Barn vs ikke barn og dating

[AnonymBruker]

Er man mer verdt om man ikke har egne barn når man dater?

Anonymkode: 6ce76...915

[Egutt]

Nei, hvordan får du det til å handle om verdi? Du tenker at fordi mange ønsker seg en som ikke har barn fra før så er de med barn mindre verdt? 
 

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 8b229...dfa

[AnonymBruker]

Nei. Det varierer hva noen ser etter og hvem som forelsker seg i hverandre ☺️ 

Anonymkode: c1f20...438

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Egutt said:

Nei, hvordan får du det til å handle om verdi? Du tenker at fordi mange ønsker seg en som ikke har barn fra før så er de med barn mindre verdt? 
 

Vil jo tro det er bedre å slippe ballasten som evnt partner har fra tidligere forhold? Å møte noen som har 5 unger med forskjellige ekser, eller flere barn selv, må jo være en ulempe vs noen som ikke har den ballasten tenker jeg, bare lurer på om folk er enig. 

Anonymkode: 6ce76...915

[AnonymBruker]

Tja, jeg som har barn selv foretrekker å møte noen med barn. 

Mannfolk har veldig godt av å måtte tenke på noen andre enn bare seg selv..

Anonymkode: 8d664...45e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vil jo tro det er bedre å slippe ballasten som evnt partner har fra tidligere forhold? Å møte noen som har 5 unger med forskjellige ekser, eller flere barn selv, må jo være en ulempe vs noen som ikke har den ballasten tenker jeg, bare lurer på om folk er enig. 

Anonymkode: 6ce76...915

Barnløse har last de også. Jeg er barnløs og er nær venn med exn. Har også skavanker du kan ligge våken om. Neida, men også, jeg er ikke lett.
 

Noen med barn kan være den mest omgjengelige personen å være med. Det vet man ikke. Men man må jo være klar for rollen som steforeldre til barna å det er nettop det jeg føler mange ikke forstår seriøsiteten av. Mange forstår ikke at man kan og må bry seg om barn, noe som er kjempe rart. Som de som lager krangler med partnerens barn bare fordi de ikke er deres egne?? Usosiale kvaliteter. Rart. Tenk å ødelegge barndommen til barn eller tenåringer, det er sykt. 
 

Et liv med barn er mer jobb, men et liv uten vil for mange være tomt. Alt ettersom ☺️

Anonymkode: c1f20...438

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannfolk har veldig godt av å måtte tenke på noen andre enn bare seg selv..

?

Anonymkode: 6ce76...915

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men man må jo være klar for rollen som steforeldre til barna å det er nettop det jeg føler mange ikke forstår seriøsiteten av. Mange forstår ikke at man kan og må bry seg om barn, noe som er kjempe rart. Som de som lager krangler med partnerens barn bare fordi de ikke er deres egne?? Usosiale kvaliteter. Rart. Tenk å ødelegge barndommen til barn eller tenåringer, det er sykt. 

Jeg synes ikke det er noe rart, at både menn og kvinner som ikke har barn, kvier seg for å date noen som har barn. Du vil alltid være nummer 2. Dem vil alltid være det viktigste i livet deres, og det er lett å "kvitte" seg med deg om dem blir lei.  Tror også andre veien at mange fint kan være sammen med noen som har barn, men at det forventes at man skal elske et annet sitt barn som sitt eget, eller at det forventes at man skal ta rollen som eksen hadde (mor eller far) ikke blir rett heller. Men det blir en annen diskusjon. 

 

Anonymkode: 6ce76...915

[Egutt]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vil jo tro det er bedre å slippe ballasten som evnt partner har fra tidligere forhold? Å møte noen som har 5 unger med forskjellige ekser, eller flere barn selv, må jo være en ulempe vs noen som ikke har den ballasten tenker jeg, bare lurer på om folk er enig. 

Anonymkode: 6ce76...915

Men det har null niks med verdi å gjøre. Også er det som regel slik at når man har levd litt så har man ballast i alle mulige former. Jeg tenker det finnes tyngre ballast enn barn, blant annet ens eget hodet og tankesett
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes ikke det er noe rart, at både menn og kvinner som ikke har barn, kvier seg for å date noen som har barn. Du vil alltid være nummer 2. Dem vil alltid være det viktigste i livet deres, og det er lett å "kvitte" seg med deg om dem blir lei.  Tror også andre veien at mange fint kan være sammen med noen som har barn, men at det forventes at man skal elske et annet sitt barn som sitt eget, eller at det forventes at man skal ta rollen som eksen hadde (mor eller far) ikke blir rett heller. Men det blir en annen diskusjon. 

 

Anonymkode: 6ce76...915

Jeg er barnløs og vil muligens ikke date noen med barn, ikke fordi jeg er redd for å være nummer to for et barn fordi jøss?? Et barn, jeg er ei voksen dame? Hvor lite empati har man om man er sjalu overfor et barn? Er jeg stemor er jeg også en voksen for det barnet. Plassen jeg har i livet til min da partner er et romantisk et. Og ikke et vi kan måle sammenlignet med forholdet han skal ha til egne barn. Eller jeg om jeg hadde hatt noen. Betyr ikke at jeg ikke ser for meg et fullverdig romantisk forhold. Bare blir ikke truet av at dem jeg er glad i er glad i barna sine også. Og at det nå kommer fler på kjøpet inn i mitt liv. Det er det jeg tenker på, er jeg klar for en stemor rolle? Nå kan jeg velge veien å være barnløs, å jeg er usikker om jeg ønsker egne barn også. Så det er bare veiskillet som er problemet, ikke det å kunne være glad i noen selv om jeg ikke fødte dem selv. 

Som noen som har steforelder, det hadde vært ekstremt sært om han ikke tok på seg stefaren rollen da vi har bodd med han fra jeg var barnet. Hva skulle livet mitt vært å bo med en mann som bare er der? Selvsagt skal man ikke være steforelder kan man ikke elske et barn som sitt eget? Det er det jeg sier er rart. Du er nødt til å eie omsorgsevne når du blir en forsørger. For man bor ikke som voksen i et hus med små uten å automatisk få den rollen, og det påvirker dem uavhengig om man vil eller ikke. Barn kan få traumer av utrygge voksne. Å det er bare generelt et dårligere liv å ha en random voksen som ikke forstår å være familie, når man bor som en.  

Anonymkode: c1f20...438

[Rotemor]

Legger du til grunn at alle som dater er 20-30år gamle med småbarn??

Eller kan man som voksen, med voksne barn, sette pris på at andre har livserfaring på område? Er barn nødvendigvis noen man da må leve med? Sånn, for eksempel.

Et veldig vidt spørsmål !

[alfathealfa]

Folk søker vel sikkert en person i samme situasjon. Tenker en som har barn og velger å introdusere noen for barna har tenkt nøye gjennom det, og at det sier noe om at vedkommende vil satse på deg, hvis det er en forelder som virker. Synes det er et godt tegn hvis hen vil vente med å introdusere deg. Da er det en ære å få treffe ungene, tenker jeg. Omvendt ville jeg blitt skeptisk om noen vil la ungene treffe random dates.

Sånn sett er det større sjanse for at en uten (hjemmeboende) barn har en løs tilknytning til en partner. De er mindre forpliktet.