Dere som har både gutt og jenter

[AnonymBruker]

Vi har tre jenter og to gutter, og jeg syns det er veldig, veldig stas med jenter! Vi har mange av de samme interessene, de koser seg med det som jeg syns er viktig, vi drar på sol-ferier og shopping, og nå som de begynner å bli voksne er det veldig gøy å være med dem på alt mulig, de spør alltid mamma om råd.

MEN, gutta mine er øyestenene mine! De er så omsorgsfulle, omtenksomme og jeg må ta meg sammen for å ikke være negativ til jenter de er sammen med osv. jeg kjenner på en helt spesiell omsorg for mine (etter min mening) helt fantastiske sønner! Og ja, jeg forstår jo at jeg må ta meg sammen, jeg har ingen plan om å være svigermor fra helvete.

Jeg har selv vokst opp med én søster og to brødre, og selv om vi har verdens beste familie, fantastiske foreldre, en trygg, god og kjærlig barndom, så velger begge brødrene mine svigerfamilien sin. Ikke fordi de ikke liker vår familie, men fordi det bare blir sånn, konene deres styrer mest, og da blir det sånn. Ingen uvennskap eller noe, alle går veldig godt overens. Jeg er derfor innstilt på at det kanskje blir mindre tid med gutta når de får familie. Det er sjelden svigerdøtrene jubler over at jula feires med svigermor.

Anonymkode: f8375...340

[AnonymBruker]

Har en av hver og venter en til jente. 

Jeg er like glad i alle ungene mine. Da jeg fikk førstemann som ganske ung, så var jeg nok litt skuffet med det samme da jeg fant ut at det var en gutt. Da var jeg ganske ung og så vel for meg å kle opp en liten jente i kjoler samt flette hår. Det gikk raskt over og jeg elsket den lille gutten mer enn alt og alle. 

Når jeg mange år senere ble gravid med datteren min så var jeg helt likegyldig til kjønn. Alt jeg ville var å få en frisk og sunn unge. Det samme gjaldt nå når vi skulle få nr.3. 

Nå er det 12 år mellom nr. 1 og nr.2 og lillesøster kommer i juli, så da blir det 14 år mellom nr. 1 og nr.3. Det er naturlig at de behandles ulikt av den grunnen. Det blir et helt annen forhold til tenåringen kontra 2 åringen og babyen. Skulle bare mangle og har ingenting med kjønn å gjøre. 

Jeg er like stolt over ungene, men på ulike måter. Jeg er stolt over tenåringen min som har vokst opp til å bli en så snill, omtenksom og reflektert gutt. Han gjør det bra på skolen og har så mange fornuftige tanker. Så er han snill med lillesøsteren sin. Det varmer hjertet mitt.

Jeg er stolt over den lille, viljesterke datteren min som prater skikkelig godt og har så god motorikk. Høflig er hun også og flink til å dele. Hun er en skikkelig god jente. 

Så er jeg stolt over min datter som fortsatt ligger i magen rett og slett fordi hun er mitt barn og jeg elsker mine barn uansett.

Anonymkode: 912bc...e92

[AnonymBruker]

To jenter og en gutt. Like glad i alle tre. 
 

Gutten er verdens skjønneste. Nå er han 16, men fortsatt veldig glad i mammaen sin. Vil gjerne ha klem når vi sees, eller skal hver vår vei. Åpen om alt og deler utrolig mye med meg. Liker å «henge» med mamma og er alltid så snill og grei som bare en mammagutt kan være 😄

Anonymkode: 62952...b4f

[AnonymBruker]

Har en gutt og ei jente. Begge er like god å ha og jeg er akkurat like glad i dem begge.

Det er bare tull å tro at et kjønn er bedre å få en det andre. Bare tull!

Anonymkode: bc0ce...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Siden det virker som mest stas å få jente, «alle» ønsker seg det..: 

Er du like glad i sønnen din som jenta di? Eller er det et spesielt forhold med jenta di som sønnen din ikke klarer å overgå? 
 

Anonymkode: b1516...bf2

Vi har barn av begge kjønn og er like glad i alle, uansett kjønn. Våre er også veldig ulike i interesser og sosialt liv. Fine, oppegående mennesker på hver sin måte der de nå etter tur er på vei til å "forlate redet". De kommer til å klare seg godt.

Anonymkode: 1a9d5...e57

[AnonymBruker]

 vi har to jenter og en gutt. Veldig glad i dem alle 3. men jeg har faktisk et bedre forhold til gutten enn til jentene. Rett og slett fordi vi har litt av de samme interessene, og dermed en mer naturlig bondingarena. Det betyr ikke at jeg er mer glad i han enn jentene på noen måte. 

Anonymkode: e3f6b...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror dette kommer litt av at jenter er ukompliserte? Det er liksom bare forventet at jenter gjør det så-så bra på skolen, vokser opp og får egne familier. 

Mens en gutt kan raskt falle inn i rus, kriminalitet, vold i nære relasjoner... Synes det er så mye jeg må hamre inn hos min gutt, medfølelse, respekt, empati, som jenta mi har plukket opp mer "automatisk".

Det betyr ikke at jeg elsker ham mindre, tvert imot, men det er et stort ansvar å oppdra en gutt til å bli en god mann. 

Anonymkode: 510ef...2c7

Det kan da virkelig være like komplisert med jenter! De kan bli gravide, bli voldtatt… og gutter kan da også være empatiske, respektfulle etc, mens ikke alle jenter er det. Kanskje du bør slutte å generalisere din erfaring fra ett barn av hvert kjønn til kjønnene de tilhører? 
 

Ift HI: Jeg har tre gutter, og jeg er altså så lei av gnål om jente hele tiden. Det er noen kvinner som virkelig burde oppleve å ha ekte problemer, når de gjør så mye styr ut av om de får jente eller ei. «Bestevenninne-forhold» (kan hende dere ikke har en nær relasjon i det hele tatt, og uansett er dere IKKE venner!), pynt og kjoler (max overflatisk), en forestilling om at de skal være stille og skoleflinke og høflige og pene… det er mye å leve opp til for de stakkars jentene, og noen mødre burde hatt en mental Barbie-detox. Selv vokste jeg opp som én av tre søstre, og heldigvis var min mor aldri sånn! 

Anonymkode: e19b7...aa0

[AnonymBruker]

Jeg har et nært forhold til begge, men selv om jeg tilbringer mest tid sammen med jenta har jeg og gutten en spesielt god kommunikasjon. 

De er så ulike av personlighet, på måter som ikke har noe med kjønn å gjøre, at det er to ulike relasjoner også. Gutten er den åpne, nære og svært kjærlige. Raus med kos og klem, og å si hvor mye han setter pris på sine kjære. Jenta er mer innadvendt, og forteller ikke alt hun tenker og føler, så der må man se mer på handlinger og valg enn å få alt i klartekst verbalt. Hun er den man bare kan være stille sammen med også. 

Jeg kunne på ingen måte valgt mellom dem. De er begge helt perfekt seg selv, og de er selvfølgelig verdens beste begge to. 🥰

Anonymkode: f1285...076

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror dette kommer litt av at jenter er ukompliserte? Det er liksom bare forventet at jenter gjør det så-så bra på skolen, vokser opp og får egne familier. 

Mens en gutt kan raskt falle inn i rus, kriminalitet, vold i nære relasjoner... Synes det er så mye jeg må hamre inn hos min gutt, medfølelse, respekt, empati, som jenta mi har plukket opp mer "automatisk".

Det betyr ikke at jeg elsker ham mindre, tvert imot, men det er et stort ansvar å oppdra en gutt til å bli en god mann. 

Anonymkode: 510ef...2c7

Ukompliserte? 😅 du kan låne jenta mi ei uke. Dette er veldig individuelt og empati er ikke mer naturlig for jenter enn for gutter. 

Anonymkode: 2ee58...960

[GMT800]

To gutter her. En tenåring og en nesten-tenåring. Helt uproblematisk begge to. Mange rare påfunn til tider, men ingen problemer. Nær familie med jenter i samme alder forteller om gjenger, utestenging, drama og fryktelig mye styr. Jeg er helt overbevist om at det på det jevne er *mye* enklere med gutter enn med jenter, spesielt i tenårene. Så finnes det jo unntak i begge retninger.

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter og en jente. Er like glad i alle tre, men på forskjellige måter. Har et nærmere forhold til guttene, enn jenta for øyeblikket. Hun støter meg vekk og jeg lar henne få rom til å vokse. Det var det samme med guttene på hennes alder. 

Anonymkode: b2c8b...99e

[AnonymBruker]

Jeg fikk en gutt først og så ei jente to år etter. Fram til jenta var to år var jeg mest glad i gutten fordi jeg kjente ham best og hadde hatt en lengre relasjon. I tillegg hadde han vist mer personlighet fordi han var eldre.

Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er like glad i begge to 😄❤️ Men det er fortsatt litt artigere å være mee gutten fordi han er eldre og vi kan gjøre mer ting sammen. Dette endrer seg nok om et par år. 

Jeg ønsket veldig å få gutt som førstefødte forresten.

Anonymkode: f3f66...c26

[AnonymBruker]

Vi har en av hver, sønnen min er typisk mammagutt mens dattera mi er pappajente. Men jeg har et bestevenn forhold til min datter, hun er tenåring og ganske nær meg deler så å si alt, sønnen min er gaming gutt som gamer en del med pappa. 
Jeg har godt forhold til begge ja! Ingen forskjell 

Anonymkode: edfde...7c6

[AnonymBruker]

Alle ønsker seg ikke jenter nei🤣

Anonymkode: 01261...364

[AnonymBruker]

Elsker dem begge like høyt, men om vi skulle gå for en tredje så håper jeg på gutt fordi min erfaring så langt er at gutter er ukompliserte og jenter er MYE humør. 
 

Anonymkode: 0a6bf...768

[AnonymBruker]

For min del handlet det lille ønsket om å få jenter mer om når de er voksne. Jeg har ikke fått barn for å investere tid i dem i 18 år og så "sende dem ut i verden" og bare ha kontakt med dem et par ganger i året. Jeg håper jeg kan være involvert i livene deres. Jeg vil at de skal ringe meg og fortelle om studier, ta kontakt når de sliter med noe på jobb eller i relasjoner, jeg vil ha et nært forhold til potensielle barnebarn.

 Mitt inntrykk av de jeg har rundt meg er at kvinner i større grad enn menn holder kontakt med familie og stiller opp for aldrende foreldre. Både min mor og min svigermor har et nærere forhold til sine foreldre enn brødrene deres. Jeg har et nærere forhold til mine foreldre og min søster enn mannen min har til sine foreldre og brødre. De fleste jeg kjenner som flytter fra Oslo etter å ha fått barn flytter til hennes hjemplass. Det virker som om kvinner generelt er mer knyttet til familien enn menn.

Ganske sikker på at det finnes forskning på dette også. Vet i hvert fall at fedre med døtre lever lengre enn de med sønner, og mødre med sønner lever kortere enn de med døtre/begge kjønn.

Så ville skjebnen ha det til at jeg fikk verdens beste to gutter og nå kunne jeg ikke sett for meg å ha jenter. Så får jeg bare jobbe med å oppdra to bra menn som forhåpentligvis har lyst til å tilbringe litt tid med mammaen sin også etter at de har flyttet hjemmefra ❤️

Anonymkode: b8ab6...26c

[Perfume]

Like glad i begge, har nok hakket nærere forhold til min sønn, men kun fordi datter er eldst( nærmer seg 30) og mer selvstendig, mens sønnen ( på snart 25) fortsatt vil ligge med hodet på fanget og ikke er sååå selvstendig. Han er, men allikevel ikke, på en måte. Men lik kjærlighet til begge og stiller opp uansett for begge ja.. 

[AnonymBruker]

Jeg var jålete, og ville ha en liten prinsesse. Fikk helt motsatt 😅 Nektet å ha på seg kjoler og ville bare leke med dinosauroser og byggd lego. 

Men verdena flotteste selvsagt 🥰

Anonymkode: 1d8ba...c0a

[Stacy__]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2026 den 18.35):

Siden det virker som mest stas å få jente, «alle» ønsker seg det..: 

Er du like glad i sønnen din som jenta di? Eller er det et spesielt forhold med jenta di som sønnen din ikke klarer å overgå? 
 

Anonymkode: b1516...bf2

Jeg har en av hver og er selvsagt like glad i begge to. Noe annet hadde vært helt utenkelig…