Fibromyalgi?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, det er gjort en stor studie rundt fibromyalgi hvor man måler spenningene inne i musklene i nakken og spenningen er 3 ganger så høy hos folk med fibro som hos folk uten. Det er jo klart at det er fysisk også.

Anonymkode: f1a24...44d

Og så blir det litt som spørsmålet om høna eller egget da. Kommer muskelsmerter av spenningene, eller kommer spenningene som en ‘bivirkning’ av muskelsmertene. Fibromyalgi gir fysiske symptomer ja, uten tvil. Men det betyr ikke nødvendigvis at det bunner i noe fysisk av den grunn.

Anonymkode: ead78...9af

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (2 minutter siden):

Ta deg en tur til en god kiropraktor. 

Er hos kiropraktor jevnlig. Har også vært hos flere fysioterapeauter. Hjelper lite

Anonymkode: f1a24...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta en utredning hos en privat revmatolog. Jeg var veldig fornøyd med Aleris. 

Anonymkode: 95863...aa1

Enig! Samme gjorde jeg

Anonymkode: 82cbf...b94

[AnonymBruker]

 

her er forresten diagnose-kriteriene for fibromyalgi pr nå 

Anonymkode: ead78...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig! Samme gjorde jeg

Anonymkode: 82cbf...b94

Det skal jeg gjøre! Takk for tips!

Anonymkode: f1a24...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei jeg er ikke en zen-type, det er jeg enig i. Jeg har heller ikke et perfekt liv, men det er såpass rolig og fint nå at jeg oppriktig talt ikke kjenner meg særlig stresset over andre ting enn at det gjør vondt hele tiden.

Det er jo veldig fint om det viser seg å ikke være fibro. Når jeg leste listen over symptomer følte jeg at det traff veldig, men det er jo lett å blande sammen med andre ting. Jeg får fortsette å finne ut av det mens jeg venter på henvisningen. 

Anonymkode: f1a24...44d

Ja, jeg tror det kan være lurt. Flere her har nevnt ulike fysioterapeut, og å ha en aksepterende holdning. Det er gode tips. Det handler ikke om å "jobbe litt med seg selv" som i prestere, men det er en prosess. Du kommer ikke til å ha fordelen av det i morgen. Så uansett hva de finner ut, vil du ha nytte av noe av det. Utifra det du skriver kommer du til å jage nytten og bli fortvilet over at "det ikke funker". Men det er nettopp den holdningen du kan få utfordret, at du ikke skal fikse alt. At alt ikke bare er å kjøre på og ikke ta hensyn. Du er mest sannsynlig ikke så hyggelig med kroppen din, selv om du spiser bra og trener. Du forventer at den skal funke og snakker vel til den på samme måte som du ble snakket til da du prøvde å si ifra om ting.

Du bør også spørre deg selv om du kan føle noe annet i kroppen din enn ting du tolker som symptomer eller at du er tung. Hvis du for eksempel ikke egentlig kan føle letthet, kan føle hvor sinne, sorg, redsel eller glede sitter, så er det noe å finne ut av, for å koble hodet og kroppen din sammen. Det er mange som har en splittelse der, de lever i stor grad i hodet i stedet, mens kroppen lagrer stress.

Anonymkode: 8edd4...0ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Og så blir det litt som spørsmålet om høna eller egget da. Kommer muskelsmerter av spenningene, eller kommer spenningene som en ‘bivirkning’ av muskelsmertene. Fibromyalgi gir fysiske symptomer ja, uten tvil. Men det betyr ikke nødvendigvis at det bunner i noe fysisk av den grunn.

Anonymkode: ead78...9af

Det kan man jo si om masse annet og. Til og med leddgikt kan man "skylde på" for eksempel omsorgssvikt. Og schizofreni kan du skylde på bylivet. Stress er en utløsende faktor for mye. Som oftest ligger det likevel latent, noe man ofte kan se av sykdomshistorien til familien. Det er ikke egentlig så usynlig.

Anonymkode: 8edd4...0ed

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (57 minutter siden):

Ta deg en tur til en god kiropraktor. 

Det anbefaler jeg også. 

Nå har jeg tilfeldigvis fibromyalgi også, men mine smerter sitter helt andre steder enn hos ts. Begynte å få så vondt i kjeven og ansiktet. 2 besøk hos kiropraktor løste det samt at jeg fikk noen øvelser. Var faktisk så anspent og ble bevisst det etter hvert.

Anonymkode: 95863...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja, jeg tror det kan være lurt. Flere her har nevnt ulike fysioterapeut, og å ha en aksepterende holdning. Det er gode tips. Det handler ikke om å "jobbe litt med seg selv" som i prestere, men det er en prosess. Du kommer ikke til å ha fordelen av det i morgen. Så uansett hva de finner ut, vil du ha nytte av noe av det. Utifra det du skriver kommer du til å jage nytten og bli fortvilet over at "det ikke funker". Men det er nettopp den holdningen du kan få utfordret, at du ikke skal fikse alt. At alt ikke bare er å kjøre på og ikke ta hensyn. Du er mest sannsynlig ikke så hyggelig med kroppen din, selv om du spiser bra og trener. Du forventer at den skal funke og snakker vel til den på samme måte som du ble snakket til da du prøvde å si ifra om ting.

Du bør også spørre deg selv om du kan føle noe annet i kroppen din enn ting du tolker som symptomer eller at du er tung. Hvis du for eksempel ikke egentlig kan føle letthet, kan føle hvor sinne, sorg, redsel eller glede sitter, så er det noe å finne ut av, for å koble hodet og kroppen din sammen. Det er mange som har en splittelse der, de lever i stor grad i hodet i stedet, mens kroppen lagrer stress.

Anonymkode: 8edd4...0ed

Grunnen til at jeg ikke har en "aksepterende holdning" er at da går det fort 20 år før man begynner å finne ut av hvorfor ting gjør vondt. Jeg hadde det ikke noe bedre fysisk før jeg begynte denne reisen for å finne ut av hva som feiler meg.

Jeg føler ikke at jeg er spesielt stygg med meg selv, verken fysisk eller psykisk som du antyder. Jeg ønsker jo nettopp å leve et så bra liv som mulig og ja, jeg ønsker at kroppen skal fungere. Jeg skal ha denne kroppen i mange år til. Jeg vil kunne trene, springe, holde meg i god form så lenge som mulig. Har også stort sett positive tanker om meg selv.

Hvis legen til slutt sier at "det er bare sånn det er" så får jeg godta det da. Men ærlig talt, hvis du har brukket en arm fikser du den. Hvis du har dårlig syn, får du deg briller. Jeg kan ikke se at det skal være noe feil i ønske å finne kilden til smertene som plager meg daglig, selv om jeg fokuserer mest på det fysiske, for det er det fysiske jeg kjenner på. Det er også sånn at hvis jeg har fibro (den listen sjekker jeg av de fleste av punktene på forøvrig), så må jeg trene helt annerledes enn jeg gjør nå. Da vil det være en endring jeg kan gjøre som vil hjelpe meg på sikt. Kan godt være at jeg har godt av mindfulness også. 

Anonymkode: f1a24...44d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Grunnen til at jeg ikke har en "aksepterende holdning" er at da går det fort 20 år før man begynner å finne ut av hvorfor ting gjør vondt. Jeg hadde det ikke noe bedre fysisk før jeg begynte denne reisen for å finne ut av hva som feiler meg.

Jeg føler ikke at jeg er spesielt stygg med meg selv, verken fysisk eller psykisk som du antyder. Jeg ønsker jo nettopp å leve et så bra liv som mulig og ja, jeg ønsker at kroppen skal fungere. Jeg skal ha denne kroppen i mange år til. Jeg vil kunne trene, springe, holde meg i god form så lenge som mulig. Har også stort sett positive tanker om meg selv.

Hvis legen til slutt sier at "det er bare sånn det er" så får jeg godta det da. Men ærlig talt, hvis du har brukket en arm fikser du den. Hvis du har dårlig syn, får du deg briller. Jeg kan ikke se at det skal være noe feil i ønske å finne kilden til smertene som plager meg daglig, selv om jeg fokuserer mest på det fysiske, for det er det fysiske jeg kjenner på. Det er også sånn at hvis jeg har fibro (den listen sjekker jeg av de fleste av punktene på forøvrig), så må jeg trene helt annerledes enn jeg gjør nå. Da vil det være en endring jeg kan gjøre som vil hjelpe meg på sikt. Kan godt være at jeg har godt av mindfulness også. 

Anonymkode: f1a24...44d

Med psyke mener jeg ikke at du skal sette deg ned, bli passiv eller drite i det og ikke finne ut av ting og meditere istedet. Da hadde jeg i praksis bare bedt deg om å drite i det eller ikke tenke på det, med andre ord, som du før har opplevd å få beskjed om. Det er vanskelig å forklare. Jeg kjenner mange med leddgikt, siden du nevnte fibro. Og at kropp og psyke henger sammen er blitt veldig tydelig for de fleste av dem opp gjennom årene. Det har betydning til og med for hevelser, smerter og utvikling. Det er ikke uvanlig å avvise det som har med hjernen å gjøre, eller psyken, nettopp fordi det finnes en utbredt oppfatning om at man bare kan tenke annerledes og så blir alt fint. 

Hvis det er snakk om kroniske smerter som ikke synes, er det noe helt annet enn å ha en gipset brukket arm med en helingstid på x antall uker. Av naturlige grunner ville alle har foretrukket det sistnevnte. Av naturlige grunner påvirker det å ha hatt smerter i tjue år psyken langt mer enn å ha hatt en brukket arm en gang i livet. Det gir mer stress og mer desperasjon fordi man begynner å lure på om det aldri skal bli bedre og fordi man nekter å ha det sånn for noe som kjennes ut som for alltid. Men per i dag har du det akkurat som du har det, uansett hvor kjapt du vil frem. Det er blant annet det det handler om og det er ikke noen enkel tenkesak, slik folk fremstiller det.

Ikke for å være en gledesdreper, men fibro er ansett som kronisk. Det er også velkjent at det er psykosomatisk. Og dessverre er det stigmatisert. Om du så får diagnosen fibro, så er det nok av folk der ute som mener dette er en "tullesykdom" og at det egentlig "bare" har med psyken å gjøre, som om du rett og slett bare er for svak til å tenke på riktig måte.

Det jeg skriver er ment som et tillegg, ikke som erstatning. Du kan også forhøre deg om hvordan du bør trene utifra selve symptomene dine. Man kan som regel ikke gjøre så mye galt, med mindre man ofte ignorerer kroppens signaler. Forhør deg om sko, om øvelser, etc. Dessverre er det ofte sånn i helsetjenesten at man må bringe det man ønsker svar på opp selv, selv når de kunne ha kommet med anbefalinger utifra det du forteller. Ønsker deg egentlig lykke til. Skjønner at det er veldig frustrerende for deg og at du vil ha svar.

Anonymkode: 8edd4...0ed

[AnonymBruker]

«Årsaken» er ikke funnet og vil kanskje aldri bli funnet as such. Selv om man skulle finne en «årsak» så er det ikke gitt at man dermed kan fikse noe. Realiteten er at du har muskelsmerter som per nå må anses som kroniske. Det er ganske mye kunnskap om hva som kan lindre og forebygge muskelsmerter. Det er også sånn at det ofte ikke er noe som uten videre kan fikses med en kur eller en behandling. Jeg vet veldig mye om dette. Stress er kroppens fysiologiske og psykologiske respons på ytre påkjenninger eller krav, og setter seg ofte i musklene. 
 

 Jeg skjønner godt at det er fortvilende å ha smerter over tid, og at det er lite hjelp å få. Det er som regel snakk om paracet de byr på (men økonomisk fordel å få resept, fordi man da får en større boks så relativ utgift går ned).

Så opplever jeg en viss motstand mot en «psykisk» sammenheng. Av de jeg kjenner som har hatt det slik, er 100 % kvinner med jobb, venner og «perfekte liv». Det hindrer ikke at de har en kropp og en psyke som samspiller. Tvert i mot kan det være det perfekte livet som gjør at musklene er spent. Det er også sånn at muskelspenninger opprettholder muskelspenninger, fordi kroppen er en organisme. Derfor er det et poeng å bryte sirklene. Mye smertebehandling i dag handler om psykisk mestring for en rekke diagnoser, også f.eks. en fysisk sykdom som tinnitus har svært gode resultater med kognitiv atferdsterapi. (Kall det gjerne «kognitiv» istedetfor «psykisk» om det gir en bedre klang.) Jeg tenker vel litt - samme hva de kallet det, hvis det virker.

Har selv blitt henvist til spesialsykehus, og betalt spesialistpris for at denne «spesiallegen» sa at det ikke var noe de kunne by på, men hvis jeg gjorde noe jeg syntes fungerte, kunne jeg fortsette med det. Det er noen ting jeg synes har fungert, og det har jeg delt her. Så får hver avgjøre selv hva de synes er best - men da vet man ihvertfall om noen alternativer og kan ta informerte valg.

Styrketrening er kjempebra kvinnetrening. Akkurat for muskelspenninger er avspenning (og stretching) også viktig. Her kan man vise til Haaland da han var hos A-laget, og sa at det måtte han for å score de målene. 😄
 

Selvfølgelig vil dårlig søvnkvalitet være en viktig faktor. Det er godt mulig at muskelspenninger og dårlig søvn bidrar til å opprettholde hverandre. Søvnapné kan også forekomme hos unge, normalvektige, det kan være faktorer som utforming av svelget, muskeltonus i svelget osv. Typiske symptomer er mye trøtt på dagtid, føler seg ikke uthvilt, oppvåkninger - men også hodepine om morgenen eller tørr i munnen når man våkner.

Å skjære tenner i søvne er også et fenomen som kan gi dårlig søvn og kjevesmerter, og kan ha en link til stress/ muskelspenninger. Begge deler kan en tannskinne hjelpe på (evt. c-pap for obstruktiv søvnapné).

Det trenger naturligvis ikke være noe av dette. Men det er svært vanlig, så det er vel normalt sett det man sjekker ut først.

Du kan jo kjenne litt etter hvordan du har det når du har ferie og om det er situasjoner som trigger eller hjelper.

Revmatikerforbundet har feks laget en app hvor man kan tracke mønstre for å finne sammenhenger ifht smerte

https://www.revmatiker.no/din-smertevenn/

Anonymkode: 546a8...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2026 den 0.05):

Beklager, du mener det helt sikkert godt, men dette syns jeg faktisk var et litt trist svar. Jeg nekter å tro at plagene mine ikke skyldes noe fysisk. Dette har jeg fått høre hele veien av mange forskjellige mennesker  men jeg har skikkelig vondt ofte og ingenting i livet mitt tilsier at det er noe psykisk som kan ligge til grunn. 

Anonymkode: f1a24...44d

Så med andre ord så er ikke det viktigste for deg å finne ut av hva det er som feiler deg og så se om det finnes en behandling. Det viktigste for deg er at du får en fysisk diagnose.

Anonymkode: 6745e...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2026 den 22.05):

Hei! Jeg er en sunn og aktiv kvinne i slutten av 30årene som har slitt mye med nakkesmerter og hodepine (både migrene og spenningshodepine) i årevis. Våkner med ujevne mellomrom opp om natten med en arm som kjennes "død" ut og som må ristes liv i. De siste årene har smertene forverret seg med lettere periodevis svimmelhet og hodepine 1-3 ganger daglig. Har også øresmerter og vondt i kjeve, kragebein og utside hals. Jeg har ikke ørebetennelse eller tannverk (har sjekket).

Jeg spiser sunt, røyker ikke, har en aktiv jobb og trener tung styrketrening 5 ganger i uken. Drikker mye vann, lite koffein og lite alkohol.

Jeg finner ikke ut av hvorfor jeg har så store nakke og hodepine-smerter. Har tatt MR (alt ser helt toppers ut), vært hos ulike fysioterapeauter, kiropraktor og bruker tøyeøvelser jeg har fått mange ganger i uken.

Kan dette være fybromyalgi? Jeg er helt desperat etter et svar! Skal henvises til en eller annen nakkeekspert, men det tar jo litt tid. Føler at ingen i livet mitt tar meg på alvor, men tenker at jeg er dramatisk og overdriver men jeg har veldig vondt hele tiden! En og annen dag føles smertefri og fin, men det er sjelden. 

Håper at noen som har innspill orker å svare meg mens jeg venter på videre utredning

 

Anonymkode: f1a24...44d

Høres heller ut som du har nerver i klem eller diabetes 

Anonymkode: fa1e5...ee7