e36...1b8