Gå til innhold

Samlivsbrudd med barn 4 og 5 år


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

Skrevet

Gikk fra min eks når sønnen vår var 4år. Nå var han aldri noe fysisk voldig o.l. men jeg var svært ulykkelig og følte meg aldri sett, hørt eller prøvd forstått. 

Jeg gikk, han forsto "ingenting" etter flere år med forsøk på veldig klar kommunikasjon. 

Det er det BESTE valget jeg har tatt i hele mitt liv! - Ja, det var tøft å stå i det, barnet tok det dog mye bedre enn jeg hadde trodd og ble mindre utagerende mot seg selv som hadde vært et problem lenge, så barnet mitt hadde det nok ikke så godt hjemme han heller, han fikk vell med seg kranglingen og uenighetene vi prøvde å skjule så godt vi kunne...

 

Min erfaring er ikke unik, det er flere som sier at det var det beste de kunne gjøre, selv om man gruer seg fælt til det som kommer  så er det kun den første perioden som er drit, før det blir bedre!

Du og barna dine kommer bedre utav dette, lengre barnehagedager gir mindre "traumer" enn å høre/se mamma ha det skikkelig fælt, enda verre at det kanskje en dag kan gå utover dem selv. Barn kopierer også voksnes atferd, ikke la dem bli som pappaen sin!

 

Ønsker det masse lykke til! Dette blir bra ❤️

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Flytt langt nok vekk til at han ikke kan ha 50\50. Det er det eneste jeg angrer på, all tilretteleggingen jeg gjorde for min eks som hadde psykisk mishandlet meg i mange år. Men sånn går det man ser det ikke selv .

 

nå angrer jeg og skulle ønske jeg hadde flyttet til andre siden av landet i det jeg flyttet ut. Hadde hatt det så mye bedre. 
 

og barna kunne sett pappa i feriene. 
 

så det anbefaler jeg deg!! Kom deg langt unna. Eller så fortsetter mishandlingen fordi han vil bruke barna for å kontrollere deg . Og du kan tro det er noe de bryr seg med 

Anonymkode: 353e0...388

Slutt å anbefale ruin som går utover barna på denne låten . Å være hevngjerrig kler ingen 

Anonymkode: 24866...631

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Yuvia skrev (14 timer siden):

Bør ikke gi delt omsorg i det hele tatt. De har ikke flyttet fra hverandre enda . Og jo. Hun kan faktisk det og så må han ta henne til retten for det og det er det verdt.

 

wr det en ting jeg er så utrolig lei av så er det hva man mener at mor skal tåle (eller far de sjeldne gangene det skjer) av mishandling og kontroll for «barnas beste» 

 

Mors psykiske helse er faktisk viktigst og få en slik mann langt vekk er en av de tingene som fungerer 

Å jeg er leiv av folk som mener mors helse er viktigst og driter  i hva barn trenger .

Anonymkode: 24866...631

Skrevet

Men - kan han ha omsorg for barn da? 

AnonymBruker
Skrevet

TS her,

Jeg ser flere lurer på om han kan ha barna. Han er en god pappa når han er tilstede. Han leker, herjer, koser, leser og gjør mye fint for barna. Jeg er ikke bekymret for de, eller at han skal bli for sint eller voldsom mot de.

Vi skal ha 50/50, og bo i nærheten av hverandre. Han skal kjøpe hus i samme gate som vi bor i nå, når det kommer et hus i hans prisklasse.

Han er en god pappa, bare en veldig dårlig kjæreste/partner for meg.

Jeg er forbredt på å svelge mange kameler for å opprettholde et godt samarbeid ovenfor barna.

Anonymkode: 558bb...52e

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Eksen min drev med psykisk vold. Ekstrem sjalusi og kontrollbehov. Det var helt jævlig.

Og til de som spør om hvorfor man får barn med «sånne»: Han viste seg jo fra sine beste sider i starten, som de fleste av oss. Covid kom nesten et år etter at vi flyttet sammen, og da var vi jo bare hjemme. Hadde hjemmekontor til og med, og jeg merket ikke at det ikke bare var pandemien som låste meg inne. Så ble jeg gravid, også ble jeg gravid igjen fort etter det, og det var da det smalt.

Tilbake til poenget: barna var 3,5 og 4,5 da jeg gikk. Det var som å sette fyr på livet, men det er det som må til. Han er absolutt en god pappa, men samarbeidet vårt er veldig dårlig. Han vil skape konflikt ved en hver anledning for å få oppmerksomheten min, så vi kan ikke ha kontakt utenom helt nødvendige ting.

Det med kontakten er vondt. Jeg ser andre som snakker med barna sine i ukene uten, de er kanskje fleksible med tiden også, men det kan ikke vi. Ikke før barna får egne telefoner tror jeg.

Uansett, det går fint også. Ukene med barn blir intense, og ukene uten fylles med alt du ikke rekker når du er alene med barn. Det går seg absolutt til.

Masse lykke til, ikke ha dårlig samvittighet, dette er for det beste❤️

Anonymkode: 2f10a...7ca

AnonymBruker
Skrevet

Kan vi få høre hans versjon?🫣

 

Anonymkode: 2a053...28f

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men allikevel fikk du to barn 🙄

For å sitere en kompis hvis foreldre skilte seg da han var tre - «hvorfor fikk de meg da?»

Anonymkode: 0fe84...719

Det sitatet er ikke verdt en dritt, faktisk. Det viser et ensidig syn uten forståelse og empati for partene. Livet kan endre seg drastisk på 3 år, er ikke sånn at man går inn i et forhold ulykkelig å holder ut i årevis. Ulykkelig i forholdet blir man gjerne gradvis av ulike årsaker. 

AnonymBruker
Skrevet

Heia deg som har klart å komme de ut av dette. 

Vedr barn så syns jeg, dog min var 7 år da det ble slutt med meg og eksen at det var litt deilig også. Den uken jeg var alene gjorde jeg mye gode ting, så fikk jeg også se henne selv om det var pappauke. Fasaden for min eksmann sprakk ganske fort så han klarte ikke ha henne, nå bor hun 100% hos meg. Nå er hun 14 år og kan velge selv, denne sommeren er hun hos han nesten hele ferien, og det er litt deilig at hun er på ferie. 

 

Anonymkode: da5b9...39f

AnonymBruker
Skrevet

Ok.

Min, nå eksmann, meldte seg ut da ungen var 1 år. 

Grunn.

Jeg ble syk under svangerskapet og fikk diagnosen "kronisk utmattelse" og ungen fikk autisme og moderat utviklingshemming.

Jeg er fikset alt mht økonomi, handling, vasking, stønader, PPT, hjelpemidler, spesialskole osv.

Vi ble separert. Jeg hadde fullt foreldreansvar og daglig omsorg.

Jeg og ungen var lykkeligere enn noensinne.

Møtte så drømmemannen.

Enkemann med 2 barn.

Er i dag lykkelig gift, har 3 barn og er sikret økonomisk uavhengighet av brudd eller død. 

Anonymkode: ca243...b6f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...