Har jeg for høye krav?

[AnonymBruker]

Ts igjen. Svarer på flere spørsmål uten å sitere. 

Grunnen til at jeg har fått beskjed om å senke kravene uten å ha datet først, er fordi jeg har diskutert med noen om jeg er på bærtur med kravene mine. For det føler jeg jo egentlig ikke.🫣 Jeg føler som flertallet her at jeg burde kunne stille såpass krav til en annen. Og da ble jeg litt overrasket når jeg fikk beskjed om å senke kravene. 

Og ja, dessverre gjør erfaringene mine at jeg har store problemer med å stå opp for meg selv, og ta plass. Og da føler jeg det er ekstra viktig at jeg har tenkt gjennom dette i forkant, så jeg ikke "tar til takke" med noe som bryter meg ned over tid. Skal jeg ha en partner, vil jeg ha en som bryr seg om meg og vil meg vel. Ellers er det jo bedre å være alene. Jeg vil kunne være meg selv i et forhold, ikke bare please andre😊

Anonymkode: b487c...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts igjen. Svarer på flere spørsmål uten å sitere. 

Grunnen til at jeg har fått beskjed om å senke kravene uten å ha datet først, er fordi jeg har diskutert med noen om jeg er på bærtur med kravene mine. For det føler jeg jo egentlig ikke.🫣 Jeg føler som flertallet her at jeg burde kunne stille såpass krav til en annen. Og da ble jeg litt overrasket når jeg fikk beskjed om å senke kravene. 

Og ja, dessverre gjør erfaringene mine at jeg har store problemer med å stå opp for meg selv, og ta plass. Og da føler jeg det er ekstra viktig at jeg har tenkt gjennom dette i forkant, så jeg ikke "tar til takke" med noe som bryter meg ned over tid. Skal jeg ha en partner, vil jeg ha en som bryr seg om meg og vil meg vel. Ellers er det jo bedre å være alene. Jeg vil kunne være meg selv i et forhold, ikke bare please andre😊

Anonymkode: b487c...e19

Kjempe synd du ble møtt sånn, noen er så rare. Ingen andre enn en snill og god mann ☺️ Håper du finner han ✨

Anonymkode: 773b1...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg trives ikke som singel, men samtidig gjør jeg det også, om det gir mening? Jeg gir ikke fra meg friheten for et forhold jeg ikke kan være meg selv i.

Jeg har ikke egentlig begynt å lete enda, så om jeg finner noen eller ikke, vet jeg ikke. Jeg prøver foreløpig å finne ut hva som er viktig for meg og hva som ikke er viktig. 

Anonymkode: b487c...e19

Jeg er i samme båt, bare at jeg trives som singel i hverdagen. Det er høytidene som kan bli litt såre. 

Har også tenkt som deg at det er lurt å finne ut hva som er viktig for meg. Der tar jeg mye inspo fra venninners forhold og gamle flammer. F.eks hun ene har en veldig snill mann, men han er lat og ganske slaskete. Kan ikke vaske klær selv engang og blir sur når han blir bedt om å rydde kjøkken. Det er for meg et godt eksempel på en mann jeg ikke vil ha, uansett hvor snill han er. Et eksempel på eks er at to av mine siste ikke brydde seg noe særlig om meg. Han ene likte kun nærhet når han ville ha sex, og det gjorde meg ihjelsultet på kjærtegn og kos. Han andre klarte ikke snakke om noenting, og bare stonewallet meg når jeg tok opp ting. Sånt vil jeg aldri oppleve igjen. 

Anonymkode: a35af...835

[AnonymBruker]

Uansett hvilke krav noen måtte ha så er det helt ok. Krav gir den som har det bare færre (og kanskje ingen) å velge mellom. Krav setter man med hode sitt, kjærlighet snakker med hjertet. 
Med krav prøver man å styre og kontrollere kjærligheten, som igjen kan gjøre at du går glipp av den. 
Men krav må du gjerne ha. Hvilke som helst du måtte ønske 😌

Anonymkode: bb84d...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er singel, men kunne godt tenke meg en partner. Men på grunn av tidligere erfaringer fra forhold er jeg veldig "fugleunge" når det kommer til dating, forsiktig og usikker. Jeg er snill og arbeidsom, har alt økonomisk på stell, eier nedbetalt hus og bil, har et barn. Jeg er lett overvektig med normalt utseende. 

Jeg har noen "krav" jeg ønsker meg, men får stadig beskjed om at jeg har for høye krav og må senke de. Men krever jeg for mye av en mann? Jeg kjenner nok litt på at kan jeg ikke få innvilget disse, så har jeg det kanskje bedre alene..

Kravene er: 

*Ha en interesse for å bli kjent med meg 

*Kunne like å snakke sammen, ikke hele tiden, men innimellom

*Kan gjøre husarbeid på eget initiativ

*Være åpen for å høre på når den andre har det vondt/er lei seg uten å latterliggjøre

*Være normalt sosial

*Være emosjonelt trygg

Hva er realistiske forventninger til en mann?

Anonymkode: b487c...e19

Nei det har du virkelig ikke 

Anonymkode: a62da...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts igjen. Svarer på flere spørsmål uten å sitere. 

Grunnen til at jeg har fått beskjed om å senke kravene uten å ha datet først, er fordi jeg har diskutert med noen om jeg er på bærtur med kravene mine. For det føler jeg jo egentlig ikke.🫣 Jeg føler som flertallet her at jeg burde kunne stille såpass krav til en annen. Og da ble jeg litt overrasket når jeg fikk beskjed om å senke kravene. 

Og ja, dessverre gjør erfaringene mine at jeg har store problemer med å stå opp for meg selv, og ta plass. Og da føler jeg det er ekstra viktig at jeg har tenkt gjennom dette i forkant, så jeg ikke "tar til takke" med noe som bryter meg ned over tid. Skal jeg ha en partner, vil jeg ha en som bryr seg om meg og vil meg vel. Ellers er det jo bedre å være alene. Jeg vil kunne være meg selv i et forhold, ikke bare please andre😊

Anonymkode: b487c...e19

Høres jo ut som om de du har snakket med ikke er i gode forhold. Dessverre mange som lever sammen og har det helt middels, som egentlig ikke skulle vært sammen. 

Anonymkode: ff770...be3

[AnonymBruker]

Stol på deg selv, Ts!

De du har snakket med om dette gir deg så dårlige råd at de virker å ikke ha sosiale antenner.

Stol på deg selv, du tenker fornuftig, du er bevisst, du setter svært rimelige krav (minste minimum, om man ønsker seg et forhold som skal vare).

Ikke la noen få snakke deg ut av det du vet er riktig for deg! Ikke tvil på deg selv!

Ta din plass i verden og i et nytt forhold. Stol på deg selv!

Anonymkode: 1d5dd...94a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er singel, men kunne godt tenke meg en partner. Men på grunn av tidligere erfaringer fra forhold er jeg veldig "fugleunge" når det kommer til dating, forsiktig og usikker. Jeg er snill og arbeidsom, har alt økonomisk på stell, eier nedbetalt hus og bil, har et barn. Jeg er lett overvektig med normalt utseende. 

Jeg har noen "krav" jeg ønsker meg, men får stadig beskjed om at jeg har for høye krav og må senke de. Men krever jeg for mye av en mann? Jeg kjenner nok litt på at kan jeg ikke få innvilget disse, så har jeg det kanskje bedre alene..

Kravene er: 

*Ha en interesse for å bli kjent med meg 

*Kunne like å snakke sammen, ikke hele tiden, men innimellom

*Kan gjøre husarbeid på eget initiativ

*Være åpen for å høre på når den andre har det vondt/er lei seg uten å latterliggjøre

*Være normalt sosial

*Være emosjonelt trygg

Hva er realistiske forventninger til en mann?

Anonymkode: b487c...e19

Dette er ikke krav. Det er en liste over egenskaper som må være til stede for å anses som nogen lunde oppegående.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hvor du kommer fra, TS. Jeg er i samme situasjon, og har egentlig aldri opplevd at noen av disse punktene har vært til stede i relasjoner. For mange er de en selvfølge og et minimum, og nettopp derfor kan det være vanskelig for dem å forstå at andre har helt andre erfaringer. Det er komplekst, og ofte noe bare mennesker med kompetanse på området, for eksempel innen psykisk vold, virkelig kan sette seg inn i.

For meg hjalp det å snakke med en erfaren terapeut som har jobbet i flere tiår med slike relasjoner. Hun forklarte at man ikke bare kan snu mønstrene ved å knipse, slik mange som ikke har peiling ser ut til å tro. Det må behandles over tid, gjennom samtaler, trygghet og refleksjon rundt hvorfor man søker seg inn i forhold med menn som ikke engang gir deg the bare minimum.

Jeg er i en prosess selv. Og det skal også sies: Jeg har datet menn som faktisk har de punktene du nevner. Da har jeg fått full angst og panikk og brutt tvert. Det har jeg ikke taklet, fordi det er så ukjent og uvanlig for meg. Jeg ble nesten paranoid når noen viste genuin interesse og omsorg. Tenkte at de latet som og løy. Det trigget meg ekstremt. Forhåpentligvis kommer jeg dit en dag at jeg klarer å gjøre riktige valg.

Anonymkode: 90af7...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner veldig godt hvor du kommer fra, TS. Jeg er i samme situasjon, og har egentlig aldri opplevd at noen av disse punktene har vært til stede i relasjoner. For mange er de en selvfølge og et minimum, og nettopp derfor kan det være vanskelig for dem å forstå at andre har helt andre erfaringer. Det er komplekst, og ofte noe bare mennesker med kompetanse på området, for eksempel innen psykisk vold, virkelig kan sette seg inn i.

For meg hjalp det å snakke med en erfaren terapeut som har jobbet i flere tiår med slike relasjoner. Hun forklarte at man ikke bare kan snu mønstrene ved å knipse, slik mange som ikke har peiling ser ut til å tro. Det må behandles over tid, gjennom samtaler, trygghet og refleksjon rundt hvorfor man søker seg inn i forhold med menn som ikke engang gir deg the bare minimum.

Jeg er i en prosess selv. Og det skal også sies: Jeg har datet menn som faktisk har de punktene du nevner. Da har jeg fått full angst og panikk og brutt tvert. Det har jeg ikke taklet, fordi det er så ukjent og uvanlig for meg. Jeg ble nesten paranoid når noen viste genuin interesse og omsorg. Tenkte at de latet som og løy. Det trigget meg ekstremt. Forhåpentligvis kommer jeg dit en dag at jeg klarer å gjøre riktige valg.

Anonymkode: 90af7...e94

Ts her. Leit å lese du også har vært i det samme💜 Takk for gode råd og refleksjoner. 

Masse lykke til fremover💜

Anonymkode: b487c...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er singel, men kunne godt tenke meg en partner. Men på grunn av tidligere erfaringer fra forhold er jeg veldig "fugleunge" når det kommer til dating, forsiktig og usikker. Jeg er snill og arbeidsom, har alt økonomisk på stell, eier nedbetalt hus og bil, har et barn. Jeg er lett overvektig med normalt utseende. 

Jeg har noen "krav" jeg ønsker meg, men får stadig beskjed om at jeg har for høye krav og må senke de. Men krever jeg for mye av en mann? Jeg kjenner nok litt på at kan jeg ikke få innvilget disse, så har jeg det kanskje bedre alene..

Kravene er: 

*Ha en interesse for å bli kjent med meg 

*Kunne like å snakke sammen, ikke hele tiden, men innimellom

*Kan gjøre husarbeid på eget initiativ

*Være åpen for å høre på når den andre har det vondt/er lei seg uten å latterliggjøre

*Være normalt sosial

*Være emosjonelt trygg

Hva er realistiske forventninger til en mann?

Anonymkode: b487c...e19

Dette er bare minimum, ikke høye krav!!

Anonymkode: 59050...dd2

[TLR]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg trives ikke som singel, men samtidig gjør jeg det også, om det gir mening? Jeg gir ikke fra meg friheten for et forhold jeg ikke kan være meg selv i.

Jeg har ikke egentlig begynt å lete enda, så om jeg finner noen eller ikke, vet jeg ikke. Jeg prøver foreløpig å finne ut hva som er viktig for meg og hva som ikke er viktig. 

Anonymkode : b487c...e19

Bedre at du har krav enn ikke å ha det . Det er mye ikke bra der ute

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er singel, men kunne godt tenke meg en partner. Men på grunn av tidligere erfaringer fra forhold er jeg veldig "fugleunge" når det kommer til dating, forsiktig og usikker. Jeg er snill og arbeidsom, har alt økonomisk på stell, eier nedbetalt hus og bil, har et barn. Jeg er lett overvektig med normalt utseende. 

Jeg har noen "krav" jeg ønsker meg, men får stadig beskjed om at jeg har for høye krav og må senke de. Men krever jeg for mye av en mann? Jeg kjenner nok litt på at kan jeg ikke få innvilget disse, så har jeg det kanskje bedre alene..

Kravene er: 

*Ha en interesse for å bli kjent med meg 

*Kunne like å snakke sammen, ikke hele tiden, men innimellom

*Kan gjøre husarbeid på eget initiativ

*Være åpen for å høre på når den andre har det vondt/er lei seg uten å latterliggjøre

*Være normalt sosial

*Være emosjonelt trygg

Hva er realistiske forventninger til en mann?

Anonymkode: b487c...e19

Om en mann ikke klarer å levere dette, så har er han kanskje under verge.....Dette er vel kun minimum av hva man kan forvente. 

Anonymkode: 4c0d9...aee

[AnonymBruker]

Det du beskriver burde være selvsagte egenskaper i en partner. Når folk snakker om høye krav, er det ikke dette de snakker om. Da handler det heller om at fyren må tjene fett, være topptrent, minst 1.85, ha fantastisk hår, kjøre riktig bil, eie stort nok hus, ikke ha barn men ville ha dem straks, med deg, og så videre.

Anonymkode: 454d4...753

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2026 den 11.57):

Jeg er singel, men kunne godt tenke meg en partner. Men på grunn av tidligere erfaringer fra forhold er jeg veldig "fugleunge" når det kommer til dating, forsiktig og usikker. Jeg er snill og arbeidsom, har alt økonomisk på stell, eier nedbetalt hus og bil, har et barn. Jeg er lett overvektig med normalt utseende. 

Jeg har noen "krav" jeg ønsker meg, men får stadig beskjed om at jeg har for høye krav og må senke de. Men krever jeg for mye av en mann? Jeg kjenner nok litt på at kan jeg ikke få innvilget disse, så har jeg det kanskje bedre alene..

Kravene er: 

*Ha en interesse for å bli kjent med meg 

*Kunne like å snakke sammen, ikke hele tiden, men innimellom

*Kan gjøre husarbeid på eget initiativ

*Være åpen for å høre på når den andre har det vondt/er lei seg uten å latterliggjøre

*Være normalt sosial

*Være emosjonelt trygg

Hva er realistiske forventninger til en mann?

Anonymkode: b487c...e19

Jeg synes faktisk ikke disse kravene virker høye i det hele tatt. For meg høres dette mer ut som grunnmuren i et sunt forhold enn en lang ønskeliste. Å være interessert i å bli kjent med hverandre, kunne prate sammen, ta ansvar hjemme, vise empati og være emosjonelt trygg – det er jo egenskaper som gjør at et forhold kan fungere over tid.

Jeg er selv en mann i 30-årene, og jeg har ingen problemer med noen av disse kravene. Tvert imot synes jeg de beskriver helt normale forventninger til et voksent og gjensidig forhold.

Samtidig tror jeg det er viktig å huske at ingen mennesker er perfekte. Vi har alle våre styrker og svakheter, og noen trenger kanskje litt tid på å bli trygge nok til å vise de sidene du ønsker. Spørsmålet er kanskje ikke om en mann oppfyller alt fra første dag, men om han ønsker å vokse sammen med deg.

Jeg ville derfor ikke senket kravene til respekt, omsorg og gjensidighet. Det er forskjell på å ha urealistiske krav og å ha sunne forventninger. Jeg opplever at det du beskriver, hører til den siste kategorien.

[Sykkelkopp]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2026 den 12.44):

Ts her. Jeg hadde ingen av de i mitt forrige forhold, og det ble normalen for meg. (Selv om jeg jo føler det ikke burde være normalen) Og da blir jeg litt usikker når jeg får beskjed om at jeg må legge lista lavere om jeg vil finne noen. 😔

Anonymkode: b487c...e19

Da valgte du jo etter andre ting, som utseendet.

Det er ingen som mener at du ikke skal se etter noen som ikke er interessert i deg når de sier til deg du må legge listen lavere. Er dette bevisst troll, eller ubevisst?

[AnonymBruker]

Sykkelkopp skrev (18 minutter siden):

Da valgte du jo etter andre ting, som utseendet.

Det er ingen som mener at du ikke skal se etter noen som ikke er interessert i deg når de sier til deg du må legge listen lavere. Er dette bevisst troll, eller ubevisst?

Finnes ikke troll i det hele tatt, det er et seriøst innlegg med et genuint spørsmål. 🤷

Og nei, jeg valgte ikke etter utseende, selv om jeg synes han var kjekk. (Det synes vel alle som er forelsket) Men i starten virket han interessert og tilgjengelig. Dette varte til barnet kom, da begynte han å endre seg. Så jeg har levd 15 år i et forhold uten de tingene jeg ramset opp. Og det knakk meg såpass at jeg har blitt usikker på hva som er reelt å forvente i et forhold. (Og ja, jeg går i terapi for å prøve å få en trygghet tilbake i kroppen)

Anonymkode: b487c...e19

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2026 den 11.57):

Jeg er singel, men kunne godt tenke meg en partner. Men på grunn av tidligere erfaringer fra forhold er jeg veldig "fugleunge" når det kommer til dating, forsiktig og usikker. Jeg er snill og arbeidsom, har alt økonomisk på stell, eier nedbetalt hus og bil, har et barn. Jeg er lett overvektig med normalt utseende. 

Jeg har noen "krav" jeg ønsker meg, men får stadig beskjed om at jeg har for høye krav og må senke de. Men krever jeg for mye av en mann? Jeg kjenner nok litt på at kan jeg ikke få innvilget disse, så har jeg det kanskje bedre alene..

Kravene er: 

*Ha en interesse for å bli kjent med meg 

*Kunne like å snakke sammen, ikke hele tiden, men innimellom

*Kan gjøre husarbeid på eget initiativ

*Være åpen for å høre på når den andre har det vondt/er lei seg uten å latterliggjøre

*Være normalt sosial

*Være emosjonelt trygg

Hva er realistiske forventninger til en mann?

Anonymkode: b487c...e19

Er enig med flere andre om at listen over kravene du har listet opp bør være en selvfølge, dette er ikke for høye ‘’krav’’.

Lurer litt på hvilke andre krav du har som du ikke nevner, hva med 

Utseende, økonomi, høyde, sosial status, avstand til hverandre, er han/du flyttbar +++

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2026 den 12.44):

Ts her. Jeg hadde ingen av de i mitt forrige forhold, og det ble normalen for meg. (Selv om jeg jo føler det ikke burde være normalen) Og da blir jeg litt usikker når jeg får beskjed om at jeg må legge lista lavere om jeg vil finne noen. 😔

Anonymkode: b487c...e19

Lavere? Hvis du må senke krav til så lavt så er det vel bedre å være alene?

Anonymkode: e6cb7...7b4

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (23 minutter siden):

Er enig med flere andre om at listen over kravene du har listet opp bør være en selvfølge, dette er ikke for høye ‘’krav’’.

Lurer litt på hvilke andre krav du har som du ikke nevner, hva med 

Utseende, økonomi, høyde, sosial status, avstand til hverandre, er han/du flyttbar +++

Som jeg skrev lenger opp i tråden, har jeg ikke kommet så langt at jeg har begynt å date enda. 

Men jeg tror ikke ønskene mine rundt det andre er for kravstore der heller. 

En potensiell date må jo oppleves kjekk eller sjarmerende for meg, men jeg er også veldig bevisst på at det er ting som kommer over tid når man blir kjent, så det skal lite til at jeg synes en mann er utseendemessig interessant å kunne gå videre med. Kroppstype ikke for trent, men heller ikke så overvektig at det er helseskadelig. 

Ikke i økonomisk uføre (jeg kan ikke redde andres økonomi, det har jeg ikke råd til), men normal økonomi liksom. Gjør ingenting om han ikke eier, det gjør jo jeg. Kan jo ikke være for lang avstand for at det skal være mulig i hverdagen, men 5-6 mil kanskje? Kan godt være særbo i mange år. Etter ungen har flyttet ut er jeg flyttbar. Sosial status? Ikke narkoman osv, jeg er vel lavere klasse selv, så lenge han ER sosial og koselig. Føler i grunn ikke det er så mye fokus på sosial status her. 

Interesser er jo fint om vi har noen felles, og så kan vi gjerne ha hver våre også. 

Muligens for vanskelig dette.. 🙈

Anonymkode: b487c...e19