Barn som plager andre til de klikker

[AnonymBruker]

Hei, 

 

Jeg har et barn som virkelig kan irritere på seg en gråstein. Problemet er at hun plager andre i så stor grad at de ender opp med å gå til fysisk angrep på henne. Hun synes det er hysterisk morsomt, helt til hun får vondt og da lager en stor scene. I timesvis etterpå. 
 

Hva i alle dager gjør jeg? Hun hører ikke på tilsnakk. Fra noen. 
 

Det hun gjør er å feks synge en irriterende sang om å om igjen. Lager en bestemt lyd inn i øret på den hun velger seg ut som «offer». Sier samme ord på nytt i det uendelige. Å må ikke tro hun gir seg med det første!

Anonymkode: 9b1d4...8b5

[AnonymBruker]

Alder? 
Jeg tror du bare må la henne ta konsekvensene og forklare at sånn går det når hun plager andre

Anonymkode: db14f...cb9

[AnonymBruker]

Har hun venner? Hvis hun ikke har venner, så er dette kanskje hennes måte å få oppmerksomhet på.
 

Går hun på fritidsaktiviteter? 

Hvis hun har venner og er populær, så ville jeg innført konsekvens for hver gang hun begynner med slik oppførsel. Fjern henne fra situasjonen og ta prat om at slik oppførsel er plagsom for andre. Hvis hun ikke hører, så dra hjem. 
 

Hvis problemet er at hun ikke har venner og blir utestengt, så ville jeg forsøkt å oppsøke miljøer/fritidsaktiviteter der hun kan få en ny start.

Anonymkode: 3f26a...e48

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt gammeldags for jeg tenker at foreldre kan og skal ikke ordne opp i alt. Hun er stor nok til å ta konsekvensene for sånn oppførsel. La henne få de, så kanskje hun endrer seg

Anonymkode: db14f...cb9

[AnonymBruker]

Dere må jobbe med empati. Virker som hun ikke forstår eller har lært å utvikle dette. 

Anonymkode: aba30...15f

[AnonymBruker]

Ts, ikke følg rådene du får på KG! Altså, her var det mye rart! Kontakt lavterskel psykisk helse tilbud i din kommune for barn, evt. helsesøster på skolen. Be om profesjonell hjelp.

Anonymkode: fbb85...2e6

[Umbreon]

Hvis det er så ille som du beskriver her, så tenker jeg du må be om profesjonell hjelp med en gang, TS. Hun vil jo aldri kunne forme sunne og fine relasjoner med andre når hun oppfører seg sånn.

Også tenker jeg også at dere må finne måter å skjerme de andre barna fra hennes oppførsel på. Når de blir plaget til de «klikker» så er det jo grov mobbing de blir utsatt for, og det må stoppes umiddelbart. Et barn kan ikke få lov til å ødelegge dagen (eller livet, hvis det skjer igjen og igjen) til et annet barn. 

[alfathealfa]

Ja til profesjonell hjelp. Hun er nødt til å få hjelp nå, mens det ennå kan være mulig å hjelpe henne til å lære sosiale koder. Det er nå dere har muligheten. Når hun blir 13-14-15 år kan det være ute av kontroll, når ungdommer gjør ting i denne gata kan det bikke over i straffbare handlinger. Så det er viktig for henne at det blir tatt tak i.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dere må jobbe med empati. Virker som hun ikke forstår eller har lært å utvikle dette. 

Anonymkode: aba30...15f

Er det noe som utvikles eller er man født med det? Hun bryr seg ikke.

 

Hun har fra hun var liten av vært vanskelig å håndtere. Fra hun var 3år til 6år kunne hun holde meg våken til kl 04 på natten ved å si «mamma,mamma,mamma» å uansett hva jeg sa eller gjorde fortsatte hun. Det var en grusom tid i livet.

Anonymkode: 9b1d4...8b5

[Sniff76]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det noe som utvikles eller er man født med det? Hun bryr seg ikke.

 

Hun har fra hun var liten av vært vanskelig å håndtere. Fra hun var 3år til 6år kunne hun holde meg våken til kl 04 på natten ved å si «mamma,mamma,mamma» å uansett hva jeg sa eller gjorde fortsatte hun. Det var en grusom tid i livet.

Anonymkode: 9b1d4...8b5

Det du beskriver i HI er ikke normalt, men det vet du jo selv også.

Ikke normalt det du skriver i dette innlegget heller. Hadde jeg hatt en treåring som holdt meg våken med snakk og mas på natta og ikke forstod forklaringer og beskjeder, hadde barnet mitt blitt tatt med til lege eller helsestasjon etter ikke lang tid. Så unormalt er dette i mine ører. Er vant til unger som hører og forstår 😅

Be om hjelp fra det offentlige til å vurdere utredning av noe slag og be om hjelp til å håndtere henne. Synes allerede dere er flere år sent ute med å ta tak i det.

Forstår at det er frustrerende altså❤️ Hun mangler jo et eller annet forståelse eller evner, når hun ikke forstår hva konsekvensene blir av å drive sånn, synes at det er ubehagelig for henne med gjentagende tilsnakk, forstår at søsken og venner som hun terroriserer kan trekke seg bort osv.

[AnonymBruker]

Umbreon skrev (10 minutter siden):

Hvis det er så ille som du beskriver her, så tenker jeg du må be om profesjonell hjelp med en gang, TS. Hun vil jo aldri kunne forme sunne og fine relasjoner med andre når hun oppfører seg sånn.

Også tenker jeg også at dere må finne måter å skjerme de andre barna fra hennes oppførsel på. Når de blir plaget til de «klikker» så er det jo grov mobbing de blir utsatt for, og det må stoppes umiddelbart. Et barn kan ikke få lov til å ødelegge dagen (eller livet, hvis det skjer igjen og igjen) til et annet barn. 

Skal gjøre det. Til informasjon så har hun venner og sånt. Virker som hun kommer i en bestemt modus hvor dette skjer. Hun kan oppføre seg helt normalt, men så er det noe som skjer som gjør at hun bestemmer seg for å plage vettet av vedkommende, å da gir hun seg ikke før det er gått for langt. Vi som voksne synes også det er forferdelig vanskelig å forholde seg til. Hun kan ødelegge en hel ettermiddag/kveld med dette opplegget. Faren hennes rømmer til treningssenteret å er der i tre timer…. Vi har nesten vært nære skilsmisse på grunn av dette. Det er som å ha en kolikkbaby i ti år. 

Anonymkode: 9b1d4...8b5

[AnonymBruker]

Har dere tenkt på om hun kan ha adhd? Jeg er ikke en som har for vane å kaste ut diagnoser altså, og liker egentlig ikke å skrive dette, men dette minner meg om ei jente i klassen min. Hun plagde alle, og så seg ut daglige ofre. Hun hadde utømmelig energi og folk klikket jo på henne tilslutt, men hun gav seg aldri.. ingen konsekvenser bet på. Fant alltid på noe ramp. Det ble verre på ungdomskolen og hun droppet ut av vgs, ble rusmisbruker og ødela livet sitt. Nå, i voksen alder har hun endelig fått diagnosen og riktige medisiner.  Tenk så mye som hadde vært unngått om hun hadde blitt fanget opp tidligere.. Nå var jo dette 90 og 00tallet, uten at det er en unnskyldning. 

Uansett må dette taes tak i. Enten via helsesykepleier, skolen, fastlege etc. 

Anonymkode: ca4b2...2c0

[Hengebuksvinet]

Først. Veldig bra at du som mor ser dette. Kjenner til et lignende tilfelle, men der gjør aldri ungen noe galt.

Jeg har tro på tydelige grenser og litt konsekvenser i barneoppdragelse, men først å fremst å snakke med og veilede barna. Hva sier hun når du spør om hvorfor hun gjør det? Og har hun sunne vennskap? Eller er dette hennes måte å ta kontakt på?

Dette er en uhyre uheldig utvikling, så veldig bra at du tar tak i den. I og med at den dukket opp så tidlig, hadde jeg også sett litt etter mønster i hvordan du møter henne. (Uansett om det viser seg at hun har diagnose, vil gode grep på hjemmebane være viktig). 

[AnonymBruker]

Hun er 10 år. Ikke 2-3… Hun kommer snart til å plage noen som blir skikkelig forbanna (eller har familiemedlemmer som blir forbanna), og da får hun bank. Kanskje hun trenger det… Høres ut som en ufordragelig drittunge 

Anonymkode: db14f...cb9

[AnonymBruker]

Jeg klikker mest på foreldrene egentlig, hvis de ikke prøver. Var for en stund siden på en flyplass der en jente i sikkert 10-12-årsalderen føk rundt blant folk i sånne sko med hjul på. I stort tempo inne blant gamle og unge, holdt på å treffe folk flere ganger.

Faren prøvde å si fra 1 gang at hun ikke måtte kjøre på folk, hun svarte nesevist jo, og fortsatte. Father of the year, jeg hadde faktisk likt om han kjenner igjen historien. Det går faktisk an å sette ned ungen og ta de skoene før noen blir skadet. 

Anonymkode: b8f24...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal gjøre det. Til informasjon så har hun venner og sånt. Virker som hun kommer i en bestemt modus hvor dette skjer. Hun kan oppføre seg helt normalt, men så er det noe som skjer som gjør at hun bestemmer seg for å plage vettet av vedkommende, å da gir hun seg ikke før det er gått for langt. Vi som voksne synes også det er forferdelig vanskelig å forholde seg til. Hun kan ødelegge en hel ettermiddag/kveld med dette opplegget. Faren hennes rømmer til treningssenteret å er der i tre timer…. Vi har nesten vært nære skilsmisse på grunn av dette. Det er som å ha en kolikkbaby i ti år. 

Anonymkode: 9b1d4...8b5

Akkurat dette kjenner jeg igjen fra min.  Det er som å skru på en bryter og hun klarer ikke å la være å gjøre noe som hun vet hun ikke får lov til. Det er som om hun bare MÅ gjøre det.

Det er heldigvis langt mellom episodene her, nå er det vel nesten et år siden sist. Det er som regel søsteren eller oss foreldre det går ut over. Aldri noen utenfor kjernefamilien.

Vår er noen år yngre så vi fjerner henne med makt. Om vi er to tar den ene henne med på en gåtur, da får vi henne ut av situasjonen og hun roer seg / snapper ut av føret hun har vært i. 

Hadde hun vært like ille som din hadde jeg søkt hjelp fra spesialisthelsetjenesten for lengst.

Anonymkode: 406a9...ed1

[AnonymBruker]

Dette kan for meg høres ut som en form for stimming? Mulig adhd eller noe slikt. Ville definitivt tatt med til lege og fått henvisning til vurdering.

Anonymkode: 3e4e3...fe3

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at jenta trenger masse positiv oppmerksomhet når hun gjør noe bra. Og generelt oppmerksomhet og kos.

Mangel på (positiv) oppmerksomhet fører til at barn gjør hva som helst for å få negativ oppmerksomhet.

Hun må fjernes fra situasjonen når hun får et sånt oppheng tenker jeg, uten noe diskusjon. På skolen bør de følge ekstra med også

Mer bevegelse og frisk luft, mindre skjerm gjør godt for hodet. Hun trenger å ta seg ut fysisk for å bli regulert tenker jeg

Anonymkode: b0f04...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er nok litt gammeldags for jeg tenker at foreldre kan og skal ikke ordne opp i alt. Hun er stor nok til å ta konsekvensene for sånn oppførsel. La henne få de, så kanskje hun endrer seg

Anonymkode: db14f...cb9

Jeg er enig. I noen tilfeller er det bare selvpåførte konsekvenser som gjelder. Her var det en som holdt på som dette og det som verre er. Foreldresamtaler og tiltak på skolen var nytteløst.

Jeg ga min datter tillatelse til å gi henne en på trynet hvis hun følte det var nødvendig. (Hun sa det fristet før jeg sa noe).

Noen dager etter skjedde det. Mobberen fikk seg en skikkelig smell. 

Først da ga det seg. Skole og foreldre til denne mobberen har ( i hemmelighet ) skrytt av min henne for å forsvare seg selv.

 

Anonymkode: 13865...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, 

 

Jeg har et barn som virkelig kan irritere på seg en gråstein. Problemet er at hun plager andre i så stor grad at de ender opp med å gå til fysisk angrep på henne. Hun synes det er hysterisk morsomt, helt til hun får vondt og da lager en stor scene. I timesvis etterpå. 
 

Hva i alle dager gjør jeg? Hun hører ikke på tilsnakk. Fra noen. 
 

Det hun gjør er å feks synge en irriterende sang om å om igjen. Lager en bestemt lyd inn i øret på den hun velger seg ut som «offer». Sier samme ord på nytt i det uendelige. Å må ikke tro hun gir seg med det første!

Anonymkode: 9b1d4...8b5

Jeg har(?) (hadde) ADHD, men aldri de problemene (grunnen til jeg ikke fikk autisme/asperger). Ville anbefalt å ta det opp med lege, for å avklare om vedkommende oppfatter signaler. Impulsiv går jo på hvordan en reager på ting (ikke at en er driver med sære plage rutiner opp mot folk), f.eks at en blir plaget og at en er impulsiv i måten en reagerer på; det mange tenker på som impulsiv, er egentlig sånn sosial samhandling.

 

 

Anonymkode: 640cd...f45