Sliten valpemamma

[Katt123]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men du er jo alene om ansvaret??!

Ellers, ja til valpekurs, og kanskje "barselgruppe", du trenger noen å snakke med, som ikke er mannen din. 

Jeg synes det er rart at du og mannen din ikke greide bli enige om dette. Jeg unner deg hund, men samtidig påvirker hundelivet ditt, dere begges liv. Ikke bare i hverdagen, men i alle ferier, og ved sykdom, osv osv Og det er en lang forpliktelse...

Anonymkode: fbdb6...db5

Ja, jeg er alene om ansvaret. 

Tror nok det jeg mente var å ha noen "med på laget" som kunne gi råd og støtte.

Og da er nok valpekurs en bra start.

[AnonymBruker]

PHvilken rase er det? Noen raser er mere krevende som valper enn andre, og rådene kan tilpasses litt mer 😊

Min Staff hadde tidenes FOMO, og ro trening var en laaang kamp. Spesielt da han ble unghund, for da mente han plutselig at han ikke trengte å sove lenger. Men nå er han 8år, og jeg savner faktisk den tiden innimellom. Hadde aldri trodd det når jeg sto i den. Han var til tider veldig billig på Finn i hode mitt  🙈

Det er veldig viktig at valper sover nok. Valper skal sove mye, og får de ikke den søvnen de trenger blir de fort ekstra slitsomme. Overtrøtt og "hyper", mer bitevillig, dårligere til å lære, mer stresset og vanskeligere å roe ned.

8–12 uker: 18–20 timer søvn i døgnet.

3–6 måneder: 16–18 timer søvn i døgnet.

6–12 måneder: 14–16 timer søvn i døgnet (varierer med rase og individ).

Valp kan være veldig slitsomt, og samme med unghund tiden. Man får heldigvis en liten pause innimellom der hvor alt er topp ❤️ For så om man legger ned tiden og treningen, en fantastisk hund man ikke vil leve uten ❤️❤️

 

 

Anonymkode: 88f30...193

[Katt123]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ville startet med avvenning om natten. Altså at du sover i din seng og han på kjøkkenet etc. 

Det vil være hyling den første natten, men så er det over. 
Du skal IKKE ødelegge livet og livskvaliteten pga en hund. 
Uthvilt matmor gir mer overskudd til å håndtere det som skjer på dagtid

Anonymkode: 43ec8...927

Takk for svar. 🥰

Kanskje det er lurt å begynne med den avvenningen litt på dagtid? At jeg går unna han i 10 minutter, og lærer han til at det ikke er farlig å være litt alene?

Så kan jeg fortsette med det på natta når han er blitt mer vant til det?

 

[Katt123]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

PHvilken rase er det? Noen raser er mere krevende som valper enn andre, og rådene kan tilpasses litt mer 😊

Min Staff hadde tidenes FOMO, og ro trening var en laaang kamp. Spesielt da han ble unghund, for da mente han plutselig at han ikke trengte å sove lenger. Men nå er han 8år, og jeg savner faktisk den tiden innimellom. Hadde aldri trodd det når jeg sto i den. Han var til tider veldig billig på Finn i hode mitt  🙈

Det er veldig viktig at valper sover nok. Valper skal sove mye, og får de ikke den søvnen de trenger blir de fort ekstra slitsomme. Overtrøtt og "hyper", mer bitevillig, dårligere til å lære, mer stresset og vanskeligere å roe ned.

8–12 uker: 18–20 timer søvn i døgnet.

3–6 måneder: 16–18 timer søvn i døgnet.

6–12 måneder: 14–16 timer søvn i døgnet (varierer med rase og individ).

Valp kan være veldig slitsomt, og samme med unghund tiden. Man får heldigvis en liten pause innimellom der hvor alt er topp ❤️ For så om man legger ned tiden og treningen, en fantastisk hund man ikke vil leve uten ❤️❤️

 

 

Anonymkode: 88f30...193

Takk for et godt svar! 🥰 

[AnonymBruker]

Puppy blues! Du må lære den å gå i buret. Ignorere den litt. Mer og mer. 

Anonymkode: 188c9...5e3

[Vesterhavet]

Katt123 skrev (58 minutter siden):

Hei! Jeg trenger hjelp til å sortere tanker og følelser. 

Håper dere har litt forståelse for meg, og ikke bare dundrer løs med fæle kommentarer. 

Jeg er en godt voksen person som har ønsket meg en hund siden jeg var barn. Jeg har flere voksne barn som ikke bor hjemme lenger. De bor langt unna. 
Min ektefelle vil ikke ha hund. Men forstår mitt ønske, og sa at da blir ansvaret kun mitt. 

Så jeg har skaffet meg en liten valp og har nå hatt han i et par ukers tid. 
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde aning om at det skulle være så slitsomt! 

Valpen har slått seg mer til ro, men jeg er mer inne enn ute til alle døgnets tider, lufter, får han til å tisse/bæsje, plukker bæsj, jeg har ligget på sofaen i ei uke og han er totalt avhengig av meg, så bare jeg går på do så blir han "gal". Han biter på alt. (Inkludert min negative mann). 

Jeg elsker valpen. Han er helt nydelig, morsom og kosete. Han er perfekt på alle måter. Men han krever mer enn jeg tenkte. Jeg trodde f.eks. at en liten valp skulle sove mer, og kanskje bli husren fortere. 

Etter mye negativt feedback fra min mann, og alt ansvaret helt alene, føler jeg meg isolert (jeg kan ikke være med på butikken en gang). Jeg er sliten og trøtt, og det verste er at jeg tror jeg reagerer på pelsen hans. 
Jeg har fått kløende eksem på armene. Kanskje det er forbigående? 

Jeg føler meg som en idiot! At mannen min har rett, og at jeg har blitt til en av de som impulsivt fikser seg et kjæledyr uten å tenke på hva det innebærer. Jeg er oppvokst med hund og katt, men det var jo annerledes enn å ha alt ansvaret selv. 

Jeg føler meg faktisk som en alenemamma med en liten baby, og har ingen barnevakt eller avlastning. Men det er jo min egen skyld. 

Bør jeg selge valpen til noen som har mer overskudd og et større støtteapparat? Hvordan går jeg i så fall fram? Jeg kommer nok til å reagere veldig negativt om jeg må gjøre det. 

Jeg leser at det er vanlig å få såkalt "puppy blues". At man kan bli deprimert. Men når går det over?

Er det håp for meg? At jeg kan bli en god hundemamma som opplever positive ting ved det å ha en liten venn? 

Jeg har sett på valpekurs. Kanskje det kan hjelpe meg å ikke føle meg så alene om ansvaret? 

Jeg er forresten hjemmeværende, og det er noe av grunnen til at jeg tenkte det ville være fint med en hund. 

Hilsen livredd g utslitt valpemamma. 

Kontakt oppdretter, vær åpen om utfordringene og be dem om å ta valpen i retur. Du får nok ikke pengene igjen, men de vil kunne finne egnede, nye eiere til hunden - om de er seriøse oppdrettere🩵

Og du får ro og sjelefred igjen!👏 

[AnonymBruker]

Vi er en familie på fire som også fikk valp for to måneder siden. Det har vært slitsomt. Gnåling om natta, logistikk som i en ny barseltid, opp tidlig for å gå på dotur, men det verste var at han ble så avhengig av meg at jeg følte meg litt kvalt. Dro jeg på butikken så gråt han helt til jeg kom tilbake. 😅 Nå går det mye bedre, men vår er heller ikke husrein. Tror det kan ta mange måneder før vi er der.

Anonymkode: 8b593...388

[AnonymBruker]

Vesterhavet skrev (11 minutter siden):

Kontakt oppdretter, vær åpen om utfordringene og be dem om å ta valpen i retur. Du får nok ikke pengene igjen, men de vil kunne finne egnede, nye eiere til hunden - om de er seriøse oppdrettere🩵

Og du får ro og sjelefred igjen!👏 

De selger den igjen og tjener mer. Ts kan finne egnede eiere selv hvis hun vil. 

Anonymkode: fa65e...c67

[Vesterhavet]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De selger den igjen og tjener mer. Ts kan finne egnede eiere selv hvis hun vil. 

Anonymkode: fa65e...c67

Ja, det gjør de mest sannsynlig. Men de er kanskje også godt rustet til å finne ny familie. Det kan være ganske utfordrende for privatpersoner å selge «brukt» valp. 

[AnonymBruker]

Vesterhavet skrev (1 minutt siden):

Ja, det gjør de mest sannsynlig. Men de er kanskje også godt rustet til å finne ny familie. Det kan være ganske utfordrende for privatpersoner å selge «brukt» valp. 

Ikke en valp. Hadde den vært over året ja. Men valper sel  om de har vært i ett hjem 1 mnd er nok lett å selv selge til egnede folk for en grei sum. Opdrettere selger jo 6 mnd gamle valper til full pris.

Anonymkode: fa65e...c67

[AnonymBruker]

Katt123 skrev (30 minutter siden):

Takk for et godt svar! 🥰 

Hvordan er rutinene deres lagt opp nå?

En valp bør ikke være våken mer enn 60min om gangen når den er så liten før den sover igjen. 

En god rutine kan være: Våkne - do - spise - do -  15–30 minutter med lek, trening eller utforsking - do igjen - sove 1,5–2,5 timer.

Deretter gjentas syklusen gjennom dagen.

Anonymkode: 88f30...193

[Hmmmmmm]

Er par uker, så klager du så mye? Du kan bruke ett år på å få hunden din husren. Alt ettersom rase. Min beit meg til blods fra tidlig alder. Klarte i løpet av et år å få tillit til å håndtere hunden. Lov å bli frustrert, men å snakke om omplassering allerede er sykt.

[Fighter83]

Katt123 skrev (1 time siden):

Hei! Jeg trenger hjelp til å sortere tanker og følelser. 

Håper dere har litt forståelse for meg, og ikke bare dundrer løs med fæle kommentarer. 

Jeg er en godt voksen person som har ønsket meg en hund siden jeg var barn. Jeg har flere voksne barn som ikke bor hjemme lenger. De bor langt unna. 
Min ektefelle vil ikke ha hund. Men forstår mitt ønske, og sa at da blir ansvaret kun mitt. 

Så jeg har skaffet meg en liten valp og har nå hatt han i et par ukers tid. 
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde aning om at det skulle være så slitsomt! 

Valpen har slått seg mer til ro, men jeg er mer inne enn ute til alle døgnets tider, lufter, får han til å tisse/bæsje, plukker bæsj, jeg har ligget på sofaen i ei uke og han er totalt avhengig av meg, så bare jeg går på do så blir han "gal". Han biter på alt. (Inkludert min negative mann). 

Jeg elsker valpen. Han er helt nydelig, morsom og kosete. Han er perfekt på alle måter. Men han krever mer enn jeg tenkte. Jeg trodde f.eks. at en liten valp skulle sove mer, og kanskje bli husren fortere. 

Etter mye negativt feedback fra min mann, og alt ansvaret helt alene, føler jeg meg isolert (jeg kan ikke være med på butikken en gang). Jeg er sliten og trøtt, og det verste er at jeg tror jeg reagerer på pelsen hans. 
Jeg har fått kløende eksem på armene. Kanskje det er forbigående? 

Jeg føler meg som en idiot! At mannen min har rett, og at jeg har blitt til en av de som impulsivt fikser seg et kjæledyr uten å tenke på hva det innebærer. Jeg er oppvokst med hund og katt, men det var jo annerledes enn å ha alt ansvaret selv. 

Jeg føler meg faktisk som en alenemamma med en liten baby, og har ingen barnevakt eller avlastning. Men det er jo min egen skyld. 

Bør jeg selge valpen til noen som har mer overskudd og et større støtteapparat? Hvordan går jeg i så fall fram? Jeg kommer nok til å reagere veldig negativt om jeg må gjøre det. 

Jeg leser at det er vanlig å få såkalt "puppy blues". At man kan bli deprimert. Men når går det over?

Er det håp for meg? At jeg kan bli en god hundemamma som opplever positive ting ved det å ha en liten venn? 

Jeg har sett på valpekurs. Kanskje det kan hjelpe meg å ikke føle meg så alene om ansvaret? 

Jeg er forresten hjemmeværende, og det er noe av grunnen til at jeg tenkte det ville være fint med en hund. 

Hilsen livredd g utslitt valpemamma. 

Meld deg på valpekurs 🏆 Der får du kanskje noen nye hundevenner og nettverk innen denne verden.

Dette kommer til å gå veldig bra om noen mnd og du kommer til å føle deg bra igjen. Skaff deg et hundebur i bilen og hjemme så blir det lettere å dra på butikken. Hunden trenger MYE denne typen hundetrening også + at du får gått en tur på butikken💓

Endret 19. juli av Fighter83

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (41 minutter siden):

Er par uker, så klager du så mye? Du kan bruke ett år på å få hunden din husren. Alt ettersom rase. Min beit meg til blods fra tidlig alder. Klarte i løpet av et år å få tillit til å håndtere hunden. Lov å bli frustrert, men å snakke om omplassering allerede er sykt.

Herregud, jeg skal aldri ha hund. Fatter ikke at noen synes dette er verdt det?! 

Anonymkode: f91b6...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud, jeg skal aldri ha hund. Fatter ikke at noen synes dette er verdt det?! 

Anonymkode: f91b6...139

Har tatt over hunder som har vært aggresive pga mishandling. Var mangen ganger jeg tenkte at dette går ikke. Ble bitt ofte, turde ikke gå ute der det var mennesker, måtte ligge på brystet det første året.

Ble en knakende god hund etter noen år.

Redde ett liv føles fantastisk ut.

 

Anonymkode: fa65e...c67

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Herregud, jeg skal aldri ha hund. Fatter ikke at noen synes dette er verdt det?! 

Anonymkode: f91b6...139

Det er mye arbeid. Små raser bruker ofte lengre tid på å bli husrene.

Den ene hunden min vekket meg 2-3 ganger hver natt for å gå på do i over ett år. Da overdriver jeg ikke altså. Det er ekstremt slitsomt.

Normalt hundehold krever at man alltid drar rett fra jobb uansett hva. Og uansett humør eller hvor sliten man er så må man på tur. Man må også inkludere hundene i alt man gjør. Hvis ikke får man frustrerte hunder. Har selvfølgelig nydelig tid med mine, men det koster. Men det syns jeg at det gjør med barn også. 

Jeg anbefaler ikke hund om man ikke er villig til å ofre all sin tid til hunden i ca 15 år. 

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du er ikke valpens mamma.

 

Anonymkode: b5c60...925

Du står fritt til å mislike den betegnelsen, men det er jo faktisk helt vanlig å si. Jeg synes det er litt tåpelig, men ett flertall av de jeg kjenner kaller meg faktisk hunden min sin mamma el mor. Matmor er også en helt vanlig betegnelse med lang historie. 

[AnonymBruker]

Jepp, jeg tror de fleste har vært der. Syns det er lettere for hver gang, er nå på tredje selv. Men når man ikke vet hva man går til så kan det føles mye, kommer også an på rase og individ så klart. Du sier det har gått et par uker bare, det er ingenting, det blir betydelig lettere. Det er ikke sånn at du aldri mer kan være med på butikken, eller alltid må sove separat, og ut utrolig mange ganger til dagen. Etter hvert med trening og tilvenning så går det seg til skal du se, den perioden du er i nå, er det viktig å huske på at er en fase. Det er mye trening i vente, men det er lys i andre enden av tunellen. 

Fokuser på å ta den ut nok ganger ut på do, miljøtrening, sosialisering, tilknytning (mye lek og kos), tilvenning til pelsstell og håndtering, og ikke minst lære den å slå seg til ro. 

Anonymkode: b6b87...c73

[AnonymBruker]

Føler så med deg. Jeg kjøpte selv valp i år etter å ha ventet flere år siden forrige hund. Jeg har vært igjennom valpetiden før, var forberedt og opplest, men gikk likevel på en salig smell. Valpen er helt annerledes enn den forrige, mye mer sensitiv, osv. Kjenner på en liten sorg over at jeg ikke har klart å kose meg med valpetiden så langt. Først jakter man på de som en hauk for å få de husrene, og etterpå skal de lære å være selvstendige. Her ble det full kræsj. Ikke sover den nok heller 🙈 jeg er så flau over hvor lite etter planen valpetid og -oppdragelse har gått. 

Jeg anbefaler absolutt valpekurs. Men jeg har også faktisk fått detaljerte planer, realitetssjekker og ikke minst trøst fra chatGPT 😅 

Om du vil kan vi være sparringspartnere på messenger eller noe 😊

 

Anonymkode: b0355...5cf

[Katt123]

Hmmmmmm skrev (5 timer siden):

Er par uker, så klager du så mye? Du kan bruke ett år på å få hunden din husren. Alt ettersom rase. Min beit meg til blods fra tidlig alder. Klarte i løpet av et år å få tillit til å håndtere hunden. Lov å bli frustrert, men å snakke om omplassering allerede er sykt.

Jeg tror du missa poenget her. Og det er flere her som forstår mine tanker og det å være sliten midt i dette med valp.

Du vet jo ikke alt om meg heller.  

Jeg har følt meg veldig oppmuntret av flere kommentarer her, og spesielt de som gir uttrykk for at det vil bli bedre - og at jeg bør melde meg på valpekurs for å både få støtte og veiledning, men også for at valpen skal få det bra. Det har gjort at jeg har følt meg mye bedre i dag. 

Kommentaren din var mest nedbrytende. Tenkte egentlig ikke svare deg en gang, men kanskje du er en av dem som tar kritikk på en god måte. 

Selv om du opplever ting på din måte, betyr ikke at andres opplevelser er "syke".