Lite barn som truer voksne med vold

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor i alle dager skal et barn på 3 år snappe opp sånt fra f.eks Netflix? Det skal vel ha begrenset med skjermbruk og ihvetfall ikke se på den type programr hvor slik oppførsel forekommer

Anonymkode: 86166...bdc

Han er barn nummer FIRE. 

Anonymkode: f8e0f...2bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Min erfaring er at det å være enda strengere gir enda mer dårlig atferd. Hos oss har ignorering fungert best, men usikker på hvor lett det er å gjennomføre med andre barn tilstede (vi brukte det på eldste mens yngste fortsatt var baby). F.eks. når han sa stygge ting, så oppførte vi oss som om han ikke var der, altså ignorerte han og det han gjorde totalt.  To ganger knuste han noe med vilje, det ble gitt null respons og han har aldri gjort det siden. Barnehagen kjørte mer tradisjonell stil med å være strenge, korrigere og snakke om hvorfor det han gjorde var galt rett etter han gjorde det og kjefte (innenfor det barnhagen sytes var greit, selvsagt), det fungerte aldeles ikke. 
 

En annen ting vi har gjort er å dikte fortellinger om barn som gjør gale ting og leve oss inn i hvordan det er for alle i fortellingen. Disse må fortelles i en koselig og trygg setting, som når man ligger i sofaen og koser og prater, f.eks.  Noen har også nytte av å liksom spille ut situasjoner (bruke drama), men det har ikke vi brukt fordi jeg alltid hatet drama på skolen😂

Beskjeder at typen «nå må du …» fungerer ikke. Det som har fungert har vært å begrunne ut fra fellesskap, som «her i familien gjør vi…», og generelt sett minne om at vi er en familie som hører sammen og derfor gjør vi sånn og sånn, og han er en del av familien. 

Kan anbefale «Hunt, gather, parent» om du leser engelsk. Min kommune har også et familiesenter der man kan få råd. 

Anonymkode: adee9...0f4

Vi har til stadighet fått råd om å ignorere dårlig oppførsel av den eldre garden, det være seg besteforeldre eller fritidsaktivitetslærere, istedenfor å korrigere eller gripe inn. Det har bare gjort vondt verre og ført til at situasjonen har eskalert, og da har de nevnte personene grepet inn selv med en mye voldsommere korrigering til slutt - som ble mye mer skremmende for barnet (og førte til totalt sammenbrudd som det lærte lite og ingenting av) enn når vi rettet underveis før situasjonen kom helt ut av kontroll. Så nei, tradisjonelle råd fungerer ikke alltid like godt på alle barn.

Anonymkode: 73210...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har til stadighet fått råd om å ignorere dårlig oppførsel av den eldre garden, det være seg besteforeldre eller fritidsaktivitetslærere, istedenfor å korrigere eller gripe inn. Det har bare gjort vondt verre og ført til at situasjonen har eskalert, og da har de nevnte personene grepet inn selv med en mye voldsommere korrigering til slutt - som ble mye mer skremmende for barnet (og førte til totalt sammenbrudd som det lærte lite og ingenting av) enn når vi rettet underveis før situasjonen kom helt ut av kontroll. Så nei, tradisjonelle råd fungerer ikke alltid like godt på alle barn.

Anonymkode: 73210...1d3

Nei, min erfaring er at tradisjonelle råd fungerer for mange barn, men for noen kan det bare gjøre vondt verre.  Og jeg synes det er enormt frustrerende å få tradisjonelle råd fra folk med en forventning om at det skal fungere når jeg selvsagt har forsøkt det og det ikke virker. 
 

Sjekk ut om kommunen har et familiesenter, det er og noe med å få støtte og forståelse for det man står i om man ikke får det fra omgivelsene.

Angående ignorering så har de som har foreslått det gjort det feil/ikke gjort det når de har grepet inn til slutt. Da vil det bare forsterke atferden og det er bedre å gripe inn tidlig enn seint sånn som dere har gjort. Skal det fungere må man oppføre seg som om barnet er luft (noen ganger må man f.eks. holde barnet fast for å unngå skade, men da må man gjøre det med steinansikt og gi NULL emosjonell respons) så lenge atferden pågår. Og det gjelder alle som er tilstede, derfor jeg er usikker på hvordan det lar seg gjennomføre med eldre søsken tilstede, f.eks. SPOCA har tidligere skrevet om hvordan hun og mannen bruker det på sitt barn, også under store utageringer og koring/slag. Jeg lærte det da jeg jobbet med barn med autisme, og det personalet som klarte gjennomføre det konsekvent (og selvsagt med uendelig med kjærlighet mot ønsket atferd) hadde best resultater. Med det er skikkelig vanskelig å gjennomføre konsekvent, og i hvert fall med andre folk rundt. Og det at folk rundt har prøvd å ignorere uten å klare å stå i det kan ha vært med på å forverre atferden hos barnet deres, dessverre. 

Anonymkode: adee9...0f4

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at barn i den alderen tester grenser. Jeg ville ikke vært bekymret for dette. Hva sier barnehagen?

Anonymkode: ee73c...45c

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

3 år

Anonymkode: 474c1...bbb

En 3-åring kan nok fort være sånn. Han er veldig liten, midt i en alder hvor mye skjer. Gi han tid og sett tydelige grenser. Men vær samtidig tålmodig. 

[AnonymBruker]

Hei! Det høres slitsomt ut og jeg går ut ifra at dere har sikkert prøvd det meste.  Har dere prøvd å roe ned tv bruken? Evt sette kun på "rolig tv" altså ikke Paw Patrol, Spidey ol der er det mye vold og generelt veldig overstimulerende tegnefilmer. Ser barnet på youtube? Vi la merke til stor endring i atferd etter vi kuttet ut youtube helt. 

Ellers kontakt helsesøster! Her kreves det nok ekspertise fra noen som har mer erfaring.

Anonymkode: 56703...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tilleggsinfo; 

 

Barnet går også til faktisk fysisk angrep. Slår så hardt det klarer. Sparker. Roper også ting som «Jeg skal dytte deg rett ned i bakken!!» 

 

hilsen ts. 

Anonymkode: 474c1...bbb

Hvordan reagerer dere foreldre når dette skjer? Og ikke minst hvordan reagerer eldre søsken? Ler de og synes dette er tøft, eller sier de fra at dette ikke er greit? 

Anonymkode: aceef...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er barn nummer FIRE. 

Anonymkode: f8e0f...2bf

Fortsatt så skal ikke et barn på 3 snappe opp sånn. 

Anonymkode: 86166...bdc

[AnonymBruker]

Ungen er 3 år.

Det er en grunn til at det kalles trass alderen.

De begynner å få bedre språk, de ser de kan påvirke omgivelsene og de ser at de kan teste grenser.

For noen vil følelses regulering bli ekstra vanskelig i denne perioden. De er har ikke nok ordforråd eller kommunikasjons verktøy til å uttrykke alt de ønsker og kjenner på og derav skapes det indre konflikt, frustrasjon og utagerende atferd. 

Om de i tillegg da møtes med samme energi av frustrasjon, kjefting eller straff så vil ikke barnet klare å få hjelpen det trenger til å lære seg andre metoder.

Her responderte jeg med øyeblikkelig handling med å stenge ned alt om barnet brukte vold. Ingen prat, ingen kjeft. Bare tok barnet fysisk inn på rommet sitt, lukket døren og satt meg inne med han ved døren. 

Han fikk ikke oppmerksomhet eller respons på verken vold eller hyling. Jeg forholdt meg kald og rolig.

Når han begynte å roe seg så åpnet jeg for prat.

Jeg forstår du er frustrert. Skal vi prøve å finne ut hva som ble vanskelig? Jeg vil veldig gjerne lytte til deg, men når du slår og skriker så må vi bare stenge alt ned til du klarer å bruke ordene dine.

Når han da roet seg ned skrøt jeg masse av han. Enda mer ros når han klarte å vise og fortelle. 

Og sånn sto jeg i det inntil han innså at skriking og slåing ikke ga han noe. Det ble rett og slett kjedelig fordi han fikk ikke reaksjon eller viljen sin igjennom.

Små barn vil søke oppmerksomhet på godt eller vondt.

Hvordan du responderer på det og hvilke energi du gir barnet tilbake vil være avgjørende for hvordan barnet vil endre mønster og bli trygg på å bli møtt med tålmodighet, kjærlighet og respekt når det stormer som verdt inni dem.

COS kurs kan være et godt alternativ om dere synes det blir for vanskelig alene.

Anonymkode: 54db1...49e

[AnonymBruker]

Min 6-åring begynte med slik språkbruk etter skolestart. Han plukker det tydeligvis opp fra klassekamerater, særlig med eldre søsken, og siden «alle» på skolen spiller Minecraft med mål om å ødelegge mest mulig, så har det blitt en del voldelige utsagn. Han skal sprenge huset (eller hele verden) hvis han ikke får viljen sin osv. 

Men han har aldri faktisk vært voldelig mot noen, og det tenker jeg er litt forskjellen her. At en 3-åring kan ty til å slå eller sparke er mer naturlig, særlig hvis ikke språket er helt på plass og den klarer å gjøre seg forstått, men kombinasjonen av denne språkbruken og handling er mer bekymringsverdig. 

Jeg ville startet med et møte med pedleder i barnehagen og sett på hvordan dere begge opplever situasjonen og om det er på tide å koble inn andre her. Det trenger ikke være hverken diagnoser eller annet i bildet, men det bør håndteres før ungen blir så stor at det blir et alvorlig problem. 

Anonymkode: ec5b7...1e2

[AnonymBruker]

Ikke få dere husdyr. Det er gjerne de som blir plaget først. 

Anonymkode: c7ccc...8a7

[AnonymBruker]

Her viste det seg å være en diagnose inne i bildet. Trenger jo ikke å være det hos dere, men bare forteller min erfaring. 

Uansett har dere jo gjort rett i barneoppdragelse mht. hvordan de andre barna er, så eneste forklaring er diagnose eller en helt annen personlighet enn resten av barna.

Anonymkode: 0e8ea...e91

[veronica<3]

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg.

veronica<3, mod.

[AnonymBruker]

Adhd eller autisme? Skader ikke nevne for barnehagen slik de kan .elde videre ppt og utredning. 

Hvordan er søsken med han? Kan han oppleve ting de sier og gjør når dere ikke ser? Eller får med seg spill, tv og ting de ser på nettet som ikke er bra?

 

Anonymkode: f577c...007

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som adhd eller autisme eller begge deler.

Anonymkode: 73926...43d

[Minimee86]

Min eldste holdt på på samme måten og rådene jeg fikk var at jeg ikke skulle gi det oppmerksomhet, kun om det var fare for andre eller hen. Jeg skulle fokusere mer på alt som var positivt å bra å gi mye skryt ved positive handlinger. Det virket som barnet prøvde å få oppmerksomhet ved å bruke negativ adferd. 

Noe bedre ble det men ikke helt og det gikk utover andre når barnet begynte på skolen. 

Fikk til slutt diagnose adhd og tourette. 

Prøv og søk hjelp fra helsesykepleier

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2026 den 12.04):

Hvordan reagerer dere foreldre når dette skjer? Og ikke minst hvordan reagerer eldre søsken? Ler de og synes dette er tøft, eller sier de fra at dette ikke er greit? 

Anonymkode: aceef...300

Søsknene reagerer med å si «Nei, nei, dette var ikke greit. Nå vil jeg ikke leke mer med deg, siden du slo meg. Jeg fikk vondt». Deretter går de bort fra situasjonen. Synes søsknene håndterer det flott egentlig. Har ikke noe å utsette der. Nå er ikke jeg en ekspert.. 
 

Det kommer an på situasjonen. Vi reagerer med å sette oss ned med han, holde hendene om han forsøker å slå. Sier at vi forstår han er frustrert og sint, men at vi ikke kan slå siden andre blir lei seg og får vondt. Viser han at vi må si unnskyld. Om han fortsetter å gjøre ting han ikke får lov til flere gange og ingenting fører frem, da sier vi at hvis han slår/sparker/ødelegger ting videre nå, får han ikke privilegie. Noen ganger spør jeg om han trenger en klem, det er når han er så full av følelser at han ikke klarer å roe seg. Sier da til han at jeg ikke hører hva han sier når han skriker slik og om han kan forsøke å fortelle hva han føler på. I de situasjonene hvor han er rampete og ler, sier jeg at «nei, dette er ikke lov» å forsøker å stoppe han fra aktiviteten. Forklarer hvorfor det ikke er lov.. 

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2026 den 21.01):

Adhd eller autisme? Skader ikke nevne for barnehagen slik de kan .elde videre ppt og utredning. 

Hvordan er søsken med han? Kan han oppleve ting de sier og gjør når dere ikke ser? Eller får med seg spill, tv og ting de ser på nettet som ikke er bra?

 

Anonymkode: f577c...007

Kan hende. Jeg har ADHD. Mor. 

Anonymkode: 474c1...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2026 den 13.42):

Ungen er 3 år.

Det er en grunn til at det kalles trass alderen.

De begynner å få bedre språk, de ser de kan påvirke omgivelsene og de ser at de kan teste grenser.

For noen vil følelses regulering bli ekstra vanskelig i denne perioden. De er har ikke nok ordforråd eller kommunikasjons verktøy til å uttrykke alt de ønsker og kjenner på og derav skapes det indre konflikt, frustrasjon og utagerende atferd. 

Om de i tillegg da møtes med samme energi av frustrasjon, kjefting eller straff så vil ikke barnet klare å få hjelpen det trenger til å lære seg andre metoder.

Her responderte jeg med øyeblikkelig handling med å stenge ned alt om barnet brukte vold. Ingen prat, ingen kjeft. Bare tok barnet fysisk inn på rommet sitt, lukket døren og satt meg inne med han ved døren. 

Han fikk ikke oppmerksomhet eller respons på verken vold eller hyling. Jeg forholdt meg kald og rolig.

Når han begynte å roe seg så åpnet jeg for prat.

Jeg forstår du er frustrert. Skal vi prøve å finne ut hva som ble vanskelig? Jeg vil veldig gjerne lytte til deg, men når du slår og skriker så må vi bare stenge alt ned til du klarer å bruke ordene dine.

Når han da roet seg ned skrøt jeg masse av han. Enda mer ros når han klarte å vise og fortelle. 

Og sånn sto jeg i det inntil han innså at skriking og slåing ikke ga han noe. Det ble rett og slett kjedelig fordi han fikk ikke reaksjon eller viljen sin igjennom.

Små barn vil søke oppmerksomhet på godt eller vondt.

Hvordan du responderer på det og hvilke energi du gir barnet tilbake vil være avgjørende for hvordan barnet vil endre mønster og bli trygg på å bli møtt med tålmodighet, kjærlighet og respekt når det stormer som verdt inni dem.

COS kurs kan være et godt alternativ om dere synes det blir for vanskelig alene.

Anonymkode: 54db1...49e

Takk for utfyllende svar ❤️

Anonymkode: 474c1...bbb

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2026 den 8.35):

Hei, 

 

Jeg er i villrede. Vi er et ektepar på 45 år og 47år som fikk en attpåklatt. Vi har 4 barn til sammen. Sistemann utviser en oppførsel jeg ikke har vært vitne til tidligere og som gjør meg bekymret. Jeg trenger derfor noen gode råd og innspill. 
 

Barnet hører ikke etter på noe. Det nytter ikke å gi rettledning, veiledning eller å sette grenser. Barnet gjør slik det vil uansett. Det eneste som kan hjelpe, er å true med å ta bort goder. For eksempel «om du fortsetter nå, blir det ingen TV senere». Barnet roper ut voldelige fraser så snart det ikke får viljen sin av typen «Jeg skal slå deg ned!», «Jeg skal brenne ned hele huset!», «Jeg kommer for å sparke deg!». 

Jeg har ikke før hørt slike fraser fra noen av de andre barna og klarer ikke helt å se at dette barnet får en så veldig mye annerledes oppdragelse enn de andre. Det jeg kan tenke meg, er at dette barnet får mer oppmerksomhet siden de større søsknene henger på barnet hele tiden og at vi foreldre kanskje «bortskjemmer» det mer. En annen ting jeg har tenkt på er om det kan komme fra TV programmer på Netflix for eksempel. 
 

Barnet er stortsett blid og fornøyd, men er veldig trassig om det ikke får viljen sin. Noe som er ofte. Hen kan kaste flasken sin, kaste stein i retning av folk (vi stopper hen) osv. Vi må konstant passe på at barnet ikke skader seg selv eller andre. 
Spørsmålet mitt er. ER DETTE NORMALT? Eller har vi skapt oss et problem. Å hva i alle dager gjør vi videre for å plukke av han dette? 

Jeg opplever han som «ute av kontroll» om dere skjønner. Da vi har prøvd de fleste triks i boka. En pedagogisk tilnærming fungerer også dårlig. Å det å bli sint eller heve stemmen fører til at barnet ler. 

Anonymkode: 474c1...bbb

Her hadde jeg virkelig satt ned foten. 

Som jeg sa til min datter : min kropp er min kropp, jeg har bestemt at ingen får slå, sparke etc. Gjør du det, da må du gå. 

Samme med trusler. Jeg finner meg ikke i det. Verken fra barn eller voksne. 

Alle handlinger får konsekvenser,  både positivt og negativt. 

Er hun f.eks ekkel eller stygg i munnen når vi er ute / borte,  da drar vi rett hjem. Og hun får gå på rommet . Ikke noe TV eller skjerm heller.  Samme om vi er rett utenfor eller på lekeland- hjem drar vi. Tro meg, det har hun lært av. 

Jeg drar ikke noen steder med et barn som er stygg i munnen så da blir vi hjemme. Veldig kjipt om det er 27 grader ute og alle ungene i nabolaget leker sammen med vannspreder. 

Det er sjeldent jeg må gi konsekvenser,  det holder som regel med at jeg kremter eller sier 'duu.' 

Hun vet hun ikke skal slå, bite eller være stygg i munnen.