Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i tvil om jeg ønsket barn. Men fikk 2, og jeg elsker jo barna mine utrolig høyt. Men jeg tror livet uten barn hadde vært bedre.

Anonymkode: ca3f4...04b

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 32 år og har en fantastisk samboer. Eventyrlysten er fortsatt der og jeg kan tenke meg å gjøre alt mulig, reise og bo i utlandet, lange permisjoner fra jobb, seile, bytte karriere og MYE mer. 
Likevel er det en gnagende følelse om jeg vil ha barn eller ikke.. Jeg klarer å se for meg et liv uten barn og ser mye negativt med å få barn, men samboer vil ha barn og jeg har egentlig det dypt inne. Men det hadde ikke vært noe sorg om det ikke går. 
Har noen vært i samme båt? 

Hjelp! har noen gode råd? 

Anonymkode: 0f9a2...253

Ikke få barn hvis du ikke er sikker på om du har lyst på.

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Ikke få barn før du er helt sikker.

Anonymkode: 64c5c...b55

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Jeg har ikke barn selv, og har ikke noe ønske om barn, men broren min har blitt som et nytt menneske etter at han ble pappa for to år siden, han stråler og snakker bare om den store gleden det er å ha barn, gjør alt han kan for å være så mye som mulig sammen med den lille jenta si, og omsorgen han har for henne er rørende å se på. 

Det er gøy å se at det kan være en så fantastisk glede å bli forelder! ❤️ (Og jeg er stolt tante!)

Håper du og samboeren får oppleve det på samme måte hvis dere velger å få barn! :)

Endret av princeofithilien
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Anbefaler deg uansett å ta en fertilitetssjekk. Man kan fint ha regelmessig mens og ingen bekymringsfulle symptomer på at eggreserven er lav. Å vite om ting begynner å haste eller ikke er en viktig faktor i avgjørelsen du skal ta. 
Selv så jeg ikke for meg barn når jeg var 30 år, når jeg ble 34 skjønte jeg at jeg ønsker det. Det viste seg at min amh var lav og selv etter to ivf forsøk er jeg enda ikke blitt gravid. Så jeg skulle ønske noen rådet meg til å ta en fertilitetssjekk tidligere. 

Anonymkode: 97679...790

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Liker du å være rundt barn, å finne på ting med dem? Det tror jeg er vesentlig for om du vil trives med å ha barn, for de er der HELE TIDEN.

Selv er jeg definitivt ikke en som liker å finne på ting med barn, det være seg hobby-aktiviteter, leke ute, gå turer osv. Så det å få barn har vært en prøvelse for meg, selv om jeg elsker barnet litt over alt på jord. 

ALT blir litt kjipere med barn. Reise på ferie? Overhodet ikke noe avslappende, et evig mas og slit, spør du meg! Å sitte å se på barn som plasker i basseng mens de roper "mamma, se på meg" annethvert minutt, er realiteten, når man heller skulle fordypet seg i en god bok på solsengen. 

Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, men livet mitt har helt klart blitt mer kjedelig og slitsomt. Hver dag handler om å komme seg gjennom dagen, og det jeg ser mest frem til er å slappe av foran tven etter at barnet er lagt. 

Mulig det endrer seg når barnet blir større og mer selvstendig, det håper jeg i hvertfall!

 

Anonymkode: 4984d...6c7

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Om jeg skulle valgt på nytt, hadde jeg valgt et liv uten barn. Det var min opprinnelige plan. Har et barn som absolutt ikke var planlagt. For barnets del skulle jeg ønske at barnet slapp å oppleve det som kommer. 

Å sette barn til i en jord som snart ikke er levelig for oss mennesker, er ikke noe jeg anbefaler, for barnets del. En ting er hvor vanskelig det er for utrolig mange økonomisk, men så har vi klimaendringene, polariseringene, megaselskaper som styrer alt i butikkene, korrupsjon, kriger osv osv. Vi er jo fucked. 

 

Anonymkode: a4221...33e

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg kunne virkelig ikke tenkt meg å leve uten barn. Jeg har seks barn i alderen 2,5 til 23 år, og de er det beste jeg har frambrakt her i livet. Tilværelsen hadde for meg vært meningsløs uten. Har alltid visst at jeg ønsket meg mange barn. 

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg som person har aldri blitt fristet av den «friheten» folk snakker om, som de har uten barn. Kansje fordi jeg er enebarn selv? Eller fordi jeg og mannen har hele tiden underveis prøvd å leve et helt vanlig liv hvor vi fortsatt har reist mye,fortsatt har en stor sosial krets. Vi deler oss gjerne opp når vi trenger. Selvom jeg har fire barn drar jeg fortsatt på jenteturer f.eks og han på sine turer med gutta. Barna har bare vært en berikelse for meg ivertfall❤️. Skal ikke snakke for andre. 

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Det meste av det du skriv at du vil gjera, er jo mogleg med ungar også. Ja, det er litt meir styr, men det er fullt mogleg. Folk har det med å overdrive kor hemma ein blir av å vera foreldre.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Har du adhd ettersom du spør?

Mulig ikke for da hadde du sikkert blitt gravid for 20 år siden....

Grip sjansen,men da må du bruke alt av deg selv for at dette barnet blir noe unikt og ikke bare en i mengden av barn som F.eks ender opp som et  BV/gatebarn i Oslo eller på Madagaskar.

Anonymkode: 940ab...744

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tre unge voksne barn. Siste har akkurat flyttet ut. Jeg er enda ganske ung, og har penger og mulighet til å gjøre det jeg vil. 

Det har vært tider der var hardt, og det har vært flotte stunder, og sum summari så hadde jeg aldri vært dette foruten. Ingen reise, ingen opplevelser- og jeg har reist og gjort ganske mye- kommer i nærheten. Det er dyrt, det koster mye, i både effort og penger, men gjør det på din måte om du vil ha barn. Og nyt dem...for jeg mistenker at alt i alt var det de lykkeligste årene av mitt liv, selv om det var stunder jeg vurderte å rømme 😅🥰

Du kan gjøre alt, få alt, sove lenge og ja...men hva er det verd egentlig opp mot barna dine? Nå har greid å produsere de flotteste menneskene på denne jord- etter min mening, og hver av dem er et univers i seg selv..så jeg er jo ikke objektiv.

Anonymkode: 60dad...d0e

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Du kan reise og oppleve med barn også. Kanskje ikke de første årene. Men trangen til å reise og oppleve den vil endre seg når du får barn. Når du får ansvar for en baby lover jeg deg.. du blir mest opptatt av farge på bæsjen, hvilke vogn er god å trille osv. den kjærligheten du får til din egen baby er en følelse man ikke kan sette seg inn i å forstå før en opplever det 

Anonymkode: f2e1c...8d6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Fossegrimen skrev (5 timer siden):

Det meste av det du skriv at du vil gjera, er jo mogleg med ungar også. Ja, det er litt meir styr, men det er fullt mogleg. Folk har det med å overdrive kor hemma ein blir av å vera foreldre.

Man kan gjøre alt det. Men da må man enten ha veldig god råd, eller tåle å leve veldig enkelt. Som barnløs kan man jo f.eks både ha fin bolig OG reise mye til utlandet. Man kan også fint ta et års permisjon og dra på jordomseiling med sparepenger. 

Vi reiser mye med barna våre, men vi har aldri vært lengre enn i sverige. Det blir nok noen turer til danmark snart også.. men vi har sett på å dra til asia, en uke i london, paris, sånne turer. (Nei, jeg ser ikke på turer på all-inclusive i Tenerife som "reise og oppleve ting") Kanskje vil vi ha råd til det hvert 3-4.år. Asia og sånt er svindyrt. Vi (mest jeg) har vært mye ute og reist før vi fikk barn, og det var dyrt nok. 

Vi har venner med kjempegod råd som reiser til utlandet hvert år. Så det er ikke sånn at det er umulig. Men det er noe ts også må tenke over hvis hun tenker at hun vil ha begge deler. Tjener hun 550 000 i året bør hun kanskje ikke prioritere å kjøpe en enebolig til 5 mill liksom. Hvis hun vil ta permisjon et år og reise på jordomseiling med eventuelle barn så må dét prioriteres. 

Anonymkode: 29380...bef

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Urwa skrev (6 timer siden):

Jeg som person har aldri blitt fristet av den «friheten» folk snakker om, som de har uten barn. Kansje fordi jeg er enebarn selv? Eller fordi jeg og mannen har hele tiden underveis prøvd å leve et helt vanlig liv hvor vi fortsatt har reist mye,fortsatt har en stor sosial krets. Vi deler oss gjerne opp når vi trenger. Selvom jeg har fire barn drar jeg fortsatt på jenteturer f.eks og han på sine turer med gutta. Barna har bare vært en berikelse for meg ivertfall❤️. Skal ikke snakke for andre. 

Det kommer an på hvilket barn du får. Vår seksåring er såpass krevende at hverken samboer eller besteforeldre er villige til å la meg dra på noen jentetur foreløpig. Vi reiser litt likevel, men da er turen lagt opp på seksåringens premisser. Og ja, å få barn er helt klart en berikelse som jeg aldri ville vært foruten, men det har uten tvil snudd opp ned på livsstilen min. Så om man ikke er villig til å sette egne behov til side mesteparten av tiden, kan man komme til å slite veldig om man ikke får et lite englebarn eller har familie som stiller opp som barnevakt til stadighet.

Anonymkode: fec26...418

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg tenker at livet totalt sett blir MYE fattigere uten barn. Alt du ønsker å oppleve får du tid til når de er store og ute av redet. Du har et liv på kanskje 90 år og kun 20 av dem med barn. Barn gir så ufattelig mye glede og en helt ny dimensjon i livet. Du kan liekvel gjøre masse gøy med barn. Bo i utlandet, ha permisjon (foreldreperm), seile og bytte karriere kan du gjøre med barn. Kanskje ikke på samme måte, på samme tid eller i samme omfang som uten barn, men likevel. 
Om du velger bort barn velger du samtidig bort egen familie og en dimensjon av livet du aldri kan oppleve på noe annen måte. Du velger også bort voksne barn og relasjonen til dem og eventuelle barnebarn og oldebarn. Du velger bort barnebarn for dine egne foreldre også. 
Jeg synes folk i dag er så uforholdsmessig redde for å få barn. Det er bare å hoppe i det, du blir ikke yngre med årene

Anonymkode: d5a30...4e5

Helt uenig 

Anonymkode: 07edd...e2a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvis du er usikker på barn, ville jeg personlig latt være.

Alle begrensningene du ser med det å ha barn kommer til å føles ut som et 10x så stort tap når du har fått barn og virkelig kjenner at drømmen er tapt,

Jeg har en datter som jeg elsker, og jeg er glad jeg har henne. Hun er uansett det eneste barnet jeg skal ha.

Det har kostet og koster masse energi, og begrenser en på alle mulige vis. 
Når det er sagt tror jeg aldri man angrer på et barn man har fått, og man har ansvar for dem kun i en periode av livet.

Anonymkode: 2ad78...890

Oh really…

Anonymkode: 07edd...e2a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hæ? Mener du at det bare er sorger med barn når de er små? Det er jeg helt uenig i, man slutter aldri å bekymre seg (ofte med god grunn).

TS, jeg har barn, det er fordeler og ulemper med det. Men jeg er ganske sikker på at jeg hadde levd et givende liv uten barn også.

Anonymkode: dec66...df0

Jeg tolker ikke den du siterer på den måten. Tror vedkommende mener at det er en sorg når man blir pensjonist og ikke ha barn, og jeg er enig. 

Det kan være slitsomt med barn, men den tiden i livet er jo så liten i forhold til alle årene man forhåpentligvis lever. Man kan være bekymret, men det er man jo for foreldre også. 

Når man blir eldre og foreldrene og ektefellen er døde, så er det godt å ha barn som bryr seg om en, og som man kan få hjelp av. Bare det å havne på sykehus, og ha noen som kan komme med klær man ikke har husket på eller det å få besøk betyr mye. Nå snakker jeg selvfølgelig om at man har gitt barna en god oppvekst slik at de ikke hater foreldrene sine da (slik jeg opplever er mye av her inne).

Anonymkode: 04efc...806

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tolker ikke den du siterer på den måten. Tror vedkommende mener at det er en sorg når man blir pensjonist og ikke ha barn, og jeg er enig. 

Det kan være slitsomt med barn, men den tiden i livet er jo så liten i forhold til alle årene man forhåpentligvis lever. Man kan være bekymret, men det er man jo for foreldre også. 

Når man blir eldre og foreldrene og ektefellen er døde, så er det godt å ha barn som bryr seg om en, og som man kan få hjelp av. Bare det å havne på sykehus, og ha noen som kan komme med klær man ikke har husket på eller det å få besøk betyr mye. Nå snakker jeg selvfølgelig om at man har gitt barna en god oppvekst slik at de ikke hater foreldrene sine da (slik jeg opplever er mye av her inne).

Anonymkode: 04efc...806

Dette er jo mildt sagt litt naivt. Mange har jo ikke kontakt eller lite kontakt med sine voksne barn. Mange får ikke besøk. 

Anonymkode: 07edd...e2a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Sofakona skrev (13 timer siden):

Barn 2 her

Elsker mine barn til verden ende...

Men du blir fastbundet...alt koster mer .du kan ikke høre like spontan... friheten mister du

Du kommer sist...

Så kommer det an på om mannen din stepper opp eller ikke.

Flere år med dårlig søvn 

Alt går pga barna...

Får du friske eller ikke friske barn...

 

Dine foreldre trenger ikke barnebarn...

Livet med barn er ikke dans på roser... piknik på stranden og koselig alt...

For ikke snakke om prøving...9 mnd med mage, hormoner, kvalme, ryggsmerter etc

Hva er mer viktig for deg?

Jeg har tre barn, og vil si dette er et realistisk svar. 
Vi fikk et barn med diagnose også. Det gjør ikke akkurat livet enklere. Det er en russisk rulett hver gang. 
Du må virkelig ønske å få barn, og du må være villig til å ofre mye (penger, frihet, egne ønsker). Det er også ganske vanlig at forholdet ryker pga barn. Uten barn har man omtrent ingen grunn til å krangle. MED barn, derimot… Antallet ting du må gjøre øker med 100, og energien tilgjengelig synker til det halve eller ende mindre. DA merkes det plutselig tydelig at mannen ikke gjør xyz, for å si det sånn. 

Anonymkode: 73ae7...d79

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...