Autisme, Lesbisk og skam

[Iki]

Hei,

Jeg er 40 år gammel dame med høytfungerende Autisme som har kjent meg tiltrukket av damer helt siden jeg var ungdom, men som har vært for redd til å leve fritt.  
 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gå hen med dette, men sannheten er at jeg er livredd. Jeg har de siste 10 årene snakket med damer på dating apper, møtt damer og også vært intim med dame. Men jeg blir så overveldet av alt rundt dette fordi jeg føler så mye skam. Ikke fordi jeg er lesbisk. Jeg har sagt det til familie og venner. Men jeg føler skam over meg selv. 
 

Jeg har hele livet følt at man må være på en spesiell måte hvis man skal få lov til å kalle seg lesbisk. Jeg er selv veldig feminin jente. Jeg antar at det kommer fra at ikke alle lesbiske turte vise seg frem før, og at det var mer skambelagt, og at de få som turte ofte hadde en litt mer maskulin energi, gjerne med kort hår. Og det har satt seg i hele systemet, jeg kjenner at jeg ikke har lov å vise meg, ikke lov å kalle meg lesbisk og ikke lov å være lesbisk. Jeg er livredd for å bli mistrodd fordi jeg ikke ser lesbisk nokk ut og jeg har også barn med mann og vært alene i 12 år. Jeg har et dypt ønske om å være med ei dame, men når jeg forsøker skriker hele systemet mitt at dette er farlig. Kroppen prøver å beskytte meg for det den tror er farlig og aktiverer smerter og utmattelse i kroppen. Samtidig lengter jeg enormt etter å være sammen med ei dame. Blir bare fantasi om livet med ei dame. En dyp drøm som føles umulig for meg. 

Dette er utrolig frustrende. Jeg skulle muligens ha funnet en terapeut for å snakke om dette, men det måtte vært en som har egen erfaring i dette for å forstå hvor jeg kommer fra tror jeg. Itilegg har jeg jo også undertrykt identiteden min i svært mange år før jeg var ærlig om det nylig til familie og venner. 
 

Er det noen som har lignende erfaring hvordan man evt kan jobbe med dette? Evt vet om gode terapeuter som kan hjelpe med dette i Rogaland ? 
 

Endret 26. juli av Iki

[AnonymBruker]

Kan dette ha noe med autismen din å gjøre? Du er jo 40 år. Jeg har selv adhd og er passe skeiv, men vet at folk kan fremtre forskjellig og være skeiv, og være feminine i fremtoning osv. 

Anonymkode: 0cbd3...544

[AnonymBruker]

Iki skrev (10 minutter siden):

hvis man skal få lov til å kalle seg lesbisk

Hvis det egentlig bare er ordet du har problemer med, kan du selv finne et som passe deg? 
skeiv? homo? 

Anonymkode: 18335...afc

[Iki]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan dette ha noe med autismen din å gjøre? Du er jo 40 år. Jeg har selv adhd og er passe skeiv, men vet at folk kan fremtre forskjellig og være skeiv, og være feminine i fremtoning osv. 

Anonymkode: 0cbd3...544

Jeg har tenkt tanken, jeg har vansker med å forstå følelsene mine og det kan ta veldig mye tid før jeg forstår i det hele tatt hva jeg føler og at disse undertrykte følelsene virker mer dype enn det kansje normalt ville ha gjort for en person uten autisme. Derfor jeg også nevner det her. Men hva mener du uforhold til dette? 

[AnonymBruker]

Jeg tror, uten å vite sikkert, at du kanskje vil ha mer nytte av en terapeut som kan mye om kvinner med såkalt høytfungerende autisme, enn nødvendigvis en med erfaring med akkurat temaet.

For meg høres dette ut som et litt rigid oppheng i en fiks ide om at lesbiske er slik og sånn. Det stemmer ikke med virkeligheten, men er antagelig vanskelig å legge fra seg bare fordi noen kommer og eksternt realitetsorienterer.

Anonymkode: f3c0a...0cf

[Iki]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvis det egentlig bare er ordet du har problemer med, kan du selv finne et som passe deg? 
skeiv? homo? 

Anonymkode: 18335...afc

Nei, jeg liker best å bruke skeiv og det føles mer komfortabelt men det handler ikke om ordet. Jeg trenger i grunn ikke kalle meg noe egentlig. Det handler om at jeg føler at jeg ikke klarer date damer fordi det overvelder meg

Endret 26. juli av Iki

[Iki]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror, uten å vite sikkert, at du kanskje vil ha mer nytte av en terapeut som kan mye om kvinner med såkalt høytfungerende autisme, enn nødvendigvis en med erfaring med akkurat temaet.

For meg høres dette ut som et litt rigid oppheng i en fiks ide om at lesbiske er slik og sånn. Det stemmer ikke med virkeligheten, men er antagelig vanskelig å legge fra seg bare fordi noen kommer og eksternt realitetsorienterer.

Anonymkode: f3c0a...0cf

Klokt sagt. Det gir jo fullstendig mening egentlig. 

[AnonymBruker]

Du er oppvokst som autist og dame. To identiteternsom kan føles så riktige og likevel så feil. Riktige fordi det er deg. Feil fordi "alle andre" sier det er feil.

Så hva gjør man? Maskerer.

Man skjuler hvem man er, hvordan man fungerer, hva man liker og ikke liker. Man observerer andres samhandling, væremåte, kommunikasjon, stil. Man observerer for å "være riktig". Man mister seg selv, fordi tilbakemeldinger fra så langt tilbake man kan huske går på at du må være annerledes enn du er. 

Har du god kjennskap til autistisk fungering? Har du tiltro til deg selv, og er trygg på deg selv som autistisk kvinne? 

Jeg tror som en annen en her nevnte at du har større behov for en som forstår autistisk fungering framfor dette du opplever med din identitet som lesbisk/skeiv. Dette sier jeg fordi dine utfordringer med å tillate deg å idetifisere deg som skeiv høres veldig ut som en del av din belastning med maskering ❤️ 

Jeg unner deg av hele mitt hjerte at du finner noen svar, trygghet og hjelp til å håndtere dette, slik at du kan få oppleve å finne gode, trygge relasjoner ❤️ 

Anonymkode: 5f094...896

[AnonymBruker]

Jeg er en god del år yngre enn deg, så er jeg oppvokst med at både feminine og maskuline jenter/kvinner har stått frem som lesbisk. Det er altså ikke det som avgjør om man er «lesbisk nok». Så lenge du er en kvinne som utelukkende opplever tiltrekning til andre kvinner, så er du lesbisk. Hvis det føles enklere, kan man også beskrive seg selv som «sapfisk» da dette er mer bredt. Sapfisk inkluderer alle kvinner som elsker kvinner, både lesbiske og bifile.

Anonymkode: b40de...946

[AnonymBruker]

Kan jeg, "for morro skyld", spørre om du også har PDA? 

Anonymkode: 5f094...896

[Iki]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan jeg, "for morro skyld", spørre om du også har PDA? 

Anonymkode: 5f094...896

Lever i langvarig autistisk burnout. Usikker om jeg har PDA. det er jo ikke en egen diagnose men vet det ofte henger sammen med Autisme. Jeg blir syk av press og krav (av vanlige små oppgaver i dagliglivet og av samfunnets forventninger) , så det er mulig. Men kan også handle om urealistiske forventninger som barn og i oppvekst da jeg ble diagnosert i voksen alder. 

Endret 27. juli av Iki

[Iki]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du er oppvokst som autist og dame. To identiteternsom kan føles så riktige og likevel så feil. Riktige fordi det er deg. Feil fordi "alle andre" sier det er feil.

Så hva gjør man? Maskerer.

Man skjuler hvem man er, hvordan man fungerer, hva man liker og ikke liker. Man observerer andres samhandling, væremåte, kommunikasjon, stil. Man observerer for å "være riktig". Man mister seg selv, fordi tilbakemeldinger fra så langt tilbake man kan huske går på at du må være annerledes enn du er. 

Har du god kjennskap til autistisk fungering? Har du tiltro til deg selv, og er trygg på deg selv som autistisk kvinne? 

Jeg tror som en annen en her nevnte at du har større behov for en som forstår autistisk fungering framfor dette du opplever med din identitet som lesbisk/skeiv. Dette sier jeg fordi dine utfordringer med å tillate deg å idetifisere deg som skeiv høres veldig ut som en del av din belastning med maskering ❤️ 

Jeg unner deg av hele mitt hjerte at du finner noen svar, trygghet og hjelp til å håndtere dette, slik at du kan få oppleve å finne gode, trygge relasjoner ❤️ 

Anonymkode: 5f094...896

Tusen takk ♥️

[Macro]

Men om du ser på heterofile damer, vi kommer jo i alle mulige varianter vi også? Noen små, noen store, noen liker balett, noen liker motorsykkel, noen langt hår, andre kort..Hvorfor skulle du som lesbisk være trykket i en form, men hatt frihet til å være deg selv dersom du var hetero?

 

Har ikke kunnskap nok om din diagnose og relevant terapi, men håper du får noen gode svar her som guider deg til riktig hjelp!

[AnonymBruker]

Iki skrev (35 minutter siden):

Lever i langvarig autistisk burnout. Usikker om jeg har PDA. det er jo ikke en egen diagnose men vet det ofte henger sammen med Autisme. Jeg blir syk av press og krav (av vanlige små oppgaver i dagliglivet og av samfunnets forventninger) , så det er mulig. Men kan også handle om urealistiske forventninger som barn og i oppvekst da jeg ble diagnosert i voksen alder. 

Skjønner ❤️

Grunnen til at jeg spør er fordi det å være lesbisk også kan oppleves som et krav. At man da må oppfylle visse kriterier (selvom alt det egentlig handlernom er å være tiltrukket av kvinner). 

Det er ikke alltid logisk med disse kravene. For noen av oss er jo selv det å kjenne at man må pådo et krav, så man ikke klarer å gå p ådo i det man kjenner man må.... 😅

Anonymkode: 5f094...896

[AprilLudgate]

Iki skrev (12 timer siden):

Jeg har tenkt tanken, jeg har vansker med å forstå følelsene mine og det kan ta veldig mye tid før jeg forstår i det hele tatt hva jeg føler og at disse undertrykte følelsene virker mer dype enn det kansje normalt ville ha gjort for en person uten autisme. Derfor jeg også nevner det her. Men hva mener du uforhold til dette? 

Jeg tror og dette har å gjøre med at autismen din blander seg inn.

Men mange med nevrodivergens er jo skeive og - kanskje det ville hjulpet å snakke med noen om den kombinasjonen?

For meg virker det jo helt uproblematisk og tenker at lesbisk ikke har en spesifikk look.

Maaaaaaange skeive har også prøvd heterolivet først, og gjerne fått barn også. Det er veldig vanlig. 
 

Lesbisk har ikke krav, og du trenger ikke definere deg som 100% lesbisk for å oppleve forelskelse i samme kjønn. 

Du trenger ikke kalle deg noe heller, bare være forelsket i den du opplever dette med. «Jeg vil være med denne personen».
 

Kan det være rigiditeten fra autismen blander seg inn og lager disse stramme og kunstige reglene hos deg? 

[Iki]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Jeg tror og dette har å gjøre med at autismen din blander seg inn.

Men mange med nevrodivergens er jo skeive og - kanskje det ville hjulpet å snakke med noen om den kombinasjonen?

For meg virker det jo helt uproblematisk og tenker at lesbisk ikke har en spesifikk look.

Maaaaaaange skeive har også prøvd heterolivet først, og gjerne fått barn også. Det er veldig vanlig. 
 

Lesbisk har ikke krav, og du trenger ikke definere deg som 100% lesbisk for å oppleve forelskelse i samme kjønn. 

Du trenger ikke kalle deg noe heller, bare være forelsket i den du opplever dette med. «Jeg vil være med denne personen».
 

Kan det være rigiditeten fra autismen blander seg inn og lager disse stramme og kunstige reglene hos deg? 

Ja det virker sånn, jeg var nok ikke besvisst på at det også gjaldt identiteten min, men det er gir mening. Er sånn med det meste for meg egentlig. Jeg har et enormt press på meg selv. Jeg forventer av meg selv at jeg skal være som et menneske uten autisme og det er jo ikke mulig. Aksept og medfølelse for meg selv er ikke enkelt. Jeg har stramme regler og høye krav som bare gir utbrenthet.  Jeg har urealistiske forventninger hvordan jeg skal være som menneske, som datter, som mamma til egne barn, hvordan huset skal se ut. Jeg har brukt nesten hele livet på å maskere for å passe inn og mildt sagt er jeg sliten.. jeg vet logisk at man ikke trenger være på en spesiell måte for å være lesbisk, ingen kan fortelle deg hvordan du skal være men det hjelper ikke for meg at jeg vet det, krav forventninger, press, skam sitter i systemet mitt og jeg klarer ikke se annerledes på det egentlig. Og det er vondt å være så fastlåst.  Jeg ville aldri reagert om ei som meg sa hun var lesbisk, men for meg er det så ubehagelig å bli sett, øyekontakt, å bli vurdert. Man kan bli vurdert i alt man gjør og når man er lesbisk blir man mer synlig og vurdert. Relasjoner er veldig vanskelig for meg. 

[Iki]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønner ❤️

Grunnen til at jeg spør er fordi det å være lesbisk også kan oppleves som et krav. At man da må oppfylle visse kriterier (selvom alt det egentlig handlernom er å være tiltrukket av kvinner). 

Det er ikke alltid logisk med disse kravene. For noen av oss er jo selv det å kjenne at man må pådo et krav, så man ikke klarer å gå p ådo i det man kjenner man må.... 😅

Anonymkode: 5f094...896

Ja, jeg er veldig redd for å ikke passe inn med det jeg er. Jeg er redd for folk ikke tror på meg og at jeg ikke klarer å oppfylle kriterier som du sier og at jeg bare er mislykket. Har erfart da at helse historien min ikke ble tatt på alvor tidligere som kansje spiller inn. Jeg innbilte meg rare ting om at hvis jeg møtte folk i det skeive miljøet, ville de bare se rart på meg og lure på hva jeg gjør der for jeg ikke er lesbisk nok.. jeg forstår hvor forskudd disse tankene er, likevel er de ekte 

Endret 27. juli av Iki

[AprilLudgate]

Iki skrev (2 timer siden):

Ja det virker sånn, jeg var nok ikke besvisst på at det også gjaldt identiteten min, men det er gir mening. Er sånn med det meste for meg egentlig. Jeg har et enormt press på meg selv. Jeg forventer av meg selv at jeg skal være som et menneske uten autisme og det er jo ikke mulig. Aksept og medfølelse for meg selv er ikke enkelt. Jeg har stramme regler og høye krav som bare gir utbrenthet.  Jeg har urealistiske forventninger hvordan jeg skal være som menneske, som datter, som mamma til egne barn, hvordan huset skal se ut. Jeg har brukt nesten hele livet på å maskere for å passe inn og mildt sagt er jeg sliten.. jeg vet logisk at man ikke trenger være på en spesiell måte for å være lesbisk, ingen kan fortelle deg hvordan du skal være men det hjelper ikke for meg at jeg vet det, krav forventninger, press, skam sitter i systemet mitt og jeg klarer ikke se annerledes på det egentlig. Og det er vondt å være så fastlåst.  Jeg ville aldri reagert om ei som meg sa hun var lesbisk, men for meg er det så ubehagelig å bli sett, øyekontakt, å bli vurdert. Man kan bli vurdert i alt man gjør og når man er lesbisk blir man mer synlig og vurdert. Relasjoner er veldig vanskelig for meg. 

Denne delen av deg blir jo vanskelig for en partner også - det er jo fort gjort at den andre føler seg utilstrekkelig rundt sin aksept og identitet (eller aversjon mot merkelappene) om du presenterer en rekke kriterier som du ikke klarer å komme forbi.

Hadde du trivdes i et forhold da? Som samboer eller kjæreste? Om du ser bort fra kjønn?

[AnonymBruker]

Har du lest «Kunsten å feike arabisk» av Lina Liman?  Hun tar ikke opp denne problemstillingen spesifikt, men jeg synes hun beskriver godt hvor vanskelig relasjoner kan være som autist, hvor lett det er å føle seg «feil» og hvordan tilsynelatende enkle ting kan bli umulige.

For deg høres det ut som det både er det å skulle etablere/være i en relasjon med noen, og det å skulle prestere i en «rolle» som lesbisk som blir vanskelig. Har du maskert hele livet har du antagelig en grunnfølelse av å «være feil» uansett, også får det enda en dimensjon med den oppfatningen du har av hvordan lesbiske «skal» være.

❤️

Anonymkode: 4382d...932

[Iki]

AprilLudgate skrev (3 timer siden):

Denne delen av deg blir jo vanskelig for en partner også - det er jo fort gjort at den andre føler seg utilstrekkelig rundt sin aksept og identitet (eller aversjon mot merkelappene) om du presenterer en rekke kriterier som du ikke klarer å komme forbi.

Hadde du trivdes i et forhold da? Som samboer eller kjæreste? Om du ser bort fra kjønn?

Jeg er realistisk her, jeg har vært alene i 12 år, og jeg trenger mye alenetid, og jeg har verken helse eller kapasitet til et forhold. Nei jeg er nok ikke ment for å være i et samboerskap og jeg ønsker det heller ikke.  Jeg har jobbet med meg selv og min egen helse siden jeg var svært ung, og håper at jeg skal få det bedre og leve mer fritt er jo et ønske jeg har. Men selv om jeg ikke ønsker samboerskap er det menneskelig å ha behov for kjærlighet og nærhet. Betyr ikke alltid at man ønsker full pakke eller ønsker et A4 liv. Der passer jo ikke jeg inn.  Og jeg tenker det også må finnes mennesker som setter pris på annerledes relasjoner.