Samlivsbrudd med barn 4 og 5 år

[AnonymBruker]

Hei,

Samlivsbruddet er et faktum og han flytter ut i slutten av måneden.

Jeg kjenner jeg gleder meg til han er ute, slippe at han suger energien min og humøret mitt. Men jeg gruer meg så til å gå glipp av halve livet til barna mine. Barna må ha lange dager i barnehagen i mine uker, noe de aldri har hatt før, og det skjærer så. Jeg føler jeg har sviktet de på alle mulig måter, men jeg har vært så dypt ulykkelig i dette forholdet og det har eskalert fra stygg ordbruk til trusler med handlinger fra hans side. Jeg har ikke noe valg, men jeg føler likevel jeg har svikta barna mine, gitt de traumer for resten av livet, bare fordi jeg ikke klarer å bite tennene sammen og godta psykisk og fysisk vold lenger.

 

Kan jeg få høre deres erfaringer? Hvordan tok barna det, med det å ha to hjem, mamma og pappa i to forskjellige hus? Hvor vondt er det første pappa uka, og blir det bedre? Hva kan jeg forvente meg de neste månedene?

Anonymkode: 558bb...52e

[AnonymBruker]

Ser jeg skrev feil i tittelen, barna er 3 og 5.

 

Ts

Anonymkode: 558bb...52e

[AnonymBruker]

Ingen erfaringer, men ville bare si at du er modig og at traume fra skilsmisse er langt mindre enn traumer for barna fra å vokse opp i et hus med psykisk og fysisk vold❤️

Anonymkode: fa2f8...66a

[AnonymBruker]

Det er mye mer skadelig for barn å være vitne til vold, enn mange er klar over. Det er absolutt Det beste for barna at du kommer deg ut av et slikt forhold. Men vil barna være trygge hos ham? Vil de måtte se vold dersom han finner ei ny? 

Anonymkode: 5d922...e08

[AnonymBruker]

Barnet mitt var 5 da vi skilte oss og var bare glad for det. Fikk endelig en relasjon til far og det var helt topp med to hus og flere leker osv. Jeg ble mye blidere og energisk også, så her var der jo bare vinn-vinn.

Anonymkode: cb16b...5fc

[AnonymBruker]

Det går seg til, det viktigste er barna og at dere begge klarer å ha et ok nok forhold til hverandre at dere klarer å samarbeide for skal det være vellykket 50/50 deling så må samarbeidet var ok.

Barna vil det gå bra med, de er ikke alene om å ha foreldre som ikke er sammen og har en slik deling.

Anonymkode: fc339...4ba

[AnonymBruker]

Tro meg, du hadde sviktet barna enda mer om du hadde blitt værende i et sånt forhold! Så du har fjor tDet eneste riktige for både de og deg!❤️

Anonymkode: a4a7f...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

 

men jeg har vært så dypt ulykkelig i dette forholdet

 

Anonymkode: 558bb...52e

Men allikevel fikk du to barn 🙄

For å sitere en kompis hvis foreldre skilte seg da han var tre - «hvorfor fikk de meg da?»

Anonymkode: 0fe84...719

[AnonymBruker]

Du kan ikke la barna være hos en person som utøver vold??

Anonymkode: 1046b...1dd

[AnonymBruker]

Sikker på at du vil la en voldelig mann ha omsorg for dine barn? ❤️ 

Anonymkode: 83ded...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men allikevel fikk du to barn 🙄

For å sitere en kompis hvis foreldre skilte seg da han var tre - «hvorfor fikk de meg da?»

Anonymkode: 0fe84...719

😂😂😂 hva folk får seg til å skrive. 

Anonymkode: 75aa3...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

😂😂😂 hva folk får seg til å skrive. 

Anonymkode: 75aa3...06c

Ja, kanskje litt slemt. Men jeg er oppriktig nysgjerrig. Selv fikk jeg barn med en jeg forgudet (eller forguder). Vurderte selvfølgelig alle sider, hvordan vedkommende ville vært som forelder, hvordan vi hadde det, familien, jobb, egenskaper you name it. Går det galt så går det galt, et liv er langt. Men etter så kort tid? Hvorfor? Tok partneren plutselig en 180 og ble en helt annen? I så fall, forferdelig og stor klem til TS🥰

Anonymkode: 0fe84...719

[AnonymBruker]

Det er ikke du som svikter barna. Det er han som har ødelagt familien. Du tar grep for å redde deg selv og la barna slippe å vokse opp i en dysfunksjonelle familie.

Skriv det på en lapp og heng det et sted du ser den ofte: Han har ødelagt familie.

Du gjør så godt du kan. Du skal klare å være en god mamma for barna dine, og det er først mulig når du har dem for deg selv.

Og du, det går bra!  Lag deg et godt liv, både når du er med barna og når du er uten. Ikke kast bort livet ditt på å sitte å savne barn den uken de er hos far, men bruk dagene på det du har lyst til. Finn deg en ny hobby,  treff venner, tren, nå har du endelig muligheten!

Påfyll i barnefri uke gir deg også mer energi til barneukene. Heia deg, du er tøff som har tatt steget!

Anonymkode: a1921...ce0

[AnonymBruker]

Flytt langt nok vekk til at han ikke kan ha 50\50. Det er det eneste jeg angrer på, all tilretteleggingen jeg gjorde for min eks som hadde psykisk mishandlet meg i mange år. Men sånn går det man ser det ikke selv .

 

nå angrer jeg og skulle ønske jeg hadde flyttet til andre siden av landet i det jeg flyttet ut. Hadde hatt det så mye bedre. 
 

og barna kunne sett pappa i feriene. 
 

så det anbefaler jeg deg!! Kom deg langt unna. Eller så fortsetter mishandlingen fordi han vil bruke barna for å kontrollere deg . Og du kan tro det er noe de bryr seg med 

Anonymkode: 353e0...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Flytt langt nok vekk til at han ikke kan ha 50\50. Det er det eneste jeg angrer på, all tilretteleggingen jeg gjorde for min eks som hadde psykisk mishandlet meg i mange år. Men sånn går det man ser det ikke selv .

 

nå angrer jeg og skulle ønske jeg hadde flyttet til andre siden av landet i det jeg flyttet ut. Hadde hatt det så mye bedre. 
 

og barna kunne sett pappa i feriene. 
 

så det anbefaler jeg deg!! Kom deg langt unna. Eller så fortsetter mishandlingen fordi han vil bruke barna for å kontrollere deg . Og du kan tro det er noe de bryr seg med 

Anonymkode: 353e0...388

Man kan ikke bare flytte hvor man vil med delt omsorg. 

Anonymkode: dba8a...311

[Yuvia]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Man kan ikke bare flytte hvor man vil med delt omsorg. 

Anonymkode: dba8a...311

Bør ikke gi delt omsorg i det hele tatt. De har ikke flyttet fra hverandre enda . Og jo. Hun kan faktisk det og så må han ta henne til retten for det og det er det verdt.

 

wr det en ting jeg er så utrolig lei av så er det hva man mener at mor skal tåle (eller far de sjeldne gangene det skjer) av mishandling og kontroll for «barnas beste» 

 

Mors psykiske helse er faktisk viktigst og få en slik mann langt vekk er en av de tingene som fungerer 

[AnonymBruker]

Hei Ts, dette kommer til å gå helt fint! Fokuser på å hente deg inn, rydde hus og gjøre alt av praktiske ting og tang, samt være sosial i ukene du ikke har barna, så kan du fokusere helt og holdent på de i "dine" uker. Mange barn har lange dager i barnehagen, du skal ikke ha dårlig samvittighet for det! Har sett altfor mye shaming av foreldre som lar barna ha lange dager i barnehagen, som om det er et valg de har tatt 🤷 Du MÅ på jobb, og derfor er barna i barnehagen, så enkelt er det. 

Gjør det du kan for å ha en sivil tone med eksen din, og snakk aldri stygt om han foran barna dine. Vær en trygg voksen som de kan komme til om de trenger det. Jeg heier på deg, TS!

Anonymkode: 29947...32f

[makkapakka]

Jeg kjente lettelse selv og følte jeg hadde vært uansvarlig at jeg ikke kom meg ut før... og bitter fordi barna har jævel til far.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, kanskje litt slemt. Men jeg er oppriktig nysgjerrig. Selv fikk jeg barn med en jeg forgudet (eller forguder). Vurderte selvfølgelig alle sider, hvordan vedkommende ville vært som forelder, hvordan vi hadde det, familien, jobb, egenskaper you name it. Går det galt så går det galt, et liv er langt. Men etter så kort tid? Hvorfor? Tok partneren plutselig en 180 og ble en helt annen? I så fall, forferdelig og stor klem til TS🥰

Anonymkode: 0fe84...719

Jeg fikk også barn med en jeg elsket. En som virket veldig bra på alle områder, helt til jeg ble gravid. Da var det slutt på det. Vi hadde vært sammen i mange år før vi fikk barn og. Det er enkelt å dømme når man ikke har vært der selv 

Anonymkode: 3b023...609

[T.M.I]

Serriøst? Altså, barn oppfatter mer enn du tror. Barna dine og du har det mye bedre uten en slik far. Hadde du blitt så hadde de garantert fått traumer om de ikke allerede har det bare av det å leve i slike omgivelser.. et samlivsbrudd gir ikke nødvendigvis traumer men boforhold under slike omstendigheter garanterer traumer. Dessuten til slutt hadde naboer og skole reagert og du hadde risikert å miste barna fordi du har valgt å bli hos en slik mann.. 

 

Ang erfaringer, jeg og mine søsken er "skillsmissebarn". Ikke fordi pappa var slem eller voldelig men de passet rett og slett ikke sammen. Jeg var vel.. 7/8 år og søskna er 3 og 6 år yngre enn meg. Pga pappa flytta for langt så var vi der i helger og ferier, fungerte utmerket (med unntak av sadistisk stemor) og vi har alle i dag et godt forhold til både mamma og pappa. Barn takler dette somregel bedre enn man tror og tenker. Barn og forstår mer enn man tror i den alderen.. jeg visste og forstod at mamma og pappa sammen var ikke som andre mammaer og pappaer så det var nesten en lettelse når han flytta og man så de kunne bli glade igjen.

Endret 15. juli av T.M.I