Mindre sjalusi jo lengre man er sammen?

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg var så utrygg og sjalu de første årene i forhold, hatet når han skulle ut med jobben. Helt bak mål, heldigvis går denne usikkerheten over, men kom over et vennepar av besteforeldrene til mannen der de har vært sammen i 50 år + og kona er skikkelig sjalu. Mannen kan omtrent ikke prate med andre kvinner uten å bli beskyldt for utroskap. 

 

Hvordan er det i ditt forhold? Er du/h@n sjalu?

Anonymkode: ff9bc...35e

[AnonymBruker]

For lite sjalu. Slik at det har vært et visst problem i mine forhold, der dette til dels har gjort menn usikre på om jeg faktisk elsker dem. 

Det er ikke det, jeg er bare ytterst pragmatisk anlagt. Om mannen ønsker meg må han stå for det. Ønsket han noe annet det samme. Det ville være vondt, men så går livet likevel videre. Jeg tar likevel ikke den sorgen på forskudd, og orker ikke ødelegge mitt liv på å tro at andre kvinner kan snappe fra meg min mann. Kan de det vil jo ikke jeg være sammen med ham uansett. 

Så gikk det slik i siste forhold. Han var utro. Det var vondt, og da forholdt jeg meg til at han tok det valget. Da var det jo ikke unødvendig redsel, men noe som faktisk har skjedd. Men ok, skit skjer, og da vil jeg ikke ha ham lenger, men livet går videre. Jeg ble sint, lei meg og rasende, og så ristet jeg det av meg og gikk plutselig rett tilbake til å være mitt vanlige pragmatiske meg. Han valgte dette, og jeg vil ikke ha en utro mann. 

Så synes han også nå at jeg er kald i dette, litt for rasjonell, men jeg er absolutt ikke kald. Det er bare slik jeg fungerer. Jeg orker ikke bekymre meg for noe som kanskje kan hende, og vet at om noe skjer takler jeg det når/om det skjer. Så nå takler jeg det. 

Anonymkode: e69b9...5de

[AnonymBruker]

Ingen sjalusi. Både jeg og mannen er slik. Ingen som tvinger oss til å være sammen, det er noe vi velger, og vi kan slutte å velge det.
Hadde ikke taklet å være i et forhold der partner er sjalu, det ville satt for store begrensninger på mitt liv. Jeg kunne heller ikke respektert en voksen som ikke kan håndtere følelsene sine.
Jeg forventer at min partner kan kommunisere til meg på en ordentlig måte om det er noe i vår relasjon som gir en utrygghet så vi kan snakke gjennom det. 

Anonymkode: 10cd9...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For lite sjalu. Slik at det har vært et visst problem i mine forhold, der dette til dels har gjort menn usikre på om jeg faktisk elsker dem. 

Det er ikke det, jeg er bare ytterst pragmatisk anlagt. Om mannen ønsker meg må han stå for det. Ønsket han noe annet det samme. Det ville være vondt, men så går livet likevel videre. Jeg tar likevel ikke den sorgen på forskudd, og orker ikke ødelegge mitt liv på å tro at andre kvinner kan snappe fra meg min mann. Kan de det vil jo ikke jeg være sammen med ham uansett. 

Så gikk det slik i siste forhold. Han var utro. Det var vondt, og da forholdt jeg meg til at han tok det valget. Da var det jo ikke unødvendig redsel, men noe som faktisk har skjedd. Men ok, skit skjer, og da vil jeg ikke ha ham lenger, men livet går videre. Jeg ble sint, lei meg og rasende, og så ristet jeg det av meg og gikk plutselig rett tilbake til å være mitt vanlige pragmatiske meg. Han valgte dette, og jeg vil ikke ha en utro mann. 

Så synes han også nå at jeg er kald i dette, litt for rasjonell, men jeg er absolutt ikke kald. Det er bare slik jeg fungerer. Jeg orker ikke bekymre meg for noe som kanskje kan hende, og vet at om noe skjer takler jeg det når/om det skjer. Så nå takler jeg det. 

Anonymkode: e69b9...5de

Men hva om han er utro uten at du får vite om det? 

Anonymkode: b3f6c...de8

[AnonymBruker]

Jeg var ikke sjalu før min eks var utro, etter det ble noe i meg ødelagt. Så da jeg ble sammen med nåværende mann (vært sammen i 15 år) så var jeg sjalu de første årene, men det har gradvis gått over med tiden. Og det er veldig lenge siden jeg kjente et stikk av det. Og godt er det. Det var forferdelig å være sjalu. Nå har jeg en indre ro.

Anonymkode: f3222...d8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hva om han er utro uten at du får vite om det? 

Anonymkode: b3f6c...de8

På hvilken måte er ting man ikke vet om relevant for noe som helst? 
Mener du at man skal gå rundt å være sjalu i tilfelle partneren er utro uten at man vet det? Og hvordan vil det i så fall være godt for noe som helst?

Anonymkode: bf09a...c70

[Perfume]

Jeg var usikker og litt sjalu i starten, helt til jeg ble skikkelig skikkelig kjent med mannen ( er nok fra tidligere forhold hvor det var utroskap) Han var også det en stund.. 

Nå etter 12 år finnes det ingen sjalusi hos noen av oss. Tillit er noe som for oss begge må bygges og det har vi gjort. Så for oss gikk det over ❤️ 

[AnonymBruker]

Vært sammen i 6 år. Var en del sjalu de første årene da min eksmann hadde vært en del utro, men jeg er ikke sjalu nå. Jeg kan ikke kontrollere han. Om han vil være utro, ok, hans tap 😅 Han har veldig gode familieverdier, og hans største frykt er at vi skal gå fra hverandre, så det trygger meg en del. Han ønsker ikke delt hjem for barna sin skyld, og han svelger nok mange kameler pga det. Både foreldrene og søskene hans er i robuste forhold, mens hos meg er alle skilt 😅 I tillegg er han avholds, går ikke på byen og tar meg med på alt av jobbreiser, arrangementer o.l fordi han ønsker å ha meg med Han er leder og involverer meg i det meste ang jobb.

Anonymkode: 1c6cd...cb5

[AnonymBruker]

Eksen var utro, og det er som om noe i meg visste det uten bevis i flere år. Hatet også når han drakk, for han endret helt personlighet. Det ble noe styr hver gang han gikk ut, men ikke av sjalusi. Mer at jeg visste det ble krøll av et slag uansett hva han skulle. 

Det endte i utroskap ja, men jeg er ikke bitter, tror ikke alle mannfolk er like og bruker det ikke mot nåværende mann. Han er av et helt annet kaliber, jeg er helt avslappet uansett hva han skal og han virker 100% pålitelig. Finnes ikke sjalu. 

Min bestefar var sjalu til sin siste dag, og pleide å vandre fra vindu til vindu og vente på bestemor hvis han syntes hun ble sen, selv om hun bare var ute på en kaffe med oss f.eks. Jeg jobber i hjemmetjenesten og her har vi en mann som ikke kan gå selv, hvor konen er så sjalu fortsatt at kun menn og de eldste damene får stelle ham. Kommer det noen yngre så viser hun dem på dør. For noen er det en livslang plage og må være et mareritt å leve med- for begge parter 😅

Anonymkode: 02c01...230

[AnonymBruker]

Vi finnes ikke sjalu. 

Vi er trygge på hverandre og i forholdet vårt. Og vi vet nøyaktig hva grenser vi har satt på hva vi synes er ok og ikke mht motsatt kjønn.

Vi har helt like grunnleggende verdier, livssyn og grenser.

Vi er begge utadvendte og sosiale når vi er ute og kan fint prate med motsatt kjønn.

 

Anonymkode: 55fac...1fa

[AnonymBruker]

I mine to første seriøse forhold var jeg ikke sjalu.

Kjæresten min kunne sitte og prate med en griselekker dame hele kvelden ute på byen, og jeg syntes det var flott at han koste seg, for da kunne jeg også snakke med andre.

Det endte med at han var utro og noe inni meg begynte å bli ødelagt.

Så gikk jeg inn i mitt andre seriøse forhold et par år senere, og han hadde en eks som prøvde å få han tilbake hele tiden.

Jeg var litt sjalu men ikke slik at det plaget meg, og jeg var aldri bekymret for at han skulle være utro og det var han heller ikke.

Så gikk jeg inn i mitt tredje forhold en del år etter det igjen, og den mannen var veldig sjarmerende og kunne få en isblokk til å smelte.

Plutselig begynte jeg å bli sjalu da jeg oppdaget at han hade mye kontakt med kvinnelige kolleger, og også venninner som jeg ikke ble presentert for.

Sjalusien vokste, vokste og vokste og selvom jeg prøvde å legge bånd på meg, ble det ganske vanskelig etter en del år.

Det viste seg at han faktisk var utro med noen av disse damene, og nå er jeg så ødelagt innvendig etter utroskap og så full av sjalusi, at jeg tror ikke jeg kan fungere mer i et forhold.

To av de jeg var sammen med hadde aldri vært sammen med en dame som var så tolerant som meg, derfor hadde de ingen grenser, og endte da opp med å gjøre ting de ikke burde, fortalte de 

Anonymkode: 6b0d8...e5b

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært sjalu. Jeg eier ikke et annet menneske, og er jeg i forhold, så vil jeg bare være i det forholdet, så lenge han 100% ønsker å være med meg. Begynner han å ha lyst på andre, så vil ikke jeg ha han mer. Jeg er og veldig selvstendig, og klarer meg fint selv. Jeg orker heller ikke å ha en sjalu partner. Har og en partner som var utro mot meg, og da ble det selvfølgelig slutt. Men jeg ble ikke noe sjalu av den grunn. Og for meg er tillit veldig viktig i et forhold.

Anonymkode: fac78...352

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Men hva om han er utro uten at du får vite om det? 

Anonymkode: b3f6c...de8

Da hadde jeg ikke visst det, så hvordan skulle det da plage meg. 

Han var jo også utro uten at jeg der og da fikk vite om det, men hemmeligheter har en tendens til å bli avslørt. 

Jeg har ingen behov for å ødelegge mitt liv på å være redd for at ting kan skje. Jeg stoler på meg selv i så stor grad at HVIS noe skjer vet jeg at jeg takler det. 

Hva mener du jeg burde gjøre rundt ting jeg ikke vet om? Stalke partner? 

Anonymkode: e69b9...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg husker jeg var så utrygg og sjalu de første årene i forhold, hatet når han skulle ut med jobben. Helt bak mål, heldigvis går denne usikkerheten over, men kom over et vennepar av besteforeldrene til mannen der de har vært sammen i 50 år + og kona er skikkelig sjalu. Mannen kan omtrent ikke prate med andre kvinner uten å bli beskyldt for utroskap. 

 

Hvordan er det i ditt forhold? Er du/h@n sjalu?

Anonymkode: ff9bc...35e

Jeg kjente også et slikt eldre ektepar. Viste seg at hun var traumatisert som barn og var alkoholiker som trodde andre damer var i huset (fordi hun flyttet på ting i fylla). 

Men hvem vet. Fyren du snakker om kan jo ha vært kronisk utro eller vær utro før. Og hun kan være psykisk ustabil pga. det. Jeg var bare sjalu hvis jeg hadde fått skikkelig god grunn til det. 

Anonymkode: b95f2...7aa

[AnonymBruker]

Jeg var usikker i starten av forholdet. Vil kanskje ikke beskrive det som veldig sjalu, men siden eksen var utro så reagerte jeg på alt som skurret litt og minte meg om det. Ting som at han la bort mobilen så fort jeg kom nær, men det var bare det at han ikke ville sitte på mobilen når jeg var der. Sånne ganske uskyldige ting. 

Jeg har aldri beskyldt han for utroskap eller blitt sint fordi han snakker med andre. Jeg har bare snakket med han når jeg føler på usikkerhet i situasjoner. 

Nå har vi vert sammen ett år og jeg er på ingen måter sjalu lengre eller usikker for den saks skyld. Føler meg veldig trygg på kjæresten min. Det er godt å ha noen man kan snakke med når ting blir vanskelig, selv om «problemet» kun eksisterer i hodet mitt.

Anonymkode: 1bdfc...5ab

[Ellah]

Så lenge man er i et sunt forhold bør man stole mer på partneren sin etterhvert som man man blir kjent med vedkommende. 

Selv er jeg veldig lite sjalu, men var noe usikker helt i starten. Ikke nødvendigvis sjalu, men jeg kjente han jo ikke så godt og visste ikke hvordan han var. Kom fra et veldig turbulent og usunt forhold, så var skeptisk til en ny partner generelt. Nå har jeg ingen usikkerheter, jeg stoler på at han kommer til meg om han ikke trives i vårt forhold. Og velger han heller å være utro er det ingenting jeg får gjort med det. Selvom det ville vært vondt, er han isåfall ikke den jeg trodde og jeg vil ikke være sammen med han. 

[AnonymBruker]

Nei har aldri vært sjalu i dette forholdet. Uansett hvor mye han er å reiser og slik. Men var i et forhold. Han var så sjalu. Også fant jeg ut at han hadde vært utro. Så da ble jeg sjalu da. Og likte ikke hvordan jeg hadde blitt. Så jeg bestemte meg at slik forhold gidder jeg ikke. Heldigvis så kom mannen min fra er slik forhold også. Så vi hadde lik forventning til forholdet. Ingen av oss villa ha et forhold som vi kom ifra. Han ble nekta å snakke med damer. Han er super sosial. Elsker å bli kjent med folk. 

Anonymkode: e325f...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2026 den 6.47):

Ingen sjalusi. Både jeg og mannen er slik. Ingen som tvinger oss til å være sammen, det er noe vi velger, og vi kan slutte å velge det.
Hadde ikke taklet å være i et forhold der partner er sjalu, det ville satt for store begrensninger på mitt liv. Jeg kunne heller ikke respektert en voksen som ikke kan håndtere følelsene sine.
Jeg forventer at min partner kan kommunisere til meg på en ordentlig måte om det er noe i vår relasjon som gir en utrygghet så vi kan snakke gjennom det. 

Anonymkode: 10cd9...763

Samme her. Sånn har vi alltid vært, men nå har vi vært sammen i 11 år og føler oss bare mer og mer stødige for alle årene som går.

Hvis jeg hadde vært så usikker i forholdet at jeg hadde følt på sjalusi, hadde nok ikke det vært riktig forhold for meg.

Anonymkode: 788bc...ec9

[AnonymBruker]

I begynnelsen så visste jeg/så jeg at han var veldig forelska i meg, så null bekymring da.

Nå - seks år senere - vet jeg hvordan han er "oppbygd": Han klarer ikke å ha sex uten at følelsene er med, så jeg er trygg på at han er trofast. 

Etter å ha opplevd litt av hvert, er det godt å være i en relasjon med tillit og trygghet. 

 

Anonymkode: ba5ac...6ad

[AnonymBruker]

Vi har vert gift i 47 år. De første 20-25 årene var hun sjalu, gradvis minkene til i dag ikke sjalu lenger. Så jo, alder har nok noe å si.

Anonymkode: 12a3e...339