Hvorfor LIDL ga opp Norge

[ThereGoesBob]

Noen som husker denne tyske trenden for sikkert snart 20 år siden? Hva gjorde at det ikke ble noe suksess? Er man for opptatt av å verne de norske butikkene og de høye prisene?

[AnonymBruker]

De fikk vel et tilbud de ikke kunne si nei til..

Anonymkode: 8859b...1c7

[AnonymBruker]

Min teori er at Rema1000 kjeden hadde utfordringer med tillatelser til å utvide. Et lite samarbeid med Lidl og et oppkjøp så var problemet løst.

 

Anonymkode: 8859b...1c7

[AnonymBruker]

Kommer masse opp om du googler Lidl i Norge. 

Anonymkode: 45aef...8a7

[AnonymBruker]

Nordmenn er nok for opptatte av å beskytte den norske matvarekartellen, som igjen skubber den norske bonde foran seg. Vi blir indoktrinert med "Norsk ditt og norsk datt, norsk landbruk og norsk bonde"

Vi er også veldig varemerkebundet, fordi det alltid har vært Tine som leverer melk, Gilde som leverer kjøtt, Prior som leverer egg, og Stabburet som leverer frossenpizzaen osv. I andre land har de allerede større konkurranse, og det er mer vanlig at merker varierer fra butikk til butikk, og at man handler merker man ikke er så kjent med. Veldig mye av produktene hos Lidl var ukjente jallamerker som nordmenn ikke kjenner. Jeg husker derfor at det nesten bare var utlendinger som handlet der, siden de klassiske norske produktene er like fremmede for dem, Lidl sine produkter.

Det andre er at Lidl la opp et mye større maskineri som var dimensjonert mye større enn den vareflyten de klarte å opprettholde. Vi må huske at Lidl ikke bare var "selve butikkene" vi kunne handle i, men også hele logistikknettverket bak med import, sentrale og lokale lagre, samt alle lastebiler, båter, fly og tog som eventuelt er involvert i å få levert varene, og kvotekjøp fra alle leverandørene som faktisk produserer produktene deres.

De ville ha hele verdikjeden, i kombinasjon med å etablere masse butikker i hele landet for å få god vareflyt. De hadde lagt opp et slikt maskineri som tok høyde for at de kunne bestille store kvanta fra leverandører, at containere ville fylt til randen med ferske varer som ville komme frem i god tid, at forsendelsene ville være billigere i forhold til mengdene sendt avgårde osv. Realiteten var at vareflyten ble mye dårligere, fordi folk ikke handlet så mye som de hadde sett for seg. Varer gikk ut på dato på lageret. Når kontainere ikke kan fylles opp betyr det enten at de må vente til de fylles, som betyr at holdbarheten reduseres, eller at kontainere og varebiler må sendes halvfulle som da blir mye dyrere, siden varene må reise like langt uansett. Når de ikke kan ta imot de mengdene fra leverandørene som de vil ha, ryker også kvantumsrabattene.

Alt dette kollapset bakover slik at de ikke ville være konkurransedyktige mot den norske matvarekartellen om de hadde valgt å skalere ned.

 

Med det elendige matvaremangfoldet vi har i Norge, synes jeg det er en tragedie at Lidl ikke lykkes. Vi kan si hva vi vil om å være selvforsynt og kortreist og å støtte den norske bonde. Men i praksis så blir vi forbrukere flådd og solgt varer som er både dyre og av dårlig kvalitet. Lidl ville kunne hevet standarden. Det er kun matvarekartellen, og ikke den gjennomsnittlige nordmann som tjener på at alt skal være norsk.

Anonymkode: 5de52...cac

[AnonymBruker]

Mange forkalreringer - antakelig ville det gått bedre nå, i alle fall om man hadde klart å avsløre kreftene som jobbet mot etableringen - det var nok ganske mange krefter - fra de eksisterende kjedene til bondesamvirket. 

Tror folk er blitt enda mer prisbevisste og kanskje mer tilbøyelige til å kjøpe utenlandske varer. I tillegg har folk reist mer og er mer vant til utenlandske varer. Lidl er jo nesten i alle andre land i Europa. 

Apropos "selvforsyning" som er nevnt over her. OEDC foreslår at man i norsk politikk erstatter ordet med "forsyningssikkerhet". Det er et langt bedre begrep når man snakker om matvareberedskap i krisesituasjoner. Vi har aldri vært eller blir aldri helt "selvforsynt", og i noen gard er det antakelig også i strid med best mulig "forsyningssikkerhet" for minst mulig penger. 

Anonymkode: cb9ac...39d

[AnonymBruker]

De tapte milliarder og måtte gi opp.

Det krasjet med den norske modellen den gangen.

De var nok litt forut for sin tid, kan man si.

Og brent barn skyr ilden.

De prøver seg neppe igjen.

Anonymkode: f0c03...492

[Callisto83]

Jeg vil tippe det er fordi mange i Norge er ganske grodd fast i de faste produktene sine.

[Collan]

Det har vært nevnt her allerede, men jeg tror den viktigste enkeltfaktoren var at de innførte merkevarer som var totalt ukjente i Norge.

Vi mennesker har en tendens til å velge det som er kjent (og kanskje kjært) framfor noe ukjent. 

Det er ikke for ingenting at Norsk Gallup måler kjennskap til forskjellige merlevarer året rundt (jeg jobba der da jeg studerte).

[AnonymBruker]

Jeg har ikke studert det, men vil tro det er komplekst.

Det er uansett utfordrende å komme inn i det norske markedet med den makten som de eksisterende kjedene har. De kjedene vi har eier, helt eller delvis nesten alt av bakerier, slakterier, ferskvarepakkerier, fabrikker, lager, distributører og annet, og en ny kjede som forsøker å etablere seg, vil i stor grad måtte bygge opp sitt eget system av alt fra bakeri og pakkeri til landsdekkene transport og distribusjon. Det er krevende. Alternativt kan de forsøke å gjøre en avtale med f.eks. Norgesgruppen om å kjøpe varer og tjenester av dem, men det vil jo bli til en pris som gjør det helt umulig å konkurrere.

I tillegg var det vanskelig for Lidl å få tak i egnede lokaler på sentrale steder så de måtte stort sett bygge helt nye butikker litt usentralt. Det skyldes trolig i stor grad at eksisterende kjeder sikrer seg mot konkurranse tett på der de har butikker ved å gjøre avtaler med utbyggere og områdeeiere om at konkurrerende butikker ikke skal få etablere seg i nærheten av der de leier.

Lidl prøvde å selge mye av sine egne merkevarer som de importerte, men det var for oss normenn uvante merker og uvante produkter som nok ikke solgte så godt. Husker vi kjøpte noe engelsk konfekt der som riktig nok var billig, men det var jo som små plastbiter, helt uspiselig, så aldri mer... Utvalget av ferskvarer og grønnsaker var også labert selv om de etter hvert fikk inn varer fra kjente leverandører som Gilde og Tine, så jeg tror ikke vi gikk på Lidl mer enn et par ganger før vi sluttet med det.

 

Anonymkode: 5a685...85d

[AnonymBruker]

En av grunnene er vel at nordmenn er så opphengt i de faste merkene sine, og innbiller seg at Lidl ikke vil ta inn norskprodusert produkter. Her i Sverige får en svensk produserte produkter på Lidl, på lik linje som en gjør i de andre matkjedene. 

Anonymkode: 978c3...9c7

[senior]

En av årsakene skal vissstnok ha vært det norske tollvernet som bidro til at Lidl ikke kunne markedsføre mange av sine vanlige merkevarer. 

[AnonymBruker]

Vi brukte faktisk lidel en del. Hadde en del varer vi likte.  De hadde og bleier som passet utrolig godt til ene barnet da det var liten.

Anonymkode: fd02a...4b6

[AnonymBruker]

Det var i realiteten en stor negativ mediekampanje mot Lidl. I ettertid kan man jo lure på om Norgesgruppen m.m sto bak den… 

I tillegg har vi så dårlig utvalg av matvarer i Norge at det har gjort oss lite tilgjengelige for nye merkevarer.

Anonymkode: 1f427...cf4

[AnonymBruker]

Nordmenn vil ha sine faste varer, og vil heller ikke reise langt for å få tak i dem. Vi ligger i verdenstoppen på tetthet i matbutikker basert på folketall. Da blir det vanskelig for et utenlandsk aktør som ikke har tenkt å ha butikk på hvert gatehjørne. De få som dominerer matvaremarkedet i Norge åpner jo butikker ved siden av hverandre.

Så når vi klager over kjedelig utvalg i butikken er det ikke bare tollmurene som gjør at det blir slik, det er også vi som forbrukere.

Anonymkode: cc6b3...818

[sys64738]

Husker at matvare-mafiaens lobbyister gikk ut på norske nett-forum med poster om hvor fælt det var på Lidl.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var i realiteten en stor negativ mediekampanje mot Lidl. I ettertid kan man jo lure på om Norgesgruppen m.m sto bak den… 

I tillegg har vi så dårlig utvalg av matvarer i Norge at det har gjort oss lite tilgjengelige for nye merkevarer.

Anonymkode: 1f427...cf4

Den store eliten i Norge støtter nok hverandre ganske mye. Politikere, butikker, media og milliardærer er nok en og samme sirkel, og hjelper hverandre i utfyllende roller for å opprettholde et monopol.

Media sørger for å svartmale konkurrenter, og påvirke folk, samt manipulere, slik at folk får de "riktige" meningene når avgjørelser skal tas. De sørger for at alt som er ukjent blir noe skummelt som truer den stakkars norske bonde. Politikerne innfører regler som gavner de næringsdrivende og opprettholder monopolet. Og de næringsdrivende håver inn på dette. Alle i sirkelen tjener sitt, og alle er happy.

Når en av de som er med i sirkelen blir utfordret, kommer alle til for å innføre nye regler som ødelegger. I disse dager holder "mainstream media" på å miste fotfestet, grunnet sosiale medier. Nå i dag prøver politikere i samarbeid med mediene å innføre aldersgrense på sosiale medier, som igjen vil stenge ute en konkurrent av de tradisjonelle mediene som TV-nyheter og aviser. Mediene og politikerne legger dette frem som en positiv ting som skal verne de unge fra "de farlige sosiale mediene", få dem bort fra telefonskjermen, og at dette er noe positivt for samfunnet. Det er ikke snakk om "om" vi skal ha det men "når det endelig er på plass".

Realiteten er at de skrenker inn konkurrentene og folks mulighet til å påvirke politisk, slik at media og politikerne har kontroll på narrativet. Det er pill råttent alt sammen. Vi må ikke tro at Norge er mindre korrupt enn andre land i verden.

Anonymkode: 5de52...cac

[AnonymBruker]

Det var mange årsaker, som flere påpeker før meg i tråden.

En ting som jeg erfarte på den tiden, var at nordmenn generelt ikke var interessert i å kjøpe ukjente merkevarer. De fleste kundene var flyktninger som var prisbevisste, men som ikke hadde nok handlekraft. Tenk at folk gikk glipp av tunfiskfilet til 19 kr, bare fordi de var sære-

Butikken RIMI lanserte bla. sitt eget produkt "Billy" som ingen kjøpte. Norge var ikke klar, rett og slett.

Anonymkode: 6dd76...b15

[AnonymBruker]

De av oss som faktisk handlet på Lidl vet at det knapt var nordmenn der. 
Nordmenn må ha Idun Ketchup og Norvegia, og på Lidl var det hovedsakelig kun ukjente merkevarer. De tok vel inn noen norske merker etter hvert, men det var fortsatt ikke nok.

Anonymkode: 63fab...529

[AnonymBruker]

Det eneste jeg ikke vil si at bare skyldes norsk særhet eller svertekampanje, og vegring for ukjente merkevarer var at veldig mye av det de hadde inne egentlig var "dritt". Altså det vil si kjeks, cookies, all mulig rar innpakket søtbakst som muffins, småboller, doughnuts og annen bakst a'la gifflar og kringler osv. Mye godteri. Om puffede erter i det hele tatt eksisterer noe sted i verden vet jeg ikke, men OM det finnes, så var det en slik ting de ville hatt der.

Her tenker jeg det ikke bare var at merkevarene var ukjent, men at de ikke hadde gjort en god nok forbrukerundersøkelse rundt hvilke typer varer nordmenn faktisk kjøper. På den tiden tror jeg nordmenn var mye sunnere enn i dag, og råvarene man fikk var mer naturelle og mindre bearbeidede. Man laget middag selv og spiste gode, sunne råvarer. Man var ikke der for kaker, kjeks, saltsticks, oboypulver og hermetisert fruktkompott. Brus, kjeks og godteri var forbeholdt lørdager i små mengder.

Når det kom til hverdagslige ting som brød og pålegg, samt råvarer til å lage middag av, så var utvalget så som så. Det var noen påleggsprodukter jeg likte godt, som kunne minne om servelat eller løkrull, samt noe løvtynn salami som var veldig god. De hadde den beste fake colaen (freeway cola) som ingen av EMV-colaen i Norge kan matche. Men ellers så var hverdagsutvalget nesten som en dårlig avsidesliggende coop prix, rett før stengetid. Man kunne klare seg, men det var ikke så spennende.

Anonymkode: 5de52...cac