Gå til innhold

Gamle foreldre som nekter å flytte


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva skal man gjøre med eldre familiemedlemmer som har et økende behov for hjelp og omsorg, men som nekter å innse at de må ta grep om egen bosituasjon?

Jeg bor dessverre lang unna foreldrene mine, og er nå på ferie i barndomshjemmet. De har bygget huset og har bodd her i over 40 år, men har nå blitt så gamle at det ikke lenger føles forsvarlig at de skal fortsette å bo her. Huset forfaller, det er rot og skit over alt, det er store vedlikeholdsbehov og boligen er svært upraktisk for eldre folk med mange trapper og lite fleksibilitet. Dersom en av de dør eller blir syk(ere) er det ingen av de som klarer å bo der alene, men de er i full fornektelse. Vil ikke snakke om, eller drøfte det i det hele tatt.

Jeg prøver å hjelpe til mens jeg er her, men har ikke sjans til å vaske/rydde meg gjennom en etasje en gang. Det er ikke gjort reint skikkelig på flere år, og jeg tror ikke de har kastet en ting i løpet av hele sin leve tid. Det er skrot over alt! 

Noen som har vært borti liknende tilfeller? Hvordan skal jeg håndtere det?

 

Anonymkode: b8e80...c26

  • Liker 2
  • Hjerte 19
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kontakt fastlege for å gi informasjon om tingenes tilstand. 

Anonymkode: 8b0c8...dc6

  • Liker 14
  • Nyttig 11
AnonymBruker
Skrevet

Så lenge de er ved sine fulle fem, kan de ikke tvangsflyttes. 

Min mor ønsket å bo hjemme på slutten av livet (enebolig), så det gikk på et vis helt til hun ble så dement at sykehjemsplass var eneste løsningen. 

Det ble noen år med hjemmesykepleie og hjemmehjelp. I tillegg tilrettelegging for å komme seg over dørstokker med rullator. Det var heldigvis soverom, bad, kjøkken og stue på samme plan.

Risikoen med å flytte eldre mennesker er mistrivsel og at en begynnende demens vil eskalere av påkjenningen. 

Fremtidsfullmakt kan kanskje være lurt å tenke på nå, om de er villige til å signere på dette. 

Anonymkode: 5715f...5e5

  • Liker 9
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Bare det å skulle rydde ut av et hjem og få det i stand til salg kan kjennes uoverkommelig ut. 

Anonymkode: 85625...032

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Varsle fastleger og andre instanser i kommunen. Er de samlere? Og hvis de er, er det så ille at brannvesenet kunne ha kommet på inspeksjon?

Anonymkode: 57c81...86c

  • Liker 8
  • Nyttig 2
Skrevet

Noen er vel redde for å havne på leiemarkedet hvis det er eneste mulighet til å flytte fra en gammel enebolig til en mindre leilighet mer sentralt?  Det virker utrygt å leie, for da kan man jo bli kastet ut, og gamle eneboliger har ofte altfor lav verdi til å finansiere kjøp av leilighet.  Det er noe jeg bekymrer meg for selv her jeg bor.  

  • Liker 3
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Denne situasjonen er nok veldig vanlig, uten at det finnes noen god løsning på det. Du må nok bare vente til det faktisk ikke går mer.

Også får du en sabla jobb med å rydde ut..

Konsentrer deg i ferien om rommene de bruker. En rundvask av kjøkken og bad feks. Kast ting i skjul

Anonymkode: 5cd07...5cd

  • Liker 12
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Sånn er det for mange. Mine foreldre nekter også å flytte. De nekter å ha trappeheis, pappa er avhengig av rullator evt krykke og kommer seg såvidt opp/ned trappa. De har ingen annen mulighet enn å forsere den trappa, inngang nede og stue/kjøkken/sov/bad oppe. Badet ja, døra er for smal for hjelpemidler, badet trangt og helt uegnet men neida, de skal bo der de alltid har bodd. I vinter hadde de proff maler til å male kjøkkenet pga klager på røyklukt.. Det ble SÅ mye bedre inneklima. Så kom tre dager med regn og de satt og røkte inne igjen. Min mor var førstemann til å tenne røyken inne, hun er den sprekeste fysisk i fht pappa og er selvutnevnt smarteste, - av oss alle. 

Anonymkode: f4152...dae

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Er huset sånn at de har det de trenger i den etasjen man går inn? Hvis ikke, er det en mulighet for å ordne dette? Sånn at de slipper å gå i trapper osv. Hvis dette kan ordnes så hadde jeg jobbet mot dette. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sånn er det for mange. Mine foreldre nekter også å flytte. De nekter å ha trappeheis, pappa er avhengig av rullator evt krykke og kommer seg såvidt opp/ned trappa. De har ingen annen mulighet enn å forsere den trappa, inngang nede og stue/kjøkken/sov/bad oppe. Badet ja, døra er for smal for hjelpemidler, badet trangt og helt uegnet men neida, de skal bo der de alltid har bodd. I vinter hadde de proff maler til å male kjøkkenet pga klager på røyklukt.. Det ble SÅ mye bedre inneklima. Så kom tre dager med regn og de satt og røkte inne igjen. Min mor var førstemann til å tenne røyken inne, hun er den sprekeste fysisk i fht pappa og er selvutnevnt smarteste, - av oss alle. 

Anonymkode: f4152...dae

I Danmark tror jeg det er blir folk nektet hjelp om de sier nei til hjelpemidler (vet ikke om det stemmer lenger, mange år siden jeg ble fortalt dette) 
Skulle vært sånn i Norge også, hjemmesykepleien slites ut av eldre som ikke vil ha hjelpemidler inn i huset.

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Har du noen søsken og dele jobben med foreldrene med?

Hvordan er deres  kognitive tilstand og hvor gamle er de?

Dette er slitsomt å stå i, spesielt hvis du er eneste barnet deres.

Selv har vi vært i en prosess på 1 år nå, der vår forelder skal selge huset og kjøpe seg leilighet. Men hen har skulle gjøre alt selv, som kontakt med eiendomsmegler, kontakt med banken for mellomfinansiering og nekter oss å bli med til legen.

I løpet av den tiden har hen jaget flere eiendomsmeglere som har skulle se over og ta verdivurdering av huset, noen andre eiendomsmeglere pluss banken har reagert på hens kognitive tilstand og kan ikke hjelpe hen med verken salg eller kjøp av bolig uten at pårørende er med. Hen har udiagnostiert demens. Er vi heldige så skjer flytting i løpet av dette året. Vi vil jo helst at hen flytter mens hen enda er i stand til å huske hvor hen bor, men er usikker på hvor lenge hen kan huske det.

Vi ungene har vært i kontakt med fastlegen med våre bekymringer for hens kognitive tilstand, men hos legen tas kun enkle tester som selv demente kommer seg igjennom hvis de konsentrerer seg veldig, så vi har ikke kommet noen vei med legen. 

Jeg tenker at det lureste her er å kontakte deres fastleger og melde fra om din bekymring. Og som jeg ser er nevnt tidligere i tråden, få skrevet fremtidsfullmakt mens de enda er samtykkekompetente.

Tiden fremover nå vil kreve mye av pårørende, spesielt hvis du er den eneste. 

Anonymkode: 44f54...3d3

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du noen søsken og dele jobben med foreldrene med?

Hvordan er deres  kognitive tilstand og hvor gamle er de?

Dette er slitsomt å stå i, spesielt hvis du er eneste barnet deres.

Selv har vi vært i en prosess på 1 år nå, der vår forelder skal selge huset og kjøpe seg leilighet. Men hen har skulle gjøre alt selv, som kontakt med eiendomsmegler, kontakt med banken for mellomfinansiering og nekter oss å bli med til legen.

I løpet av den tiden har hen jaget flere eiendomsmeglere som har skulle se over og ta verdivurdering av huset, noen andre eiendomsmeglere pluss banken har reagert på hens kognitive tilstand og kan ikke hjelpe hen med verken salg eller kjøp av bolig uten at pårørende er med. Hen har udiagnostiert demens. Er vi heldige så skjer flytting i løpet av dette året. Vi vil jo helst at hen flytter mens hen enda er i stand til å huske hvor hen bor, men er usikker på hvor lenge hen kan huske det.

Vi ungene har vært i kontakt med fastlegen med våre bekymringer for hens kognitive tilstand, men hos legen tas kun enkle tester som selv demente kommer seg igjennom hvis de konsentrerer seg veldig, så vi har ikke kommet noen vei med legen. 

Jeg tenker at det lureste her er å kontakte deres fastleger og melde fra om din bekymring. Og som jeg ser er nevnt tidligere i tråden, få skrevet fremtidsfullmakt mens de enda er samtykkekompetente.

Tiden fremover nå vil kreve mye av pårørende, spesielt hvis du er den eneste. 

Anonymkode: 44f54...3d3

Har kommunen de bor i et demens-team? Tror kommunen skal ha noe slikt slik at ikke fastlegen er den eneste mulige å henge seg på. Sjekk også ut gruppa demensrådgiver på Facebook. Føler med deg. Faser som dette er det verste.

Anonymkode: 4abda...599

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er nok ikke så mye man får gjort med det. Det virker heller ikke som om de er spesielt skrøpelige, men kanskje de bare ikke orker like mye som før. De kan jo også skaffe seg vaskehjelp dersom det blir tungt å holde huset i orden. Når det gjelder trapper, skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være et problem så lenge de ikke er vesentlig svekket i beina. Min mor, som har protese i begge beina, kommer seg fint opp og ned trapper, og det gjorde også bestemoren min. Det er selvfølgelig individuelt, men trapper er ikke nødvendigvis et problem bare fordi man blir eldre.

Anonymkode: f81d8...984

  • Liker 1
Skrevet

Send bekymringsmelding til fastlege og kommune. 
Det er ikke noe annet du kan gjøre om de ikke vil høre på fornuft.

  • Liker 3
Skrevet

Sålenge de har den minste samtykkekompetanse får du ikke gjort noe dessverre.

Men du kan jo være ærlig på at huset er forfallent, og det er veldig dårlig gjort å legge alt ansvar over på deg den dagen de er gått bort og du står igjen med en enorm jobb i kostnad og krefter. 
 

 

  • Liker 6
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Skal jeg være helt ærlig - tror jeg ikke du kommer noen vei. Deres bolig - deres valg. Om det er riktig valg, er noe helt annet. 

Innimellom i media, er det oppslag hvor det hjemmesykepleie/hjemmehjelp etc nektes fordi det ikke er en forsvarlig arbeidsplass for de ansatte. 

Utsatt vedlikehold er sannsynligvis det som koster mest, og vil ta lengst tid. Renhold er enklere om det er mindre ting. Rydding og kasting, kan sikkert også være vanskelig å komme med korrekte forslag. Er det ting de løpende anskaffer, eller er det oppsamling av emballasje som isbokser og pappesker? Usikkerhet i forhold til hva som skal kastes hvor? (Vi tok en liten runde hos mor, noe av det som hun hadde "samlet" på, var rett og slett fordi hun var redd for å kaste i feil beholder). 

Du sier ikke noe om alder på foreldrene dine, men med hus på 40 år pluss - kan de være alt fra ca 65 til 100 år. Men å selge hus for å gå til leilighet, med mindre de har x millioner på konto, så vil fra hus til leilighet medføre vesentlig høyere kostnader, dette er de også sannsynligvis klar over. 

 

 

Anonymkode: e73d8...9eb

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville sagt jeg ikke hjelper til om de ikke var villig til å legge til rette for at det blir lettere å faktisk gi hjelp. Ja, jeg er så hard i klypa. 

Selg boligen og få de over i noe som faktisk er tilpasset til dem. De skal ikke bli værende i noe 'kun' fordi dem har bygget det en gang for lenge lenge siden. 

Anonymkode: 4fdb5...67d

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke forbudt å gå til grunne i sitt eget gamle hus.

Anonymkode: 8fdaf...52a

  • Liker 10
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva skal man gjøre med eldre familiemedlemmer som har et økende behov for hjelp og omsorg, men som nekter å innse at de må ta grep om egen bosituasjon?

Jeg bor dessverre lang unna foreldrene mine, og er nå på ferie i barndomshjemmet. De har bygget huset og har bodd her i over 40 år, men har nå blitt så gamle at det ikke lenger føles forsvarlig at de skal fortsette å bo her. Huset forfaller, det er rot og skit over alt, det er store vedlikeholdsbehov og boligen er svært upraktisk for eldre folk med mange trapper og lite fleksibilitet. Dersom en av de dør eller blir syk(ere) er det ingen av de som klarer å bo der alene, men de er i full fornektelse. Vil ikke snakke om, eller drøfte det i det hele tatt.

Jeg prøver å hjelpe til mens jeg er her, men har ikke sjans til å vaske/rydde meg gjennom en etasje en gang. Det er ikke gjort reint skikkelig på flere år, og jeg tror ikke de har kastet en ting i løpet av hele sin leve tid. Det er skrot over alt! 

Noen som har vært borti liknende tilfeller? Hvordan skal jeg håndtere det?

 

Anonymkode: b8e80...c26

Det at det er trapper der er ikke automatisk ensbetydende med at det er negativt for eldre. På mange måter kan trapper være helsebringende. Men det som kanskje kan være aktuelt er hjelpemidler (trappeassistent f.eks., som man kan holde seg i når man går i trappa) og bistand fra kommune i form av f.eks. hjemmetjeneste - som kan bidra med vasking av hus eller eventuelt personlig stell osv.. Trygghetsalarm og komfyrvakt er også smarte ting å ha på plass. Det er ingenting direkte i veien for at de kan fortsette å bo hjemme ellers, så lenge de er friske nok til det. Og kanskje når du lettere igjennom til de om du fokuserer på hjelpemidler fremfor å tvinge dem vekk fra hjemmet de er så glade i.

Anonymkode: 8067e...f67

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre er skilt, f.eks. og oppi 80-årene begge to. Pappa er sprek i beina og kliver opp trapper som ingenting, for han har bodd i blokk uten heis i mange år. Min mor flytta også til leilighet, men i første etasje. Hun klarer ikke gå i trapper uten hjelpemidler. Selv om det nok er flere årsaker til forskjellen, så tror jeg det at pappa har gått i trapper flere ganger om dagen har vært med på å holde ham sterk og sprek i beina. Han er ikke det spor ustø, det er veldig imponerende.

Anonymkode: 8067e...f67

  • Liker 4
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...