Barn vs ikke barn og dating

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2026 den 6.14):

Dette kommer jo helt an på hvordan situasjonen er for den andre. Jeg lot god og barnløs mann gå, tross gjensidige følelser, fordi jeg hadde barn og han ikke. Ville ikke ha flere selv, og ble feil for meg da å bli sammen med en som ikke hadde egne barn. 

Vondt der og da, men han fikk seg kone og to barn senere, og da var jeg glad på hans vegne. Jeg gjorde rett føler jeg. 

Anonymkode: 64129...41d

Dette er mitt dilemma i dating og en årsak til at jeg er alene. Traff en fyr jeg likte og gjensidige følelser, men han er ung og vil bli far i fremtiden. Jeg kan ikke gi han det, hvertfall ikke uten mye trøbbel så vi måtte gå hver vår vei 😢 Håper historien hans ender slik som din tidligere partner. 

Anonymkode: 9b423...689

[Gikki]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2026 den 0.29):

Jeg synes ikke det er noe rart, at både menn og kvinner som ikke har barn, kvier seg for å date noen som har barn. Du vil alltid være nummer 2. Dem vil alltid være det viktigste i livet deres, og det er lett å "kvitte" seg med deg om dem blir lei.  Tror også andre veien at mange fint kan være sammen med noen som har barn, men at det forventes at man skal elske et annet sitt barn som sitt eget, eller at det forventes at man skal ta rollen som eksen hadde (mor eller far) ikke blir rett heller. Men det blir en annen diskusjon. 

 

Anonymkode: 6ce76...915

Jeg synes dette med å «alltid være nummer 2» blir en veldig forenklet måte å se relasjoner på.

Et lite tankeeksperiment:

Du er ute og spiser en god middag med kjæresten din. Så ringer telefonen. Naboen forteller at det kommer masse røyk ut fra huset.

Hva er da riktig prioritering? Skal kjæresten bli sittende for at du skal føle deg som førsteprioritet? Kjøre deg hjem først? Eller komme seg hjem så fort som mulig?

De fleste vil være enige om at situasjonen avgjør.

Slik er det også med barn. Barn er ikke et brennende hus, men de er avhengige av foreldrene sine. Når de trenger omsorg, trygghet eller hjelp, må de få det. Det betyr ikke at partneren er mindre viktig. Det betyr bare at behov noen ganger må komme først.

Jeg tror derfor det blir feil å snakke om at partneren «alltid er nummer 2». I en sunn familie handler det ikke om en rangering der én person alltid skal komme først. Det handler om å få alle til å føle seg viktige, sett og prioritert – på ulike måter, til ulike tider.

Hvis man går inn i et forhold med en som har barn, må man også akseptere at det vil komme situasjoner hvor barnas behov naturlig må prioriteres. Det er ikke et tegn på at partneren betyr mindre. Det er en del av det å være forelder.

For meg handler dette derfor ikke om å være nummer 1 eller nummer 2. Det handler om å være en familie, der man møter hverandres behov når de oppstår – og hvor kjærlighet ikke måles i en prioriteringsliste. ❤️