Hjelp! Null søvn!

[AnonymBruker]

Sove ute? Selv liker jeg veldig  godt å sove under åpen himmel, både puster bedre og sover bedre. Og ungene sover jo ute i barnehagen?

Anonymkode: e7ea5...248

[AnonymBruker]

Og ikke minst; ta deg en dupp på dagtid! Når ungen sover så må du sove du og, gjerne litt mer!

Anonymkode: 688a8...a05

[AnonymBruker]

Min første var sånn. Våknet hver time i gjennomsnitt. Var grusomt. 
men så begynte jeg å samsove, og vips sov vi begge to. 
Jeg lå på siden, han med puppen i munnen hele natten. 
Sikkert ikke noe ekspertene anbefaler, men det var eneste måten vi begge fikk søvn på. 
Glem raping og bleieskift. Puppen i munnen gjorde oss begge godt

Anonymkode: f0a15...6b7

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (På 13.7.2026 den 23.18):

Vi har nå en 13 uker gammel liten gutt, og har som alle andre småbarnsforeldre varierende søvn. Vi hadde to herlige uker for en stund tilbake med 4-5t søvnintervaller på natta, men det mest normale for oss har vært ca 1,5-3t intervaller av gangen, med amming mellom hvert intervall. Men de siste tre nettene har det vært nært mot null! Han vil bare sove på oss (i sjal eller sele), og hvis vi legger han ned (uavhengig av søvnstadie og trøtthet) våkner han og gråter. Natt til i dag sov han (og da også jeg) én skarve time i seng. Kan dette være søvnregresjon? Og uansett - hva skal vi gjøre!?! Hvordan skal vi fordele tiden å være våken med han? Ingen kan da orke å være våken en hel natt med sovende baby på seg? Hvordan gjør andre folk dette?

Jeg forvarmet sengen med varme flaske. Flasken må ut når barnet legges i. Da den kan være for varm i kontakt med barnet og bli kald utiver natten å kjøle ned. Men det er stor temperatur forskjell på en varm kropp og en kald seng. Så det fungerte bra hos oss, da ungen sovnet best på oss. 

Anonymkode: 7d444...1f7

[AnonymBruker]

Samsoving. To barn som aldri sov mer enn maks 2-3 timer i strekk her til de ble halvannet. Det var vanlig med en halvtime til time. Det er dessverre noen barn som sover dårligere enn andre

Anonymkode: cdd38...e87

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at å sove med baby sin er det koseligste og fineste på jord! Ja, det er praktisk og gir for mange god søvn og alt det der, men først og fremst er det aldeles nydelig fint og noe jeg aldri ville vært foruten❤️

Anonymkode: 4a192...cc7

[AnonymBruker]

Alle mine tre var sånn (sov kun et par timer i strekk hvis jeg la de i egen seng om natten), men samsoving var redningen for oss det første året. Da sov de hele natta (jeg ammet dem da jeg la meg i 22-23-tiden og en gang ila natten i 2-3 tiden). Om du leser deg opp på trygg samsoving er det ingenting å være redd for  

Anonymkode: 44b27...51b

[AnonymBruker]

Det går virkelig ikke bedre, her er ungen 3 år og vi sliter ennå. Herregud så grusomt, føler med deg. Forferdelig å ikke få sove. Eneste vi kan gjøre er å bytte på det og ha skiftordning.

Anonymkode: 48db2...93f

[AnonymBruker]

For oss er samsoving alfa og omega. Lillegutt er 14 uker nå, og våkner hver 2-3 time. Fordi han bare er våken ti minutter-ish, hvor både han og jeg/vi er i ørska er det null stress.

Han har egen babydyne, og jeg ligger i en "C" rundt ham.

Jeg har lagt en håndduk under lakenet, og sover toppløs. Han elsker å bore nesen mellom puppene mine og sovne der.

Anonymkode: b166c...df9

[Anonym3210]

Viser seg at han brygget på en forkjølelse i tillegg. Så det har nok gjort alt litt verre. Snakka med lege og familiesykepleieren på helsestasjonen og vi har nok litt maks uflaks med kombinasjonen av søvnregresjon, sykdom og tropenetter.

 

Det stemmer at jeg er veldig nervøs for samsoving. Men ser jo at veldig mange tyr til det. Og da mener dere selvfølgelig sammen med dere i senga, og ikke bedside crib med åpen side hele natta, antar jeg? Sistnevnte gjør (eller har i det minste) vi allerede. Jeg kan ikke prøve samsoving så lenge vi er på hytta i ferien. Madrassene er både for gamle og for smale. Men bør nok undersøke mer når jeg kommer hjem…

Men til de av dere som har samsovet; hvordan har det senere gått med tilvenning til egen seng?

[AnonymBruker]

I samme seng ja😊 Overgang til egen seng var ikke noe problem. 

Anonymkode: 4a192...cc7

[AnonymBruker]

Vi har både sovet på skift og samsovet.

Skiftene var typisk 20-01 og 01-06 og så sov vi litt ekstra her og der i løpet av dagen. 

Samsoving, da sov jeg alene med babyen og mannen sov på gulvet på rommet til vårt andre barn.

Anonymkode: c53e6...924

[AnonymBruker]

Jeg hadde en vugge stående inntil sengen min. Det hendte han forlangte at jeg flyttet selve kurven over i sengen min (sov i bred seng for å få plass ved behov), men som regel var han godt fornøyd med å sove i vuggen. Ble imidlertid store problemer da gan vokste ut av vuggen og måtte flyttes over i sprinkelsengen. Lenge måtte han da ligge i kurven til vuggen oppi sprinkelsengen, men han roet seg aldri ordentlig der. Tror han både syntes den var for stor og for langt unna meg (i samme rom, men litt lenger borte fra meg enn vuggen). Og da han begynte i barnehagen rundt 13 måneder, begynte han å forlange å bli løftet over til meg flere ganger per natt. Til slutt kapitulerte jeg og lot ham ligge hos meg hele veien, vel vitende om at de største farene med samsoving var over når barnet fylte ett. Etter det ble det betydelig færre oppvåkninger, men helt slutt ble det ikke før barnet ble to og et halvt år.

Anonymkode: fc21a...305

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (5 timer siden):

Viser seg at han brygget på en forkjølelse i tillegg. Så det har nok gjort alt litt verre. Snakka med lege og familiesykepleieren på helsestasjonen og vi har nok litt maks uflaks med kombinasjonen av søvnregresjon, sykdom og tropenetter.

 

Det stemmer at jeg er veldig nervøs for samsoving. Men ser jo at veldig mange tyr til det. Og da mener dere selvfølgelig sammen med dere i senga, og ikke bedside crib med åpen side hele natta, antar jeg? Sistnevnte gjør (eller har i det minste) vi allerede. Jeg kan ikke prøve samsoving så lenge vi er på hytta i ferien. Madrassene er både for gamle og for smale. Men bør nok undersøke mer når jeg kommer hjem…

Men til de av dere som har samsovet; hvordan har det senere gått med tilvenning til egen seng?

Ligge inntil i samme seng ja.

Fikk lagt han i egen seng da han var 4 år, kommer til oss på natten eller tidlig morgen når han våkner. 

Anonymkode: b3589...438

[AnonymBruker]

Vær sammen med han hele dagen og la han få masse trygghet på dagtid. Ikke barnehage.

Anonymkode: cbbb2...214

[kjærring]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2026 den 23.21):

Søvnregresjon eller utviklingstrinn ja… det går over når det går over, og så må man bare henge i stroppene mens det står på. 
 

Det går over. ❤️

Anonymkode: fdc78...407

Ingenting som heter utviklingstrinn 

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (På 16.7.2026 den 22.32):

Viser seg at han brygget på en forkjølelse i tillegg. Så det har nok gjort alt litt verre. Snakka med lege og familiesykepleieren på helsestasjonen og vi har nok litt maks uflaks med kombinasjonen av søvnregresjon, sykdom og tropenetter.

 

Det stemmer at jeg er veldig nervøs for samsoving. Men ser jo at veldig mange tyr til det. Og da mener dere selvfølgelig sammen med dere i senga, og ikke bedside crib med åpen side hele natta, antar jeg? Sistnevnte gjør (eller har i det minste) vi allerede. Jeg kan ikke prøve samsoving så lenge vi er på hytta i ferien. Madrassene er både for gamle og for smale. Men bør nok undersøke mer når jeg kommer hjem…

Men til de av dere som har samsovet; hvordan har det senere gått med tilvenning til egen seng?

Min datter begynte å sove i sin egen seng fra hun var ca 1,5 år. Vi sov sammen fram til da (i en periode på madrass på gulvet fordi jeg var redd hun skulle falle ut).

Det var absolutt et herk da hun skulle i egen seng, men jeg tror det hadde vært verre om hun var yngre. Det var ca 1 uke med veldig mye gråting når hun skulle sovne (men det var det jo også når jeg slutta med å bysse i søvn, amme i søvn osv. Alle endringer har ført til mye gråt og protester, men det må man jo bare tåle. Enklere å tåle det fra en som er over 1 år enn en liten baby som ikke skjønner noen ting). 

Nå er hun 5 år og sover i egen seng, men kommer som regel over i min seng i løpet av natta. Vi deler rom og jeg merker ikke at hun legger seg med meg. 

 

Anonymkode: 8cd7d...d2f

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (På 16.7.2026 den 22.32):

Viser seg at han brygget på en forkjølelse i tillegg. Så det har nok gjort alt litt verre. Snakka med lege og familiesykepleieren på helsestasjonen og vi har nok litt maks uflaks med kombinasjonen av søvnregresjon, sykdom og tropenetter.

 

Det stemmer at jeg er veldig nervøs for samsoving. Men ser jo at veldig mange tyr til det. Og da mener dere selvfølgelig sammen med dere i senga, og ikke bedside crib med åpen side hele natta, antar jeg? Sistnevnte gjør (eller har i det minste) vi allerede. Jeg kan ikke prøve samsoving så lenge vi er på hytta i ferien. Madrassene er både for gamle og for smale. Men bør nok undersøke mer når jeg kommer hjem…

Men til de av dere som har samsovet; hvordan har det senere gått med tilvenning til egen seng?

De har sovet i foreldresengen til de har vært 1-3,5 år. Har sett an barnets behov. 

Anonymkode: cdd38...e87