Bør jeg få barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år og har en fantastisk samboer. Eventyrlysten er fortsatt der og jeg kan tenke meg å gjøre alt mulig, reise og bo i utlandet, lange permisjoner fra jobb, seile, bytte karriere og MYE mer. 
Likevel er det en gnagende følelse om jeg vil ha barn eller ikke.. Jeg klarer å se for meg et liv uten barn og ser mye negativt med å få barn, men samboer vil ha barn og jeg har egentlig det dypt inne. Men det hadde ikke vært noe sorg om det ikke går. 
Har noen vært i samme båt? 

Hjelp! har noen gode råd? 

Anonymkode: 0f9a2...253

[AnonymBruker]

Jeg tenker at livet totalt sett blir MYE fattigere uten barn. Alt du ønsker å oppleve får du tid til når de er store og ute av redet. Du har et liv på kanskje 90 år og kun 20 av dem med barn. Barn gir så ufattelig mye glede og en helt ny dimensjon i livet. Du kan liekvel gjøre masse gøy med barn. Bo i utlandet, ha permisjon (foreldreperm), seile og bytte karriere kan du gjøre med barn. Kanskje ikke på samme måte, på samme tid eller i samme omfang som uten barn, men likevel. 
Om du velger bort barn velger du samtidig bort egen familie og en dimensjon av livet du aldri kan oppleve på noe annen måte. Du velger også bort voksne barn og relasjonen til dem og eventuelle barnebarn og oldebarn. Du velger bort barnebarn for dine egne foreldre også. 
Jeg synes folk i dag er så uforholdsmessig redde for å få barn. Det er bare å hoppe i det, du blir ikke yngre med årene

Anonymkode: d5a30...4e5

[AnonymBruker]

Jeg planla ikke barn, men ble overrasket av skjebnen med å bli gravid på prevensjon, og klarte ikke å ta abort. (Selv om egentlig ikke ønsket barn.) Tvillinger! 🫢

Takk skjebne! 🥰

Man innbiller seg på mange måter at livet tar slutt når man får barn, men det er faktisk da livet virkelig starter. Herregud så mye man går glipp av ved å ikke få barn! Å oppleve verden sammem med og gjennom sine barn er hva man kan oppleve uten x 10. 

Vi har reist og opplevd med barn, og det er bare større. Endre karriere har jeg også gjort etter at jeg ble mor, og vi bodde et år i utlandet også. 

Verden blir mer med barn, ikke mindre. 

Anonymkode: 317b3...260

[Sofakona]

Barn 2 her

Elsker mine barn til verden ende...

Men du blir fastbundet...alt koster mer .du kan ikke høre like spontan... friheten mister du

Du kommer sist...

Så kommer det an på om mannen din stepper opp eller ikke.

Flere år med dårlig søvn 

Alt går pga barna...

Får du friske eller ikke friske barn...

 

Dine foreldre trenger ikke barnebarn...

Livet med barn er ikke dans på roser... piknik på stranden og koselig alt...

For ikke snakke om prøving...9 mnd med mage, hormoner, kvalme, ryggsmerter etc

Hva er mer viktig for deg?

[AnonymBruker]

Mangen angrer når dem er pensjonist uten barn da har dem all fritiden dem var redd dem skulle miste allerede da. Kunne like så godt strevd litt ekstra for barna der og da,  så dem kunne nyte pensjonistalderen uten sorg senere....

Anonymkode: 33519...af9

[AprilLudgate]

Jeg tenker man bør ha skikkelig lyst på barn om man skal gå den veien.

Klart det finnes folk som gjør karriere etter barn og fortsatt har energi og kapasitet til å følge ungene godt opp + får reist og opplevd endel osv - men de fleste mennesker er ikke utstyrt med den staminaen. 
 

Ergo mange veldig slitne kvinner på statistikken. 

[Mangosalsa]

Helt umulig å gi andre råd om de burde få barn. Men du kan prøve dette tankeeksperimentet: Se for deg at du ikke har noe valg, for du kan ikke få barn. Hva kjenner du på? Blir du trist? Lettet? 

[AnonymBruker]

Jeg elsker barna mine, men kunne jeg valgt om igjen så hadde jeg valgt et barnløst liv. 

Jeg savner meg selv uten barn. Friheten rett og slett. Føler meg bare fanget i morsrollen.

Så her burde du tenke deg nøye om. Ikke få barn fordi du tenker mest på samboeren din sine følelser. Det gjorde jeg. 

Anonymkode: 41071...8ce

[FrkSolsikke]

Mulig du skal ha barn, men kanskje du ikke skal ha det ennå? 😀 du er fortsatt mange år igjen for reise, seile og se verden og så kan du ta opp tanken på barn igjen om 3-4 år?  

Men klart, hvis samboeren din absolutt vil ha  barn. så må du innse at det ikke blir dere to for resten av livet, for da vil han finne seg ei anna. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at livet totalt sett blir MYE fattigere uten barn. Alt du ønsker å oppleve får du tid til når de er store og ute av redet. Du har et liv på kanskje 90 år og kun 20 av dem med barn. Barn gir så ufattelig mye glede og en helt ny dimensjon i livet. Du kan liekvel gjøre masse gøy med barn. Bo i utlandet, ha permisjon (foreldreperm), seile og bytte karriere kan du gjøre med barn. Kanskje ikke på samme måte, på samme tid eller i samme omfang som uten barn, men likevel. 
Om du velger bort barn velger du samtidig bort egen familie og en dimensjon av livet du aldri kan oppleve på noe annen måte. Du velger også bort voksne barn og relasjonen til dem og eventuelle barnebarn og oldebarn. Du velger bort barnebarn for dine egne foreldre også. 
Jeg synes folk i dag er så uforholdsmessig redde for å få barn. Det er bare å hoppe i det, du blir ikke yngre med årene

Anonymkode: d5a30...4e5

Nja.

Er mor.

Var i TS sine sko.

Kunne fint vært lykkelig barnløs.

Giftet meg, han ønsket barn. Jeg visste jeg ville bli en god mor. Men har aldri hatt behovet for å bli mor.

Jeg fikk i tillegg et barn med spesielle behov. Et helvete uten like i perioder med å bli slått, sparket, bitt, spyttet på. Meltdowns som om Satan selv hadde inntatt ungen.

Kjempe mot alle instanser for ekstra oppfølging, stønader, hjelpemidler og spesial skole. Kjemper fremdeles for avlastningsbolig. Fikk medhold av Statsforvalter og støtte av Pasientombudet.

Han er i dag verdens blideste og nydelige unge. Men han vil trenge hjelp resten av livet. Kommunal bolig med oppfølging.

Fikk 2 bonusbarn med sine utfordringer etter moren deres døde av kreft. Ene med ADHD. Andre med emosjonelle utfordringer.

De har definitivt vokst mye og er i dag lykkelig og velfungerende. Men det har kostet meg mye energi.

Joda, jeg har vokst, det har vært givende og jeg er lykkelig. 

Har en nydelig mann, 3 fantastiske barn. Har alt jeg egentlig kan ønske meg.

Men hadde jeg stått ved samme veiskillet igjen mht å få barn...da hadde jeg valgt å være barnløs.

Misforstå meg rett.

Jeg elsker ungene mine. Det er ingenting jeg ikke ville gjort for dem. Jeg har lært så mye om meg selv og har vokst som menneske og person.

Jeg vil ikke, for NOE, bytte bort livet jeg har i dag!

Men om jeg hadde vært barnløs og hadde fått valget igjen. Da hadde jeg valgt å ikke få barn.

Enten forstår du det eller ikke.

Anonymkode: 793c0...5cb

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri valgt et liv uten barn, og nei man må ikke sette helsebøker på vent fordi man får barn, man kan fortsatt reise og oppleve verden, møte venner, dra på ting osv, 

Anonymkode: 081e4...1d0

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (16 minutter siden):

Klart det finnes folk som gjør karriere etter barn og fortsatt har energi og kapasitet til å følge ungene godt opp + får reist og opplevd endel osv - men de fleste mennesker er ikke utstyrt med den staminaen. 

Kjenner meg ikke igjen i dette. Ledere som gjør det godt som gjør en god jobb har ofte barn.
Er en stor fordel dersom man har personalansvar, det å ha barn. Det skaper mennesker som har en selvoppofrende holdning og et større syn på livet.

Anonymkode: ed5d2...324

[AnonymBruker]

Du bør virkelig tenke over hva slags støtte du har i nettverket rundt deg før du får barn. De sier at man skal ikke få flere barn enn man kan klare å oppdra om man blir aleneforelder, men hvis du får barn så er det lurt å få to (så de ikke blir sittende alene med ansvaret for eldgamle foreldre, f.eks. + gøy å dele minner, blir ikke så bortskjemt som enebarn osv). Det er lurt å ha støtte i øvrig familie, og jæklig tungt om man sitter alene med ansvaret. 

Anonymkode: c2307...48e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Kjenner meg ikke igjen i dette. Ledere som gjør det godt som gjør en god jobb har ofte barn.
Er en stor fordel dersom man har personalansvar, det å ha barn. Det skaper mennesker som har en selvoppofrende holdning og et større syn på livet.

Anonymkode: ed5d2...324

Jeg sa ikke at de ikke finnes, men at DE FLESTE rent statistisk ikke passer inn i den kategorien. 

[AnonymBruker]

Hvis du er usikker på barn, ville jeg personlig latt være.

Alle begrensningene du ser med det å ha barn kommer til å føles ut som et 10x så stort tap når du har fått barn og virkelig kjenner at drømmen er tapt,

Jeg har en datter som jeg elsker, og jeg er glad jeg har henne. Hun er uansett det eneste barnet jeg skal ha.

Det har kostet og koster masse energi, og begrenser en på alle mulige vis. 
Når det er sagt tror jeg aldri man angrer på et barn man har fått, og man har ansvar for dem kun i en periode av livet.

Anonymkode: 2ad78...890

[AnonymBruker]

Jeg elsker mine barn og er fremdeles i småbarnsfasen med en som begynner på skolen, ett barnehagebarn og en baby. Elsker å reise, men det meg og min mann er mest glad i er turer ute i fjellet. Jeg har alltid sagt at jeg skal få siste barn slik at alle skal gå til toppen på egne ben før jeg er førti, og det har vi klart. Det å vise og invitere barna inn i våre interesser og se hvilke gleder det også gir dem er helt fantastisk. De to eldste barna går nå til topps på fjellet og vi gleder oss allerede til yngste er åtte-ni og vi kan gå virkelig langt. Om du har bare litt lyst på barn så tenker jeg at du bør gå for det. Jo før jo heller. Da er ikke du så gammel selv når barna blir mer selvstendige og lettere å ha med på ting. Og få gjerne to barn, da har de selskap i hverandre (på godt og vondt), men du slipper å være en underholder.

Anonymkode: 97446...c52

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt fjede barn og ville valgt et liv med barn 10/10 ganger! Den eneste grunnen til at jeg ikke skulle valgt det måtte være at jeg hadde hatt en arvelig, alvorlig sykdom (f. eks. kreft, huntington etc.). Da hadde jeg heller vært barnløs, eller evt. hatt fosterbarn/adoptert

Anonymkode: bf2ce...afe

[Juleeees]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg ikke igjen i dette. Ledere som gjør det godt som gjør en god jobb har ofte barn.
Er en stor fordel dersom man har personalansvar, det å ha barn. Det skaper mennesker som har en selvoppofrende holdning og et større syn på livet.

Anonymkode: ed5d2...324

Kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg tror at jeg blir en bedre leder av å ha barn med diverse utfordringer og har lært på den harde måten at livet ikke alltid er en dans på roser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mangen angrer når dem er pensjonist uten barn da har dem all fritiden dem var redd dem skulle miste allerede da. Kunne like så godt strevd litt ekstra for barna der og da,  så dem kunne nyte pensjonistalderen uten sorg senere....

Anonymkode: 33519...af9

Hæ? Mener du at det bare er sorger med barn når de er små? Det er jeg helt uenig i, man slutter aldri å bekymre seg (ofte med god grunn).

TS, jeg har barn, det er fordeler og ulemper med det. Men jeg er ganske sikker på at jeg hadde levd et givende liv uten barn også.

Anonymkode: dec66...df0

[Sofakona]

Juleeees skrev (20 minutter siden):

Kunne ikke vært mer enig med deg! Jeg tror at jeg blir en bedre leder av å ha barn med diverse utfordringer og har lært på den harde måten at livet ikke alltid er en dans på roser.

Man trenger ikke barn med diagnosen for å lære at livet ikke er dans på roser..

Men han leve liv uten barn og lære at livet ikke er dans på roser

Du tror en person blir en bedre leder med barn som trenger mer støtte og hjelp? En leder som kanskje er mye hjemme..en leder som kanskje er mye syk og sliten.

Tror heller de fleste vil ha en leder som kan komme hjem og være uthvilt og ikke være så mye borte