Lite barn som truer voksne med vold

[AnonymBruker]

Hei, 

 

Jeg er i villrede. Vi er et ektepar på 45 år og 47år som fikk en attpåklatt. Vi har 4 barn til sammen. Sistemann utviser en oppførsel jeg ikke har vært vitne til tidligere og som gjør meg bekymret. Jeg trenger derfor noen gode råd og innspill. 
 

Barnet hører ikke etter på noe. Det nytter ikke å gi rettledning, veiledning eller å sette grenser. Barnet gjør slik det vil uansett. Det eneste som kan hjelpe, er å true med å ta bort goder. For eksempel «om du fortsetter nå, blir det ingen TV senere». Barnet roper ut voldelige fraser så snart det ikke får viljen sin av typen «Jeg skal slå deg ned!», «Jeg skal brenne ned hele huset!», «Jeg kommer for å sparke deg!». 

Jeg har ikke før hørt slike fraser fra noen av de andre barna og klarer ikke helt å se at dette barnet får en så veldig mye annerledes oppdragelse enn de andre. Det jeg kan tenke meg, er at dette barnet får mer oppmerksomhet siden de større søsknene henger på barnet hele tiden og at vi foreldre kanskje «bortskjemmer» det mer. En annen ting jeg har tenkt på er om det kan komme fra TV programmer på Netflix for eksempel. 
 

Barnet er stortsett blid og fornøyd, men er veldig trassig om det ikke får viljen sin. Noe som er ofte. Hen kan kaste flasken sin, kaste stein i retning av folk (vi stopper hen) osv. Vi må konstant passe på at barnet ikke skader seg selv eller andre. 
Spørsmålet mitt er. ER DETTE NORMALT? Eller har vi skapt oss et problem. Å hva i alle dager gjør vi videre for å plukke av han dette? 

Jeg opplever han som «ute av kontroll» om dere skjønner. Da vi har prøvd de fleste triks i boka. En pedagogisk tilnærming fungerer også dårlig. Å det å bli sint eller heve stemmen fører til at barnet ler. 

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

Alder? 

Anonymkode: 380b0...744

[AnonymBruker]

Tilleggsinfo; 

 

Barnet går også til faktisk fysisk angrep. Slår så hardt det klarer. Sparker. Roper også ting som «Jeg skal dytte deg rett ned i bakken!!» 

 

hilsen ts. 

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alder? 

Anonymkode: 380b0...744

3 år

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

Herregud dette er SELVFØLGELIG ikke normalt. Uansett alder på barnet! 

Anonymkode: f8e0f...2bf

[AnonymBruker]

Først: INGEN barn i en familie får den «samme» oppdragelsen.

Det er helt logisk at hvis barnet opplever trusler om å bruke den «makten» dere har, så bruker også barnet «trusler» den «makten» barnet har. Med en attpåklatt er det ganske utfordrende for barnet å være den som ikke kan sette ord på ting, ikke får gjennomslag osv. Så sett fra barnets side er det logisk.

Barn vil kunne smile/ le når det føler seg usikker eller redd. Det kan være en normal reaksjon for mange barn å smile/ le når en voksen blir sint. Det er et forsøk på å avvæpne situasjonen, så og si. Det vil du gjerne kunne se hvis du ikke ser på munnen til barnet, men ser på øynene. Da vil man kunne se at øynene ikke er glade, men redde.

Ville tatt det opp med helsesykepleier og hørt om dere kan få være med på kurs. Helsestasjoner pleier å ha slike tilbud. Litt ulikt hva de heter. Da får dere noen verktøy. Bra å gjøre det nå, så dere kan få et bedre samspill.

Anonymkode: 66f80...f03

[Brukerano]

Man vet jo nå at kvaliteten på sæd går ned med alderen på menn, og det kan gi problemer i barnet. 
Men tenker jeg ville snakket med barnehagen for å høre hvordan barnet er der. Og kanskje bedt om hjelo. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Først: INGEN barn i en familie får den «samme» oppdragelsen.

Det er helt logisk at hvis barnet opplever trusler om å bruke den «makten» dere har, så bruker også barnet «trusler» den «makten» barnet har. Med en attpåklatt er det ganske utfordrende for barnet å være den som ikke kan sette ord på ting, ikke får gjennomslag osv. Så sett fra barnets side er det logisk.

Barn vil kunne smile/ le når det føler seg usikker eller redd. Det kan være en normal reaksjon for mange barn å smile/ le når en voksen blir sint. Det er et forsøk på å avvæpne situasjonen, så og si. Det vil du gjerne kunne se hvis du ikke ser på munnen til barnet, men ser på øynene. Da vil man kunne se at øynene ikke er glade, men redde.

Ville tatt det opp med helsesykepleier og hørt om dere kan få være med på kurs. Helsestasjoner pleier å ha slike tilbud. Litt ulikt hva de heter. Da får dere noen verktøy. Bra å gjøre det nå, så dere kan få et bedre samspill.

Anonymkode: 66f80...f03

Jeg skjønner hva du mener, men dette barnet er ikke redd. Han gjør det samme i barnehagen også. Han synes det faktisk er morsomt.  Nå er det ikke snakk om at man roper eller skremmer barnet, men at en viser at dette ikke er greit og tar frem sinte stemmen. Som i at en sier nei med konsekvent tone. Barnet fortsetter å gjøre de tingene det ikke har lov til, å ler. I forkant av at noen tar frem «sintestemmen». Det at vi har kommet med «da blir det ingen tv» er noe som kom etter over lang tid å ikke ha nådd frem med andre midler, hvor barnet da har truet slik i forkant. Det er dermed ikke årsaken. 
 

Men takk for innspill selv om det ikke gjelder for oss. 

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

Brukerano skrev (14 minutter siden):

Man vet jo nå at kvaliteten på sæd går ned med alderen på menn, og det kan gi problemer i barnet. 
Men tenker jeg ville snakket med barnehagen for å høre hvordan barnet er der. Og kanskje bedt om hjelo. 

Barnet er på samme måten. Bare verre. Roper under måltidene så de mister forstanden. De små barna gråter og han hyler videre og ler. Barnet holder de andre fast slik at de blir sinte å biter fra seg, hvor han da selv gråter fordi han har fått vondt. Han gjør det samme igjen og igjen. Rømmer fra barnehagens område, nekter å kle på seg, gjør ting han ikke får lov til å tar med de andre barna. De sliter der også. Omså mer. Der har de jo 15 andre barn de i tillegg skal passe på. 

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

Du må ha hjelp før barnet skader jevnaldrende eller yngre. Eller dyr. 

Anonymkode: c7ccc...8a7

[LivetErEnLek]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barnet er på samme måten. Bare verre. Roper under måltidene så de mister forstanden. De små barna gråter og han hyler videre og ler. Barnet holder de andre fast slik at de blir sinte å biter fra seg, hvor han da selv gråter fordi han har fått vondt. Han gjør det samme igjen og igjen. Rømmer fra barnehagens område, nekter å kle på seg, gjør ting han ikke får lov til å tar med de andre barna. De sliter der også. Omså mer. Der har de jo 15 andre barn de i tillegg skal passe på. 

Anonymkode: 474c1...bbb

Da er det på tide å hente inn ekstern ekspertise.  Be barnehagen om å melde han opp til ppt. Prosedyren er forskjellig fra kommune til kommune, noen steder må de meldes opp til drøfting i tverrfaglig team før det kan sendes henvisning.  I dette teamet finner man ut sammen om det er ppt eller andre som skal på banen. Hva som gjelder hos dere, vet barnehagen.  Men at noen må inn er det ikke tvil om. Den adferden du (og barnehagen) beskriver er langt på utsiden av det som er normalt og barnet ditt trenger hjelp, helst i går.

[AnonymBruker]

Jeg tenker barnet kan være overstimulert eller frustrert, når et så lite barn tyr til "vold" handler det skjeldent om agresjon. 

Anonymkode: ae7e2...373

[AnonymBruker]

Utredning. Dette er langt unna normalen.

Anonymkode: e1d4e...d56

[AnonymBruker]

Dette er atferd vi ser en økning av, men det er selvsagt hverken greit eller "normalt". Jeg er enig med andre om at dere bør få hjelp av fagpersoner til å håndtere dette. Dere har oppdratt barn før, og er sikkert gode foreldre, så når de "vanlige" tingene ikke funker, trenger man hjelp til å vite hva som er neste steg. 

Det som imidlertid slår meg, er at dette barnet må erfare er den typen alvorlige trusler og vold som dere beskriver, er helt uakseptabelt. Jeg vet det moderne samfunn er veldig imot konsekvenser og alt som kan være ubehagelig for barnet, men jeg tenker at man ikke kan la et barn komme med drapstrusler uten konsekvenser. Det er ikke rart atferd stadig eskalerer når barnet erfarer at de kan slippe unna med hva som helst. Jeg ville nok prøvd meg med den gode gamle "gå på rommet ditt" når sånne ting skjedde, men nå blir jeg vel effektivt nett-lynsjet av mamma-mafiaen på KG.

Anonymkode: ce8b3...7aa

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på fire, hun er eldstemann.

Stort sett blid og fornøyd, omsorgsfull og varm, men vi har noen episoder hvor hun tester grenser. Hun har alltid vært viljesterk, men hun har grått fra seg, eller vi har kunnet snakke henne ned igjen.

I det siste har det kommet noen fraser jeg ikke vet hvor kommer fra. Hvis jeg forteller henne at hun mister goder hvis hun ikke gir seg, så kan hun svare at hun skal ødelegge tingene mine eller ødelegge huset. Hun gjør det jo ikke, hun er ikke utagerende på den måten, men det er en ny måte å teste grenser hos oss merker jeg. Pleier å fortelle henne at det er lov å bli sint og lei seg, men det er ikke lov å bli slem, og det er slemt å ødelegge noe eller skade noen. Det roer seg ofte fort.

Jeg vet ikke om det er fraser hun har plukket opp noe sted, eller om det er hennes «comeback» på at jeg sier «hvis du fortsetter med x så tar jeg y».

Hun er snill og god mot alle, ikke en som slår, dytter eller biter, så har ikke sett på det som noe annet enn en litt mindre sjarmerende fase vi må navigere oss gjennom. Skjønner at det blir noe litt annet hvis barnet ditt faktisk angriper noen.

Anonymkode: 118b9...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er atferd vi ser en økning av, men det er selvsagt hverken greit eller "normalt". Jeg er enig med andre om at dere bør få hjelp av fagpersoner til å håndtere dette. Dere har oppdratt barn før, og er sikkert gode foreldre, så når de "vanlige" tingene ikke funker, trenger man hjelp til å vite hva som er neste steg. 

Det som imidlertid slår meg, er at dette barnet må erfare er den typen alvorlige trusler og vold som dere beskriver, er helt uakseptabelt. Jeg vet det moderne samfunn er veldig imot konsekvenser og alt som kan være ubehagelig for barnet, men jeg tenker at man ikke kan la et barn komme med drapstrusler uten konsekvenser. Det er ikke rart atferd stadig eskalerer når barnet erfarer at de kan slippe unna med hva som helst. Jeg ville nok prøvd meg med den gode gamle "gå på rommet ditt" når sånne ting skjedde, men nå blir jeg vel effektivt nett-lynsjet av mamma-mafiaen på KG.

Anonymkode: ce8b3...7aa

Her ville jeg vel vært enda strengere og fysisk tatt tak i barnet og holdt fast. 
Heldigvis er barnet enda liten, men det må reguleres før barnet blir så stor og sterk at det ikke lenger er mulig å justere fysisk

Anonymkode: b4df8...ac3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her ville jeg vel vært enda strengere og fysisk tatt tak i barnet og holdt fast. 
Heldigvis er barnet enda liten, men det må reguleres før barnet blir så stor og sterk at det ikke lenger er mulig å justere fysisk

Anonymkode: b4df8...ac3

Ved voldsutøvelse ville jeg også det. Hvis barnet ikke gikk på rommet når det fikk beskjed om det, ville jeg også løftet det opp og plassert det der. Det er faktisk den voksne som bestemmer, og den voksne som skal ha kontroll over situasjonen. I motsetning til hva mange ser ut til å tro, er dette også en trygghet for barnet å vite. 

Anonymkode: ce8b3...7aa

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det å være enda strengere gir enda mer dårlig atferd. Hos oss har ignorering fungert best, men usikker på hvor lett det er å gjennomføre med andre barn tilstede (vi brukte det på eldste mens yngste fortsatt var baby). F.eks. når han sa stygge ting, så oppførte vi oss som om han ikke var der, altså ignorerte han og det han gjorde totalt.  To ganger knuste han noe med vilje, det ble gitt null respons og han har aldri gjort det siden. Barnehagen kjørte mer tradisjonell stil med å være strenge, korrigere og snakke om hvorfor det han gjorde var galt rett etter han gjorde det og kjefte (innenfor det barnhagen sytes var greit, selvsagt), det fungerte aldeles ikke. 
 

En annen ting vi har gjort er å dikte fortellinger om barn som gjør gale ting og leve oss inn i hvordan det er for alle i fortellingen. Disse må fortelles i en koselig og trygg setting, som når man ligger i sofaen og koser og prater, f.eks.  Noen har også nytte av å liksom spille ut situasjoner (bruke drama), men det har ikke vi brukt fordi jeg alltid hatet drama på skolen😂

Beskjeder at typen «nå må du …» fungerer ikke. Det som har fungert har vært å begrunne ut fra fellesskap, som «her i familien gjør vi…», og generelt sett minne om at vi er en familie som hører sammen og derfor gjør vi sånn og sånn, og han er en del av familien. 

Kan anbefale «Hunt, gather, parent» om du leser engelsk. Min kommune har også et familiesenter der man kan få råd. 

Anonymkode: adee9...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

3 år

Anonymkode: 474c1...bbb

Hvorfor i alle dager skal et barn på 3 år snappe opp sånt fra f.eks Netflix? Det skal vel ha begrenset med skjermbruk og ihvetfall ikke se på den type programr hvor slik oppførsel forekommer

Anonymkode: 86166...bdc

[AnonymBruker]

Vi har opplevd voldsom språkbruk etter at barnet skiftet avdeling i barnehagen. Der var det flere andre barn med storesøsken på skolen (og muligens også tilgang til internett) som lærte bort måter å snakke på som var helt hinsides. Barnet vårt tok etter uten en gang å forstå hva disse frasene innebar. Jeg har tatt det opp med pedagogisk leder som sier at denne typen språkbruk stadig når yngre barn, og at det er vanskelig å få bort selv om de korrigerer når de voksne er tilstede.

Dersom barnehagen også føler at de trenger veiledning i hvordan håndtere barnet, er det best å be dem om å hente inn hjelp fra eksterne krefter snarest da slike prosesser ofte kan ta tid. Det trenger ikke bety BuP eller diagnoseutredning (ofte vanskelig med så små barn uansett), men rett og slett veiledning til både dere og barnehagen fra PPT, fagavdeling, spesialpedagog o.l. Kanskje kan barnet også få en såkalt ekstraressurs (støttepedagog) som kan hjelpe til med å snu utviklingen. 

Anonymkode: 73210...1d3