Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Mannen kjefter på eldstemann hele tiden. Jeg blir ufattelig trist på barnet sine vegne, da jeg ser at han reagerer svært dårlig naturlig nok. Barnet er snart 3 år gammel og har kommet i den fasen hvor følelser er store og vanskelig å forstå, mannen har lite tålmodighet og kjefter, pirker og er streng hele tiden.. det er aldri rom for trøst eller forståelse. Han har problemer med å sette klare og tydelige grenser, mener kjeft skal liksom løse alt. Jeg vet jo at det å kjefte på små barn som ikke har forståelse for det som skjer gjør ting 100x verre! 

Jeg har prøvd å snakke med han om det, foreslått at vi skal melde oss på foreldrekurs i regi av helsestasjonen blandt annet, sendt han artikler og lest utdrag om barneoppdragelse til han men det sitter ikke og han bryr seg ikke. Vi ender bare opp med å krangle oss i mellom og det blir dårlig stemning hjemme, noe som heller ikke er bra for barna. 

Når vi er alle sammen hjemme er det mye trass og dårlig humør, når mannen er ute så er som regel stemningen roligere og mye bedre.. jeg kan snakke fint med barnet mitt og sette grenser der grenser må settes uten dramatikk. 

Hvordan skal jeg håndtere dette på best mulig måte? Jeg blir helt fortvilt og redd for at han aldri vil lære seg å regulere følelser osv om han vokser opp med å bli kjefta på hele dagen.

Anonymkode: 9a2b4...f08

  • Liker 2
  • Hjerte 8
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ta det opp med helsestasjon. Jeg ville også vurdert parterapi. 

Anonymkode: f3d14...3cb

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta det opp med helsestasjon. Jeg ville også vurdert parterapi. 

Anonymkode: f3d14...3cb

Jeg har foreslått parterapi men det tror han ikke på og vil være umulig å få han med på. Jeg har vurdert å ta det opp på helsestasjonen, men det føles ikke riktig å ta det opp bak ryggen hans samtidig som at jeg vet at han vil gå i forsvar og male bildet annerledes om han er tilstede🙄

Ts

Anonymkode: 9a2b4...f08

AnonymBruker
Skrevet

Da ville jeg skilt meg 

Anonymkode: 3d43e...f8b

  • Liker 9
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da ville jeg skilt meg 

Anonymkode: 3d43e...f8b

De fleste gruer seg for å la en sånn pappa ha delt omsorg.

  • Liker 9
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
Amy71 skrev (6 minutter siden):

De fleste gruer seg for å la en sånn pappa ha delt omsorg.

Man kan jo nekte han omsorg hvis han kjefter hele tiden 

Anonymkode: 3d43e...f8b

  • Liker 5
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan er han selv oppdratt? Hvordan er svigers?

Anonymkode: 05497...de0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan er han selv oppdratt? Hvordan er svigers?

Anonymkode: 05497...de0

Moren døde når de var små, så de ble oppdratt av en alenefar. Opplever svigerfar som en rettferdig og rolig type, men av den gamle garden som tror på skrikekurer.

Anonymkode: 9a2b4...f08

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg tenker du må snakke med mannen din, ikke til ham. Du må først og fremst komme til bunns i om mannen din faktisk mener dette er den beste metodikken, eller om han selv mangler evne til selvregulering. Hvis du spør han om han faktisk liker å være sint og kjefte, så regner jeg med at svaret er nei. Deretter må du få frem at dette ikke handler om hva du tenker er den beste strategien for foreldreskap, men at det handler om hva som er det beste for barnet deres. Få frem hvordan du ser at barnet deres reagerer og hva du tror kan gjøre at stemningen og reaksjonsmønster blir bedre.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Tenker en time på helsestasjon eller FVK er en grei begynnelse.

Han må skjønne at denne kjeftingen bare gir dårlig selvbilde og nedstemthet. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Du må nok bare sette foten ned. Du skal ha et harmonisk hjem, med glade mann og barn, og nå er det et helvete. Vær ærlig og si at det er godt når han er borte, fordi da er det fin stemning. Han bidrar til at det er fælt å være hjemme. Slik vil du IKKE ha det, og han må ta et valg på hva som skal gjøres med situasjonen. Du har gitt masse forslag, han er ikke med på noe. Neivel, men nå har han kniven på strupen. Hva er hans forslag?? For du har tenkt å ta dette videre hvis han ikke innen 3 dager kommer med et forslag til endring. Slik som dette kan dere ikke ha det!

Anonymkode: 55348...3a7

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er oppvokst med en mor som var slik din mann er. Like mye sint på pappa for at han lot meg leve i det helvettes huset der. Tillit er lett å ødelegge dessverre. At mamma hadde gode perioder og glimtet til innimellom hjalp null for jeg visste bomba kunne gå av når som helst. Det var bare meg hun tok, så det var nok jeg som var problemet, men som lite barn hadde ikke jeg evner og refleksjon til å fikse problemet. Som voksen 35 åring vet jeg fortsatt ikke hvorfor jeg er så ille og mine søsken så bra.

Hadde jeg hatt en partner som gjorde slikt mot vårt barn hadde jeg krevd kurs, parterapi og svært rask endring. Hadde ikke partner klart det så hadde jeg skilt de fysisk med hvert sitt hus. Vet av erfaring at slike skader er umulig å reparere derfor må det stoppes raskt.

 

Anonymkode: 389a7...2bb

  • Liker 4
  • Hjerte 5
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg tenker at du og må være åpen på at du ikke nødvendigvis har fasiten her. Så fokuser heller på hvordan du opplever hans adferd i stede for å kritisere han for å gjøre det feil. Det kan ta brodden ut av kritikken og kanskje gjøre at han ikke automatisk går i forsvarsposisjon.

Men som vanlig stusser jeg litt over at dette er noe som er kommet frem nå i nyere tid og at dere ikke har pratet om barneoppdragelse tidligere?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
skeiv-ostepop skrev (36 minutter siden):

Jeg tenker at du og må være åpen på at du ikke nødvendigvis har fasiten her. Så fokuser heller på hvordan du opplever hans adferd i stede for å kritisere han for å gjøre det feil. Det kan ta brodden ut av kritikken og kanskje gjøre at han ikke automatisk går i forsvarsposisjon.

Men som vanlig stusser jeg litt over at dette er noe som er kommet frem nå i nyere tid og at dere ikke har pratet om barneoppdragelse tidligere?

Vi pratet mye om oppdragelse før eldste ble født, jeg fortalte mye om hvordan min oppvekst var og at jeg ikke ønsket det for mine barn osv. Han har fortalt bruddstykker om sin egen oppvekst, preget av dødssyk mor som døde tidlig i livet hans og en far som jobbet mye og sjonglerte to små barn på egenhånd. Dynamikken hjemme var ganske grei det første 1.5 året, så ble yngste født og alt endret seg i adferden hans. 

Jeg regner med at han er mye sliten med 2 små barn, en kone som også har vært noe syk og ute av jobb pluss at han jobbet mye overtid før han gikk ut i permisjon. Jeg prøver så godt jeg kan å kompensere og og kommunisere, men jeg får aldri høre at han er sliten og hvis jeg spør så trekker han bare på skuldrene. Føler at det er vanskelig å få noe ut av han, fordi han skal være så typisk "mann"  

Anonymkode: 9a2b4...f08

AnonymBruker
Skrevet

Han er uegnet som far. Punktum. Jeg hadde en slik far og han ødela meg for livet.

Anonymkode: 48f33...59e

  • Liker 1
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde en mann som ikke gjorde annet enn å kjefte og være myndig hele tiden, men streng militær stemme. det skader barn og ha det sånn rundt seg, de går rundt med en klump i magen og bare venter på neste utbrudd. Jeg tok med barna og gikk fra mannen. Helt uaktuelt å la barna ha det sånn rundt en person som skulle være deres trygge pappa. 

Etter runder i rettet fikk ikke far lov å ha samvær. Merket så stor forskjell på barna når vi flyttet og de fikk ro rundt seg,og slapp leve i konstant uro. 

 

Anonymkode: dbd3e...d1a

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva med å undersøke om det finnes noe form for foreldreveiledningskurs der dere bor? Det fører ikke noe med seg å kjefte på barn, de lærer ikke av det. Han må veilede hva som er rett og fokusere på positiv oppførsel. Ville dog vært forsiktig med hvordan det legges frem for helsestasjon hvis du vurderer det. Alt føres i journal og kan brukes mot dere senere.. 

Anonymkode: e882c...09f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan skal jeg håndtere dette på best mulig måte? Jeg blir helt fortvilt og redd for at han aldri vil lære seg å regulere følelser osv om han vokser opp med å bli kjefta på hele dagen.

Anonymkode: 9a2b4...f08

Du tar med barna og flytter.

Anonymkode: 8d214...36a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man kan jo nekte han omsorg hvis han kjefter hele tiden 

Anonymkode: 3d43e...f8b

Det kommer man ingen vei med. Han får helt sikkert samvær.

Anonymkode: 01252...f23

AnonymBruker
Skrevet

Kona mi er sånn. Kjefter og smeller. Sier «slutt høyere og høyere», før hun skriker. Men nekter å sette grenser, det er ubehagelig, hun vil at de selv skal forstå hvor grensene går. Jeg har snakket med henne en million ganger om det, har bedt henne observere meg, som har et harmonisk forhold til barna. Men hun endrer seg ikke. Hun sier ja ja ,jeg skjønner, men intet endres. 
Både jeg og ungene er likevel glad i henne. Hun har jo selvfølgelig sine gode og varme sider. 

Anonymkode: a38ae...e68

  • Hjerte 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...