Hjelp! Null søvn!

[Anonym3210]

Vi har nå en 13 uker gammel liten gutt, og har som alle andre småbarnsforeldre varierende søvn. Vi hadde to herlige uker for en stund tilbake med 4-5t søvnintervaller på natta, men det mest normale for oss har vært ca 1,5-3t intervaller av gangen, med amming mellom hvert intervall. Men de siste tre nettene har det vært nært mot null! Han vil bare sove på oss (i sjal eller sele), og hvis vi legger han ned (uavhengig av søvnstadie og trøtthet) våkner han og gråter. Natt til i dag sov han (og da også jeg) én skarve time i seng. Kan dette være søvnregresjon? Og uansett - hva skal vi gjøre!?! Hvordan skal vi fordele tiden å være våken med han? Ingen kan da orke å være våken en hel natt med sovende baby på seg? Hvordan gjør andre folk dette?

[AnonymBruker]

Søvnregresjon eller utviklingstrinn ja… det går over når det går over, og så må man bare henge i stroppene mens det står på. 
 

Det går over. ❤️

Anonymkode: fdc78...407

[AnonymBruker]

På de verste nettene delte vi i to. Jeg sov først, vekket samboeren midt på natten og vi byttet. 
 

Det er alltid bedre et én sover enn ingen. 

Anonymkode: fdc78...407

[LeonoraDorothea]

Hjelper det ikke å samsove, heller?

Hvis du ligger på siden så han har fri tilgang på brystet?

[AnonymBruker]

Jeg vet det ikke er det du ønsker å høre, men jeg antar du har prøvd alle gode råd du finner på nett.

Det er som du selvfølgelig også vet ingen løsning som funker for alle. Hvis alle de gode rådene som fungerte for andre ikke funker for deg er det lite annet å gjøre enn å holde seg flytende så godt man overhodet kan til det går over.

Det er unntakstilstand. Fordel belastningen mest mulig hensiktsmessig, sørg for å la den andre sove der man overhodet kan og drit i all «jeg burde sove, men jeg…». Bit tennene sammen til det går over. For det er ingen grunn etter tre dager til å tro annet enn at det går over.  

Det fine med en på 13 uker er at han er 10% eldre om 10 dager. Han kommer til å forandre seg fort. 

Anonymkode: 1e48c...9d0

[Anonym3210]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Søvnregresjon eller utviklingstrinn ja… det går over når det går over, og så må man bare henge i stroppene mens det står på. 
 

Det går over. ❤️

Anonymkode: fdc78...407

og

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet det ikke er det du ønsker å høre, men jeg antar du har prøvd alle gode råd du finner på nett.

Det er som du selvfølgelig også vet ingen løsning som funker for alle. Hvis alle de gode rådene som fungerte for andre ikke funker for deg er det lite annet å gjøre enn å holde seg flytende så godt man overhodet kan til det går over.

Det er unntakstilstand. Fordel belastningen mest mulig hensiktsmessig, sørg for å la den andre sove der man overhodet kan og drit i all «jeg burde sove, men jeg…». Bit tennene sammen til det går over. For det er ingen grunn etter tre dager til å tro annet enn at det går over.  

Det fine med en på 13 uker er at han er 10% eldre om 10 dager. Han kommer til å forandre seg fort. 

Anonymkode: 1e48c...9d0

Bare fordi jeg er helt ødelagt i hodet her nå; Og da vet vi at det går over ved å bare fortsette å prøve å legge han ned frem til det en dag funker igjen? Så man fortsetter å prøve sitt originale mønster liksom? Og i mellomtiden så får han bare sove på oss frem til den dagen kommer 🙏 Eller er det tilpasninger vi skal/bør gjøre for at det skal gå over?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På de verste nettene delte vi i to. Jeg sov først, vekket samboeren midt på natten og vi byttet. 
 

Det er alltid bedre et én sover enn ingen. 

Anonymkode: fdc78...407

Ja, det var noe sånt jeg kanskje tenkte. Men fint å høre hva andre har gjort 🌸

 

LeonoraDorothea skrev (1 time siden):

Hjelper det ikke å samsove, heller?

Hvis du ligger på siden så han har fri tilgang på brystet?

Virker ikke som om det er så mye hjelp i brystet. Det er liksom ikke melka han er interessert i, men hudkontakten (ligge på brystet/mage til mage.

Men kan jo prøve selvfølgelig. Selvom samsoving gjør meg litt nervøs…

[Anonym3210]

Ser også at rådene er å opprettholde rutiner og ikke starte søvnassosiasjoner vi ikke vil opprettholde, men opplever de to som litt motstridende. Før disse nettene har rutinen vært dempe lys, så pysj, så mørkt soverom hvor jeg har ammet i søvn. Men den ammingen har tatt 1,5-2t og to leggeforsøk. Det er det som har gitt oss mest søvn, men er jo ikke akkurat sånn at jeg tenkte å amme 2t i søvn det neste året (som er ca den tiden jeg tenker å amme).

 

Siden han bare er 3 mnd trodde vi at det var nå vi skulle begynne å etablere rutiner, og derfor endre litt på den delen, men da bør vi kanskje ikke det nå?

 

Vi er også på ferie på hytta nå og skal egentlig være her to uker til, men burde vi egentlig dra hjem så han har helt vante omgivelser rundt seg? (Vi har vært her 8 dager, hvor altså de siste nettene har vært pyton)

[AnonymBruker]

Baby sover jo? Bare sov med baby på. Hvis du er redd for å snu deg rundt så legg en ammepute rundt deg eller noe. Snork i vei. 

Anonymkode: 3790e...94a

[AnonymBruker]

For all del. Gi masse nærhet 💛 Han er så bitteliten enda og trenger mor, lukten og hjertebanken. Samsov så mye dere vil, det har mødre og unger gjort i både dyreriket og blant mennesker i tusenvis av år 💛

Anonymkode: 632fb...a12

[AnonymBruker]

Ikke dra hjem fra hytta. Den viktigste rutinen for baby er at dere er der, resten er ikke så viktig (selv om alle søvnguruer sier noe annet). Babyer har sovet tett på omsorgspersoner i tusenvis av år. 😊

Anonymkode: 4a192...cc7

[FrkSolsikke]

Samsov. Det er sånn baby sover best, inntil huden til mor og med lukten hennes.  Vi samsov i månedsvis, eneste måten at jeg også fikk sove. 🩷 

[AnonymBruker]

Samsov. 💕

Anonymkode: d79cf...37b

[sommerfugl154]

Vi går gjennom søvnregresjon nå, gutten ble fire måneder denne uka. Har måttet ha han i senga hele natten. Anbefaler deg å lese litt om trygg samsoving. For oss er dette sånn vi får mest søvn. Jeg slipper å våkne sånn ordentlig for hver amming. Kroppen slapper mer av fordi hver oppvåkning krever mindre. Og barnet sover lenger intervaller ved siden av meg 

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (10 timer siden):

Vi har nå en 13 uker gammel liten gutt, og har som alle andre småbarnsforeldre varierende søvn. Vi hadde to herlige uker for en stund tilbake med 4-5t søvnintervaller på natta, men det mest normale for oss har vært ca 1,5-3t intervaller av gangen, med amming mellom hvert intervall. Men de siste tre nettene har det vært nært mot null! Han vil bare sove på oss (i sjal eller sele), og hvis vi legger han ned (uavhengig av søvnstadie og trøtthet) våkner han og gråter. Natt til i dag sov han (og da også jeg) én skarve time i seng. Kan dette være søvnregresjon? Og uansett - hva skal vi gjøre!?! Hvordan skal vi fordele tiden å være våken med han? Ingen kan da orke å være våken en hel natt med sovende baby på seg? Hvordan gjør andre folk dette?

12-13 uker er jo utviklingstrinn så det holder.
Helt vanlig og går over  
Men ja, slitsomt. Må bare bytte på om mulig og sove litt når han sover. Få andre muligheter.

Anonymkode: 1e0f7...228

[Surriball]

Det er helt normalt, selv om man blir litt sprø av så korte intervaller. 

Men hvis baby sover inntil deg, legg dere sammen i senga og ha ham inntil kroppen din når du sover. Fri bar gir mer søvn. 

[AnonymBruker]

Jeg sov med barnet inntil meg. Halvsiv gjennom amming. Du gjør det dere må! Barnet sover best inntil deg. Sov delvis sittende med barnet på deg om så...

Anonymkode: afab2...f55

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de som "aldri skulle samsove" gjør det fordi..barnet sover faktisk bare inntil en forelder. Men les om trygg samsoving. Min var som det der fra dag én. Jeg har prøvd svøping og alt mulig. Men så snart barnet ble lagt ned, våkna hun. Dere er heldige som er to, benytt dere av det!

Jeg var alene fra barnet var 12 uker. Da var det fri bar og de fleste netter sov jeg sikkert bare 45 min sammenhengende. Men det ble lettere og lettere heldigvis (med en lang rekke regresjoner selvsagt..)

Anonymkode: 8cd7d...d2f

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (23 timer siden):

 

Ser også at rådene er å opprettholde rutiner og ikke starte søvnassosiasjoner vi ikke vil opprettholde, men opplever de to som litt motstridende. Før disse nettene har rutinen vært dempe lys, så pysj, så mørkt soverom hvor jeg har ammet i søvn. Men den ammingen har tatt 1,5-2t og to leggeforsøk. Det er det som har gitt oss mest søvn, men er jo ikke akkurat sånn at jeg tenkte å amme 2t i søvn det neste året (som er ca den tiden jeg tenker å amme).

 

Siden han bare er 3 mnd trodde vi at det var nå vi skulle begynne å etablere rutiner, og derfor endre litt på den delen, men da bør vi kanskje ikke det nå?

 

Vi er også på ferie på hytta nå og skal egentlig være her to uker til, men burde vi egentlig dra hjem så han har helt vante omgivelser rundt seg? (Vi har vært her 8 dager, hvor altså de siste nettene har vært p

Ikke stress med rutiner, det kommer etterhvert. I perioder med lite søvn, så husk at det er en midlertidig periode. Gjør det dere må for å overleve, og så kommer hverdagen plutselig tilbake. Min er 19 mnd nå, og i perioder sover han med fri bar og andre sover han natten gjennom i egen seng. Alt ordner seg, men prøv å få til søvn for dere begge. 💓 

Anonymkode: 688a8...a05

[AnonymBruker]

Samsov. Les deg opp på trygg samsoving. Du vil raskt merke at det ikke er noe å vøre nervøs for. Kjenner knapt noen som ikke har samsover med babyene sine. Dette var redningen for oss hvor alternativet var å bære hele natta. Alle barn er forskjellige med hvor mye støtte de trenger for å sove. Gjør det som fungerer her og nå. Jo mer du sover i natt jo bedre er det.

Anonymkode: 14db7...b7b

[AnonymBruker]

Anonym3210 skrev (På 14.7.2026 den 1.42):

 

Ser også at rådene er å opprettholde rutiner og ikke starte søvnassosiasjoner vi ikke vil opprettholde, men opplever de to som litt motstridende. Før disse nettene har rutinen vært dempe lys, så pysj, så mørkt soverom hvor jeg har ammet i søvn. Men den ammingen har tatt 1,5-2t og to leggeforsøk. Det er det som har gitt oss mest søvn, men er jo ikke akkurat sånn at jeg tenkte å amme 2t i søvn det neste året (som er ca den tiden jeg tenker å amme).

 

Siden han bare er 3 mnd trodde vi at det var nå vi skulle begynne å etablere rutiner, og derfor endre litt på den delen, men da bør vi kanskje ikke det nå?

 

Vi er også på ferie på hytta nå og skal egentlig være her to uker til, men burde vi egentlig dra hjem så han har helt vante omgivelser rundt seg? (Vi har vært her 8 dager, hvor altså de siste nettene har vært pyton)

Har dere prøvd å pakke han inn som en burrito. Kanskje det kan gi han trygghet. 

Anonymkode: 250f1...403