Mindre sjalusi jo lengre man er sammen?

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2026 den 4.57):

Hvordan er det i ditt forhold? Er du/h@n sjalu?

Vi er veldig trygge på hverandre og i oss selv. Ingen av oss har følt på sjalusi.

Vi har et åpent forhold og det ville aldri fungert uten denne grunnleggende tryggheten.

[AnonymBruker]

Elsker å lese om alle som "ikke finnes sjalu" og er så "trygge på seg selv og partner" at de ikke finnes sjalu. 

Den dagen noen gjør noe som gir deg en dårlig magefølelse du ikke kan sette fingeren på, og kanskje lenge etterpå finner ut at joda, det var utroskap. Da plutselig skjer det noe på cellenivå som aldri kan gjenopprettes eller fjernes. 

Anonymkode: b95f2...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2026 den 10.37):

I mine to første seriøse forhold var jeg ikke sjalu.

Kjæresten min kunne sitte og prate med en griselekker dame hele kvelden ute på byen, og jeg syntes det var flott at han koste seg, for da kunne jeg også snakke med andre.

Det endte med at han var utro og noe inni meg begynte å bli ødelagt.

Så gikk jeg inn i mitt andre seriøse forhold et par år senere, og han hadde en eks som prøvde å få han tilbake hele tiden.

Jeg var litt sjalu men ikke slik at det plaget meg, og jeg var aldri bekymret for at han skulle være utro og det var han heller ikke.

Så gikk jeg inn i mitt tredje forhold en del år etter det igjen, og den mannen var veldig sjarmerende og kunne få en isblokk til å smelte.

Plutselig begynte jeg å bli sjalu da jeg oppdaget at han hade mye kontakt med kvinnelige kolleger, og også venninner som jeg ikke ble presentert for.

Sjalusien vokste, vokste og vokste og selvom jeg prøvde å legge bånd på meg, ble det ganske vanskelig etter en del år.

Det viste seg at han faktisk var utro med noen av disse damene, og nå er jeg så ødelagt innvendig etter utroskap og så full av sjalusi, at jeg tror ikke jeg kan fungere mer i et forhold.

To av de jeg var sammen med hadde aldri vært sammen med en dame som var så tolerant som meg, derfor hadde de ingen grenser, og endte da opp med å gjøre ting de ikke burde, fortalte de 

Anonymkode: 6b0d8...e5b

Så trist å lese. 😢 Håper det går bedre med deg.

For min del så har vi vært sammen i 30 år. Tidlig i forholdet var jeg en del sjalu og usikker. Hun var mye mer sosial og utadvendt enn meg og dro av og til på bar og diskotek sammen med venninner. Jeg er mer introvert og holdt meg ofte hjemme med ungene. Jeg visste de kom i kontakt med mange folk, både damer og menn. Hun kan bli oppfattet som litt flørtete. Hun trygget meg alltid og fortalte hva og hvem hun hadde kontakt med. Dessuten bor vi på et lite og "gjennomsiktig" sted. Nå er jeg ikke mer enn "normalt" sjalu når hun blir sjekket opp av andre gutter/menn. Jeg kan til og med bli litt stolt og tent av at andre finner henne attraktiv, i alle fall når jeg vet at hun ikke går lengre enn det jeg er bekvem med.

Anonymkode: 88d14...9d5

[AnonymBruker]

Ingen av oss er sjalu. 

men jeg var litt utrygg det første året vi var kjærester. Jeg var sikker på at han ville innse at ekskjæresten var bedre enn meg. 

Jeg hadde aldri vært i et forhold før, så jeg følte meg utrygg over at han hadde sagt til noen at han elsket dem - og så hadde de følelsene forsvunnet. Da kunne jo hans følelser for meg også forsvinne. 

Dette ga seg gradvis etter noen måneder.  Og nå har vi vært sammen i 25 år. 

Anonymkode: 244bf...02d

[mamanodrama]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2026 den 6.47):

Ingen sjalusi. Både jeg og mannen er slik. Ingen som tvinger oss til å være sammen, det er noe vi velger, og vi kan slutte å velge det.
Hadde ikke taklet å være i et forhold der partner er sjalu, det ville satt for store begrensninger på mitt liv. Jeg kunne heller ikke respektert en voksen som ikke kan håndtere følelsene sine.
Jeg forventer at min partner kan kommunisere til meg på en ordentlig måte om det er noe i vår relasjon som gir en utrygghet så vi kan snakke gjennom det. 

Anonymkode: 10cd9...763

Dette 👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2026 den 4.57):

Jeg husker jeg var så utrygg og sjalu de første årene i forhold, hatet når han skulle ut med jobben. Helt bak mål, heldigvis går denne usikkerheten over, men kom over et vennepar av besteforeldrene til mannen der de har vært sammen i 50 år + og kona er skikkelig sjalu. Mannen kan omtrent ikke prate med andre kvinner uten å bli beskyldt for utroskap. 

 

Hvordan er det i ditt forhold? Er du/h@n sjalu?

Anonymkode: ff9bc...35e

Ikke akkurat sjalu vil jeg si. Men etter årene går og du får barn, kroppen får gjennomgå. Du har lite tid til deg selv men prøver så godt du kan å ta vare på deg selv, men etterhvert som årene går,komplimentene utestår, du ser de ser på andre og du vet du ikke kan konkurrere mot det utseende messig.. Jo det er vondt.. Men vi vet vi elsker hverandre! Stoler på hverandre. 

Anonymkode: 1dabf...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke akkurat sjalu vil jeg si. Men etter årene går og du får barn, kroppen får gjennomgå. Du har lite tid til deg selv men prøver så godt du kan å ta vare på deg selv, men etterhvert som årene går,komplimentene utestår, du ser de ser på andre og du vet du ikke kan konkurrere mot det utseende messig.. Jo det er vondt.. Men vi vet vi elsker hverandre! Stoler på hverandre. 

Anonymkode: 1dabf...048

Og alt det digitale så lett tilgjengelig og gratis.. Men det bruker vi ikke, da vi begge syns det er tragisk. Han liker ekte folk, ikke bimboer spm viser seg fram så jeg er glad for det! Og jeg liker han!Og hsn er glad for det!

Anonymkode: 1dabf...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2026 den 14.50):

Elsker å lese om alle som "ikke finnes sjalu" og er så "trygge på seg selv og partner" at de ikke finnes sjalu. 

Den dagen noen gjør noe som gir deg en dårlig magefølelse du ikke kan sette fingeren på, og kanskje lenge etterpå finner ut at joda, det var utroskap. Da plutselig skjer det noe på cellenivå som aldri kan gjenopprettes eller fjernes. 

Anonymkode: b95f2...7aa

Har opplevd utroskap. Men ikke i dette forholdet. Så ja jeg finnes ikke sjalu. Har aldri vært det i dette forholdet. Jeg er trygg på oss og på meg selv. Vi har vært sammen i 25 år. Så berg og dalbane har vi vært gjennom. Men aldri sjalu. 

Anonymkode: e325f...0b2

[SPOCA]

Mannen finnes ikke sjalu.

Jeg har egentlig anlegg for å bli veldig sjalu, som har med utrygghet og dårlig selvtillit å gjøre. Men fordi mannen min er så transparent, og fordi jeg stoler på ham, er jeg sjeldent sjalu. Jeg kunne være det i starten, men jeg snakket åpent om det, og han var veldig grei som viste forståelse. F.eks har jeg tilgang til både mobil og pc (han har tilgang til min), men jeg har aldri hatt behov for å sjekke. Jeg var ærlig på hvorfor det var slik, som handlet om en utro, voldelig og forferdelig eksmann, og jeg hadde behov for å bli trygget. Mannen min trygget meg. Kanskje mer enn det andre ville gjort. 

I dag er det ikke sjalusi igjen hos meg. Mannen min møtte det på en måte som gjorde at jeg har blitt svært avslappet. Det føles veldig godt.

Endret 17. juli av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2026 den 8.59):

Han klarer ikke å ha sex uten at følelsene er med, så jeg er trygg på at han er trofast. 

Anonymkode: ba5ac...6ad

Strengt tatt betyr det bare at om han er med andre, er han også forelska i dem. 

Anonymkode: e73bc...a1c

[AnonymBruker]

Var sjalu de første årene av forholdet, tidlig i 20-årene. Tror det er naturlig med en viss usikkerhet da, før man blir voksen og lander i seg selv. Etter hvert fikk han en jobb som innebar mye reising, og jeg er veldig glad for at sjalusien var overstått til da. Har han mulighet til å gjøre hva han vil med hvem han vil? Jepp, og det har jeg også. Man tar et valg om å stole på noen og dele livet med hverandre. Hvis man skal gå rundt og være sjalu i årevis er det kanskje feil person for deg.

Anonymkode: fa7bf...418

[AnonymBruker]

Jeg har snart vært gift med samme dame halve livet, og har aldri følt sjalusi overfor henne. Selv om kona er en pen, utadvendt og sjarmerende dame.

Jeg har forresten altid hatt et godt vennskap med kona til en gammel venn av meg, fordi hun er blid, reflektert og humoristisk. Jeg blir derfor pratsom og ler mye når vi er sammen med denne damen, og jeg lurer litt på om min kone oppfatter dette og at det gjør henne litt sjalu. I hvertfall kritiserer hun ofte denne damen for bagatellmessige ting når vi er hjemme igjen. Men det er ikke problematisk, og på en måte viser det vel at kona faktisk bryr seg om meg.

Før kona var jeg i et forhold der jeg ble meget sjalu. Hun var litt eldre en meg, skilt, og jeg skjønte etter hvert at hun var vesentlig mer erfaren med erotikk enn meg. Når jeg for eksempel spurte hvordan hun var blitt kjent med en mann i hennes perifere omgangskrets, ble hun sur, og sa at hun ikke kunne leve med en sjalu mann. Dermed ble jeg virkelig sjalu, men måtte selvfølgelig ti stille og late som ingenting. Det viste seg førøvrig etter hvert at denne mannen hadde vært det som i dag kalles en "fuckfriend". Jeg oppfatter sjalusien som er en slags forutanelse og frykt for at personen man elsker ikke elsker tilsvarende tilbake. Det merkelige var også at den undertrykte sjalusien gjorde at jeg ble uforholdsmessig seksuelt tent av denne damen, og dermed ikke helt var i stand til å forstå at hun hadde mistet interessen.

Anonymkode: e747c...73b