Autisme, Lesbisk og skam

[Iki]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du lest «Kunsten å feike arabisk» av Lina Liman?  Hun tar ikke opp denne problemstillingen spesifikt, men jeg synes hun beskriver godt hvor vanskelig relasjoner kan være som autist, hvor lett det er å føle seg «feil» og hvordan tilsynelatende enkle ting kan bli umulige.

For deg høres det ut som det både er det å skulle etablere/være i en relasjon med noen, og det å skulle prestere i en «rolle» som lesbisk som blir vanskelig. Har du maskert hele livet har du antagelig en grunnfølelse av å «være feil» uansett, også får det enda en dimensjon med den oppfatningen du har av hvordan lesbiske «skal» være.

❤️

Anonymkode: 4382d...932

Tusen takk 😊 Har ikke lest den, setter pris på tips, kan nok hjelpe å forstå mer av dette ❤️

[Iki]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er en god del år yngre enn deg, så er jeg oppvokst med at både feminine og maskuline jenter/kvinner har stått frem som lesbisk. Det er altså ikke det som avgjør om man er «lesbisk nok». Så lenge du er en kvinne som utelukkende opplever tiltrekning til andre kvinner, så er du lesbisk. Hvis det føles enklere, kan man også beskrive seg selv som «sapfisk» da dette er mer bredt. Sapfisk inkluderer alle kvinner som elsker kvinner, både lesbiske og bifile.

Anonymkode: b40de...946

Takk ❤️

[AprilLudgate]

Iki skrev (12 timer siden):

Jeg er realistisk her, jeg har vært alene i 12 år, og jeg trenger mye alenetid, og jeg har verken helse eller kapasitet til et forhold. Nei jeg er nok ikke ment for å være i et samboerskap og jeg ønsker det heller ikke.  Jeg har jobbet med meg selv og min egen helse siden jeg var svært ung, og håper at jeg skal få det bedre og leve mer fritt er jo et ønske jeg har. Men selv om jeg ikke ønsker samboerskap er det menneskelig å ha behov for kjærlighet og nærhet. Betyr ikke alltid at man ønsker full pakke eller ønsker et A4 liv. Der passer jo ikke jeg inn.  Og jeg tenker det også må finnes mennesker som setter pris på annerledes relasjoner. 

Ja, absolutt.

Mange ønsker det.

Men det jeg mente var:

Om du bruker mye energi på å stille spørsmål ved kriterier og «er jeg lesbisk nok» så sluker dette voldsomt med energi ut av en relasjon som kan fungere fint. 
 

Da går du jo inn med et premiss om at det egentlig ikke er bra nok fra din side, og - jeg går utfra dette farger tiden du har sammen med en kjæreste. 
 

Så jeg tenker det er noe med å rydde opp i seg selv før man inviterer andre inn. 
 

Jeg tror en annen kvinne har plass til autisten, men ikke til «er jeg nå egentlig god nok lesbisk for hele verdens kriterier».  Det vil ALLTID være noen som gnager på skeives liv og rettigheter.

Så du må få hjelp til å lande i deg selv på dette om at det ikke trenger en sort-hvitt definisjon. Du trenger bare vite at du liker å være med, og er forelsket i den personen du en gang treffer.

Jeg er hetero, men stiller meg aldri spørsmålet «men hva hvis atte dersom - var jeg egentlig noensinne i en ekte relasjon med denne mannen». Og jeg lar IKKE andre blande seg inn i hva jeg trenger i relasjoner og med hvem. 
 

Det er noe med å øve seg på NÅ.

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (42 minutter siden):

Ja, absolutt.

Mange ønsker det.

Men det jeg mente var:

Om du bruker mye energi på å stille spørsmål ved kriterier og «er jeg lesbisk nok» så sluker dette voldsomt med energi ut av en relasjon som kan fungere fint. 
 

Da går du jo inn med et premiss om at det egentlig ikke er bra nok fra din side, og - jeg går utfra dette farger tiden du har sammen med en kjæreste. 
 

Så jeg tenker det er noe med å rydde opp i seg selv før man inviterer andre inn. 
 

Jeg tror en annen kvinne har plass til autisten, men ikke til «er jeg nå egentlig god nok lesbisk for hele verdens kriterier».  Det vil ALLTID være noen som gnager på skeives liv og rettigheter.

Så du må få hjelp til å lande i deg selv på dette om at det ikke trenger en sort-hvitt definisjon. Du trenger bare vite at du liker å være med, og er forelsket i den personen du en gang treffer.

Jeg er hetero, men stiller meg aldri spørsmålet «men hva hvis atte dersom - var jeg egentlig noensinne i en ekte relasjon med denne mannen». Og jeg lar IKKE andre blande seg inn i hva jeg trenger i relasjoner og med hvem. 
 

Det er noe med å øve seg på NÅ.

Jeg nikker og nikker og er enig med deg. Men jeg er ikke autistisk, men jeg har kjent flere med autistiske trekk eller autistisk diagnose opp gjennom årene nå.  ( Jeg er selv 44 er ikke TS )  

Det jeg merker med flere som har autisme, er en indre rigiditet og skyhøye krav til seg selv, og så kjempelave krav til andre. Man har uforløste floker fordi man kansje helst unngår å føle på det som er vanskelig, fordi man har denne måten å tenke på som er som et "kjør" og man surrer rundt og rundt problemet så lenge at man går i lås og bare ser problemet og blir overveldet av aldt rundt som også er der.  Og så må man avbryte eller blir så sliten at man legger seg ned med migrene. Eller når noen trekker frem det som er tøft, så blir man så overveldet i en ellers slitsom hverdag, og man nærmest roper ut i frustrasjon fordi føler at man henger i siste delen av tauet og makter ikke mer snakk om det som er vanskelig. Sånn har jeg sett flere med autistiske trekk. Det er så inderlig vanskelig å sitte med det som er tøft, fordi det er så mye annet tøft også. Man har også lavere kapasitet enn andre. Så selv om rådene dine er nydelige og treffer blink for mange, så er det ikke sikkert at det treffer godt for en med autistiske trekk. Så det spiller nesten ikke en trille hva andre gjør, eller hva du gjør som fungerer for deg, fordi vi snakker om en med autistisk diagnose. 

Jeg tror kansje mange med autistiske trekk har en del indre skam. En del indre dømmende stemmer, fordi man har levd et liv dere andre sukker og akker seg over hvordan man er. Jeg har selv adhd og opplever ihvertfall akkurat denne selv kritiske stemmen, som er stemmen fra alle de som har dømt meg opp gjennom mitt liv. Det er mye arbeid å begynne å se på seg selv med kjærlighet og raus forståelse, men det går an. Og den prosessen begynner nok med en terapaut som virkelig kan autisme. 

Anonymkode: 0cbd3...544

[AnonymBruker]

Og April, om du selv har autisme, så beklager jeg. Men alle med autisme er også forskjellig. ❤️ 

Anonymkode: 0cbd3...544

[AnonymBruker]

Iki skrev (11 timer siden):

Takk ❤️

Ja, Og så er det også en kjent sak, at det finnes de som presenterer som feminine, og de som presenterer som maskuline. Dette er en veldig kjent sak. Du kan google ; A masculine-presenting lesbian og feminine presenting lesbian for mer info.

Anonymkode: 0cbd3...544

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og April, om du selv har autisme, så beklager jeg. Men alle med autisme er også forskjellig. ❤️ 

Anonymkode: 0cbd3...544

Jeg vet ikke hva konkret du mente ikke kunne overføres til en med autisme?

Jeg er jo enig i det du beskriver - at slik kan det være for endel med nevrodivergens.

Men jeg forstod ikke hva du mente mtp det du beskriver i konteksten til TS og det å skulle ha en skeiv relasjon? 
 

Jeg prøver si noe av det du beskriver. Men mange skeive/trans er jo også nevrodivergente i relasjoner. 
 

At mange med autisme lever med mye skam vet vi gjennom forskningen på autisme og selvmordsstatitikken. Det+ikke bli forstått/krevd å maskere høyner risikoen. Og senkes når behov møtes. 

Endret 28. juli av AprilLudgate

[Iki]

AprilLudgate skrev (6 timer siden):

Ja, absolutt.

Mange ønsker det.

Men det jeg mente var:

Om du bruker mye energi på å stille spørsmål ved kriterier og «er jeg lesbisk nok» så sluker dette voldsomt med energi ut av en relasjon som kan fungere fint. 
 

Da går du jo inn med et premiss om at det egentlig ikke er bra nok fra din side, og - jeg går utfra dette farger tiden du har sammen med en kjæreste. 
 

Så jeg tenker det er noe med å rydde opp i seg selv før man inviterer andre inn. 
 

Jeg tror en annen kvinne har plass til autisten, men ikke til «er jeg nå egentlig god nok lesbisk for hele verdens kriterier».  Det vil ALLTID være noen som gnager på skeives liv og rettigheter.

Så du må få hjelp til å lande i deg selv på dette om at det ikke trenger en sort-hvitt definisjon. Du trenger bare vite at du liker å være med, og er forelsket i den personen du en gang treffer.

Jeg er hetero, men stiller meg aldri spørsmålet «men hva hvis atte dersom - var jeg egentlig noensinne i en ekte relasjon med denne mannen». Og jeg lar IKKE andre blande seg inn i hva jeg trenger i relasjoner og med hvem. 
 

Det er noe med å øve seg på NÅ.

Jeg ser at du prøver å hjelpe, men føler at denne meldingen gir meg følelsen av å måtte forklare mer av livet mitt, og en følelse av at jeg får et behov for å forsvare meg personlig, følelse av å bli misforstått. Tror det handler om at vi snakker ulike språk. Derfor vil jeg bare si at jeg setter pris på tiden du har brukt på å skrive til meg men får ikke til å ha en lang samtale her. 

[AprilLudgate]

Iki skrev (6 minutter siden):

Jeg ser at du prøver å hjelpe, men føler at denne meldingen gir meg følelsen av å måtte forklare mer av livet mitt, og en følelse av at jeg får et behov for å forsvare meg personlig, følelse av å bli misforstått. Tror det handler om at vi snakker ulike språk. Derfor vil jeg bare si at jeg setter pris på tiden du har brukt på å skrive til meg men får ikke til å ha en lang samtale her. 

Neida, du trenger ikke forklare eller forsvare noe som helst  

Men et diskusjonsforum og KG kan være en dårlig plass å ta slikt opp på når du er ekstra var på dette.

 

Finnes helt garantert nevrodivergente skeive grupper der ute man kan ta det opp  

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 minutter siden):

Neida, du trenger ikke forklare eller forsvare noe som helst  

Men et diskusjonsforum og KG kan være en dårlig plass å ta slikt opp på når du er ekstra var på dette.

 

Finnes helt garantert nevrodivergente skeive grupper der ute man kan ta det opp  

Det går jo helt fint å diskutere på KG uten å måtte gå i gang å svare absolutt alle. 🤪

Anonymkode: 0cbd3...544

[AnonymBruker]

Iki skrev (15 minutter siden):

Jeg ser at du prøver å hjelpe, men føler at denne meldingen gir meg følelsen av å måtte forklare mer av livet mitt, og en følelse av at jeg får et behov for å forsvare meg personlig, følelse av å bli misforstått. Tror det handler om at vi snakker ulike språk. Derfor vil jeg bare si at jeg setter pris på tiden du har brukt på å skrive til meg men får ikke til å ha en lang samtale her. 

Denne her var deilig å lese! Vit at du ikke er alene ❤️

Anonymkode: 5f094...896

[blvck]

Iki skrev (På 26.7.2026 den 21.53):

Hei,

Jeg er 40 år gammel dame med høytfungerende Autisme som har kjent meg tiltrukket av damer helt siden jeg var ungdom, men som har vært for redd til å leve fritt.  
 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gå hen med dette, men sannheten er at jeg er livredd. Jeg har de siste 10 årene snakket med damer på dating apper, møtt damer og også vært intim med dame. Men jeg blir så overveldet av alt rundt dette fordi jeg føler så mye skam. Ikke fordi jeg er lesbisk. Jeg har sagt det til familie og venner. Men jeg føler skam over meg selv. 
 

Jeg har hele livet følt at man må være på en spesiell måte hvis man skal få lov til å kalle seg lesbisk. Jeg er selv veldig feminin jente. Jeg antar at det kommer fra at ikke alle lesbiske turte vise seg frem før, og at det var mer skambelagt, og at de få som turte ofte hadde en litt mer maskulin energi, gjerne med kort hår. Og det har satt seg i hele systemet, jeg kjenner at jeg ikke har lov å vise meg, ikke lov å kalle meg lesbisk og ikke lov å være lesbisk. Jeg er livredd for å bli mistrodd fordi jeg ikke ser lesbisk nokk ut og jeg har også barn med mann og vært alene i 12 år. Jeg har et dypt ønske om å være med ei dame, men når jeg forsøker skriker hele systemet mitt at dette er farlig. Kroppen prøver å beskytte meg for det den tror er farlig og aktiverer smerter og utmattelse i kroppen. Samtidig lengter jeg enormt etter å være sammen med ei dame. Blir bare fantasi om livet med ei dame. En dyp drøm som føles umulig for meg. 

Dette er utrolig frustrende. Jeg skulle muligens ha funnet en terapeut for å snakke om dette, men det måtte vært en som har egen erfaring i dette for å forstå hvor jeg kommer fra tror jeg. Itilegg har jeg jo også undertrykt identiteden min i svært mange år før jeg var ærlig om det nylig til familie og venner. 
 

Er det noen som har lignende erfaring hvordan man evt kan jobbe med dette? Evt vet om gode terapeuter som kan hjelpe med dette i Rogaland ? 
 

Har du hørt om late bloomers? https://www.friosloviken.no/aktivitetsgrupper-skeiv-oslo-viken/late-bloomer-ladies/ Det er en gruppe for de som gjerne kommer ut litt sent, og kanskje har et levd i et hetrofilt forhold med barn og det hele - akkurat slik du har. Kanskej det kunne vært en ide å tatt kontkat med de? De har også en gruppe i Rogaland ser jeg https://www.facebook.com/p/Late-Bloomer-Ladies-Rogaland-100064867290943/ Hvis du ikke ønsker å treffes, kan det kanskje uansett være fint å ta en prat med noen som er eller har vært i litt lignende situasjon. 

Jeg vet ikke helt hvordan det er nå, men da jeg var mer aktiv i det skeive miljøet var det også en late bloomer gruppe på gaysir. 

Samfunnet vil gjerne ha oss i bokser - det er lettere for veldig mange om vi kan plasseres i en boks. For oss selv også innimellom, og jeg kjenner godt igjen hva du skriver. Samtidig tror jeg dette har endret seg en del de siste årene, og at det er ikke er så steriotypisk som det var for bare 15-20 år siden, med butch og femme som var standardene den gang. Ikke prøv å være en annen en du er, bare fordi du tror du må - ofte er det nok mer akspet å være som vi er enn vi tror

 

[AnonymBruker]

Det er jo dem som vil gatekeepe ulike ting her i verden, så tankene dine har en kilde.

samtidig så er det du som skal leve ditt liv, å er ikke du nok lesbisk for noen der ute er det ikke noe som skal styre ditt liv. Det er du som taper på å miste tid av redsel for kjipe folk sin bedømmelse. 
 

Bare vær lesbisk ☺️ 

Anonymkode: cab8c...d2b