Barn som deler rom

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er skilt og har to barn – en gutt på snart 8 år og en jente på 3. Da barnefar og jeg gikk fra hverandre, var en leilighet med to soverom det eneste jeg hadde økonomi til å kjøpe. Barna har delt rom siden da, og de trives faktisk godt med det. Det barnet som har besøk har «førsteretten» på å leke på rommet, og ved en eventuell overnatting flytter det andre barnet inn til meg. Samtidig vet jeg at det kommer en tid hvor de vil ønske hvert sitt rom, og det bekymrer meg veldig.

Problemet er at jeg ikke ser noen enkel løsning. Å kjøpe en bolig med tre soverom har jeg ikke råd til, og det er også veldig dyrt å bygge på. I området jeg bor er det dessuten få boliger med tre soverom som ikke koster 4-5 millioner, så det føles risikabelt å selge i håp om at noe nytt dukker opp i tide.

Jeg har til og med tenkt tanken på å sove på en sovesofa i stua, slik at barna kan få hvert sitt rom. Samtidig kjenner jeg at det gjør litt vondt å tenke på å gi opp mitt eget private rom. Det føles nesten egoistisk å si..

Det jeg egentlig sliter mest med, er skammen. Jeg skammer meg over at barna mine ikke har hvert sitt rom, over at jeg ikke har råd til en større bolig, og over at sovesofa kanskje blir den eneste løsningen. Disse tankene tar mye plass, og noen ganger føler jeg nesten at jeg har mislyktes som mor.

Samtidig vet jeg jo, rent rasjonelt, at et eget soverom ikke avgjør om barn har det godt, eller om man er en god forelder. Barna mine er trygge, har det de trenger og virker fornøyde. Likevel er det vanskelig å ikke sammenligne seg med andre, og føle at «alle andre» får det til.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje bare å høre fra andre som har vært eller er i en lignende situasjon. Hvordan løste dere det? Gikk det bra? I min omgangskrets føler jeg meg ganske alene om dette, da ingen er i en lignende situasjon, og det hadde vært fint å høre at jeg ikke er den eneste.

Anonymkode: bf15a...ad3

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring selv, men her vi bor, er det nokså vanlig at søsken deler rom, også når man har foreldre som bor sammen. Du har en god ordning, som du kan fortsette med.

Vet at noen eneforeldre sover i stua på sovesofa, lager en sovealkove i stua eller sover i nedfellbar seng for at barna skal få hvert sitt rom. Det er når barna er en del eldre enn dine, og når det fungerer dårlig å dele rom. Ofte en del år mellom barna og ulikt kjønn. 

Du skal i alle fall ikke skamme deg over å ikke kunne kjøpe bolig med tre soverom! Prøv å bruke mindre tid på å sammenligne deg med andre. ❤️

Anonymkode: 19519...0a9

[AnonymBruker]

Flere av mine deler rom og vil ikke bytte til eget

Anonymkode: e9e15...dd5

[AnonymBruker]

Vi har tre soverom. De to barna deler rom og trives med det. Det ene rommet står altså ubrukt. De leker litt der og det er oppbevaringsplass der.

Har prøvd å få dem til å sove hver for seg, men nei. De er 9 og 11.

Tror jeg ville gått for en slags alkove etterhvert om jeg var deg. Det er stor aldersforskjell på barna, så det eldste vil sikkert ha eget rom senere

Anonymkode: ac756...a1c

[plipplopp]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hei.

Jeg er skilt og har to barn – en gutt på snart 8 år og en jente på 3. Da barnefar og jeg gikk fra hverandre, var en leilighet med to soverom det eneste jeg hadde økonomi til å kjøpe. Barna har delt rom siden da, og de trives faktisk godt med det. Det barnet som har besøk har «førsteretten» på å leke på rommet, og ved en eventuell overnatting flytter det andre barnet inn til meg. Samtidig vet jeg at det kommer en tid hvor de vil ønske hvert sitt rom, og det bekymrer meg veldig.

Problemet er at jeg ikke ser noen enkel løsning. Å kjøpe en bolig med tre soverom har jeg ikke råd til, og det er også veldig dyrt å bygge på. I området jeg bor er det dessuten få boliger med tre soverom som ikke koster 4-5 millioner, så det føles risikabelt å selge i håp om at noe nytt dukker opp i tide.

Jeg har til og med tenkt tanken på å sove på en sovesofa i stua, slik at barna kan få hvert sitt rom. Samtidig kjenner jeg at det gjør litt vondt å tenke på å gi opp mitt eget private rom. Det føles nesten egoistisk å si..

Det jeg egentlig sliter mest med, er skammen. Jeg skammer meg over at barna mine ikke har hvert sitt rom, over at jeg ikke har råd til en større bolig, og over at sovesofa kanskje blir den eneste løsningen. Disse tankene tar mye plass, og noen ganger føler jeg nesten at jeg har mislyktes som mor.

Samtidig vet jeg jo, rent rasjonelt, at et eget soverom ikke avgjør om barn har det godt, eller om man er en god forelder. Barna mine er trygge, har det de trenger og virker fornøyde. Likevel er det vanskelig å ikke sammenligne seg med andre, og føle at «alle andre» får det til.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje bare å høre fra andre som har vært eller er i en lignende situasjon. Hvordan løste dere det? Gikk det bra? I min omgangskrets føler jeg meg ganske alene om dette, da ingen er i en lignende situasjon, og det hadde vært fint å høre at jeg ikke er den eneste.

Anonymkode: bf15a...ad3

Du er en god mamma for ungene dine, det hører jeg av innlegget ditt. Ikle skam deg, materielle ting er ikke viktig når alt kommer til alt. Det lærer dine barn kanskje i større grad enn andre i omgangskretsen, kanskje blir de mer robuste i møte med verden?

Ikke skam deg, tenk du eier en leilighet, du har tak over hodet og mat i kjøleskapet. Og du har to trygge barn du klarer å ta hånd om. Ikke sammenlign deg så mye med andre. Det kan godt være at du har mye de ikke har, om ikke materielt, og sitter og tenker akkurat det samme.

Her har vi to gamle slitne biler mens de fleste vi omgås med har biler i millionklassen. Den eldste bilen vår er mindre verdt enn et nytt sett dekk til deres biler. Men vi har tid til å være med barna våre, vi kan jobbe redusert og har nedbetalt bolig (dog vesentlig mindre enn de fleste vi kjenner). 

Vær stolt over alt du har fått til!❤️

[AnonymBruker]

Hvor stort er rommet?  Jeg har 2 jenter med 2,5 års forskjell. Her er planen kjøpe en køyeseng. Og dele rommet med senga om de ønsker litt mer privatliv senere. 

Anonymkode: 5071e...7c6

[FrkSolsikke]

Bare et tips: du kan ha en sovesofa på det største rommene som et av barna får, og så kan du sove der inne.  Selv om rommet i utgangspunktet er barnet sitt

[Miss91]

Du eier en leilighet, ingenting å skamme seg over det vel ☺️

likevel må jeg si jeg jeg forstår samvittigheten din. Da jeg flyttet fra eksen flyttet vi til en leilighet med to soverom, og vi flyttet igjen et år senere da det dukket opp en med tre soverom. Det fungerte ikke at de delte. Et år etterpå fikk jeg endelig kloa i et hus der vi ville bo, med fire soverom  et lite og gammelt hus, med behov for en del kjærlighet og tidsbruk for at fasaden skal bli bra. Likevel er jeg så stolt av å eie mitt eget hus helt alene, akkurat der vi vil bo, og vi nyter det Max:D vær stolt av det du har oppnådd, følg med i markedet å ta det som en bonus om muligheten for å kjøpe noe med tre rom dukker opp  

[AnonymBruker]

Mine delte lenge, men kun fordi de ville. (gutt og jente 2 år mellom) Vi hadde både ekstra soverom og lekerom så når de ikke ville lenger så fantes det rom til de. Vi hadde to køyesenger på rommet så begge sov i overkøye.

Hadde satt opp lettvegger for å gi rim, selv knøttsmå for aldersforskjellen på ts barn er for stor og ulike kjønn. 

Anonymkode: 35238...af2

[NoaideBiehtar]

Prøv nå hvertfall å skyve vekk negative tanker så lenge barna trives med ordningen. Ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. ❤️ 

Her fikk barna egne rom da eldste var 10. Han elsker å ha eget rom, men det var ikke et savn før heller, han visste ikke helt hva han gikk glipp av, så kunne nok holdt ut to år til. 

Kanskje økonomien gir deg mer handlingsrom om 2-4 år? 

[AnonymBruker]

Ikke noe å skamme seg over. 

Kan ikke du og jenta dele soverom en stund, og hun ha sine leker og ting i stuen (ikke klær, da). Og mye kan skje de neste årene også? Kan du lage en skillevegg eller loftseng til dere kanskje? 

Anonymkode: d1567...78b

[AnonymBruker]

Men dere som har hatt barn som delte rom, hvordan ble det med tenæringsalderen? Altså vi alle vet hva som skjer da. 

Ts, vi bor i leilighet med tre soverom. Det fungerer fint. Vi innså at vi ikke trenger eller vil ha 150m2 + med hus slik vi hadde. Følte vi blødde penger med alltid noe som måtte fikses, og håndtverker arbeid er såpass dyrt i disse tider.

Hadde jeg og mannen flyttet fra hverandre hadde det nok blitt 1 soveroms leilighet eller kanskje 2 om jeg var heldig. Hadde ordnet meg seng som man drar ut av et skap til å ha i stua. 

Er mange som er i samme situasjon, aleneforsørger. 

Jeg får inntrykk av at du er ei god mor, ikke skam deg, synes du gjør en kjempejobb. 

Anonymkode: db795...d20

[AnonymBruker]

En venninne av meg er i samme situasjon, men med ungdommer. Hun sover i stua når de er hos henne og bruker det ene soverommet når barna er hos far. De har 50/50. 

Anonymkode: 602f3...531

[AnonymBruker]

Verdens er gal. Eller hvertfall vesten. Jeg delte rom med 2 av søsknene mine til jeg var 14 (2 og 5 år yngre), og kunne gjerne gjort det lenger. Vi vokste opp i Oslo, og flytta til en forstad da jeg var 14, da fikk jeg eget rom og brødrene mine delte til jeg flytta ut. Følte aldri jeg mangla noe. 

I mesteparten av verden bor hele familien på samme rom, dette er et latterlig luksusproblem. Var ikke flust med soverom i Norge heller for noen generasjoner siden. Vi er ekkelt bortskjemte i dette landet. 

Anonymkode: 3486e...e7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde lett sovet på stua for å gi barna hvert sitt rom. Tiden etter at de har flytter ut, og du da kan ha eget soverom, er mange flere år enn de har hjemme hos deg. 

Anonymkode: 7729c...5a5

[AnonymBruker]

Vi har tre soverom, så våre fire barn deler rom (to på hvert rom). De er11-17 år. Vi har et kjøkken med grei størrelse som også fungerer som oppholdsrom når stua er okkupert. De har stadig venner på besøk. Det fungerer når man er vant til det.

Anonymkode: 3c480...afe

[Luckiness]

Jeg tenker kanskje den beste løsningen er hver sitt rom til barna og at du sover på stuen. Du får jo privatliv når barna ikke er hos deg, selv om jeg virkelig forstår behovet for privatliv også når barna er hos deg. 
 

Finnes det eventuelt mulighet for å endre noe på planløsning, men uten at det går på bekostning av å måtte flytte på bad/kjøkken eller andre rom det vil koste mye å endre på? 

[AnonymBruker]

Bor i distriktet og kan derfor ha stort hus. Barna deler soverom og vi har flere tomme soverom. De deler fordi de trives med å sove på samme rom og det er lett for en forelder å legge begge. Føler ikke de leker så mye på rommet uansett, leker mest der vi oppholder oss. 

Kanskje blir problemstillingen mer aktuell for barna dine om noen år, men ville ikke bekymret meg for det nå. 

Anonymkode: 8915f...152

[Luckiness]

Kom på en idé, hvis det er mulig å la seg gjennomføre. Vanlig skyvedør, slike som brukes til klesskap finnes hvor de er festet i taket og evt gulvet. Er rom kan splittes med en slik i mellom dersom det er vanskelig å lage en vegg eller en vegg vil hindre rømningsveier. 
I noen år kan gjerne du og 3åringen dele rom. Din seng kan være bak en skyvedør/som en sovesofa/uttrekkbar fra under hennes seng eller et skap. Da vil hun fortsatt føle det er mer sitt rom enn at sengen står fremme hele tiden, hvertfall under besøk. 
Er vel han på 8 som tidligst vil kjenne behov for noe eget kanskje. 

[AnonymBruker]

Jeg var alene med to barn. De fikk hvert sitt rom, og jeg sov på stua. Null stress. 

Anonymkode: ae272...1ff